Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2011 [1-11] SI magasinet Trener opp armfunksjonen 16-19 Strategisk fokus i fokus 10-12 Prosjekt psykisk helsevern 13-15 PIFFs opp i Elverum 34-37
Innhold SI-magasinet 1/11 3 Leder Hva bringer 2011? 4 2011-budsjettet Overskudd men ikke nok 8 Merittert forskningssjef Ola E. Dahl har overtatt 9 Undertegnet ny IA-avtale Forplikter til samarbeid 10 Strategisk fokus 2011 2014 Ny høringsrunde til høsten 12 Prosjekt Psykisk helsevern 2011 2013 Oppstartmøte på Reinsvoll 16 Opptrening etter hjerneskade Øver for å bedre armfunksjon 20 Verkstedet på Sanderud Imponerende kvalitet 22 Rusteamet i Kongsvinger Stadig mer å gjøre 24 Verneombudets dag Viktig for motivasjon og inspirasjon 25 Bygger traumenettverk SI flinkest i klassen 26 Innlandets Demenskonferanse Begrenset hjelp i medikamentell behandling 28 SI i nyhetene Innblikk i avisenes nyhetsoppslag 30 Raskere psykosediagnose Nøkkelen til suksess: Fastlegene 32 Kunnskapsbaserte fagprosedyrer Så mange flotte fagmiljøer! 34 PIFF er opp hofteoperasjonene Proteser i fornøyelig fellesskap 38 Sekretærforum Uunnværlige nøkkelfunksjoner 39 Områdefunksjon i fedmekirurgi Forbereder operasjoner på Gjøvik 40 Mange uavklarte dødsårsaker Hva dør hedmarkingen av? 42 Alle rakk «jorda rundt» Elin gikk 28 km daglig 42 Føtter i bevegelse Hele SI innbys til ny konkurranse 43 Brukte elæring på fagdag Kirurgisk avdeling på Tynset gikk nye veier 44 Brukerrådets side Analyse av dialyse Forsidebildet: Det spesialbygde CI-bordet har mange funksjoner. Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 simagasinet@sykehuset-innlandet.no www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon 62 33 30 / 911 83 680 Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 Redaksjonen avsluttet 1. februar 2011. Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Ide-Trykk. Opplag: 3.500. ISSN: ISSN 1504-9647 (trykt utgave) ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 4 16 20 25 30 34 40 43
Leder: Hva bringer 2011? Sykehuset Innlandet er i støpeskjeen. Strategisk Fokus vil måtte bety endringer for å møte en ny situasjon. Rammevilkårene våre endres. Først og fremst vil nytt lovverk og nasjonal helseplan peke ut retning som vi må forholde oss til. Helse Sør-Øst har i sine styrevedtak også synspunkter på hvordan det skal se ut i Hedmark og Oppland i et perspektiv mot 2025 2030. På kort sikt fram til 2014 har Helse Sør-Øst sitt styre gjort vedtak om fem mål for den regionale foretaksgruppen: Pasienten opplever ikke fristbrudd Sjukehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Det siste punktet er for SI dels ivaretatt i og med vi i 2009 og 2010 ikke spiser av egenkapitalen. Med fortsatt god drift vil vår organisasjon ha midler til gode fornuftige investeringer også i framtida. Medarbeiderundersøkelsen fordrer et sterkt engasjement hos lederne på alle nivå i Sykehuset Innlandet. Dette er det verktøyet vi måles på, men som også vil være grunnlaget for et godt forbedringsarbeid som involverer alle 8.500 ansatte. Å forvalte et positivt og sterkt engasjement hos våre ansatte vil kunne gi en kraft for nødvendig endring. De tre første målene sikrer et bredt og praktisk viktig pasientperspektiv. Disse er målbare og resul - tatene kan komme raskt dersom vi setter inn fokuset på de rette stedene. Å problematisere forskjellige rapporteringsrutiner vil bare skape frus - tra sjon og forsinke en forbedringsprosess som egentlig skal komme våre pasienter til gode. Om vi gjør det enkle enkelt, kommer vi raskere til målene. Våren vil ellers bli preget av vår egen strategiprosess. På nettet ligger alle høringsuttalelsene som skal danne grunnlag for neste fase. Det er fortsatt viktig å engasjere seg, sånn at de valgene som gjøres, er basert på gode og bredest mulige innspill. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Med fortsatt god drift vil organisasjonen ha midler til gode, fornuftige investeringer også i framtida.» Vinter i SI Huttetu: Det har vært en kald vinter, også i SI. Vi fanget dette motivet i et treningsrom ved Avdeling for fysikalsk medisin habili - tering og rehabilitering på Ottestad. Side 3 SI magasinet 1/2011
Budsjettet på 7.369 millioner kroner: Budsjettoverskudd men ikke nok Det er en ny situasjon for Sykehuset Innlandet at det kan budsjetteres med et overskudd, 140 millioner kroner, positivt resultatavvik er den korrekte formuleringen. Men overskuddet er ikke stort nok til en bære kraftig utvikling. Til det er det for mange hus og for mye utstyr, sa avtroppende økonomidirektør Ørjan Sandvik under budsjett - behandlingene før jul. Bruttobudsjettet har økt med 5,6 prosent, og utgjør neste år knappe 7,4 milliarder kroner. Lønn, overtid, ekstrahjelp, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift utgjør over 4,1 milliarder kroner. Brutto beløpet tilsvarer nesten 19.000 kroner per innbygger i opptaksområdet. I styrets budsjettvedtak, som er i seks punkter, heter det blant annet at det skal utarbeides handlingsplaner med konkrete mål både på foretaksnivå og for de enkelte divisjonene. Styret er tilfreds med at det kan budsjetteres med positivt resultatavvik, og gir i den forbindelse ros til alle ansatte for det arbeidet som er nedlagt, og som gjør dette mulig. Budsjettet er basert på de fem målene som Helse Sør-Øst har fastsatt for 2011. Vekst For de somatiske divisjonene er det lagt opp til en aktivitetsvekst på en prosent. Det er marginalt rom for økt vekst ved divisjon Elverum-Hamar og divi - Side 4 SI magasinet 1/2011
For mange bygg: Overskuddet neste år er ikke stort nok til en bærekraftig utvikling. Til det er det for mange hus og for mye utstyr, sa økonomidirektør Ørjan Sandvik. Dette uthuset på SI Ottestad står da kanskje for fall? Investerer 1.227 mill: De kommende fire årene vil SI investere for mer enn 1,2 milliarder kroner, hovedsakelig i MTU og bygninger. Dette nye bygget til DPS Gjøvik er den siste større bygginvesteringen i SI. Det ble åpnet i september i fjor. sjon Gjøvik, mens divisjon Lillehammer fortsatt har ledig kapasitet. Innen psykisk helsevern legges det opp til en markant vekst for døgnvirksomheten innen DPS, mens det blir en noe redusert aktivitet ved sentral - sykehusfunksjonene. BUP har noe lavere vekst, etter flere år med sterk økning. Innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere planlegges det for en viss økning i antall liggedøgn, antall polikliniske kon - sul tasjoner øker også, men ikke med 10 prosent, slik det var i 2010. Noen tall Det er lagt opp til en budsjettøkning på 5,5 prosent, fra knappe sju milliarder kroner til nesten 7, 4 milliarder. Avtroppende økonomidirektør Ørjan Sandvik understreket i sin orientering til styret den positive utviklingen for kostnadsindeksen. SI har også tidligere hatt et lavere kostnadsnivå enn landsgjennomsnittet, nå er dette blitt enda tydeligere. I 2006 lå SIs kostnadsindeks på 0,96, der landsgjennomsnittet var 1. I 2009 var SIs kostnadsindeks kom - met ned i 0,86. Han karakteriserte budsjettet som robust, med en lavere risiko enn tidligere. Selv om budsjettet legger opp til samlede investeringer på 368 mil - lioner kroner er det ikke stort nok til at man kan innfri intensjonene om å redusere gjennomsnittsalder ved det medisinsk tekniske utstyret (MTU) og forbedre statusen for bygningsmassens tekniske tilstand. Overskuddet er ikke stort nok til en bærekraftig utvikling. Til det er det for mange hus og for mye utstyr, sa Sandvik. Forskning Det er avsatt 18 millioner kroner til forskning, tre millioner mer enn i fjor. Men det er fortsatt et stykke fram til målsettingen om at forskningsmidlene skal utgjøre en prosent av samlede bud- Av: Trond Tendø Jacobsen Side 5 SI magasinet 1/2011
Budsjettvedtak: Styret vedtok budsjettet for i år på sitt møte like før jul, 17. desember sjettkostnader, da måtte avsetningen vært på over 70 millioner. I Helse Sør-Øst er det et mål at de samlede forskningskostnadene skal utgjøre fem prosent av budsjettet i 2018. Psykisk helsevern Styret var opptatt av utfordringene innen psykisk helsevern, noe vedtaket bar bud om, tre av budsjettvedtakets seks punkter omhandler psykisk helsevern: Det skal ikke iverksettes reduksjoner i bemanning eller behandlingstilbud på sentralsykehusnivå før det er foretatt en helhetsvurdering av fram - tidige funksjoner og kapasitet i et omstillingsperspektiv. Dette skal avklares i løpet av året, og bli en del av den videre prosessen med Strategisk fokus 2011 2014. Videre ønsker styret å avsette 13 mil li - oner kroner i omstillingsmidler i divisjonen i år, blant annet for å sikre at øyeblikkelig hjelpfunksjonen ivaretas på en forsvarlig måte. Styret aksepterer videre at divisjonen bruker inntil tre år på å «tilpasse driftsnivået til gjeldende inntektsrammer fra eier». Dette betyr at budsjettet i løpet av de kommende tre årene må reduseres med 50 millioner kroner. Divisjonens budsjett for 2011 øker med 10,4 prosent fra i fjor, og er i fastsatt til 1.423 millioner kroner. Av budsjettet går det ellers fram at divisjonen i år kan øke sengetallet med åtte, til 394, og at antall årsverk forutsettes å øke med 45, til 2.031. Dette fordeles med 1.450 innen voksenpsykiatri, 320 innen BUP og 262 innen rus. Administrerende direktør vil i løpet av første halvår legge fram en sak for styret der det orien - teres om driftssituasjonen og status for planlegging av omstillinger og endringer i divisjonen. Mer om budsjett kan du lese på www.sykehusetinnlandet.no under «styret». I sak 091-2010 «Budsjett og mål 2011» finnes fullstendig saksframstilling, vedtak framgår av proto - kollen fra styremøtet. Langtidsbudsjettet 2011 2014 Langtidsbudsjettet åpner for investeringer på 1,227 milliarder kroner for årene 2011 2014; 260 mill i 2011, 318 i 2012, 300 i 2013 og 348 i 2014. Prinsippene Disse prinsippene er lagt til grunn for langtidsbudsjettet: Sykehusets nye strategiske plan må peke ut frem tidig sykehusstruktur. Dette blir det vik tig - s te virkemiddel for å skape rom for å avsette ressurser til investeringer. De somatiske divisjonene pålegges i løpet av planperioden å spare tre prosent av budsjettet (2010-nivå) til divisjonsvise investeringer. Habi - li tering/rehabilitering og Prehospitale tjenester slipper med en prosent og divisjon Psykisk helse vern med en halv. Divisjonene skal utarbeide planer for anskaffelse av MTU som skal hentes inn gjennom egne midler i planperioden. Merinntekter av den nye inntektsmodellen skal i hovedsak benyttes til investeringer. Side 6 SI magasinet 1/2011
De fem målene De fem målene Helse Sør-Øst har fastsatt, og som budsjettet bygger på, innebærer økte ambisjoner innen tilgjengelighet, kvalitet og pasient sikkerhet, samtidig som det understreker betydningen av arbeidsmiljø og god økonomistyring: Pasienten skal ikke oppleve fristbrutt Sykehusinfeksjoner reduseres til under tre prosent Pasientene får timeavtale sammen med bekreftelse av mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Det skal skapes økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Behandler flere Det første hele driftsåret for SI, 2003, var budsjettet på knappe fire milliarder (3.959 millioner), og årsrapporten forteller om et underskudd på 258 millioner kroner. Når vi går tilbake og ser å på resultatene fra 2003 ser vi at det har skjedd atskillig på disse årene. Her er noen sammenligningstall: Lønns- og andre personalkostnader var på drøye 2,8 milliarder kroner i 2003, kommende år er det avsatt over fire milliarder. I somatikken ble det i 2003 produsert 73.414 DRG-poeng, plan for 2011 er 93.879. I divisjon voksenpsykiatrien var det i 2003 74.308 polikliniske konsultasjoner, neste år er planen 92.727. I 2003 var det knappe 131.000 døgnopphold, i 2011 er det planlagt litt under 100.000. BUP hadde 18.500 polikliniske konsultasjoner, 2011 planlegges med knappe 50.000. Antall heldøgnsopphold var drøye 6.800, og plan - legges neste år til 7.400. 19.000 per hode: Sykehuset Innlandets budsjett på 7,4 milliarder kroner tilsvarer 19.000 kroner for hver innbygger i Oppland og Hedmark. Side 7 SI magasinet 1/2011
Merittert forskningssjef Ole E. Dahl overtok midt i januar som Sykehuset Innlandets nye forskningssjef. Han har en mangfoldig bakgrunn, er spesialist i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi, og har et spesielt interessefelt innenfor trombose og hemostase. Det er nok ikke så veldig typisk for en kirurg, sier han. Han har hatt stor aktivitet internasjonalt, har holdt foredrag på alle kontinenter og sittet i vitenskapskomiteer i blant annet The International Society on Thrombosis and Heaemostasis (ISTH), The Mediterranean League agains thromboembolic diseases (MLTD) og European Federation of Natio - nal Associatons of Orthopaedics and Trauma - tology (EFORT), og vært Executive Director i International Surgical Trombose Forum (ISTF). Så det er en særdeles merittert forsker som nå overtar etter Per Farup. Han tok for øvrig doktorgrad i 1997 på «Effects of hip replacement surgery on the haemostatic system». Veileder i Elverum Han har de siste årene vært knyttet til ortopedisk avdeling ved sykehuset i Elverum, som forsker - veileder i halv stilling, han har blant annet vært veileder for Ove Talsnes (se SI-Magasinet 6/2010). Parallelt med dette har han vært knyttet til Throm - bi sis Research Institute i London. Lykkeønsking: Avtroppende forskningssjef Per Farup (t.h), ønsker den nye, Ola E. Dahl velkommen som sin etterfølger. Av: Trond Tendø Jacobsen Grasrotforskning Jeg har foreløpig ikke hatt mulighet til å gå i dybden, men slik jeg har «lest» Sykehuset Innlan - det i den korte tiden jeg har vært her ser det ut til at vi har fått i gang et fint samarbeid med høyskolene i Innlandet, men vesentlig rettet mot sykepleiere. Med noen få hederlige unntak glimrer legeforskningen med sitt fravær. Det er etablert noen fruktbare miljøer. Jeg vil prøve å få opp inte - ressen også utenom disse miljøene. Det er den jobben jeg nå tar fatt på. Min visjon er å forsøke å gå nedover i organisasjonen, og prøve å stimulere grasrotforskning, og i den grad det er mulig unngå å bidra til å øke byråkratiseringen. Den knekker mange unge forskere, og dreper interessen. SI-Magasinet har en bredere presentasjon av den nye forskningssjefen i kommende nummer. Forskning på sparebluss Selv om det har vært en tydelig økning i så vel forskningsbevilgninger som forskningsaktivitet i Sykehuset Innlandet de seneste årene er det langt fram. En oversikt fra Helse Sør-Øst forteller at SI relativt sett har de laveste forskningsbevilgningene i hele Helse Sør-Øst. prosent, Sykehuset Telemark med 0,6, Sykehuset Østfold 0,5 og SI helt sist med 0,3 prosent. Tabell Denne tabellen viser de enkelte helseforetakenes forskningssatsing i 1. tertial i fjor, og hvor stor prosent dette utgjorde av foretakenes totale kostnader: Av: Trond Tendø Jacobsen Helse Sør-Øst HF la etter første tertial i fjor fram en oversikt over forskningssatsingen i prosent av helseforetakenes totalkostnader. Der fant vi Sykehuset Innlandet på en solid jumboplass, med et forbruk på beskjedne 0,3 prosent av totalkostnadene. Gjennomsnittet i Helse Sør-Øst var 3,5 prosent. Oslo Universitetssykehus var det eneste som lå over gjennomsnittet, og trakk dermed alle de andre opp. Sunnaas og Vestfold lå relativt høyt. Fire helseforetak hadde en forskningsinnsats på under en prosent av kostnadene: Vestre Viken med 0,7 Akershus universitetssykehus 25 619 000 1,6 % Oslo universitetssykehus 443 308 000 7,2 % Psykiatrien i Vestfold 5 921 000 1,9 % Sunnaas sykehus 5 319 000 3,4 % Sykehuset Vestfold 27 662 000 3,2 % Sykehuset Telemark 5 722 000 0,6 % Sykehuset Innlandet 7 822 000 0,3 % Sykehuset Østfold 7 188 000 0,5 % Sørlandet sykehus 15 352 000 1,0 % Vestre Viken 14 145 000 0,7 % Sum helseforetakene 558 058 000 3,5 % Side 8 SI magasinet 1/2011
Underskrev ny IA-avtale Sykehuset Innlandet, NAV Arbeidslivssentret i Hedmark og Oppland, foretakshovedverneombud og representanter for hovedorga ni sa sjonene har undertegnet en ny IA-avtale. De medunderskrivende foretakstillitsvalgte repre senterte YS, UNIO, LO, Den norske legeforening og Akademikerne. Sykehuset Innlandet er med sine 8.500 arbeidstak - ere Innlandets største arbeidsgiver, avtalen inne - bærer at man nå har revidert og revitaliserer den forrige IA-avtalen, fra 2005. Det er omtrent like mange arbeidstakere i SI som det er innbyggere i Lunner kommune. For å sette arbeidsplassen SI i enda ett perspektiv: Kun ti av Opplands og Hed - marks 48 kommuner har flere innbyggere enn SI har arbeidstakere. Så da var det vel som seg hør og bør at direk tør - ene i NAVs arbeidslivssentre i begge fylkene mar - kerte begivenheten med blomster. Samarbeidsavtale IA-avtalen er en samarbeidsavtale, som forplikter Sykehuset Innlandet og medunderskriverne til målrettet arbeid for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. En viktig forutsetning er et syste ma - tisk forebyggende HMS-arbeid og at sykehusets IA-arbeid inngår i denne satsingen. IA-avtalens overordnede mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmil - jøet, samt å hindre utstøting og frafall fra arbeids - livet. Planer og kriterier Det er nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe, leder av personalsjef Jøran Grimstveit, som med dette utgangspunktet skal utforme delmål, og plan for hvordan disse kan nås. Innen utgangen av mars skal det utarbeides detaljerte planer og kriterier for det videre IA-arbeidet, herunder også å videre ut - vikle Sykehuset Innlandet som en helsefremmende arbeidsplass. Viseadministrerende direktør Torgeir Strøm lovet at dette arbeidet nå skulle få enda større fokus så vel i toppledelsen som i de øvrige ledelsesnivåene. Undertegner: Omkranset av medunderskriverne undertegnet viseadministrerende direktør Torgeir Strøm den nye IA-avtalen. Bak fra venstre ser vi: Kari Bråten, YS, personal sjef Jørund Grimstveit, Jorun Olsen, LO, Jens Chr. Laursen, Legeforeningen, Liv Haugli, UNIO, Ragnar Nedregård, Akademikerne, foretakshovedverneombud Leif Ole Bach, rådgiver i NAV Hedmark Trygve Busterud (halvt skjult), direktør Eirik Mangerud, NAV Arbeidslivssenter Oppland, rådgiver Åmund Austdal, NAV Oppland og direktør NAV Arbeidslivssenter Hedmark Per Bergsvein Støen. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 1/2011
Strategisk fokus 2011 2014: Ny høringsrunde til høsten Styret ønsker ikke å presse fram en rask behandling av Strategisk fokus 2011-2014. De prioriterer å gjennomføre en grundig og skikkelig prosess, og bruke den tid det tar. De scenariene som skal utredes blir klarlagt på et styreseminar i løpet av våren. Deretter kan det ta inntil trekvart år å få utarbeidet de scenariene en ny høringsrunde skal bygges rundt. Ingen valg: Styret utsatte valg av utredningsscenarier, det skjer første etter at et styreseminar i løpet av våren, der det blir anledning til en bredere fordypning i prosjektet. Det ligger derfor an til at det blir en ny høringsrunde for valg mellom konkrete scenarier i løpet av høsten. Styret avventet på sitt møte 27. januar å peke ut de hovedscenariene som skal utredes i den videre prosessen, og nøyde seg i denne omgang med å slå fast at det skal benyttes en scenariemetodikk for tilnærming til den fremtidige sykehusstrukturen. Det ble videre vedtatt at det skal utarbeides en egen fremdriftsplan for tiltak som iverksettes i planperioden 2011 2014, blant annet for å avbøte struk turelle utfordringer på kort og mellomlang sikt. Og det ble vedtatt at det skal avholdes et styreseminar hvor man få anledning til å gå dypere inn i prosessen enn det det er mulig å gjøre på et vanlig styremøte. I neste fase legges det opp til å konkretisere de utviklingsscenariene styret etter hvert velger. Beveger seg ut av planperioden For å kunne tegne et godt bilde av den fremtidige sykehusstrukturen vil det være naturlig å bevege seg ut av planperioden 2011 2014, det vil si å foreta en vurdering av hva som vil være den beste sykehusstrukturen i Innlandet på lang sikt, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree i sin utredning. Side 10 SI magasinet 1/2011
Det var det bred oppsutning om i styret. Det legges ikke opp til bruk av eksterne konsu - lenter i prosessen, men det vil være behov for noe forsterket kapasitet til å koordinere og gjennom - føre planprosessen. Sentrale aktører i den videre arbeidet vil være: Styret, ADs ledergruppe, tillitsvalgte, brukerråd, avdelingssjefgruppen, divisjonene og spesielt sam - mensatte grupper. Tilnærmingsområder AD beskrev i saksdokumentene et tidsbehov på et halvt til trekvart år på å utarbeide de scenariene styret peker ut. Scenariebeskrivelsene bør ta utgangspunkt i definerte temaer og vurderingskri te - rier, mener han, og pekte på dette som aktuelle tilnærmingsområder: Den medisinske utviklingen og sykdomsut vik - lingen Lokalsykehusfunksjoner og spesialiserte funksjoner Behovet for prehospitale tjenester Tilgang på kompetanse Selvdekningsgrad og vurdering av opptaksom - råder Økonomiske utsikter og behov Behovet for midlertidige tiltak på mellomlang sikt i påvente av realisering av det scenariet som velges Oppfyllelse av premissene i Helse Sør-Østs styrevedtak 108 i 2008 (der det blant annet heter at det som hovedregel skal være ett akuttsykehus i hvert sykehusområde) Relevante samfunnsperspektivvurderinger Kortsiktige tiltak I tillegg til dette mener han at det må settes i verk en rekke tiltak på kort og mellomlang sikt. Blant det som er aktuelt å utrede i denne sammenheng nevner han: Etablering av fedmekirurgi, vurdering av PCI/ ICD, kreftkirurgi, traumatologi, ortopedi og revma tologi, karkirurgi, fødselstilbud, struktur på nukleærmedisin, generelt om kvalitetskrav ved ulike behandlinger og utarbeidelse av kvalitetsstrategi, avbøtende tiltak for sårbare spesialiteter/ spesialiteter med rekrutteringsproblemer, og gene - rell oppfølging av innspill i fra prosjektets innspillsfase. «Jeg har vært med på nok valgkamper der sykehus som har vært truet av nedleggelse er reddet av statsråder i valgkampinnspurten. Derfor må vi ikke finne på å fremme denne saken i 2013, helst ikke i 2012, nettopp på grunn av valgkampen. Vi bør ikke gjøre vedtak før etter valget, i 2014.» Marit Gilleberg i styremøtet 27. januar Bakgrunnen for prosessen 19. mars er det ett år siden styret vedtok å sette i gang arbeidet med utarbeidelse av en strategi for utviklingen av spesialisthelse tjeneste - tilbudet i Innlandet. Den fikk betegnelsen Strategisk fokus 2011 2014. Bakgrunnen var blant annet vedtak i styresak 108 i 2008 i Helse Sør-Øst, der det forutsettes at det innefor hvert sykehusområde etableres strategier for funksjons- og oppgavefordeling, basert på prinsippene i Helse Sør-Østs omstillingsprogram, Etter en intern faglig innspillsfase der det ikke lå an til de dramatisk nye grepene var det et styre - seminar på Staur gård i Stange sist sommer, der også sykehusets ledergruppe deltok. Der kom det fram klare ønsker om en mer omfattende tilnær - ming til utfordringene. 122 høringssvar I august vedtok styre å gjennomføre den første av to høringsrunder. Og det kom hele 122 høringssvar. Det ble gitt en foreløpig orientering om uttalelsene på styremøtet rett før jul, og på styremøtet 27. januar var det en ny gjennomgang av essensen i uttalelsene. Deretter gikk styret løs på debatten om den videre tilnærming til prosessen. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 1/2011
Prosjekt Psykisk helsevern 2011 2013: Oppstartmøte på Reinsvoll Gjensidig åpenhet preget oppstartmøtet for «Prosjekt Psykisk helsevern 2011 2013» på Reinsvoll i slutten av januar. Fra ledelsen var det åpenhet om bakgrunnen for prosjektet og de utfordringer en står overfor, fra det inviterte nøkkelpersonell avdekket åpenheten at det er ulikt syn på en rekke forhold, noen ønsker prosjektet velkommen, andre uttrykker skepsis. Oppstartmøte: Omkring 60 nøkkel personer i divisjon psykisk helsevern møttes til oppstartmøtet på Reinsvoll. Det formelle klar sig nal - et for prosjektet ventes i styre møtet 27. februar. Av Trond Tendø Jacobsen Det er til dels ulik virkelighetsoppfatning og ulikt syn på utfordringene. Selv om meningene kunne sprike var stemningen god, tonen åpen og direkte. Måten vi takler uenigheten på er viktig, sa prosjektleder Ingerlise Ski. De faglige innspillene er ikke entydige. Det er viktig at den spenningen som er i divisjonen, faglig og geografisk, gjenspeiles i prosjektorganisasjonen. Dette er en anledning til å tenke høyt, og til å markedsføre psykisk helsevern i sykehusorganisasjonen, sa hun. Ski fikk med seg mange råd og synspunkter. Omfattende prosjekt Det er et omfattende prosjekt som nå dras i gang. Møtet tok også sikte på å få synspunkter på orga - niseringen av prosjektet, og en risiko vurder ing. Gruppene skulle også gi en risiko vurdering av prosjektet, hvilke trusler var det mot prosjektet? Svarene avslørte mange snubletråder. Her er noen; For mye revirtenking. Ulik virke lig hetsoppfatning. Uenighet mellom avdelingene. Fag lig motstand mot gjennomføringen. Uenighet om premisser og forankring. Blanke ark Det er viktig at denne uenigheten ikke feies under teppet, den må fram i lyset og behandles i prosjektet, sier Ski. Jeg er usikker på hva vi har lov til. Hvor stor mulighet har vi til å tenke helt nytt, spurte overlege Dag Aarskog. I utgangspunktet starter vi med blanke ark, svarte Ski. Det vi drar i gang er stort og omfattende, og konklusjonene åpne. Den eneste føringen som er absolutt at et det fortsatt skal være en ledelse i divi - sjonen. Ut over det er det ingen «skranker», sa administrerende direktør Morten Lang-Ree. Innspillene skal nå bakes inn i det prosjektforslag som styret skal behandle 27. februar. Gruppearbeid: Mange og ulike synspunkter kom fram under gruppearbeidene. Side 12 SI magasinet 1/2011
AD Morten Lang-Ree: Større fokus på psykisk helsevern Både styreleder Bente Holm Mejdell og administrerende direktør Morten Lang-Ree understreket på oppstartmøtet på Reinsvoll at den utredningsprosessen som nå startes gir mulighet til å sette psykisk helsevern tydelig på dagsordenen. Jeg synes ikke at psykisk helsevern har vært sterkt nok framme. Dette er en anledning til å endre på det, sa styrelederen. Hun er sterkt opptatt av den omfattende prosessen som nå skal startes, og deltok derfor på oppstartmøtet. Utgangspunktet er å drive god faglig virksomhet, og sikre god kompetanse. Men vi må forholde oss til de rammene som eksisterer, presiserte hun. God forankring viktig Administrerende direktør Morten Lang-Ree un - der streket på sin side at det er viktig at prosjektet er godt forankret i organisasjonen. Det gjøres veldig mye bra i divisjonen. Det skal det ikke være noen tvil om. Men i dette prosjektet er det viktig å ta tak i risikoområdene. Jeg ønsker en åpen og direkte inngang til prosjektet. Da er dialog viktig. Jeg ønsker ikke å hause opp noe, og ikke skjule noe, sa han. Møtet på Reinsvoll var et viktig ledd i dialog- og forankringsprosessen. Her møtte AD, styreleder, konstituert divisjonsdirektør Gunn Godtland Bakke og prosjektleder Ingerlise Ski nærmer 60 sentrale personer; divisjonsledelsen, avdelingsledere og annet nøkkelpersonell i avdelingene, sentrale tillitsvalgte og divisjonsrådsmedlemmene for å orientere og få innspill om det omfattende prosjektet som nå skal startes; Prosjekt Psykisk Helsevern 2011 2013. Lang-Rees funn I sin oppfølging av helsetilsynets og konsern revi - sjonens bekymring (se egen sak) er det holdt en rekke møter, og administrerende direktør oppsummerte sine funn slik; Det er ønske om mer samarbeid, dialog og inklusjon i budsjettprosessen Savn av stedlig ledelse både på Reinsvoll og Sande rud Det er bekymring knyttet til konkrete omstillingsvedtak i budsjettet for 2011 og generell bekymring for ressurssituasjonen Det er stor bekymring knuttet til kapasiteten på akuttfunksjonen på Sanderud Det er til dels skepsis til nasjonal strategi på området, og at omstillingen går for raskt. Det kom mange spørsmål i kjølvannet av Lang- Rees betraktninger; om forholdet mellom sentral - sykehus og DPS, om faren for ytterligere lekkasje av viktig kompetanse, om overbelegg på akuttpostene fordi man ikke får sendt pasientene videre til DPS, om at det har vært vanskelig å bli hørt, om at det er vanskelig å forhold seg til bekymringsmeldingene; Jeg kjenner med ikke igjen, var en ytring. Kvartett: Disse fire fikk med seg mange innspill,f.v.: konstituert divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke, administrerende direktør Morten Lang-Ree, styreleder Bente Holm Mejdell og prosjektleder Ingerlise Ski. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 1/2011
Det er et bredt ønske i styret for Sykehuset Innlandet om å få en avklaring fra Helse Sør-Øst om det er realistisk å gå videre med ønsket om utredning av ett hovedsykehus i Mjøsområdet. Vi må ha tett dialog med vår eier om et slikt alternativ kan ha økonomisk bærekraft, og kan være realistisk, sa styreleder Bente Holm Mejdell på styremøtet i slutten av januar. Innlandsmodellen ikke bærekraftig Av: Trond Tendø Jacobsen «Vi har i høringsuttalelsene sett at politikere fra samme parti har sterkt motsatte stand punkter, avhengig av rolle og bosted. Det sier meg at noen spørsmål i samfunnet er for viktige til at politikere skal bestemme.» Ove Talsnes i styremøtet 27. januar Det var et standpunkt det var bred oppslutning om. Det var det også om ønsket om å se Sykehuset Innlandets utfordringer på kort, mellomlang og lang sikt. Styret vil senere definere hva som ligger i disse tre tidsbegrepene, men det er i alle fall klart at et eventuelt hovedsykehus faller under det langsiktige perspektivet. Hvilke scenarier? Styret i Sykehuset Innlandet skal i løpet av våren ta stilling til hvilke scenariealternativer som skal utredes fram mot en ny høringsrunde. I utgangspunktet synes det å være et valg mellom fire scenarie muligheter: Status quo null-alternativet, altså en videreføring av dagens struktur, og model - ler med henholdsvis ett, to eller tre akuttsykehus. Dette blir trolig avklart på et styreseminar i løpet av våren. AD Morten Lang-Ree hevdet i styret at dagens struktur, den såkalte Innlandsmodellen, ikke har bærekraft inn i fremtiden. Dette fikk han klar støtte for i styret. I sin gjennomgang av høringsuttalelsene poeng - terte viseadministrerende direktør Hans Iver Bør - resen at mange høringsinstanser mente at et rent erstatningssykehus for sykehuset i Hamar er lite aktuelt. Han konstaterte at mange høringsinstanser i Hedmark var villige til å «ofre» erstatningssyke - huset mot ett nytt felles hovedsykehus. Dialog med Helse Sør-Øst Hvis vi skal gå videre med tanker om et stort hovedsykehus må vi ha tett dialog med vår eier, Helse Sør-Øst, for en avklaring av om det har økonomisk bærekraft, sa styreleder Bente Holm Mejdell. Det ville være dumt å sette i gang en slik utredning for så å bli stoppet, mente Dag Erik Pryhn. Lars Ola Thorud var klar på at å fortsette med dagens struktur, det såkalte «null-alternativet» var ensbetydende med å gå inn for et planlagt forfall. Han gikk sterkt inn for at ett av utrednings - scena ri ene må være tre akuttsykehus (to i Oppland og ett i Hedmark) bygget rundt eksisterende bygningsmasse. Vi må unngå å komme i den situasjonen som vi har sett i Møre, sa Marit Gilleberg. Derfor må vi bli enige med eier om hvordan vi kan kjøre prosessen, sa hun. Styreseminar Det var Ove Talsnes som ba om at saken blir behandlet på et større styreseminar. Et vanlig styre - møte gir ikke rom for en bred nok drøftelse, mente han. Han ville helst ha utredning av bare to scena - rier; ett eller to akuttsykehus. Er Helse Sør-Østs vedtak om at det skal være ett akuttsykehus i hvert sykehusområde absolutt, eller er det åpning for andre løsninger, undret han. Valget av utredningsscenarier kommer til å bli ett av hovedspørsmålene på styreseminaret. Innen det holdes vil man prøve å få en avklaring fra Helse Sør-Øst om det på sikt er økonomisk realisme i etablering av ett felles hovedsykehus. Mindre aktuelt: Innspillene i styret viser at det neppe lenger anses som aktuelt å bygge et rent erstatningssykehus for sykehuset i Hamar, slik denne modellen legger opp til. Det nye akuttpsykia - triske bygget er formasjonen nederst til høyre. Side 14 SI magasinet 1/2011
Kraftig kost fra Helsetilsynet Flere forhold og utspill har de siste månedene utløst et sterkt fokus på situasjonen i divisjon Psykisk Helsevern. Styret fikk på sitt møte rett før jul en samlet framstilling av utfordringene, der et uvanlig krast brev fra Helsetilsynet sto sentralt. Styret uttrykte alvorlig bekymring for de avvik dette brevet beskrev. I styresaken ble det gitt en samlet framstilling av en rekke utfordrings- og bekymringsområder i divisjonen. Ut over høsten var de økonomiske utfordringene i divisjonen sterkt fokusert, med trusler om sengenedtak og avvikling av tilbud, blant annet på Reinsvoll og i Aurdal. I tillegg vakte situasjonen for akutt- og korttidsavdelingen på Sanderud bekymring. Internt i divisjonen var det betydelig uro. For å dempe budsjettvirkningene vedtok styret å tilleggsbevilge i alt 30 millioner kroner over årets budsjett, det forutsettes at dette tilbakebetales. Samtidig innebærer det nye inntektssystemet i Helse Sør-Øst at inntektsgrunnlaget for divisjon Psykisk helsevern gradvis vil bli redusert med 20 millioner kroner. Dette utløser derfor et omstillingsbehov på 50 millioner kroner over noen år. Flere bekymringer Dette kommer på toppen av brevet fra Helsetilsynet og en bekymringsmelding fra konsern - revisjonen i Helse Sør-Øst, der stikkord var: Ansatte opplever at de ikke blir hørt. Uro rundt budsjettprosessen. Manglende konsekvensanalyser. Irregulær saksgang og disponering av midler. For dårlig kommunikasjon om budsjettiltak til klinikerne Frykt for nedleggelse av poster Tidlig i desember ble det kjent at divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard ville fratre sin stilling fra årsskiftet. Hun overtar i løpet av våren som leder av KoRus Øst (Komptansesenteret Rus Region Øst). Gunn Godtland Bakke fra divisjon Elve rum/ Hamar er konstituert i stillingen, som nå er utlyst, med søknadsfrist 14. februar. Påpekte gjentatte lovbrudd Brevet fra Helsetilsynet i Hedmark og Oppland, som ble mottatt i november, var uvanlig skapt, det ble blant annet ble hevdet at «kvaliteten på den helsehjelp som ytes i divisjonen for ofte er i strid med kravene i helselovgivningen». Og videre: «I Hedmark har vi hatt flere hendelsesbaserte saker der vi har påpekt brudd på helselovgivningen i forhold til dette. I noen av sakene har ulike deler av divisjonen drevet hver for seg med minimal kontakt og samarbeid om behandlingen. I andre tilfeller påpeker vi at sykehuset ikke har tatt inn over seg og utnyttet at psykisk helsevern i Hedmark er samlet i en divisjon. Samhandlingen mellom ulike tjenester er et område med stor risiko for svikt i pasientbehandlingen, og disse sakene er et eksempel på at dette gjelder også her.» Helsetilsynet peker videre blant annet på det de beskriver som uforsvarlige suicidvurderinger i Hedmark; «Vi har altså et område med svikt der konsekvensene av svikt kan være direkte livstru en - de for pasientene og der sykehuset ikke har evnet å rydde opp. Spørsmålet er hvordan man kan la lovbrudd vare over lang tid, selv om man er kjent med det, og hvordan man kan akseptere så store forskjeller innen en og samme divisjon.» Helsetilsynet tok opp en lang rekke andre for hold i et brev som ikke har mange spor av det diplomatiske byråkratspråket som ellers er domi - ne r en de i korrespondanse mellom offentlige organer. Bedre i Oppland Fra Helsetilsynets konklusjon siterer vi: «Noen steder er forholdene tilfredsstillende, mens andre steder er tjenesten ikke i tråd med lovkravene. Noen steder har disse forholdene fått pågå over lang tid og ikke blitt rettet på tross av påpekinger fra vår side. Vi ser en tendens til at forholdene gjennomgående er bedre i Oppland enn i Hedmark. Der hvor forholdene har vært utilfredsstillende over tid ser vi liten evne til forbedring. Det at det er for store variasjoner i kvaliteten og i evnen til forbedring henger sammen med for svak ledelse. (...) Det kan imidlertid se ut til at det noen steder har utviklet seg ukulturer som truer kvaliteten på den helsehjelpen som gis.» Kraftig kost: Helsetilsynet i Hed - mark og Oppland, her representert ved fylkeslege Trond Lutnæs i Hed - mark, brukte uvanlige og ubyråkra - tiske formuleringer da de beskrev utfordringene i divisjon Psykisk helsevern. Av Trond Tendø Jacobsen Side 15 SI magasinet 1/2011
Utfordring: Det å skjære brødskiver kan være utfordrende. Motivasjon og tålmodighet skal gi bedr Som hånd i hanske heter det. Ordtaket rant oss i hu da vi nylig møtte fire pasienter på avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad, som hadde det til felles at de gikk med en stiv, uhåndterlig hanske, eller heller vott, på den ene hånden nettopp fordi ikke alt gikk som hånd i hanske. Av Trond Tendø Jacobsen De var på opptrening etter slag og andre hjerneskader som hadde redusert funksjonen deres i den ene armen. Målet med en intensiv 14-dagers trening var å vinne tilbake mest mulig av førligheten, gjennom såkalt CI-terapi. Til Ottestad kommer det pasienter fra hele Helse Sør-Øst, for ikke å si hele Norge, for å ta del i det eneste tilbudet i sitt slag i landet. Vi kjenner i hvert fall ikke til noe tilsvarende opplegg, sier spesialfysioterapeut Yvonne Andersen. Det har vært et lignende tilbud i Trondheim. Tilbudet gis fire ganger i året, hver gang med fire deltakere, hver gang 14 dagers varighet, hver gang intensivt. Du må være motivert for å delta, for dette er på ingen måte et avslappet rekreasjonsopphold. Her kreves det vilje, innsats. Slapp omsorgsbolig De daglige øvelsene varer fra tidlig morgen til midt på dagen. I går var jeg så sliten da klokka var to at jeg sovnet med det samme, sier Kristian Buran fra Kongsvinger. Han er muntrasjonsrådet, og enda et bevis på at det er noe i at «en bussjåfør, en busssjåfør, det er en mann med godt humør». Han har kjørt buss i Lillestrøm i en mannsalder, men er fra Honningsvåg i Finnmark. Det var heldig for meg at jeg flyttet til Kongsvinger, derfor har jeg fått all mulig hjelp, både her på Ottestad og sykehuset i Side 16 SI magasinet 1/2011
Frokost: Frokost er dagens viktigste måltid, heter det. Her er frokosten også en del av den daglige øvelsen, både tilberedning, dekking og spising må øves. Her ser vi fra venstre: Britt-Mari, sykepleiestudent Hilde Aasvestad, fysioterapeut Lene Evensen Juliussen, Ragnhild, spesialfysioterapeut Yvonne Andersen og Kristian Buran. e armfunksjon Kongsvinger. Hadde jeg blitt i Finnmark måtet jeg har kjørt i timevis med buss og hurtigrute for å komme til rehabilitering. Jeg hadde ikke vært sjuk en dag da jeg plutselig falt om 23. november i 2009. Jeg ble stilt i utsikt et liv i omsorgsbolig, men har opplevd store framskritt, så nå er jeg praktiske talt selvhjulpen. Oppholdet her på Ottestad har gjort meg godt, sier han. Jeg har fått igjen mye av følelsen og bevegeligheten i høyrehånda, og bedre skal den bli, for jeg fortsetter jo å øve når jeg kommer hjem. Du må skrive at de som jobber her er av ypperste klasse, de har det ekstra glimtet i øyet, sier han. osv. Med en stiv vott på den gode hånda var ikke det bare enkelt. Tankegangen bak CI-terapien er å stimulere den svake armen, da må man unngå å bruke den gode hånda, derfor er den gjemt i en vott. Så får det heller ta sin tid. Her er det ingen som venter framgang med sju - milssteg, det er snakk om mange, mange og små Frokost SI-Magasinet ble invitert til å følge kurset etter at det hadde vart en drøy uke. Kom til frokost klokken åtte. Vi så gjorde. De fire pasientene var travelt opptatt med å dekke bord og finne fram brød, pålegg, skjære tomater, agurk, koke kaffe osv. Vott: Den stive votten på «godhånda» sikrer at den svake hånda får maksimal trening. Side 17 SI magasinet 1/2011
Fingerøvelse: Denne hjemme - lagde fingertreneren er effektiv. Fire undersøkelser Alle som tas inn til CI-terapi vurderes først poli - klinisk av lege, fysioterapeut og ergoterapeut for å finne ut om de kan ha nytte av denne treningsformen. De som tas inn testes før treningen tar til, og før de reiser hjem etter 14 dager. Og etter seks måneder gjennomføres det en etterundersøkelse, poliklinisk, for å vurdere den mer langsiktige effek - ten. CI-bord: Dette spesialbygde CI-bordet har mange funksjoner. Her prøver Britt-Mari å flytte små pinner riktig. skritt. Derfor er kanskje brødskivene tynne, tykke, skakke og tomatskivene likeså, men de var tynnere, skakkere, tykkere da kurset startet. Det var fram - gang å spore, her som på så mange andre områder. Små men tydelige. Tre av de fire forteller om framgang. Fjerdemann kan ikke det, men jeg vil få det på sikt, sier han. En utfordring mange med reduserte arm- og håndfunksjoner opplever, er vansker med å slippe når en skal, slippe en ball, en freesbee, en dartpil på riktig tidspunkt. Dette øves det mye på. Tilsvar en - de kan det være vanskelig å ta imot, og åpne hånden og gripe. Medisinen som forordnes er like enkel som vanskelig: Øve, øve, øve, øve. Dette klarer jeg ikke Det er så lett å si, og tro, at «dette klarer jeg ikke». Men det er viktig å prøve, og øve, øve, så plutselig ser du at du klarere det allikevel. Kristian Buran snakker av egen erfaring. Det er rart det ikke har gått ei stekepanne i veggen under frokostlagingen, men votten har fart vegg-i-mellom, innrømmer han. Men jeg ser jo at øvelsene hjelper, jeg har opplevd store framskritt. En av øvelsene består i å legge kabal. Det er ikke så farlig, for jeg blir mer opptatt av hånden enn av kabalen. Men etter hvert, sier sjef fysio - terapeut Yvonne Andersen, oppdager du at oppmerksomheten flyttes over fra hånden til kortene - da har du kommet et viktig skritt videre. Side 18 SI magasinet 1/2011
Individuelle øvelser CI-terapien omfatter et stort spenn av øvelser, som tilpasses den enkeltes situasjon. Hver pasient skriver kontrakt med avdelin - gen og skriver også en personlig kontrakt som blant annet omfatter den enkeltes mål med oppholdet. Her er noen eksempler på slike mål: Bedre strekkfunksjonen i tommelen. Kunne spise med kniv og gaffel. Bli flinkere til å skrive på PC med høyre hånd. Tilpasse kraft i grepet, bedre styring. Trene sensibilitet, finmotorikk. Øvelsene Her er eksempler å på hva en treningsdag kan inneholde, hver øvelse pågår i 10 minutter. Lage og spise frokost: Vaske hånd, sette plast på hanske, skjære brød, sette frem drikke, skrelle og dele egg, spise med vott, sette i oppvaskmaskin, tørke bordet. Styrketrening (en time): Armsykkel, sprette ball, bruke slynge, skyve og trekke vekter, klatre i ribbe vegg. Arm- og håndtrening: Ta ut pinner, stable trekantklosser, stable terninger, plukke opp skruer fra rote glass, plukke kulepenner og blyanter, legge kabal, øse ris, slå ballong med rackert, skylle og stryke silkesjal, male med rull på vegg, tegne, spise med kniv og gaffel, drikke fra glass. Og alt dette skjer mens godhånda er satt ut av spill. Å ha en slik vott på hånda kan sammenlignes med å ha en lapp for øyet, sier Ragnhild. Mange apparater: Her er tre av pasientene beskjeftiget med ulike øvelser. Varierte øvelser: Styrke og bevegelsestrening er også viktig. Her instruerer Yvonne Andersen Kristian Buran, mens pasient Ragnhild følger interessert med. CI-terapi fra understimulering til økt aktivitet CI-terapi har vist seg virkningsfull for hjerne - skadde som har mistet eller fått redusert følelsen eller evnen til bevegelse i en arm. Der dette varer ved brukes den friske armen til de fleste aktiviteter, Den svake armen blir glemt og understimulert. Snu oppmerksomheten CI-terapi tar sikte på å gi bedring av hånd- og armfunksjon, selv der det er gått flere år siden hjerne skaden oppsto. Tanken er å snu oppmerk - somheten fra understimulering til økt aktivitet. Det gjør man ved intensiv trening av den svake armen, samtidig som man hindrer at den sterke overtar. Treningen foregår i en gruppe på fire pasienter og to, av og til tre, ledere. Alle daglige aktiviteter gjennomføres med den svake armen. Derfor brukes en stiv uhåndterlig vott på den friske hånden for å hindre at man fris - tes til å bruke den, bevisst eller ubevisst. Pasien tene forplikter seg til å ha den på 90 prosent av våken tid både i den aktive øvelsesperioden seks timer hver dag, og på ettermiddag/kveld og i helgene. Alle som har hjerneskade og har mistet noe av funksjonene i en arm kan i utgangspunktet delta. I tillegg må vedkommende være motivert og ha innsikt i egen situasjon, og en god allmenntilstand, slik at en klarer den intensive treningen. Aktuelle pasien ter må også ha noe gripe- og strekkevne i hånd og fingre, og en bør ikke ha store feilstillinger eller sterk spastisitet. Henvisning Henvisning skjer fra lege eller fysioterapeut, men det er også mulig med direkte henvendelse. Ytter ligere opplysning kan fås på telefon 62 53 72 90. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 19 SI magasinet 1/2011
Bambusskuff: Her gjøres finish på en skuffeseksjon i et kjøkken, også den i bambus. Vi har aldri hatt en annonse. Og aldri manglet kunder, de er våre beste ambassadører, sier daglig leder for snekkerverkstedet på Sanderud, Knut Andersen. Det går frasagn om produktene. For her leveres det «skreddersøm», gjerne i eksklusive treslag. Nå er det bambuskjøkken som er mest i skuddet. Fra trauste furumøbler til eksklusive bambuskjøkken Flere produkter: Disse kjøkken - dør rammene er laget av bambus, mens bordet er i flammebjørk, forteller daglig leder Knut Andersen. Av: Trond Tendø Jacobsen I skuddet, ja. Bambus vokser ekstremt raskt, og er slik svært miljøvennlig. Bambusen er fra to til fem år gammel da den høstes, mens for eksempel bjørk er 80 år og eik 120 år. Eik, og bjørk og or lages det også kjøkken og andre produkter av på Sanderud. Snekkerverkstedet gir arbeidstrening for inne - liggende og hjemmeboende pasienter som har falt ut av arbeidsmarkedet. Noen har aldri vært i arbeid. Det disse ufaglærte pasientene utretter er ikke mindre enn imponerende. Vi har mange fornøyde kunder, rett som det er kommer det konfektesker eller kaker som en ekstra takk for jobben som er gjort, sier Knut Andersen. Både han og fagarbeider Karin Sveum er utdannede møbelsnekkere. Det er klart at det betyr en del, men det er ikke vi som gjør jobben, den er det pasientene som gjør, understreker de. Ikke billigsalg Er du på jakt etter et billig kjøkken er ikke snek - kerverkstedet på Sanderud stedet å oppsøke, da er nok IKEA eller andre møbelkjeder riktig adresse. Det er viktig for de som jobber her at vi holder normale priser, at det ikke er noe billigsalg. Med det signaliserer vi at vi leverer produkter av høy kvalitet. Det er viktig for de som jobber her, og bidrar til sjøltillit. Det ville vært ganske trasig om vi hadde sagt at «dette selger vi billig fordi du har laget det». Kundene betaler for kvalitet, og for «skredder - sydde» produkter. De kommer gjerne hit med en skisse eller en ide, og ut fra det lager vi forslag. Vi har akkurat sendt av sted et forslag med pristilbud til en kunde i Fauske, han hadde sett et bambuskjøkken vi har laget for en slektning i Oslo. Side 20 SI magasinet 1/2011