Vinn eller forsvinn? Giftdumping hvem lar gruveindustrien være "alene" om det?

Like dokumenter
Utslipp og deponering i kystsonen

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal

Hvordan skal en forene industriutvikling og naturvern? Gunnar Album Nordområdeansvarlig

Sydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Dialogen om Skjerstadfjorden

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Dagsavisen. Stein, fisk, papir

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået.

om sjødeponiet Engebø

Mineralstrategi for Finnmark

Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, Sendt kun elektronisk til og

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Vil ha mer gruvedrift i Norge må akseptere inngrep i naturen

Skal vi ofre Finnmarksnaturen

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Fysiske inngrep i kystsonen

Dette vil innebære at retten til å fiske skal lovfestes:

Beskyttelsesregimet for villaks - noen rettslige aspekter

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte

Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt

Sjødeponi er en godt utredet løsning

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018

Syd-Varanger Gruver. w w.na turvernf orb un d et. no Norgga Luonddugáhttenlihttu

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

Høringsuttalelse: Endring av utslippstillatelse, Sydvaranger gruve

Verdiskaping i Finnmark

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Framlagt på møte Styresak Saksnr. 10/00684 Arknr

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve)

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Møteprotokoll til SFFs landsmøte april 2013 i Tromsø

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Et spill for galleriet

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Kolmule i Norskehavet

Nussir planlegger helelektrisk gruvedrift: De prøver å «grønnvaske» miljøkriminalitet

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Kolmule i Barentshavet

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI?

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Naturforvaltning i sjø

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Overskuddsmasser fra mineralindustrien anvendelse eller deponering

PBL og vannforvaltningen

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri. Scandic Bergen Airport Hotell, september 2011

Kolmule i Barentshavet

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE REGULERINGSPLAN FOR NUSSIR.

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Utslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen. v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019

Interesser og kunnskapsgrunnlag

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Redaksjonskomiteens innstilling til uttalelser

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8.

Vannets veier over og under bakken

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

RØSVIKRENNA BORG HAVN

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune

Transkript:

Vinn eller forsvinn? Giftdumping hvem lar gruveindustrien være "alene" om det?

2 HVEM HANDLER DET OM? «DEM»? «OSS/VI»?

3 Derfor blir det gruvedrift. Nussir har brukt mye «pæng» 20 KU-er til en pris av 60 mill 100 mill hittil Må bruke 50 mill til (FD 23. mars 2013) Arctic Gold ventet for lenge.??

DUMPING - I - SJØ Vi vet i dag hva vi vet om morgendagen = Gruver: Krev samme utslippskrav som for alle andre. Giftdumping vil kunne true fiskebestander regionalt og markeder globalt. evel Alt vann renner bare en vei: Fra fjell, via vidde til sjø. EU`s Vanndirektiv 4

5 Lover direktiver-forskrifter Trussel eller samspill Krav og pålegg eller tomme ord?

6 EU -Vanndirektiv Politisk handlingsplan Fylkeskommunene - 6år skal sikre alle vannområder og vannmiljø. Hvems oppgave å etterse og forhindre politiske instruksjoner som tilsidesetter lokaldemokratiet. Hvems oppgave å sørge for at ingen vannmiljø unndras handlingplanen uansett miljø status. Hvems oppgave å være med i alle ledd. Skal vi vente på åpenbare brudd på direktivet? Hvem skal vite at ansvarlige politiker og ESA finnes?

7 Risiko Politisk ønske om å skjule vannforekomst som har dårlig miljøstatus?

8 Negativt? Konflikt? Næringsvirksomhet i Arktis har historisk sett vært preget av kortsiktige uttak av ressurser i perioder med høye råvarepriser. Slike perioder omfatter for eksempel også gullgraving og annen mineralutvinning. Ikke-bærekraftig ressursuttak i nord har i flere tilfeller hatt omfattende negative konsekvenser for urfolk og andre fastboende, samt naturmiljøene. Viktig at ny næringsvirksomhet i nord utvikles bærekraftig, uten å komme i alvorlig konflikt med det sårbare økosystemet og befolkningen som lever i disse områdene."

9 NORDOMRÅDESATSING BLE VI SPURT?

10 Kunnskapsmangel = Føre var Framsenteret Tromsø Forskningsmiljøene må styrkes. Det må satses på viten om miljøkonsekvenser av ny næringsutvikling i Arktis. Tverrfaglig forskning omfatter kunnskap om hvordan forurensing fra bl.a mineralvirksomheten spres i naturmiljøet og påvirker marine og terrestriske økosystemer. http:// www.framsenteret.no/vil-styrke-forskningsmiljoeet-i-fram

11 Dette er «vårt land» og våre ressurser vi bestemmer?

12 Samme utslippskrav til Gruveindustrien som for Offshore!!!! «Det vil være fornuftig å innføre et reglement tilsvarende det som i dag brukes for offshoreindustrien. Kjemikalier vurderes her ut fra faglige kriterier: mengde, giftighet, nedbrytningsegenskaper og akkumuleringsegenskaper i næringskjedene. I offshoreindustrien har dette medført at størsteparten av de mest miljøskadelige kjemikaliene er utfaset.»

13 Havforskningsinstituttet Vil til bunns på kysten Uten grundig kjennskap til hva som befinner seg under overflaten i fjordene og langs kysten vår, kan vi heller ikke forvalte disse områdene på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Mer kunnskap trengs også hvis vi skal klare å ta ut det store verdiskapningspotensialet som finnes i kystsonen. http:// www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/april/vil_til_bunns_pa_ky

14 REPPARFJORD skal SUPES FOR DET SOM SKALDUMPES DER Click to edit Master text styles Second level Third level Fourth level

15 Svevestøv dreper Nussir skal dumpe 2 mill tonn årlig 20 % er svevstøv. Det utgjør 400 tusen tonn. I løpet av 30 år utgjør det 12 mill tonn Støvet sendes ut av Repparfjord med tidevannstrømmen til gode naboer. Er det å dumpe dritten på dørstokken til andre? Hva med omdømmetap, og for hvem?

16 SVEVESTØV TRUER MARINT LIV I FJORDBASSENGENE ALTA OG REPPARFJORD. 20 % av dumpet masse er svevestøv Dumpet masse er finmalt støv (<20 my) Giftige tungmetaller Giftige kjemikalier 40 % av svevestøvet i de frie vannmasser transporteres til vestover.

17 SVEVESTØV TRUER MARINT LIV I FJORDBASSENGENE REVSBOTN OG REPPARFJORD, MED UTLØP DIREKTE TL BARENTSHAVET. 60 % av svevestøvet i de frie vannmasser transporteres til nordover til Revsbotnbassenget med utløp til Barentshavet.

18 Hvem kan leve med ulikebehandling? Kronikk: Hans Petter Rasmussen, Fiskarlaget Nord, Marit Bærøe, FHL Nordnorsk havbrukslag,jürgen Meinert, Norske Sjømatbedrifters Landsforenin Hilde Rødås Johnsen, Norges Kystfiskarlag, Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Finnmark og Nils Pettersen, Norske Lakseelver; «Det som er sentralt for oss er at utslipp ikke ødelegger fjordmiljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, havbrukslokaliteter og hensynet til mattrygghet.» Hvordan kan det ha seg at oljeindustrien har krav om NULL-UTSLIPP, hvor Gruveindutyrien bønnfaller myndighetene om velsignelse?

19 FÅ TRUSLER FOR LAKSEN og I FINNMARK? Sted Bøkfjorden Altavassdraget Altafjordbassenget Repparfjorden Revsbotnbassenget Tanafjorden Barentshavet Gruvedumping Sydvaranger Gruve Gamle Bidjovaggi Nefelin Stjernøya Gamle Folldal Værk Elkem Tana Nussir? Arctic Gold? og andre nye?

20 VANN - FRA FJELL, VIA VIDDE TIL SJØ Vannets vei Det vi dumper blir i vårt vann. Også giftige tungmetalle r og kjemikalier.

Volum vannlagre lagret i kretsløpets] Vannlager Vannvolum (10 000 000 km³) Prosent av det totale vannvolumet Havene 1370 97.25 Isbreer 29 2.05 Grunnvann 9.5 0.68 Innsjøer 0.125 0.01 Jordfuktighet 0.065 0.005 Atmosfæren 0.013 0.001 Bekker og elver 0.0017 0.0001 Biosfæren 0.0006 0.00004

Gjennomsnittlig tid Vannlager Gjennomsnittlig tid Havene 3 200 år Isbreer 20 til 100 år Sesongavhengig snødekke 2 til 6 måneder Jordfuktighet 1 til 2 måneder Grunnvann: grunt 100 til 200 år Grunnvann: dypt 10 000 år Innsjøer Elver Atmosfæren 50 til 100 år 2 til 6 måneder 9 dager

Nakketak eller knipetak? Hvem vil- og må hva? Sametinget? Endre mineralloven til hva? Fylkeskommunen? Vannregionplan med alle vannforekomstene? Regjeringen? For å tekkes hvem? Norsk Bergverk/NGU? Med blankofullmakt om giftdumping? 23

24