Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt



Like dokumenter
Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Kommer det snart vaksiner mot malaria og denguefeber? Bjørn Myrvang Kompetansesenter for import- og tropesykdommer, OUS, Ullevål

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

Hepatitt B-vaksinasjon

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Undervisning om Hepatitt

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Forekomst og forebygging av malaria

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Trendrapport vaksiner 2012

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Tuberkulosescreening i praksis

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Barn påp. reise. 8. sept Harald Hauge overlege

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Trendrapport vaksiner 2014

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

Til ansatte i Overhalla kommune

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Ebolavaksiner. Utvikling og Norges bidrag. John-Arne Røttingen Smitteverndirektør Folkehelseinstituttet

Trendrapport vaksiner 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon

Vaksiner ved immunsuppresjon

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november :59 Skrevet av Helsenett. Malaria

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Trendrapport vaksiner 2015

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Transkript:

Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom gir ingen / dårlig beskyttelse Vi vet ikke nok om hvilken type immunitet som kan beskytte mot sykdommene Vi vet ikke nok om hva vi skal oppnå / måle Dyremodeller har varierende relevans, ofte dårlige Det blir mye prøving og feiling!

Viktige vaksiner nye resultater Bedre vaksine(r) mot tuberkulose Vaksine mot malaria for barn i høyendemiske strøk Vaksine mot dengue feber

Tuberkulose utgangspunktet 2 milliarder mennesker er smittet og har kronisk infeksjon (de fleste latent) Det oppstår 8 10 mill. nye tilfeller årlig 2 3 mill. dør av tuberkulose hvert år Forekomsten av antibiotikaresistens øker

Vaksine mot tuberkulose BCG-vaksinen har effekt mot de alvorlige småbarnsformene av sykdommen (tuberkuløs meningitt og miliær tuberkulose) Også mulig at BCG har uspesifikk, positiv effekt på helsen hos spedbarn BCG-vaksinen har ikke bidratt til å redusere forekomsten av lungetuberkulose hos voksne BCG virker ikke mot latent tuberkulose Vi trenger noe bedre, men vil ikke miste det vi har!

Veien mot nye tuberkulosevaksiner 1: Grunnleggende lab-forskning jakt på vaksinekandidater Stor aktivitet mange steder i verden 2: Utprøving i dyremodeller Reduserer alternativene betydelig 3: Kliniske studier fase 1 og 2 Tolv vaksiner har nådd dit 4: Store beskyttelsesstudier (fase 3) Krever forarbeid, entusiasme og utholdenhet. De første kandidatene nærmer seg dette nivået

Mulige vaksinetyper Subenhet-vaksiner Renfremstilte proteiner som man tror er viktige for immunitet. Lite immunogene - krever bedre adjuvans! Levende vektorer Samme proteiner satt inn i virus som kan fungere som vaksiner Modifiserte BCG-vaksiner Rekombinante BCG-vaksiner, der man velger å ta ut noen gener for å gi mindre reaksjoner og uttrykke andre tydelig for å gi bedre immunitet DNA-vaksiner Lett å lage, vanskelig å få til å fungere

Prime-boost strategi Betyr at man bruker forskjellige vaksiner til første og senere doser. For tuberkulose betyr det BCG først og noe annet siden Særlig aktuelt for tuberkulose de fleste voksne aktuelle forsøkspersoner har fått BCG BCG-effekten hos spedbarn er viktig Etisk svært vanskelig (umulig) å gjøre kliniske utprøvinger som krever at mange tusen spedbarn unndras BCG til fordel for en vaksine man vet lite om

MVA85A Et modifisert virus (Vaccinia Ankara) som ikke kan vokse hos menneske og som uttrykker et viktig tuberkuloseprotein (85A) Tenkt som boosting av BCG Vist effekt i dyrestudier Sikkerhet og immunogenitet (T-cellerespons) vist i utprøvinger i flere aldersgrupper, også spedbarn

MVA85A effekt Første beskyttelsesstudie (placebokontrollert fase IIb) publisert i vår Ca. 2800 BCG-vaksinerte spedbarn i Sør-Afrika inkludert Immunrespons som i tidligere studier Ingen forskjell i forekomst av tuberkulose eller infeksjon med tuberkulosebakterier i de to gruppene

Nye spørsmål Vil vaksinen vise annen effekt i andre aldersgrupper? Kan dette likevel være riktig vei, hvis det oppnås sterkere immunrespons? Er ikke det vi måler som uttrykk for vaksinerespons det som gir beskyttelse? Må vi lete etter helt andre responser i våre studier?

Malaria utgangspunkt 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder 350 500 millioner tilfeller opptrer hvert år 1 million barn dør av malaria årlig

Hvordan bekjempes malaria i dag? Impregnerte nett, insektsspray innendørs Effektiv behandling av kliniske tilfeller Forebyggende behandling av gravide De som bor i endemiske områder, utvikler delvis immunitet etter mange infeksjoner Profylakse for tilreisende En malariavaksine for reisende måtte være mer effektiv enn dagens profylaktiske midler dit er det langt frem!

Malariasyklus Preerythrocytt vaksiner Vaksiner som hindrer overføring Blodstadievaksiner

Malariavaksiner under utvikling Ca. 50 vaksiner under utvikling. De fleste er kommet kort. Hel-parasitt-vaksiner Vist å være effektivt med bruk av bestrålte mygg for mange år siden. Krevde 1000 myggstikk minst fem ganger.. Ny studie nå, får effekt av bare 12 15 stikk under klorokinprofylakse tre ganger Langt frem til praktisk gjennomførbar metode Renfremstilte antigener RTS,S + adjuvans (pre-erythrocyttvaksine) Andre proteiner, levende vektorer, DNA-vaksiner etc.

RTS,S + AS01 Viktig malaria-antigen bundet til hepatittoverflateantigenet og formulert med ny adjuvans (olje-i-vann + MPL + QS 21) Pågående placebokontrollert fase III studie Over 15 000 barn i 7 land i Afrika inkludert Gruppe 1 alder 6 12 uker Gruppe 2 alder 5 17 mnd. Endepunkter Beskyttelse mot første episode av malaria Beskyttelse mot malariaepisoder generelt Beskyttelse mot alvorlig malaria

Foreløpige resultater (ca. 1 års oppfølging) Endepunkter 5 17 mnd 6 12 uker Effekt mot første sykdomsepisode 55,8 % (50,6 60, 4) 31,3 % (23,6 38,3 Effekt mot klinisk malaria 55,1 % (10,5 59,2) 33,0 (26,4 38,9) Alvorlig malaria 47,3 % (22,4 62,4) 36,6 (4,6-57,7) Antistoffer mot CS (GMT) 621 209

Foreløpige konklusjoner Beskjedne bivirkninger (noe mer feber og feberkramper enn placebogruppen) Klart bedre effekt i den eldste aldersgruppen Mulig (del)forklaringer: de har fått hepatitt B vaksine og kan ha vært smittet med malaria tidligere Dårligere effekt på steder med høyt smittepress (?) Kan redusere smittepresset med impregnerte nett Avtagende effekt over tid

Nytte og utfordring Malaria er en dødelig sykdom hos spedbarn i Afrika En halvering av forekomsten vil være en stor gevinst Men hvordan «markedsføre» det i en befolkning som hittil har fått høre at vaksiner beskytter uten forbehold?

Dengue feber Virusinfeksjon som overføres med mygg Fire typer (DENV 1 4) Gjennomgått infeksjon gir langvarig immunitet mot samme type, kortvarig (3 6 mnd.) mot andre typer Størst risiko for alvorlig forløp (dengue hemorrhagisk feber) ved reinfeksjon med endret type eller hos spedbarn med immune mødre Lavt / fallende antistoffnivå risikofaktor for alvorlig forløp?

Dengue feber - utbredelse

Dengue feber - forekomst 2,5 milliarder mennesker lever i områder med smitterisiko Årlig: 100 mill. symptomatiske infeksjoner 2,1 mill. alvorlig dengue 21 000 dødsfall

Utfordringer i vaksineutviklingen Vaksinen bør gi beskyttelse mot alle de fire typene Vaksinen må ikke utløse en immunrespons som kan føre til alvorlig sykdom Varierende eller fallende antistoffnivå må ikke kunne øke risikoen for alvorlig sykdom ved naturlig smitte

Vaksine mot dengue feber Levende, svekkede virus: Tre vaksiner i klinisk utprøving En av dem er i fase III, og har nylig publisert de første beskyttelsesdataene Inaktiverte vaksiner / subenhetvaksiner: Flere produkter, men alle på tidlige utviklingstrinn

Foreløpige resultater Ingen alvorlige reaksjoner i tidlige utprøvingsfaser (NB! oppfølgingstid!) Fase II b (beskyttelse) i Thailand: 4000 barn 4 11 år Bra immunrespons mot alle fire typer 30 % beskyttelse, og bare mot type 1, 3 og 4. Og få endepunkter type 2 dominerte som infeksjon Resultat fra større fase III studier, i Asia og Latin- Amerika, kommer i 2014

En litt pessimistisk konklusjon Lovende vaksiner mot tuberkulose, malaria, dengue feber (og HIV) er kommet til kliniske utprøvinger Vaksinene gir immunrespons med de metodene vi har valgt for å måle dette Beskyttelsen er mye dårligere enn man ville forventet ut fra målt «immunitet» Tilbake til «tegnebrettet» for å se nærmere på beskyttende mekanismer?