// NAV SØR-TRØNDELAG. Bedriftsundersøkelsen 2011 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag

Transkript

1 // NAV SØR-TRØNDELAG Bedriftsundersøkelsen 2011 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Resultater etter fylke og region Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag Sysselsetting og rekruttering i regionene Sysselsettingsforventninger Rekrutteringsproblemer Resultater etter yrke og næring Sysselsetting og rekruttering etter yrke De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Sysselsetting og rekruttering etter næring Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Industrien Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurantnæringen Transport og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlige og personlig tjenesteyting Bruk av NAVs tjenester Rekruttering IA-tjenester Kilder: Tabeller Spørreskjema

3 Sammendrag Bedriftsundersøkelsen til NAV Sør-Trøndelag baserer seg på svar fra 872 bedrifter i fylket og kartlegger sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblemer. Utvalget var på bedrifter, noe som gir en svarprosent på over 77 prosent. Totalt i fylket er det vel bedrifter i den totale populasjonen som var aktuell for undersøkelsen. Undersøkelsen er den største i sitt slag i fylket. Dersom en ser på nettoøkningen, det vil si andel bedrifter som forventer økt bemanning det kommende året, minus de som forventer redusert bemanning, gir årets undersøkelse en noe høyere andel bedrifter som har forventninger om sysselsettingsvekst enn i tilsvarende undersøkelse i fjor. Omtrent 29 prosent av bedriftene forventer en økning, mens 10 prosent forventer en nedgang i sysselsettingen. Dette gir en nettoøkning på ca 19 prosent mot kun 14 prosent i fjor. Norsk næringsliv generelt har i de siste månedene opplevd større etterspørsel, særlig innenlands, en moderat økende investeringstakt samt bedre kapasitetsutnyttelse av produksjonsfaktorene. 1 Noe i bakkant av et konjunkturoppsving følger økt sysselsetting. Den generelle bedringen i næringslivet gjenspeiles i fylkets bedriftsundersøkelse hvor det antas en moderat vekst sammenlignet med situasjonen i Alle næringer har forventning om økt sysselsetting. Den høyeste nettoøkningen har bygg og anlegg fulgt av industrien. I årets undersøkelse er det ikke spurt om hvilke yrker bedriftene vil etterspørre, kun om yrker der det er alvorlig mangel på arbeidskraft. De høyeste forventningene om økt sysselsetting er i Trondheimsregionen 2 samt Rørosregionen og Orkdalsregionen. Årets undersøkelse viser at det er en viss nedgang i antall bedrifter som melder om generelle og alvorlige rekrutteringsproblem. Rekrutteringsproblem omtales som alvorlige når bedriftene sier det medfører at de har færre ansatte enn de ønsker som følge av rekrutteringsproblemene. Det er 21 prosent av bedriftene i fylket som sier de har generelle problemer med å finne relevant arbeidskraft, mens vel åtte prosent sier de er underbemannet som følge av rekrutteringsproblem. For alle regioner unntatt Rørosregionen er det en viss tilbakegang i rekrutteringsproblemer fra Bygg og anlegg samt transport og kommunikasjon er de næringer hvor rekrutteringsproblemene er størst, mens offentlig sektor og varehandel, hotell og restaurant har de minste problemene. De største rekrutteringsproblemene er i Rørosregionen og Gauldalsregionen, mens de minste problemene er i Orkdalsregionen og Trondheimsområdet. De tre vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag er sivilingeniører, sjåfører og dataingeniører. Fra et svært stramt arbeidsmarked gjennom store deler av 2008, og en markert tilbakegang i etterspørsel etter arbeidskraft gjennom store deler av 2009, har etterspørselen etter arbeidskraft tatt seg noe opp i flere næringer gjennom hele 2010 og inn i Arbeidsledigheten har stabilisert seg på omtrent tre prosent. I NAV Sør-Trøndelags prognose fra høsten 2010 forventes en stabil utvikling i ledigheten, og en forsiktig vekst i økonomien, noe avhengig av nasjonal og internasjonal økonomi. Dette bildet sammenfaller godt med det 1 Norges Bank (2011) 2 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheimsregionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 3

4 inntrykk som dannes gjennom bedriftsundersøkelsen. I fjorårets undersøkelse var bedriftene moderat optimistiske i sine anslag. Dette slo delvis til i noen næringer, men for fylket som helhet viste utviklingen i omsetning og sysselsetting en noe større fremgang enn undersøkelsen gav inntrykk av. Arbeidsmarkedet er noe strammere i første halvdel av 2011 enn på samme tid i fjor og de anslag bedriftene gir i årets undersøkelse harmonerer godt med det inntrykk NAV har av utviklingen i arbeidsmarkedet den siste tiden. Tilleggsspørsmål om NAVs tjenester En av NAVs hovedoppgaver er rekrutteringsbistand til arbeidsgivere og arbeidssøkere. Bedriftene ble spurt om hvilke rekrutteringskanaler de bruker og i tilfelle de ikke bruker NAVs rekrutteringstjenester, hva som er årsaken til det. En annen viktig del av NAVs oppgaver er å gi bistand til arbeidsgivere og arbeidstakere blant annet gjennom ordningen med Inkluderende Arbeidsliv. NAV har kartlagt bruken av NAVs tjenester og bruken av tjenestene i Inkluderende Arbeidsliv spesielt. Bedriftene ble spurt om de benyttet NAV i oppgaver rettet mot oppfølging av sykmeldte, forbygging av sykefravær og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det er store forskjeller i bruken av disse tjenestene. Omtrent 31 prosent av bedriftene bruker NAV som rekrutteringskanal, mens annonsering (avis/tidsskrift/internett) brukes av mer enn to av tre bedrifter. Blant de bedriftene som ikke bruker NAVs tjenester til rekruttering sier omtrent 40 prosent at de bruker andre kanaler, mens en av fem bedrifter har for liten kunnskap om NAVs rekrutteringstjeneste. Bruken av tjenester rettet mot sykefravær er de som benyttes hyppigst mens det var få bedrifter som brukte NAV i forbindelse med permittering og omstilling. Andelen bedrifter som benyttet disse arbeidsmarkedstjenestene er nokså uavhengig om de er knyttet til IAordningen, men for oppgaver rettet mot sykefravær og oppfølging er andelen mye høyere for bedrifter med IA-avtale. De samme spørsmålene ble stilt i 2010 og det er en liten økning i årets resultat bortsett fra tjenester knyttet permittering og omstilling. Trondheim, 23. mai

5 1. Innledning Årlig gjennomfører NAV en bedriftsundersøkelse i hvert fylke, og NAV har gjennomført liknende undersøkelser siden Undersøkelsen ble i år gjennomført i tidsrommet februar mars. Utvalget i Sør-Trøndelag var på bedrifter, og innen svarfristen kom det inn svar fra 872, noe som gir en svarprosent på over 77. Både lokalkontorene og NAV Sør-Trøndelag har vært ansvarlig for innsamling av data, og svarene er kodet og bearbeidet av avdeling for Marked og samfunn i NAV Sør-Trøndelag. Svarene er innhentet ved bedriftsbesøk, telefonsamtale eller per post. Det er en målsetting for NAV Sør-Trøndelag at lokalkontorene tar en aktiv del i innsamlingen som et ledd i tilegning av markedskunnskap og god bedriftskontakt. Formålet med undersøkelsen er at den skal gi innsikt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at NAV kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. NAV sin bedriftsundersøkelse gir også nyttige opplysninger om tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet. Fordi bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. Foruten Trondheim er det vanskelig å trekke slutninger på kommunenivå. Informasjon om bedriftene er hentet fra Enhetsregisteret (Brønnøysundregisteret) som inneholder opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre bedrifter i Sør-Trøndelag med tre eller flere ansatte var registrert i Enhetsregisteret ved utgangen av 2010, og disse utgjør populasjonen for bedriftsundersøkelsen. Et tilfeldig utvalg av disse bedriftene ble trukket ut, samt at de aller fleste bedrifter med 100 eller flere ansatte er med i utvalget. Blant de små bedriftene trekkes det tilfeldig, men det er sikret representativitet med hensyn til næring (tosifret næringskode) 3, størrelse og fylke. Bedrifter med en eller to ansatte er utelatt fordi mange av disse selskapene ikke er aktive hvert år, og mange av dem er konsulentselskap med en ansatt som av og til selger tjenester. Disse bedriftene er erfaringsvis også vanskelige å få inn svar fra. Spørreskjemaet til bedriftene har 5 spørsmål som er like for alle fylkene. For Sør-Trøndelag har vi i tillegg inkludert fire spørsmål om bruk av NAVs tjenester for rekruttering og oppfølging samt Inkluderende arbeidsliv (IA). Skjema er strukturert, og spørsmålene har stort sett faste svaralternativer. Ved spørsmål om yrker er disse kodet av NAV Sør-Trøndelag etter firesifret STYRK koding (SSB 2007). At svarene er innsamlet ved forskjellig metode kan påvirke svarene noe, kanskje særlig det siste spørsmålet som knytter seg mer til bruk. 3 For inndeling i NACE-koder. Se 5

6 2. Resultater etter fylke og region 2.1 Sysselsetting og rekruttering i Sør-Trøndelag Høsten 2008 gikk Norge inn i en nedgangskonjunktur som sammenfalt med en internasjonal finanskrise. Produksjonen både i Norge og internasjonalt falt kraftig i flere næringer og arbeidsledigheten steg kraftig sammenlignet med de foregående årene. Denne situasjonen preget bedriftene gjennom store deler av Fra høsten 2009 og gjennom hele 2010 og inn i 2011 har situasjonen bedret seg i store deler av næringslivet. Ordretilgangen og investeringsmengden har økt og arbeidsledigheten har stabilisert seg på et nivå rundt tre prosent. Ved utgangen av april er ledigheten i Sør-Trøndelag på tre prosent. Nivået på ledigheten er nå omtrent på samme nivå som ved inngangen til Figur 1 NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoøkningen fra 1998 til 2011 i prosent 35 % 30 % 30 % 26 % 26 % 26 % 25 % 22 % 21 % 20 % 19 % 15 % 16 % 14 % 15 % 14 % 10 % 6 % 10 % 7 % 5 % 0 % Nettoøkning Nesten 29 prosent av bedriftene forventer sysselsettingsøkning i 2011, mens ti prosent forventer nedgang det kommende året. Dette gir en nettoøkning på ca 19 prosent og er en økning i tallene fra foregående år. Situasjonen er nokså lik den i 2005, noe som var i første del av den forrige konjunkturoppgangen. Optimismen er noe større i de små bedriftene enn i bedrifter med over 100 ansatte. Som nevnt i sammendraget, har en noe lavere andel av bedriftene rekrutteringsproblemer i inneværende år enn i At bedriftene opplever mindre problemer med å rekruttere arbeidskraft, samtidig som de har økende sysselsettingsforventninger kan synes som et paradoks. Denne situasjonen opplevde vi både i 2005 og Situasjonen i 2005 ligner mye på dagens. Den gang var det i startfasen på en konjunkturoppgang, med god balanse mellom tilgang og etterspørsel etter arbeidskraft var det siste året før en mild nedgangskonjunktur satte inn og kan dermed ikke sammenlignes med dagens situasjon. I tråd med den overnevnte diskusjonen, kan det være et tegn på at bedriftene mener de står foran en oppgangskonjunktur. Også fra annet hold 4 bekreftes denne tendensen. 4 Norges Bank 2011 og SSB

7 Både arbeidsstyrken og sysselsettingen i Norge og Sør-Trøndelag falt noe i 2009, men har økt noe gjennom Nedgangen kom innen de aller fleste næringer unntatt offentlig sektor. Økningen i sysselsetting og etterspørsel etter arbeidskraft har for en stor del kommet i de næringene nedgangen opprinnelig var størst og dermed har potensielt større muligheter for vekst i sysselsetting. Disse næringene omfatter bygg og anlegg samt industri. Figur 2 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblem, % 42 % 40 % 35 % 37 % 31 % 36 % 32 % 36 % 30 % 28 % 27 % 25 % 20 % 15 % 10 % 19 % 11 % 13 % 15 % 12 % 23 % 8 % 24 % 9 % 17 % 6 % 12 % 16 % 19 % 21 % 9 % 24 % 11 % 21 % 8 % 5 % 0 % Generelle rekrutteringsproblem Alvorlige rekrutteringsproblem 2.2 Sysselsetting og rekruttering i regionene Sysselsettingsforventninger Det er stor forskjell mellom arbeidsmarkedsregionene i fylket. Nettoøkningen, dvs forskjellen mellom antall bedrifter som forventer økning i sysselsettingen minus de som forventer nedgang, er svært ulik i fylket. De store forskjellene mellom fylkets regioner gjenspeiler til en viss grad forskjellene i næringsstruktur i fylket. Endringene fra et år til det neste kan forklares med i hvilken grad næringslivet i regionen påvirkes av endringen i konjunkturer og markedsforhold. Tilgangen og kvaliteten på arbeidskraft i regionen vil også gi forskjeller mellom regionene. Mens nettoøkningen er 25 prosent i Trondheimsregionen, er nettoøkningen i Gauldalsregionen lik null. Spredningen ellers i fylket er også stor. Den store reduksjonen i sysselsettingsforventninger i Fosenregionen er påfallende. En nærmere analyse viser at det er en viss usikkerhet knyttet til utviklingen innen offentlig sektor. Det er en viss reduksjon innen undervisningssektoren som er hovedårsaken. For andre næringer er det små endringer bortsett 5 De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Trondheimsregionen: Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord 7

8 fra i industrien hvor det er forventet en kraftig økning i sysselsettingen på Fosen. I Orkdalsregionen er det en stor økning i sysselsettingsforventningene. Også her er det industrien som bidrar til den store endringen fra I Gauldalsregionen er bildet noe blandet. Det forventes en god vekst innen transport og kommunikasjon mens det er ventet en reduksjon innen jordbruk og bergverk. I Trondheimsregionen er det positive sysselsettingsforventninger innen alle næringer. I bygg og anlegg forventer nesten to av tre bedrifter at sysselsettingen vil øke i 2011 mens kun et fåtall tror sysselsettingen faller. Figur 3 NAVs sysselsettingsbarometer fordelt på region, nettoøkning 2011 og % 25 % 25 % 26 % 22 % 20 % 19 % 18 % 19 % 15 % 14 % 13 % 14 % 10 % 8 % 6 % 7 % 5 % 3 % 0 % 0 % Trondheimsregionen Kystregionen Orkdalsregionen Fosenregionen Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Nettoøkning 2010 Nettoøkning Rekrutteringsproblemer I alle regioner, bortsett fra Rørosregionen, er det færre rekrutteringsproblemer i år enn forrige år. Det er vanskelig å påpeke noen direkte sammenheng mellom sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblemer. Noe av forklaringen på dette er at det er god tilgang på arbeidskraft generelt, men et relativt store problemer med å rekruttere arbeidskraft innen spesielle yrker. I region Kysten, som omfatter kommunene Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord, melder hele 32 prosent av bedriftene om generelle rekrutteringsproblemer og 7 prosent om alvorlige problemer. I Trondheimsområdet og Fosen ligger andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer på omtrent 20 prosent, mens andelen bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer er på åtte prosent. For Orkdalsregionen ligger tallene noe lavere, omtrent 15 prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere arbeidskraft. I Rørosregionen har mer enn hver fjerde bedrift problemer med å rekruttere arbeidskraft, mens hver sjette bedrift er underbemannet som følge av rekrutteringsproblemer. I Gauldalsregionen er de generelle rekrutteringsproblemene omtrent som i Rørosregionen, mens omtrent ni prosent av bedriftene har alvorlige rekrutteringsproblemer. 8

9 Figur 4 Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på region, % 32 % 30 % 27 % 28 % 25 % 20 % 15 % 19 % 15 % 20 % 17 % 21 % 10 % 5 % 8 % 7 % 5 % 8 % 9 % 8 % 0 % Trondheimsregionen Kystregionen Orkdalsregionen Fosenregionen Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Generelle problem 2011 Alvorlige problem 2011 Figur 5 Andel bedrifter med generelle rekrutteringsproblem 2010 og % 44 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 21 % 19 % 32 % 18 % 15 % 27 % 20 % 27 % 26 % 31 % 28 % 24 % 21 % 10 % 5 % 0 % Trondheimsregionen Kystregionen Orkdalsregionen Fosenregionen Rørosregionen Gauldalsregionen Sør-Trøndelag Generelle problem 2010 Generelle problem Resultater etter yrke og næring 3.1 Sysselsetting og rekruttering etter yrke I årets undersøkelse er ikke bedriftene spurt om hvilke yrker de vil rekruttere det kommende året. Derfor er det ikke mulig å kunne si noe om den generelle etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft. Undersøkelsen retter seg inn mot de yrkene som det er alvorlig mangel på i fylket. 9

10 3.1.1 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Bedriftene ble bedt om å nevne opp hvor mange flere de ville ha ansatt dersom de ikke hadde alvorlige rekrutteringsproblem, og hvilke yrker dette dreide seg om. Yrkene som ble nevnt her betegner vi som yrker med rekrutteringsproblem. Som tabell 1 antyder er det en alvorlig mangel på sivilingeniører, sjåfører av ulike typer samt dataingeniører. Ingeniører, fagarbeidere innen industri og bygg samt sjåfører har i mange år dominert listene over de vanskeligste yrkene å rekruttere. At flere av yrkene har tilknytning til bygge- og anleggsbransjen tas som et tegn på at aktiviteten igjen er på vei oppover i disse næringene. Tabell 1 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Sør-Trøndelag Yrke Sivilingeniører (elektronikk og telekommunikasjon) Lastebil- og vogntogførere Buss- og sporvognførere Dataingeniører og -teknikere Tekniske og kommersielle salgsrepresentanter Bil-, drosje- og varebilførere Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Gartneriarbeidere Automatikere, tavlemontører, viklere og transformatormontører Sivilingeniører (bygg og anlegg) Rørleggere og VVS-montører Andre ingeniører og teknikere Betong- og grunnarbeidere (bygg) Systemutviklere og programmerere Sivilingeniører (maskin- og marinteknikk) Universitets- og høgskolelektorer/-lærere 3.2 Sysselsetting og rekruttering etter næring Årets bedriftsundersøkelse gjenspeiler den økte optimismen i næringslivet. Alle næringer ser lysere på sysselsetting og markedsmuligheter, samtidig som vi ser at forskjellene mellom næringene er stor. Selv offentlig sektor som i flere år har hatt ingen eller negative sysselsettingsforventninger, viser en positiv utvikling i tråd med arbeidsmarkedet for øvrig. Innen industrien som generelt har sterke forventninger, er bildet blandet. Noen industrigrener forventer en kraftig vekst, mens industri som for en stor grad er rettet mot hjemme- og lokalmarkedet har moderate positive sysselsettingsforventninger. Alle næringer forventer vekst i sysselsettingen det kommende året. Optimismen er betydelig større enn for et år siden da flere næringer forventet en nedgang i sysselsettingen. Likevel 6 Yrkene er rangert fra høyest til lavest etter hvilke yrker hvor flest bedrifter oppgir alvorlige rekrutteringsproblem. 10

11 forventer seks av ti bedrifter ingen endring i sysselsettingen. Med unntak av bygg og anlegg er dette tallet er relativt stabilt uansett næring. De store forskjellene finnes blant de bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen. Fremgangen i sysselsettingsforventninger fra 2010 er betydelig i alle næringene med vekst, bortsett fra finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting som nok var noe for optimistiske i Tabell 2 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring Næringsgruppe Nettoøkning Nettoøkning 2011 Nedgang Uendret Økning 2010 Jordbruk, skogbruk og fiske 3,9 % 76,5 % 19,6 % 25,0 % 15,7 % Bergverk og energi 7,3 % 80,5 % 12,2 % 9,5 % 4,9 % Industri 7,7 % 54,1 % 38,3 % 8,3 % 30,6 % Bygge- og anleggsvirksomhet 8,2 % 41,0 % 50,8 % 23,7 % 42,6 % Varehandel, hotell og restaurant 8,2 % 66,0 % 25,8 % 27,2 % 17,5 % Transport og kommunikasjon 9,1 % 55,7 % 35,2 % 37,0 % 26,1 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 6,9 % 61,8 % 31,4 % 18,0 % 24,5 % Offentlig og privat tjenesteyting 14,8 % 66,9 % 18,2 % 0,0 % 3,4 % Sum alle næringer 9,5 % 61,6 % 28,9 % 13,7 % 19,4 % I tabell 3 nedenfor reflekteres noe av bildet i ovenstående tabell. De næringene som har størst nettoøkning i sysselsettingen har mest problemer med å rekruttere arbeidskraft. Bygge- og anleggsnæringen som er blant næringene med størst forventet vekst, er næringen hvor rekrutteringsproblemene er størst. I vedlegget finnes en mer detaljert næringsoversikt over sysselsettingsforventninger og rekrutteringsproblemer. Tabell 3 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblemer, etter næring Næringsgruppe Generelle Alvorlige Jordbruk, skogbruk og fiske 19,6 % 7,8 % Bergverk og energi 24,4 % 7,3 % Industri 25,0 % 7,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet 29,5 % 23,0 % Varehandel, hotell og restaurant 14,4 % 3,1 % Transport og kommunikasjon 31,8 % 19,3 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 16,7 % 6,9 % Offentlig og privat tjenesteyting 16,1 % 3,4 % Sum alle næringer 21,1 % 8,1 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 7 I 2009 var sysselsettingsforventningene store i denne næringen og ble tonet noe ned i For inneværende år har forventningene økt noe, i tråd med den generelle veksten i økonomien. Flere av de yrkene det er vanskeligst å rekruttere finnes i denne næringen. Næringen som helhet er relativt lite påvirket av konjunkturendringer, med generelt lav ledighet. Den generelle oppgangskonjunkturen i økonomien kommer denne næringen til gode. Mye av planlegging og utvikling skjer her, samt at næringen også omfatter banker og 7 Innen finans finner man yrkesgrupper som bank og forsikringsmedarbeidere, økonomimedarbeidere og revisorer. Innen forretningsmessig tjenesteyting finner man yrkesgrupper knyttet til blant annet omsetning og drift av fast eiendom, forskning og utvikling, juridisk, administrativ og teknisk rådgivning, databehandling og rengjøring. Yrkesgrupper man finner her kan være jurister, ingeniører, arkitekter, vaktmestere og rengjøringspersonale. 11

12 finansselskap. Eiendomsmarkedet og eiendomsomsetning har tatt seg opp, med økende priser og økt boligbygging, og dette er en drivkraft for sysselsettingen i denne delen av næringen. Denne næringen generelt krever høy kompetanse og høyt utdannet arbeidskraft, og dersom bedriftene får rekruttert tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft kan dette bidra til at det generelle sysselsettingsnivået øker også i andre næringer Bygg og anlegg Denne næringen var den første som fikk merke virkningen av konjunkturnedgangen i Arbeidsledigheten i næringen var opp på over seks prosent tidlig i Næringen slet med lav aktivitet gjennom store deler av 2009, men på slutten av året tok aktiviteten seg noe opp. I mellomtiden sank sysselsettingen i næringen betydelig. I første rekke var det ufaglært og innleid personell som mistet jobben. Offentlige sysselsettingspakker bidro til å holde aktiviteten noe oppe. Gjennom 2010 økte aktiviteten og sysselsettingen i næringen og forventningene for 2011 er svært optimistiske. Ledigheten i næringen er også på retur. Det forventes en viss økning i både i boligbygging og næringsbygg, men ved utløpet av april er ennå aktiviteten relativt lav. Vi har grunn til å tro at nedbemanningen i næringen som fant sted i 2009 har fått konsekvenser for tilgangen på faglært arbeidskraft i Flere bedrifter mangler faglært arbeidskraft som elektrikere og tømrere og høyt kvalifisert arbeidskraft som bygningsingeniører Industrien Deler av industrien ble kraftig rammet av konjunkturnedgangen i 2008/09 og flere bedrifter måtte gå til store permitteringer av arbeidsstokken. Våren 2009 var rundt 20 prosent av de permitterte knyttet til industrien. På det meste var ledigheten i næringen på rundt fem prosent. Dette omfattet deler av industrien som var rettet særlig mot eksportmarkedene og offshoremarkedet. Den pågående konjunkturoppgangen har bidratt til at kapasitetsutnyttelsen i næringen øker og dette har gitt seg utslag i økt etterspørsel etter arbeidskraft. Investeringsviljen i industrien er også svakt økende. Det forventes en økning i produksjonen av innsatsvarer og varer rettet mot eksportmarkedene og dette sammenfaller godt med de svar vi har fått fra bedriftene. Trevare og treforedlingsindustrien har likevel ikke de samme positive forventningene som annen industri, noe som kan henge sammen med lave priser på papir og relativt lav aktivitet innen bygg og anlegg. Trolig vil økt aktivitet innen bygg og anlegg påvirke sysselsettingen noe innen trevareindustrien, i første omgang er nok de lave veksttallene et uttrykk for at bedriftene har ledig kapasitet som må utnyttes før bemanningen øker. Hver fjerde bedrift i næringen sliter med å rekruttere relevant arbeidskraft og ca åtte prosent av bedriftene er underbemannet som følge av alvorlige rekrutteringsproblemer. Størst er problemene innen metall og maskinvareindustrien Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Dette er en liten næringsgren i Sør-Trøndelag. Få bedrifter melder om økning i sysselsettingen og rekrutteringsproblemene er små. Næringen er stabil og påvirkes lite av endringer i konjunkturene Varehandel, hotell og restaurantnæringen Den pågående konjunkturoppgangen er for en stor del etterspørselsdrevet. Husholdningene har hatt høy vekst i disponibel inntekt, godt hjulpet av en relativt høy reallønnsvekst til tross for at rentene har økt noe. Varehandelen og relaterte næringer forventer en moderat vekst i sysselsettingen det kommende året. Bilsalget har tatt seg kraftig opp etter en del magre år og det forventes ytterligere vekst i omsetning innen de fleste varegrupper. Det er likevel få rekrutteringsproblemer da det er få krav til utdanning og spesialkompetanse i næringen. 12

13 3.2.6 Transport og kommunikasjon Transportnæringen ser positivt på utviklingen i Det forventes en moderat økning i sysselsettingen. En del bedrifter sliter med å rekruttere arbeidskraft. Dette gjelder sjåfører til buss, drosje og distribusjon. Informasjons- og kommunikasjonsbransjen forventer en betydelig økning i sysselsettingen det kommende året. Det er særlig vekst innen programvareproduksjon, systemutvikling og ITstøtte veksten er stor. Fire av ti bedrifter melder om rekrutteringsvansker og hver fjerde bedrift er underbemannet som følge av rekrutteringsproblemene. De fleste bedriftene som melder om rekrutteringsproblemer i denne næringen ligger i Trondheimsområdet Jordbruk, skogbruk og fiske Dette er en liten næring. Det forventes en viss vekst i sysselsettingen, men uten de store rekrutteringsproblemene Offentlige og personlig tjenesteyting 8 Bedrifter innen offentlig administrasjon forventer en moderat økning i sysselsettingen. Dette gjelder både bedrifter i kommunal og statlig forvaltning. Det er små problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. For undervisningssektoren forventes det en nedgang i sysselsettingen. Langt flere skoler og undervisningsinstitusjoner melder om nedgang enn om oppgang. Noe av årsaken er at en del skoler og førskoler skal legges ned, i tillegg til at det er små endringer i sysselsetting. Noe av det samme bildet gjør seg også gjeldende i helse- og sosialsektoren. Ut i fra tallene kan det tyde på at det er en viss omstrukturering i den kommunale helsetjenesten og dette får konsekvenser for sysselsettingsutviklingen. Det kan se ut som om det legges ned sykehjem i kommunene samtidig som det bygges nye. Når det er sagt, skal det legges til at vi har en noe mangelfull informasjon om sysselsettingsforventningen ved noen helseforetak. Innen personlig tjenesteyting forventes det en moderat sysselsettingsutvikling. Denne næringen har mye til felles med varehandel og er lite påvirket av konjunkturendringer. Det er ikke spesielle rekrutteringsproblemer i næringen. 4. Bruk av NAVs tjenester 4.1 Rekruttering En av NAVs hovedoppgaver er å bistå arbeidsgivere og bedrifter med å finne arbeidskraft. Sett i sammenheng med bedriftenes sysselsettingsforventninger er det naturlig å undersøke i hvilken grad bedriftene benytter NAV for å skaffe relevant arbeidskraft. Bedriftene ble spurt om hvilke rekrutteringskanaler de bruker og bedriftene fikk valget mellom annonsering, private formidlingsbyråer, NAVs rekrutteringsbistand og andre måter. Det var mulig å svare på flere rekrutteringsmåter slik at summene i tabell nummer 4 vil overstige 100 prosent. Bruken av de ulike rekrutteringsmåtene varierer kraftig mellom de ulike næringene. For alle næringsgrupper unntatt jordbruk, skogbruk og fiske er annonsering den mest brukte 8 Offentlig og privat tjenesteyting omfatter offentlig forvaltning, forsvar, undervisning, helse og sosialtjenesten, samt andre sosiale og personlige tjenester, slik som organisasjoner, kulturell tjenesteyting og sport. Hovednæringen offentlig og privat tjenesteyting innbefatter fire undernæringer: offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosial tjenester og andre sosiale og personlige tjenester. 13

14 rekrutteringsmåten. For bedrifter innen offentlig sektor samt privat tjenesteyting er bruken av annonsering oppe i over 90 prosent. Dette kan ha sammenheng med lovpålagte krav til utlysning av stillinger. Private formidlingsbyrå brukes ikke i særlig utstrakt grad av noen næringer med unntak av finans mm som ofte har behov for innleie av arbeidskraft i kortere perioder for å ta unna topper i produksjonen. NAVs rekrutteringsbistand brukes hovedsaklig av offentlig sektor. I de aller fleste næringer unntatt offentlig sektor er bruken av andre rekrutteringsmetoder utbredt. Særlig høy er andelen innen jordbruk, skog og fiske. Av de mest brukte rekrutteringsmetodene er det direkte kontakt og bekjente som står for nesten halvparten. Videre er nettverk i bransjen en viktig rekrutteringsmåte. En andel av bedriftene rekrutterer via de nye sosiale mediene på internett. Flere bedrifter sier at stillinger kun legges ut på Facebook og/eller at kandidater tar kontakt via bedriftens hjemmesider. Tabell 4 Rekrutteringskanaler Jord/skog/ fiske Bergverk/ energi Industri Bygg og anlegg Vare/hotell/ restaurant Transport og kommunikasjon Finans/ eiend.dr./ forr.messig tj.yting m.m. Offentlig/ privat tj.yting Annonsering 31,4 % 68,3 % 63,3 % 59,0 % 50,5 % 56,8 % 74,5 % 91,1 % 68,1 % Privat 5,9 % 19,5 % 21,9 % 16,4 % 12,4 % 21,6 % 32,4 % 9,3 % 17,2 % formidlingsbyrå NAV 15,7 % 24,4 % 35,7 % 21,3 % 29,9 % 28,4 % 20,6 % 41,5 % 31,4 % Annet 68,6 % 34,1 % 46,4 % 50,8 % 48,5 % 50,0 % 39,2 % 22,0 % 40,6 % Ant. Bedrifter Totalt De bedriftene som ikke brukte NAVs rekrutteringstjenester ble bedt om å svare på hvorfor de ikke bruker NAVs tjenester. Omtrent 18 prosent av bedriftene hadde ikke behov for å rekruttere arbeidskraft. Hver tredje bedrift er fornøyd med de andre kanalene som benyttes i bedriften. Hver sjette bedrift som ikke benytter NAV sier at de har liten eller ingen kjennskap til NAV rekruttering. Av de omtrent 100 bedriftene som svarte annet, oppga en del at den arbeidskraften NAV kan tilby ikke har den kompetansen eller kvalifikasjoner bedriften krever. Det skal legges til at mange bedrifter også er godt fornøyd med de kandidatene som formidles av NAV. Tabell 5 Årsaker til ikke å benytte NAVs rekrutteringstjenester Jord/skog/ fiske Bergverk/ energi Industri Bygg og anlegg Vare/hotell/ restaurant Transport og kommunikasjon Finans/ eiend.dr./ forr.messig tj.yting m.m. Offentlig/ privat tj.yting Ikke aktuelt 32,7 % 20,0 % 22,2 % 22,0 % 23,8 % 19,4 % 16,5 % 22,9 % 22,0 % Bruker andre rekrutteringskanaler 26,5 % 48,6 % 39,6 % 42,4 % 34,5 % 37,5 % 46,6 % 47,1 % 41,3 % Lite kjennskap til NAVs rekrutteringsarbeid 22,4 % 25,7 % 18,8 % 22,0 % 20,2 % 20,8 % 24,3 % 15,9 % 20,2 % Annet 18,4 % 5,7 % 19,4 % 13,6 % 21,4 % 22,2 % 12,6 % 14,0 % 16,5 % Total Ant. Bedrifter Dersom man kobler problem med å rekruttere arbeidskraft og spørsmålet om bruk av NAVs rekrutteringstjeneste er det visse forskjeller. Bedrifter med rekrutteringsproblemer, både generelle og alvorlige benytter i langt større grad NAVs tjenester for rekrutteringsbistand. Det 14

15 skal bemerkes at bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblem bruker NAV rekruttering i mindre grad enn bedrifter med generelle rekrutteringsproblemer. Noe av årsaken kan være at disse bedriftene har behov for spesielt faglært ellet utdannet arbeidskraft som sjeldent står registrert hos NAV. Tabell 6 Rekrutteringsproblemer og NAV rekruttering Benytter NAV rekrutteringsbistand Ja Nei Rekrutteringsproblem 40,8 % 28,9 % Alvorlig rekrutteringsproblem 38,0 % 30,8 % 4.2 IA-tjenester I tillegg til spørsmål om rekruttering og bruk av NAVs rekrutteringstjenester ble bedriftene også spurt om de benyttet andre enn rene arbeidsmarkedstjenester fra NAV. Dette er tjenester som knyttes opp mot ordningen Inkluderende Arbeidsliv. Bedriftene ble spurt om tjenester knyttet til bistand ved permittering, omstilling og nedbemanning, bistand for å beholde arbeidstakere lenger før pensjon, forbygging av sykefravær, oppfølging av sykmeldte og tilrettelegging på arbeidsplassen. Bedriftene ble også spurt om de er knyttet til IA-ordningen. Vel 39 prosent av bedriftene er med i IA-ordningen. Det er en overvekt av store bedrifter som er med i IA-ordningen samt offentlige foretak. Der det er forskjeller mellom bedrifter innenfor eller utenfor ordningen har vi i tabell 8 vist forskjellene. Omtrent samme spørsmål ble gitt ved fjorårets undersøkelse så resultatene er direkte sammenlignbare. Vi vil knytte noen kommentarer til dette lenger ned. Den klart mest brukte tjenesten fra NAV er oppfølging av sykmeldte. Fire av ti bedrifter benytter denne tjenesten og i offentlig sektor mer enn seks av ti bedrifter. Omtrent hver fjerde bedrift bruker NAVs tjenester for tilrettelegging på arbeidsplassen. De tjenestene som brukes minst er tjenester knyttet til bistand ved nedbemanning etc. hvor ni prosent benytter disse ordningene. Det er likevel stor forskjell mellom næringene. Typiske konjunkturutsatte næringer som industri og bygg og anlegg benytter NAVs tjenester på disse områdene. Svært få bedrifter benytter virkemidler for å beholde ansatte lenger i jobb. I tabellen er det også vist resultater fra undersøkelsen i Det er en svak fremgang på alle områder bortsett fra bistand ved permittering, nedbemanning og omstilling. Noe av forklaringen på dette kan være at det er bedre tider for bedriftene og at de ikke i samme grad som tidligere har behov for disse tjenestene. 15

16 Tabell 7 Bruk av NAVs tjenester etter næring Bistand permitt/nedbem/ omstilling Bistand beholde ansatte Forebygge sykefravær Oppfølging sykmeldte Tilrettelegging arbeidsplassen Jord/skog/fiske 5,9 % 0,0 % 5,9 % 23,5 % 17,6 % Bergverk/energi 12,2 % 12,2 % 22,0 % 43,9 % 24,4 % Industri 20,4 % 7,7 % 16,8 % 40,8 % 24,0 % Bygg og anlegg 14,8 % 0,0 % 14,8 % 37,7 % 24,6 % Vare/hotell/restaurant 3,1 % 0,0 % 8,2 % 38,1 % 14,4 % Transport og kommunikasjon 6,8 % 4,5 % 5,7 % 26,1 % 13,6 % Finans/eiendomsdrift/forr.messig 2,0 % 2,9 % 10,8 % 28,4 % 13,7 % tj.yting m.m. Offentlig/privat tj.yting 3,8 % 12,7 % 37,3 % 60,2 % 38,6 % Total ,8 % 6,5 % 19,0 % 41,7 % 24,3 % Ant. som svarer ja Resultat ,2 % 5,4 % 17,1 % 40,4 % 21,7 % Dersom vi skiller mellom bedrifter som er knyttet til IA-ordningen og bedrifter som er utenfor IA-ordningen er det til dels store forkjeller. For området bistand ved permittering, nedbemanning og omstilling er det små forskjeller, mens for alle de andre områdene er variasjonene store. To av tre bedrifter som er med i IA-ordningen benytter NAVs tjenester for oppfølging av sykmeldte, mens kun hver fjerde bedrift utenfor ordningen bruker NAV i støtte til dette arbeidet. Endringene fra 2010 er relativt små. Tabell 8 Bruk av NAVs tjenester IA IA-bedrift Ikke IAbedrift Alle bedrifter Bistand 10,6 % 7,8 % 8,8 % permitt/nedbem/omstilling Bistand beholde ansatte 13,5 % 2,1 % 6,5 % Forebygge sykefravær 42,5 % 4,0 % 19,0 % Oppfølging sykmeldte 65,1 % 26,8 % 41,7 % Tilrettelegging arbeidsplassen 43,4 % 12,1 % 24,3 % 16

17 Kilder: NAV Sør-Trøndelag: Arbeidsmarkedsprognose for 2011, 2010 Norges Bank: Pengepolitisk Rapport 1, 2011 Norges Bank: Regionalt Nettverk, oppsummering 1/2011 SSB: Økonomiske analyser 1/2011,

18 Appendiks Tabeller Tabell 1 Næringsgruppe i populasjon og utvalg 9 Populasjon Utvalg Andel i utvalg Besvart Svarprosent Jord/skog/fiske ,2% 51 86,4% Bergverk/energi ,7% 41 77,4% Industri ,0% ,9% Bygg og anlegg ,3% 61 73,5% Vare/hotell/restaurant ,2% 97 69,8% Transport og kommunikasjon ,5% 88 81,5% Finans/eiendomsdrift/forr.messig tj.yting m.m ,2% ,3% Offentlig/privat tj.yting ,9% ,8% Manglende næring Total ,0% ,4% Tabell 2 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting 10 Endring i sysselsetting Nedgang 13,4 % 13,0% 9,5% Uendret 65,8 % 60,2% 61,6% Økning 20,8 % 26,8% 28,9% Nettoøkning 7,4 % 13,7% 19,4% 9 Populasjonen inneholder alle bedrifter og enkeltmannsforetak i Sør-Trøndelag som er registrert i Enhetsregisteret. Populasjonen og utvalget som svarte, var etter næring fordelt slik tabellen viser. Nettoøkning angir differansen mellom prosentandel økning og nedgang. 10 Bedriftene ble bedt om å svare på hvor mange ansatte de har i dag, og hvor mange ansatte de forventer å ha om et år. Differansen mellom antall ansatte i dag og om et år ble så omregnet til variabelen nedgang, uendret eller økning i bemanning. Nettoøkning angir differansen mellom prosentandel økning og nedgang. 18

19 Tabell 3 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter næring i Total Nedgang Uendret Økning Nettoøkning Jordbruk, skogbruk og fiske 51 3,9 % 76,5 % 19,6 % 15,7 % Bergverksdrift og utvinning 12 8,3 % 83,3 % 8,3 % 0,0 % Nærings- og nytelsesmidler 28 14,3 % 60,7 % 25,0 % 10,7 % Tekstil- og lærvarer 12 0,0 % 66,7 % 33,3 % 33,3 % Trevarer 25 16,0 % 52,0 % 32,0 % 16,0 % Treforedling og grafisk prod. 22 4,5 % 72,7 % 22,7 % 18,2 % Petroleum og kjemiske prod. 16 6,3 % 37,5 % 56,3 % 50,0 % Prod. av annen industri 26 7,7 % 57,7 % 34,6 % 26,9 % Prod. av metallvarer 22 4,5 % 40,9 % 54,5 % 50,0 % Prod. av maskiner og utstyr 29 0,0 % 58,6 % 41,4 % 41,4 % Prod. av elektriske og optiske produkter 16 12,5 % 31,3 % 56,3 % 43,8 % Industri totalt 196 7,7 % 54,1 % 38,3 % 30,6 % Elektrisitet, vann og renovasjon 29 6,9 % 79,3 % 13,8 % 6,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet 61 8,2 % 41,0 % 50,8 % 42,6 % Varehandel, motorvognreparasjoner 59 10,2 % 67,8 % 22,0 % 11,9 % Transport og lagring 48 10,4 % 70,8 % 18,8 % 8,3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 38 5,3 % 63,2 % 31,6 % 26,3 % Informasjon og kommunikasjon 40 7,5 % 37,5 % 55,0 % 47,5 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 32 9,4 % 65,6 % 25,0 % 15,6 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 70 5,7 % 60,0 % 34,3 % 28,6 % Offentlig forvaltning 43 16,3 % 67,4 % 16,3 % 0,0 % Undervisning 57 22,8 % 56,1 % 21,1 % -1,8 % Helse- og sosialtjeneste 92 9,8 % 71,7 % 18,5 % 8,7 % Personlig tjenesteyting 44 13,6 % 70,5 % 15,9 % 2,3 % I alt 872 9,5 % 61,6 % 28,9 % 19,4 % Tabell 4 Andel bedrifter som venter nedgang, uendret eller økende sysselsetting, etter distrikt i Distrikt Nedgang Uendret Økning Nettoøkning 2010 Nettoøkning 2011 Gauldalsregionen 8,6 % 58,1 % 33,3 % 14,4 % 24,7 % Rørosregionen 16,0 % 68,0 % 16,0 % 7,7 % 0,0 % Orkdalsregionen 9,8 % 58,5 % 31,7 % 3,0 % 22,0 % Fosen 4,0 % 73,3 % 22,7 % 25,7 % 18,7 % Kysten 13,9 % 65,8 % 20,3 % 17,9 % 6,3 % Trondheimsregionen 10,3 % 66,2 % 23,5 % 7,0 % 13,2 % Sum fylket 9,5 % 61,6 % 28,9 % 13,7 % 19,4 % 11 Tosifret næringskode. SN De ulike distriktene inneholder følgende kommuner: Gauldalsregionen: Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal Rørosregionen: Røros og Holtålen Orkdalsregionen: Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun Fosenregionen: Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen Kystregionen: Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord Trondheimsregionen: Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik, Selbu og Tydal 19

20 Tabell 5 Andel bedrifter med generelle og alvorlige rekrutteringsproblemer, etter næring Generelle rekrutteringsproblemer Alvorlige rekrutteringsproblemer Næringsgruppe Jordbruk, skogbruk og 31,8 % 19,6 % 20,5 % 7,8 % fiske Bergverk og energi 21,4 % 24,4 % 7,1 % 7,3 % Industri 24,4 % 25,0 % 12,4 % 7,7 % Bygge- og 29,3 % 29,5 % 20,7 % 23,0 % anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og 16,3 % 14,4 % 10,9 % 3,1 % restaurant Transport og 28,8 % 31,8 % 12,3 % 19,3 % kommunikasjon Finans, eiendomsdrift og 27,0 % 16,7 % 12,4 % 6,9 % forretningsmessig tjenesteyting Offentlig og privat 23,5 % 16,1 % 5,2 % 3,4 % tjenesteyting Sum alle næringer 24,5 % 21,1 % 11,0 % 8,1 % 20

21 Tabell 6 Andel bedrifter som har generelle og alvorlige rekrutteringsproblem, etter næring i Næringsgruppe Antall bedrifter i utvalget som har besvart spørsmålet Antall bedrifter med generelle problem Generelle problem Alvorlige problem Jordbruk, skogbruk og fiske ,6 % 7,8 % Bergverksdrift og utvinning ,7 % 8,3 % Nærings- og nytelsesmidler ,0 % 3,6 % Tekstil- og lærvarer ,7 % 8,3 % Trevarer ,0 % 8,0 % Treforedling og grafisk prod ,6 % 0,0 % Petroleum og kjemiske prod ,3 % 6,3 % Prod. av annen industri ,1 % 7,7 % Prod. av metallvarer ,4 % 18,2 % Prod. av maskiner og utstyr ,0 % 10,3 % Prod. av elektriske og optiske produkter ,5 % 6,3 % Industri samlet ,0 % 23,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,6 % 6,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % 23,0 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,9 % 1,7 % Transport og lagring ,0 % 14,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,4 % 5,3 % Informasjon og kommunikasjon ,0 % 25,0 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,4 % 3,1 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,0 % 8,6 % Offentlig forvaltning ,0 % 0,0 % Undervisning ,3 % 3,5 % Helse- og sosialtjeneste ,2 % 4,3 % Personlig tjenesteyting ,9 % 4,5 % SUM ,1 % 8,1 % 13 Tosifret næringskode. 21

22 Tabell 7 Andel bedrifter med generelle rekrutteringsproblemer, etter distrikt Distrikt Gauldalregionen 2,3 % 21,4 % 28,0 % Rørosregionen 0,9 % 43,6 % 26,8 % Orkdalsregionen 9,7 % 18,2 % 14,7 % Fosen 9,1 % 27,0 % 20,3 % Kysten 19,2 % 25,6 % 32,4 % Trondheimsregionen 26,2 % 31,0 % 19,3 % Sum fylket 21,7 % 24,5 % 21,1 % Tabell 8 Andel bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer, etter distrikt Distrikt Gauldalregionen 0,3 % 9,6 % 9,3 % Rørosregionen 0,4 % 23,1 % 17,1 % Orkdalsregionen 2,4 % 6,1 % 5,3 % Fosen 4,0 % 12,2 % 7,6 % Kysten 6,8 % 5,1 % 7,4 % Trondheimsregionen 12,5 % 14,1 % 7,9 % Sum fylket 8,8 % 11,0 % 8,1 % 22

23 Spørreskjema 23

24 24