Praksisnær forskning Workshop Kompetansesentersamling Son 2015 Kari Kjønsberg Kari Nysveen Tone Lise Brattrud 1
Disposisjon Samfunnsoppdraget Aksjonsforskning som overordnet modell: ulike former, kjennetegn, forskerrollen, samarbeid forsker deltager Handlingsorientert forskning: sentrale idéer, kunnskapsforståelse, kunnskapsformer, faseorientert tilnærming To aktuelle metoder: fokusgruppeintervju, dialogbasert undervisning Erfaringer fra praksis Brukerinvolvering 2
Samfunnsoppdraget «Delta i praksisnær og praksisrelevant forskning i relevante forskningsnettverk. Dette skal ikke utgjøre hoveddelen av kompetansesentrenes virksomhet. Sentrene kan også drive forskning på metodikk som understøtter sentrenes samfunnsoppdrag, men dette er ikke en obligatorisk del av sentrenes virksomhet.» Fra: Tillegg til tildelingsbrev nr. 24 Kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten 04.06.2015. 3
Aksjonsforskning Overordnet idé: Løse praktiske problemer i hverdagen Bidra til generell kunnskapheving Utvikle mer avansert evne til å lære Systematisere erfaringer 4
Kjennetegn aksjonsforskning Samarbeid mellom forskere og deltagere Problemstillinger defineres i praksis Endring i praksis Utvikling av ny kunnskap (Holter/Schwartz-Barcott 1993) Syklisk prosess som innebærer refleksjon over praksis, i praksis sammen med praksisfeltet (Coghlan/Brannick 2001, Tiller 2004) 5
Ulike former for aksjonsforskning Teknisk orientert samarbeid: Prøve ut i praksis noe man har en teori om på forhånd, teste intervensjon. Forsker er motivator for praksisfeltet. Gjensidig samarbeid: Forsker går sammen med praktikere. Identifiserer problem, hvordan angripe problemet, bringer fram ny felles forståelse omkring problemet, felles plan, ny forståelse for praksis. «Hvilke spørsmål er vår praksis et svar på?» = ny spørrende praksis. Kritisk bevisstgjørende samarbeid: Forsker reiser spørsmål om underliggende antagelser for praksis, uskrevne lover. Bistår praktikere til å se situasjonen på nye måter. Refleksive diskurser mellom teori og praksis. Empowerment som prosess og mål. 6
Aksjonsforskerens rolle Åpen, lyttende Undrende Pedagog Betrakter Metodekyndig Forandringsagent Bevisst forvalter av fagkunnskap, rådgiverrolle, veileder Tilrettelegger, organisator Motivator Funksjoner kan deles med medforskere. Roller kan forhandles fram. 7
Samarbeid forsker og deltager Å forske med i motsetning til å forske på Ulike samarbeidsformer: Forsker har ledende funksjon og står for det meste av det som gjøres i prosjektet Gjensidig balanse (PAR = participative action design) Lavt profilert forskerfunksjon 8
Handlingsorientert forskningssamarbeid (HFS) Oversatt fra co-operative inquiry som ble utviklet av de britisk samfunnsforskerne Peter Reason og John Heron. Utviklet som bidrag til å redusere kløften mellom forskningsbasert kunnskap og den erfaringsbaserte kunnskapen i praksis. Ble beskrevet som en familie av relaterte metoder: erfaringsbaserte deltagerorienterte handlingsorienterte Og med en lokal forankring (Reason 1998) Metodene særlig brukt ift mennesker som er myndiggjorte, bl.a. innen pedagogikk og helsevesen. 9
Deltagende og helhetlig viten Utvikling av kunnskap baseres på deltagelse av de mennesker problemet angår, som inviteres med på å utforske og finne kunnskap som angår dem selv (=medforskere). Helhetsfokusering ved at kunnskapen som søkes inkluderer deltagernes praksis og erfaringer og har lokal forankring. 10
Kunnskap-i-handling Innenfor denne forskningsforståelsen skapes kunnskap i handlingssituasjoner og for å være til nytte for handling. Forskningen kan ha vitenskapelige formål, men ser praktisk kunnskap som verdifull for utvikling av nye ferdigheter og ny praksis. Både den refleksive og den granskende del er integrert i forskningsprosessen. (Hummelvoll 2006) 11
En utvidet forståelse av kunnskap Erfaringskunnskap (experiential knowing). Det vi tilegner oss i direkte møte med mennesker, steder, begivenheter. Kan være underforstått og vanskelig å artikulere. Presentasjonskunnskap (presentational knowing). Utvikles fra erfaringskunnskap og er en kunnskap om noe. Gir erfaringskunnskapen en artikulert form. Påstandskunnskap (propotional knowing). Kunnskap utviklet til begreper som kan uttrykkes i påstander og teorier. Praktisk kunnskap (practical knowing). Kunnskap som kommer til uttrykk i ferdigheter og kompetanse. (Reason 1998) 12
Metodisk tilnærming Gjennom en bevisst og selvkritisk veksling mellom refleksjon og handling utvikles idéer og skritt fremover i forskningsprosessen. Ved gjentatte vekslinger mellom refleksjon og handling, kan idéer prøves ut i praksis, forbedres og justeres underveis i prosessen. Syklisk prosess. 13
Faseorientert tilnærming Fase 1: forskere og medforskere enes om området som skal utforskes og klargjør foreløpig problemstilling. Bestemmer i fellesskap hvordan metoder, tilnærminger, praksisendringer skal iverksettes og erfaringer samles inn. (Først og fremst påstandskunnskap som anvendes.) Fase 2: enes om hvordan forskningsaksjonen skal gjennomføres. Metoder og idéer settes ut i praksis. Erfaringer observeres og registreres. (Praktisk kunnskap.) 14
Faseorientert tilnærming forts. Fase 3: fordypning i praksis. Kan åpne for nye erfaringer ved å tilsidesette opprinnelige antagelser og oppfatninger. (Erfaringskunnskap.) Fase 4: tilbakevending til refleksjon. Opprinnelige forskningsspørsmål ses i lys av nye erfaringer. Skape mening av dette nye. Opprinnelige idéer og modeller kan avvises, utvikles. Nye idéer kan oppstå. Kritisk granskning av den opprinnelige påstandskunnskapen. (Hummelvoll 2006, Reason 1998, Reason & Heron 1986). 15
Aktuelle metoder: Fokusgruppeintervju Vanlig benyttet metode innen HFS Godt egnet for datainnsamling Gir mulighet for refleksive prosesser Egnet for å fram meningsdannelse og holdninger Planlagt meningsutveksling og refleksjon for å få kunnskap om en avgrenset problemstilling Kjennetegnes av grupper der deltagerne har noe felles Høy grad av struktur gir større fokusering, fordypelse Moderator stiller spørsmål og følger gruppedynamikken (Tillgren & Wallin 1999, Maunsbach & Dehlholm-Lambertsen 1997, Kitzinger 1994) 16
Aktuelle metoder: Dialogbasert undervisning Dialogbasert undervisning er en form for kompetanseheving og en metode for systematisk refleksjon over faglige spørsmål Refleksjon over praksis dreier seg om å integrere teori i praksis som skal bidra til solide begrunnelser for handlingsvalg og forståelse av virksomheten Teorien må forstås ved å utfordre den gjennom kliniske problemstillinger for å kunne teste dens relevans En eller flere personer må ha ansvar for å planlegge og lede undervisningen for at denne formen for kunnskapsutvikling skal holdes levende. 17
Praksiseksempel: Miljøterapiprosjektet Hovedmål: Systematisere og utvikle det faglige miljøterapeutiske tilbudet til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig rusproblem, basert på vitenskapelig kunnskap og praksisbasert kompetanse, slik at tilbudet oppleves meningsfylt for pasienter, pårørende og ansatte i de ulike enheter, samt ansatte i kommunen Delmål Den planlagte miljøterapeutiske samtalen Brukermedvirkning Pårørendesamarbeid Samarbeidsrutiner og relasjoner med kommunene 18
Miljøterapiprosjektet forts: Oppstart: deltagelse fra tre enheter, forskningen utført ved to enheter Datainnsamling og aksjon: Ukentlig dialogbasert undervisning for de ansatte Fokusgruppeintervjuer 14 totalt (Flerstegsfokusgruppe) Individuelle intervjuer med pasienter og pårørende Rundbordskonferanse Semistrukturert spørreskjema til ansatte Tilbakelevering: fra intervjuer i analysert form drøfting og refleksjon(muntlig og skriftlig) En arena var dialogbasert undervisning. Hvert halvår ble det arrangert oppsummeringsseminar på hver enhet. Underveis i prosjektet ble det utarbeidet notathefter og rapporter. 19
Fordypning i praksis: Aktuelle problemstillinger og tema ble tatt opp i dialogbasert undervisning og arbeidet videre med i klinisk praksis. Lokale koordinatorer fulgte opp arbeidet. Ny praksis utvikles. Avslutningsseminar for alle deltagere i prosjektet I etterkant av prosjektet ble det utarbeidet en fagbok.
Forskning og medforskning Brukerinvolvering i forskning kan skje på ulike nivåer Rådgivende, samarbeidende eller brukerledet I Samarbeidsbasert forskning deltar brukerne: I bestemmelsen av forskningsfokus, spørsmål og i søknad om etisk godkjenning I datainnsamlingen i forskningsprosessen I analysefasen bl.a. gjennom tolkning av resultatene I arbeidet med forskningsrapport/publisering I formidling av resultatene 21
Brukerinvolvering Hvorfor involvere brukere i forskning? KVALITET RELEVANS NYTTEVERDI Deltakerbasert forskning er en tilnærming som tradisjonelt har vært benyttet av medlemmer i marginaliserte/undertrykte grupper som et verktøy i en frigjøringskamp, f.eks. homofile, feministisk forskning Nå har mennesker med alvorlige psykiske lidelser kastet seg inn for sin frigjøring, for sin stemme og for gjenopprettelsen av grunnleggende menneskerettigheter og sivile rettigheter Det handler om mer enn bare å heve forskningens kvalitet, relevans og nytteverdi. Det handler om prosessen for å oppnå sosial inkludering og like rettigheter 22
Faktorer ved godt forskningssamarbeid Sikre at alle forskerne, også de med egenerfaring, deltar i alle deler av forskningen, herunder utforming, gjennomføring, datainnsamling, analyse, tolkning, skriving og formidling Legge inn ekstra tid til å diskutere hverandres forventninger og til opplevelse av forskningen Fleksible tidsfrister Vise vilje til å anerkjenne og håndtere maktkamper som måtte oppstå Sikre at alle forskningsmedarbeiderne har like sterk tillit til metodologien Sørge for gjensidig tillit og respekt i forskerkollegiet og anerkjenne hver enkeltes bidrag Les mer: Borg & Kristiansen (red) 2009 23
Praksiseksempel: «Brukerens stemme er viktig» Fra miljøterapiprosjektet: Intervjuer med pasienter langtidsinnlagt i psykisk helsevern om deres opplevelse av det miljøterapeutiske behandlingstilbudet. Hensikt: Bidra til kompetanseheving hos personalet og bedre det miljøterapeutiske behandlingstilbudet til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig rusproblem Individuelle intervjuer 10 pasienter Dybdeintervju (30-90 min.) Kvalitativ innholdsanalyse Rapport i Høgskolen i Hedmarks skriftserie 15/2009 24
Referanser Borg, M.& Kristiansen, K. (red) (2009). Medforskning. Å forske sammen for kunnskap om psykisk helse. Oslo: Universitetsforlaget. Coghian, D. (2001).Insider Action Research Projects Implications for Practicing Managers. Management Learning 32.1 (2001): 49-60. Eriksson, B.G. & Hummelvoll, J.K. (2012). Relevans og evidens: Praksisnær og brukerrettet kunnskapsdannelse innen psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 9(1), 33-43. Hummelvoll, J.K., Andvig, E. & Lyberg, A. (2010). Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hummelvoll, J.K. (2006). Handlingsorientert forskningssamarbeid teoretisk begrunnelse og praktiske implikasjoner. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 8(1): 17-30. Holter, I.M. & Schwartz-Barcott, D. (1993). Action Research: what is it? How can it be used and how can it be used in nursing? Journal of Advanced Nursing, 18, 298-304. 25
Referanser Kitzinger, J. (1994). The methodology of Focus Groups: the importance of interaction between research participants. Sociology of Health & Illness. Vol 16 No. 1. Kjønsberg, K. (2007). Handlingsorientert forskningssamarbeid som metode for fagutvikling i en psykiatrisk sykehusavdeling. En evaluering. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Mastergradsoppgave i psykisk helsearbeid. Maunsbach, M. & Delholm-Lambertsen, B. (1997). Det fokuserede gruppeinterview og deltagerobservation. Nordisk Medicin, 4: 126-128. Nordby,K., Kjønsberg, K. & Hummelvoll, J.K. (2010). Relatives of persons with recently discovered seious mental health illness: In need of support to become resource persons in treatment and recovery. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 17, 304-311. Nordby, K., Kjønsberg, K. & Hummelvoll, J.K. (2008). Samarbeid mellom ansatte og pårørende til personer med en nyoppdaget, alvorlig psykisk lidelse. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 5. 26
Referanser Nysveen, K., Brattrud; T.L., Granerud, A. (2009). Brukerens stemme er viktig. Intervju med pasienter i Miljøterapiprosjektet. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 15. Nysveen, K., Nordby, K., Brattrud, T.L. & Granerud, A. (20011). Miljøterapi i psykisk helsevern et prosjekt verdig. Vallset: Oplandske Bokforlag. Reason, P. (1998). Political, epistemological and spiritual dimensions of participation. Studies in Cultures, Organizations and Societies, 4, 147-167. Reason, P. & Heron, J. (1986). Research with people: The paradigm of co-operative experiential inquiry. Person Centered Review, 1, 456-475. Tiller, T. (2004). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tillgren, P. & Wallin, E. (1999). Fokusgrupper historik, struktur och tillæmpning. Socialmedicinsk tidsskrift, (4): 312-321. 27