Prognose arbeidsmarkedet november 2013 desember NAV Sør-Trøndelag

Transkript

1 Prognose arbeidsmarkedet november 2013 desember 2014 NAV Sør-Trøndelag 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft Innledning Økonomiske utviklingstrekk Sysselsettingen Næringsstruktur Bedriftsundersøkelsen Etterspørselen i de ulike næringene Industri Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Bank og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Sammendrag Arbeidstilbudet Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken Arbeidsmarkedstiltak Pendling Flytting Innvandring Driftsinnskrenkninger og permitteringer Utviklingen i arbeidsstyrken Prognose på ledighet i Kilder:

3 1 Sammendrag Økonomien i Sør-Trøndelag er i en moderat oppgangskonjunktur som har vedvart siden våren Flere makroøkonomiske indikatorer i høst, både nasjonale og internasjonale, peker i retning av en viss oppbremsing i norsk økonomi. Det er likevel ikke en stor nedgang i økonomien. En oppgangskonjunktur som er forestående i Europa, kan muligens gi norsk økonomi vekstimpulser på slutten av året. NAV Sør-Trøndelag forventer derfor en viss utflating av den økonomiske veksten i 2014 og en noe økt arbeidsledighet som følge av oppbremsingen. Arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag har i 2013 ligget på ca 2,3 prosent i gjennomsnitt. For neste år regner vi med at den vil stige svakt til ca 2,7 prosent i gjennomsnitt. Det er særlig innen de konkurranseutsatte næringene at ledigheten vil øke noe. Trelastog trevareindustri har gjennom flere år hatt en nedgang i sysselsettingen og vi tror denne tendensen vil vedvare. Det regnes også med en liten nedgang i sysselsettingen innen hotell- og restaurantnæringen. Vi forventer også en vekst innen bygg og anlegg som er litt svakere enn de siste årene. For øvrig er det få signaler om store endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Arbeidsstyrken forventes å øke noe, men ikke i like stor takt som de foregående årene. Figur 1, Ledighetsutvikling årsgjennomsnitt og prognose ,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2 Vurdering av fjorårets anslag Sett i etterkant ser vi at forrige års anslag på ledigheten ikke traff helt presist. Vi greide ikke helt å forutse den kraftige økningen i etterspørsel etter arbeidskraft. De indikatorene som vi la til grunn høsten 2012 og som da ga bud om en relativt svak utvikling i arbeidsmarkedene, slo ikke helt til. Vi regnet med at den svake økonomiske utviklingen i Europa ville slå sterkere ut, i praksis er vel det meste av resesjonen i Europa over. Unntatt for de første par månedene har vi i vår prognose systematisk ligget 0,2 til 0,4 prosent over det faktiske ledighetstallet gjennom nesten hele Arbeidsstyrken økte også noe mindre enn vi regnet med i vårt anslag. 3

4 3 Etterspørsel etter arbeidskraft 3.1 Innledning De siste årene har norsk økonomi vært preget av en oppgangskonjunktur. Dette har skjedd mens store deler av Europa har vært preget av svak økonomisk vekst og høy arbeidsledighet. Etter bunnen i norsk og internasjonal økonomi våren 2009 har de fleste økonomiske indikatorer pekt i positiv retning. Blant annet har ledigheten falt kraftig og har nå stabilisert seg på omkring 2,5 prosent. Stillingstilgangen har også i samme tid vært stabil. For neste år er bildet noe mer blandet. Flere økonomiske innenlandske indikatorer trekker i ulike retninger. Utviklingen i internasjonal økonomi, som har stor påvirkning på norsk økonomi, viser også utviklingstrekk som har betydning for sysselsettingen i Norge. Vi vil redegjøre for de faktorer som ligger bak etterspørselen etter arbeidskraft, redegjøre kort for særtrekk ved næringsstrukturen i fylket, trekke inn forhold fra bedriftsundersøkelsen 1 som ble gjennomført våren 2013 og deretter analysere etterspørselen etter arbeidskraft i ulike næringer i fylket. 3.2 Økonomiske utviklingstrekk Ledighetsutviklingen har vært stabil de siste to årene. Etter den kraftige nedgangen i ledighet i 2010 og 2011 har den sesongjusterte ledigheten i fylket stabilisert seg på ca 2,2-2,5 prosent. I samme tid har antallet personer på arbeidsmarkedstiltak blitt redusert tilsvarende. De siste månedene har antallet på arbeidsmarkedstiltak økt noe, slik at bruttoledigheten øker. Spesielt yrker innen industri og bygg og anlegg viser en moderat økning i ledigheten. Varekonsum og kreditt Norsk varekonsum er høyt og de siste årene har det vært en god vekst. Fra sommeren 2012 har imidlertid vekstratene avtatt noe, og for neste år antas det at veksten vil nærme seg null. Dette gjelder både for bedrifter og husholdninger. Spareratene i husholdningene er økende og dette vil påvirke konsumadferden med noe lavere konsum. Kredittveksten har vært lav, men har vist en stigende tendens det siste året. Økte egenkapitalkrav for bolig gjorde at det ble et fall i veksten i De nylig innførte kravene om motsyklisk kapitalbuffer for bankene sammen med tidligere krav om økt egenkapitaldekning vil trolig bidra til å dempe kredittveksten ytterligere. Investeringer Bedriftene er noe avventende med sine investeringer, det er forventninger om en noe avtakende investeringslyst det kommende året. For offentlig sektor er det få endringer i konsum og investeringer. Boligsalget har flatet noe ut sammen med veksten i prisene. Det regnes ikke med noe stort fall i boligprisene. Renter Rentene er fortsatt lave, både for inn og utlån. Lave renter tilsier at både bedrifter og husholdninger vil øke gjeldsgraden. Som nevnt over har husholdningene økt spareraten, samtidig som bedriftene er noe mer tilbakeholdne med å investere. Norges Bank har varslet en opptrapping av styringsrenten i løpet av Årsaken til dette er trolig et ønske om å dempe den underliggende veksten i konsumprisene. På samme tid er det 1 NAV Sør-Trøndelag, Bedriftsundersøkelsen (2013) 4

5 også et ønske om å holde rentene lave fordi rentenivået ute fremdeles er svært lave. Kronekursen har falt mot flere sentrale valutaer og dette vil trekke rentenivået oppover for å stimulere utenlandske investeringer. Samlet vil trolig rentenivået for 2014 være relativt stabilt og i minimal grad påvirke den økonomiske utviklingen. Industriproduksjon og bygg og anlegg Indeksen for industriproduksjon er økende, mens indeksene for produksjon innen petroleumssektoren og tilhørende næringer avtar. Industriens bilde er noe sammensatt. Næringer som leverer til det innenlandske markedet har nytt godt av den generelle konjunkturoppgangen, fiskeindustrien har så langt hatt gode avsetningsvilkår og petroleumsindustrien har hatt vekst på grunn av den sterke økonomiske veksten i Asia og andre voksende økonomier. En del industribedrifter vil trolig etter hvert møte kraftig konkurranse fra Europeiske konkurrenter. Den pågående resesjonen i Europa er for det meste over og det forventes en moderat økonomisk vekst i EU. På den ene siden betyr det økt etterspørsel etter norske varer og spesielt olje, men også en sterkere konkurranse fra allerede ferdigomstilte næringer i Europa. Effekten på sikt er usikker. For neste år regner vi med en utvikling som er relativt lik årets, men det er knyttet stor usikkerhet til dette anslaget. Innen bygg og anlegg er det visse tendenser til stagnasjon. Boligbyggingen har flatet ut og det er kun svak vekst i næringsbygg. Som tidligere nevnt er investeringsvilligheten i privat sektor noe avtakende og dette kan gi noe redusert aktivitet i næringen. Kraftig kostnadsvekst og noe lavere etterspørsel medvirker også til en svakere utvikling. Andre forhold Børsutviklingen er god og stabil og de langsiktige trendene på Oslo Børs tilsier en fortsatt positiv utvikling i totalindeksene. Oljeprisen er høy og har de siste månedene stabilisert seg på rundt $110 per fat. Uten noen sterke påvirkningsfaktorer forventes prisene å holde seg stabile idet kommende året. Norsk økonomi får drahjelp fra de fremvoksende økonomiene i Asia og Sør-Amerika. Likeledes vil en moderat konjunkturoppgang i Europa kunne bidra noe, men det tas forbehold om økt konkurranse fra disse landene. Utlandets innflytelse vil derfor trolig ikke påvirke utviklingen i Norsk økonomi nevneverdig. Flere indikatorer tilsier økt aktivitet, men det er også indikatorer som trekker nedover. Totalvirkningen på sysselsettingen er usikker, men vi vil legge til grunn for vår prognose at vi får en noe svakere utvikling i innenlandsk økonomi som vil øke ledigheten noe neste år. 3.3 Sysselsettingen Næringsstruktur Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag skiller seg noe ut fra landet for øvrig når det gjelder sammensettingen av sysselsettingen. Figur 1 viser sammensettingen av sysselsettingen i næringene i Sør-Trøndelag og landet. Det som særpreger sysselsettingen i fylket er den høye andelen innenfor undervisning og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Det første skyldes naturlig nok at Trondheim er en skole- og undervisningsby med NTNU og 5

6 HiST som sysselsetter svært mange mennesker. Store forskningsinstitusjoner som Sintef og Statoil bidrar til stor sysselsetting innen næringen teknisk tjenesteyting. Det er relativt lite industri i fylket. Få, men relativt store bedrifter preger sysselsettingen. Spesielt innen næringsmiddelindustrien og kjemisk industri er det en relativt høy sysselsetting. Relativt sett er også andelen som er ansatt innen varehandelen lav, men dette er trolig en følge av næringssammensettingen for øvrig. Figur 2, Sysselsetting etter næring 2012 Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Offentlig administrasjon, forsvar, Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og Transport og lagring Varehandel, motorvognreparasjoner Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske 0,5 % 0,4 3,7 % 3,4 % 6,1 % 5,5 % 5,2 % 5,4 6,1 % 1,9 % 2,0 3,5 % 3,2 % 3,2 % 3,4 5,5 % 4,9 % 1,1 % 1,1 2,4 % 1,6 % 2,5 % 2,9 % 7,8 % 10,1 % 7,8 % 7,8 % 8,3 % 8,9 % 7,9 % 14,1 % 12,9 % 19,7 % 19,5 0% 5% 10% 15% 20% Landet Sør-Trøndelag Næringssammensettingen påvirker naturlig nok følsomheten for konjunktursvingninger. Den rådende næringsstrukturen gjør at andelen som jobber i lite konkurranseutsatte næringer er høy. Dette så vi gjennom konjunkturnedgangen i 2009 og i de påfølgende årene med en ledighet som har ligget godt under landsgjennomsnittet. Vi vil ta hensyn til dette når vi vil tallfeste sysselsettingen senere Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført i vår viste at bedriftene var mer optimistisk med hensyn til sysselsettingsutviklingen enn de foregående årene. Samtidig viste undersøkelsen at rekrutteringsvanskene har avtatt en god del. Det er godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Likevel er det visse problemer å rekruttere tradisjonelle håndverksyrker innen bygg og anlegg samt industri, men også 6

7 ingeniører til industri og forskning. Gjennom flere år er det registrert rekrutteringsproblemer innen transport og hotell og restaurant. 3.4 Etterspørselen i de ulike næringene Vi vil i dette avsnittet redegjøre for den forventede etterspørselen etter arbeidskraft i ulike næringer som er av betydning i fylket. Vi vil derfor utelate elektrisitet og vannforsyning, jordbruk, skogbruk og fiske samt bergverk og utvinning. I figuren nedenfor viser vi en utvikling i antall arbeidstakere i fylket de siste fem årene. Ser man bort fra sesongsvingninger har antallet arbeidstakere økt med nesten eller ca syv prosent de siste årene. Dette reflekteres også i tallene for sysselsatte som viser omtrent samme utvikling i denne perioden. Anslagene på veksten i etterspørsel etter arbeidskraft baseres på forventninger om konjunkturutvikling, nasjonalt og internasjonalt samt historiske trender og andre forhold som tas for gitt i estimatene vi presenterer for de ulike næringene. Figur 3, Sysselsatte arbeidstakere Sør-Trøndelag, bosted Kilde: SSB Industri Som vist i avsnitt er det relativt sett få sysselsatte i industrien. Antallet sysselsatte har i de senere år ligget på ca personer. Det forventes totalt sett ikke noen store endringer neste år. Det er likevel en del tendenser i sysselsettingen som vi vil kommentere. Næringsmiddelindustrien, som allerede er fylkets største industrigren forventes å vokse ytterligere. Fiskeindustrien opplever gode priser og stor avsetning. Det forventes en ytterligere moderat vekst i denne næringen. Øvrig næringsmiddelindustri har vært gjennom en omstilling de senere år og det forventes ikke noen større endringer her. Trevare- og trelastindustri har hatt fallende sysselsetting de senere år, på tross av god aktivitet innen bygge- og anleggsnæringen. Økt konkurranse fra import kan trolig forklare noe av sysselsettingsreduksjonen. Det er likevel god etterspørsel etter fagfolk til næringene. Vi forventer en fortsatt nedgang kommende år. Kjemisk og mekanisk industri har en viss sysselsettingsøking de siste årene etter en nedgang i sysselsetting i forbindelse med konjunkturfallet i Deler av disse næringsgrenene er eksponert for internasjonal konkurranse, men så langt har bedriftene ikke hatt store problemer med avsetning. Vi forventer ikke noen større 7

8 endringer kommende år. Skipsindustrien i fylket, hovedsakelig lokalisert på Fosen har fått nye eiere og regner med god vekst det kommende året. Figur 4, Industri, ulike grener P 2014 P Nærings - og nytelsesmidler Tekstil og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Prod. annen industri Prod. metallvarer Prod. maskiner og utstyr Prod. elektriske og optiske produkter Bygg og anlegg De siste årene har denne næringen hatt en stor økning i sysselsettingen. Etterspørselen etter fagfolk har vært stor og næringen har tatt inn utenlandsk arbeidskraft når rekruttering av norsk arbeidskraft har mislyktes. I Trondheimsområdet er noen større byggeprosjekter nær fullførelse, slik at aktiviteten kan gå noe ned. Det er ikke noen større prosjekter som står for tur. Ørland har blitt valgt som hovedflystasjon for Luftforsvaret og i den forbindelse vil det komme store utbygginger av ikke bare flystasjonen, men også infrastruktur, boliger og næringsarealer i tilknytning til flyplassen. De store utbyggingene kommer ikke neste år, men vil være i en oppstartfase. For øvrig ventes det en vekst innen flere næringer de kommende årene i denne delen av Fosen. Næringen er konjunkturutsatt og aktiviteten styres for en god del av forventninger om fremtiden. Utenom oppstart på Ørland i forbindelse med hovedflystasjonen er det ikke noen store offentlige prosjekter som er under planlegging i den delen av næringen som ikke påvirkes av markedsforholdene. Som nevnt i innledningen forventes en moderat økonomisk vekst det kommende året. Dette fører til at for næringen som helhet vil ha en vekst i sysselsettingen som for inneværende år. Figur 5, Sysselsatte innen industri og bygg og anlegg P 2014 P Industri Bygge- og anleggsvirksomhet 8

9 3.4.3 Varehandel, hotell og restaurant Varehandelen selv forventer en god utvikling i volum neste år 2. Kjøpekraften hos publikum er god, rentene er lave og de økonomiske utsiktene er generelt sett gode. Veksten i næringen forventes å komme fra etterspørselssiden neste år. I 2012 og i år har det vært en omfattende nyetablering av kjøpesenter og det er få signaler om ytterligere vekst på tilbudssiden. Det er muligens en viss fare for at det har vært en overetablering i varehandelen slik at det er fare for en del konkurser. Innen hotell og restaurant har det i de siste årene vært en stor vekst i antall sengeplasser innen hotell. På grunn av dette sliter flere hotell, særlig i distriktet, men også i Trondheim, med lavt belegg og lav inntjening. Næringen har så langt hatt et stort behov for arbeidskraft og har slitt med å rekruttere faglært arbeidskraft. Restaurantene har også hatt problem med å rekruttere arbeidskraft, men innen denne næringen ser det ikke ut til at det er noen fare for overetablering. Totalt sett, gitt den økonomiske utviklingen og de forventninger som ligger til grunn hos husholdningene og bedriftene er det grunn til å regne med en moderat sysselsettingsvekst i næringene det kommende året. Figur 6, Varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting Varehandel, motorvognreparasjoner Overnattings- og serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting P 2014 P Bank og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting Finansmarkedene har hatt god utvikling det siste året. Det er fortsatt økning i publikums kreditt. Boligmarkedet opplever fortsatt stigende priser. Det er usikkert hvor lenge vi vil ha en generell prisøkning i boligmarkedet, men det er ingen tegn som tyder på at vi vil få et «krakk» i boligmarkedet. Den generelt høye aktiviteten i boligmarkedet forventes å vare også neste år. Sør-Trøndelag har en relativt høy andel av de sysselsatte innen teknisk tjenesteyting. Dette er en næring som leverer tjenester blant annet til oljeindustrien. Antallet har økt jevnt de siste årene, og det forventes at sysselsettingen vil øke noe i næringen neste år i takt med det høye investeringstempoet i oljeindustrien og beslektede næringer. 2 Virke (2013) 9

10 Figur 7, Finansiering og forsikring, teknisk tjenesteyting og finans P 2014 P Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Næringen informasjon og kommunikasjon kan hovedsakelig deles i to. Omtrent 40 prosent jobber innen informasjonsteknologi og den andre hoveddelen innen forlags, trykkeri og medieproduksjon. De siste årene har antallet som arbeider innen informasjonsteknologi økt mens antallet innen de andre delene har stått relativt stille. For neste år regner vi med at denne utviklingen vil fortsette. Sysselsetting innen transport og lagring har endret seg lite de senere år. Det har i de senere år vært gjennomført endringer i Posten, men denne omstruktureringen er over. Landtransport har hatt en viss økning i sysselsettingen som avhenger av den generelle økonomiske oppgangen de siste årene. For neste år regnes det ikke med større endringer. Figur 8, Transport og lagring, informasjon og kommunikasjon Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon P 2014 P Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Offentlig sektor og helse- og sosialtjenester sysselsetter omtrent samme andel av arbeidsstyrken som i landet for øvrig mens innen undervisning er andelen sysselsatte noe høyere. Bedriftsundersøkelsen gir få indikasjoner på økt sysselsetting i disse næringene, men historisk statistikk viser at det er en god vekst de senere årene. Spesielt innen helse og omsorg har det vært en jevn økning i sysselsettingen. Det er ingen grunn til å anta at denne utviklingen reverseres de kommende årene. Selv om det arbeides for å få flere av de deltidsansatte i sektoren til å arbeide heltid får dette neppe konsekvenser 10

11 for antall sysselsatte i sektoren. Innen undervisning har det de siste årene vært en jevn vekst i antallet sysselsatte som vi antar vil vedvare. Innen offentlig administrasjon har det ikke vært noen særlig vekst i antallet sysselsatte og vi forventer kun en mindre vekst. Figur 9, Offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester P 2014 P Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Sammendrag Nedenfor vises et sammendrag av forventet sysselsettingsutvikling i fylket neste år. Sysselsetting i 2013 og forventet sysselsetting fordelt på hovednæring og detaljert for industrien vises. 11

12 Tabell 1, Sammendrag sysselsatte Næring Estimert gj. Prognose Endring Endring i snitt prosent Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 % Bergverksdrift og utvinning ,0 % Industri: Nærings- og nytelsesmidler ,7 % Tekstil og lærvarer ,3 % Trevarer ,6 % Treforedling og grafisk produkter ,7 % Petroleum og kjemiske produkter ,6 % Produksjon av annen industri produkter ,2 % Produksjon av metallvarer ,0 % Produksjon av maskin og utstyr ,7 % Produksjon av elektrisk og optisk utstyr ,4 % Industri i alt ,2 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,5 % Transport og lagring ,3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,9 % Informasjon og kommunikasjon ,9 % Finansiering og forsikring ,0 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,3 % Forretningsmessig tjenesteyting ,7 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,4 % Undervisning ,6 % Helse- og sosialtjenester ,6 % Personlig tjenesteyting ,8 % Uoppgitt ,8 % I alt ,3 % 4 Arbeidstilbudet 4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken I de foregående avsnittene er det redegjort for noen trender som påvirker etterspørselen etter arbeidskraft samt at det er gitt et anslag for en forventet etterspørsel etter arbeidskraft. Vi har gitt et estimat for denne etterspørselen. I dette avsnittet vil vi redegjøre for arbeidstilbudet sammen med de faktorer som påvirker tilbudet av arbeid. Vi vil holde tradisjonelle variabler som lønn og personlige 12

13 preferanser som gitte og lar ikke disse påvirke tilbudet. Dette fører til at vi prøver å gi anslag på en del faktorer i arbeidstilbudet som bestemmes utenfor modellen Arbeidsmarkedstiltak Bruk av arbeidsmarkedstiltak har en effekt på sysselsettingen. Personer på arbeidsmarkedstiltak regnes normalt ikke med blant de helt ledige. Ved utgangen av oktober er 0,4 prosent av arbeidsstyrken i fylket på ulike tiltak. Vi ser at andelen ledige som er på tiltak har økt gradvis gjennom Tiltaksbruken er ikke forventet å øke noe særlig ut over det nåværende nivået neste år. Da ingen større endringer forventes å komme, får dette ikke noen direkte konsekvenser for sysselsettingen Pendling Pendlermønsteret har vært stabilt over flere år. Nettoinnpendlingen er på ca personer, i all hovedsak fra Nord-Trøndelag. Det er likevel store forskjeller i mønsteret i fylket. Trondheim har en daglig nettoinnpendling på ca personer fra andre kommuner. De trekk vi ser i pendlingen antar vi ikke vil endre seg det kommende året og påvirker således ikke arbeidstilbudet i fylket i noen grad Flytting Flyttemønsteret er relativt konstant, også over tid. Nettoinnflyttingen til fylket har ligget på mellom 500 og de siste årene. Den største økningen finner sted i Trondheim og nærliggende kommuner. Vi forventer at denne trenden vil holde seg. Dette fanges opp av endringen i yrkesaktiv befolkning Innvandring Arbeidskraftinnvandringen har vært stabil de siste årene etter at oppgangskonjunkturen startet i 2010 og de siste årene har nettoinnvandringen til fylket ligget på mellom og personer. Det siste året har det kommet noen flere arbeidsinnvandrere enn de foregående årene. Situasjonen i Europa har ført til en svak økning i disse tallene, men det er få tegn som tyder på at innvandringen vil øke drastisk. Det regnes med at økningen i arbeidsinnvandringen vil fortrenge noe av den norske delen av arbeidsstyrken, spesielt innen yrker hvor kravet til fagutdanning ikke er spesielt høyt. Arbeidsinnvandringen vil dermed påvirke arbeidstilbudet blant bosatte noe slik at yrkesfrekvensen går noe ned Driftsinnskrenkninger og permitteringer Ved utgangen av september er det registrert ca 40 permitterte arbeidere i fylket. Dette er en kraftig reduksjon fra de foregående årene. Dette er et særs lavt tall og vi forventer en økning i antallet permitterte i takt med ledighetstallene. Under siste nedgangsperiode i 2009 var permitteringer et aktivt virkemiddel for arbeidsgiverne. Vi regner med at det samme vil skje dersom det kommer en økning i ledigheten. Antallet konkurser har gått noe opp det siste året. I de tre første kvartalene var det registrert 180 konkurser i Sør-Trøndelag. I samme periode i fjor var det 154 konkurser. 13

14 Vi forventer at antallet vil holde seg stabilt i tråd med de økonomiske utsiktene for neste år. 4.2 Utviklingen i arbeidsstyrken I innledningen ble det redegjort for en del underliggende økonomiske trender og anslag for neste år. Den relativt positive utviklingen i arbeidsmarkedet vi har sett det siste året vil i noen grad holde fram. Befolkning i yrkesaktiv alder i fylket har økt med omtrent personer fra 2012 til 2013, en litt mindre økning forventes til 2014, nemlig I 2013 har gjennomsnittlig yrkesfrekvens vært på ca 72,5 prosent. For neste år regner vi med en relativ nedgang i arbeidsstyrken og dermed en liten nedgang i yrkesfrekvensene. Yrkesaktiv befolkning forventes å øke noe mindre enn tidligere år i følge SSB. Dette fører normalt til noe mindre tilflyt til arbeidsstyrken. I tillegg antas det at arbeidsinnvandring påvirker arbeidstilbudet noe. Vi har lagt inn en noe avtakende sysselsettingsfrekvens blant unge. Økende utdanningstilbøyelighet samt en viss usikkerhet om den økonomiske situasjonen i tiden fremover vil trolig påvirke tilbudet. De siste årene har det vært en økende sysselsetting i de eldste aldersgruppene. Denne tendensen tror vi vil fortsette i det kommende året. For de andre aldersgruppene regnes det med bare små endringer. På bakgrunn av ovenstående diskusjon regner vi med en yrkesfrekvens på 71,9 prosent av befolkningen i aldersgruppen år. Tabell 2, Anslag på arbeidstilbud Befolkning år Yrkesfrekvens 72,5 % 71,9 % Arbeidsstyrke Sysselsatte Gjennomsnittlig ledighet I tabellen ovenfor finnes estimat for ledighet i Tallene for ledighet i 2013 er basert på de første 10 måneder samt estimat for de siste to månedene. Arbeidsstyrketallet for 2013 er et oppjustert tall for årsgjennomsnitt. Det har vært en kraftig vekst i AKU-tall gjennom året som ikke er fanget opp av NAVs offisielle tall for arbeidsstyrke. 5 Prognose på ledighet i 2014 Som vist i forrige avsnitt forventer vi en gjennomsnittlig ledighet i Sør-Trøndelag på ca personer. Da det ikke er forventet noen sjokk i økonomien som raskt endrer ledighetstallene legger vi til grunn et noe høyere nivå neste år enn i fjor, men likevel tradisjonelle sesongmessige svingninger. Vi forventer en sesongmessig øking i ledigheten etter årsskiftet, nedgang i ledigheten gjennom våren og et nytt hopp i sommermånedene. 3 Kilde: SSB befolkningsstatistikk 14

15 Tabell 3, Prognose på ledighet 2014 Ledige Ledighetsprosent 2013 Prognose Prognose 2014 Januar ,5 % 2,9 % Februar ,4 % 2,8 % Mars ,4 % 2,7 % April ,3 % 2,7 % Mai ,1 % 2,6 % Juni ,2 % 2,6 % Juli ,5 % 2,9 % August ,4 % 2,9 % September ,2 % 2,7 % Oktober ,2 % 2,6 % November * ,2 % 2,6 % Desember * ,3 % 2,5 % Årsgjennomsnitt ⱡ ,3 % 2,7 % * November og desember 2013 er anslag. ⱡ Årsgjennomsnittet er avrundet Grafisk vises de sesongmessige forløpene. Den svært kraftige nedgangen i ledighet i april og mai 2013 var ikke ventet og avviker noe fra den langsiktige trenden Figur 10, prognose på ledighet ,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2013 Prognose

16 Kilder: NAV Sør-Trøndelag (2013); Bedriftsundersøkelsen 2013 Norges Bank (2013), Pengepolitisk rapport nr SSB (2013), Økonomiske analyser 3/2013 Virke (2013), Konjunkturrapport