Kulturkortet videreføres etter alternativ A som fokuserer på å legge til rette for et bredt kulturtilbud for ungdom over en 3 årsperiode

Saknr. 12/10696-7 Saksbehandler: Amund Haugen Steinbakken Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar følgende videreføring av arbeidet med kulturkortet for ungdom: Kulturkortet videreføres etter alternativ A som fokuserer på å legge til rette for et bredt kulturtilbud for ungdom over en 3 årsperiode 2013-2015. Kulturkort for ungdom evalueres fortløpende i de neste 3 årene. Finansieringen av arbeidet med kulturkortet forutsetter at den årlige fylkeskommunale bevilgningen på kr 975.000,- videreføres til og med 2015. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, 22.04.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Kulturkortordningen er viktig for økt tilgjengeliggjøring og stimulering av kulturtilbud for ungdom, og vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020. Gjennom evalueringsprosessen av kulturkortet er det kommet fram tre alternativer for ordningen. To av alternativene inkluderer en fullstendig fokusert satsning på kulturkortordningen, noe som er i tråd med UFTs ønske om videreføring, mens det tredje alternativet skisserer en omdisponering av de fylkeskommunale bevilgningene. Alternativ A: Videreføring av kulturkortordningen med fokus på bredt kulturtilbud Skal kulturkortordningen videreføres må det tas flere grep internt. Både egne erfaringer hos Kultur, bibliotek og kompetanse, og råd fra andre fylkeskommuner, tilsier at det bør være en 100 % prosjektstilling som arbeider med kulturkortet. Det kan virke drastisk at det skal være en 100 % stilling for å administrere en post på ca. en million, men arbeidet med kulturkortet er mye mer enn å omfordele penger. Blant annet må det arbeids med: Målrettet markedsføring av kortet -et tiltak kan være å ansette ungdom på timesbasis for å ta seg av markedsføringen mot de unge på sitt språk. Slik ungdomsmarkedsføring er et tiltak som flere avdelinger ved HFK vurderer. -digital og tradisjonell markedsføring. Refusjon innstramming -refusjon pr. solgte billett med tak. Ny aldersgrense for kortet -både innspill fra UFT og RLF anbefaler å senke aldersgrensen fra 16 til 13 år, slik at kortet gjelder fra de unge starter på ungdomsskolen. Da bør kortet deles ut til samtlige elever med brev til foreldre og foresatte. Dette er et tiltak som er gjennomført i Nordland og som trekkes fram i evalueringen av ordningen gjort av IRIS (International Research Institute of Stavanger). Kulturkortet som en del av skolebeviset for VGO elever -dette kan ordnes med en oblat på kortene. Det bør også vurderes om det er midler til at kortet også skal gjelde unge i Hedmark opp til 25 år. Dette er en gruppe som er interessert i gode kulturtilbud, men er «dårlig» økonomisk stilt. Forankre arbeidet og utviklingen av kulturkortet lokalt i kommunene. - vi er nødt til å få med ungdommen i kommunene til selv å kartlegge og også inngå avtaler med de kulturtilbudene de ønsker der de bor. Så langt har prosessen med dette vært drevet sentralt fra Hamar, hvor det er særs vanskelig å skaffe oversikt over aktuelle kulturtilbud ute i alle kommunene i Hedmark. Ved fokus på at ungdommen er nødt til selv å ta grep, under veiledelse fra HFK, vil dette kunne skape unge og bevisste kulturarrangører. Dette arbeidet må kobles sammen med en forankring i kommunene med de som arbeider med unge og kultur, samt et samarbeid med ungdomsråd, UFT representanter og eventuelt elevråd. Subsidiert transport til og fra kulturarrangementer

-dette kan være et viktig distriktspolitisk grep, for å sikre lik tilgang til kulturopplevelser for ungdom i hele Hedmark. Innspill fra spørreundersøkelse og UFT viser at ungdom ønsker et bredt kulturkorttilbud. Dette er i samspill med føringene fra Statsbudsjettet 2013, post 60: «Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere.» Målsetningen bør være at ungdom selv skal utvikle et bredt kulturtilbud på sitt hjemsted, så lenge midlene ikke går videre til kommersielle aktører. Alternativ B: Videreføring av kulturkortordningen med fokus kultur Dette alternativet er likt alternativ A, med unntak av hvilke tilbud som skal omfattes av ordningen. I dette alternativet spisses tilbudene, slik at det legges større ressurser på færre tilbud. En slik spissing bryter med UFTs innspill om bredt kulturtilbud og formålet i utlysningsteksten fra KUD. Det vil også medføre mer direkte styring fra HFK, men vil gi muligheten til å velge ut ønskede kulturtilbud. Slik gir man ungdom muligheten til å utvide hvilke kulturtilbud de oppsøker, utover de «vanlige» tilbudene de bruker i hverdagen. Alternativ C: Omdisponering / Fra forbrukere til produsenter av kultur overføring til kulturmidler for og av unge Alternativ C er å omdisponere de fylkeskommunale midlene som i dag går til kulturkortet, slik at de videre brukes målrettet mot å skape kulturtilbud for ungdom i Hedmark. Dermed kan ungdom i Hedmark gå fra å være «passive» forbrukere av kultur, til selv å kunne bli produsenter av kulturopplevelser. En mulighet for å få til dette er å etablere en søknadsordning på linje med generelle kulturmidler hos HFK. Disse midlene skal kunne søkes på av ungdom som ønsker å skape kultur-arrangementer/tiltak/verksteder for ungdom i Hedmark i samarbeid med profesjonelle utøvere. Med en slik ordning er det viktig at kommunene tar en aktiv rolle og også ønsker å være med som bidragsytere. UFT skal ha en sentral rolle i utviklingen av en slik ordning med tanke på retningslinjer, og de bør også være deltakende i søknadsbehandlingen. Ettersom det som regel er en klar tendens at det er flere kulturarrangementer rettet mot unge i de største byene i Hedmark, bør en slik ordning også ha en fordelingsnøkkel for distriktene. Vi ser for oss at ungdom som kan søke bør matche aldersgruppen som var tiltenkt kulturkortordningen, altså 13-25 år. Et slikt spenn vil også kunne gi større og mer interessante variasjoner i kulturtiltakene det søkes om. Variasjonsmuligheten er også grunnen til at vi fraråder et krav om organisering igjennom lag, foreninger og organisasjoner. Ettersom søkergruppen er ungdom og at man ønsker at ordningen skal være dynamisk, foreslår vi fire søknadsfrister med to utlysninger. Disse midlene skal ikke konkurrere med midlene til ungdomstiltak, da disse nye midlene skal være rettet kun mot kulturtiltak. Fylkesrådet vedtar en videreføring av ordningen med kulturkort for ungdom i Hedmark med fokus på et bredt kulturtilbud over en 3 årsperiode med en ny evaluering etter avsluttet prosjektperiode. I saksdokumentet er dette beskrevet som alternativ A. En nedleggelse av kortet går imot ønsket til UFT og tendensene i spørreundersøkelsen blant ungdom i Hedmark. Derfor vil et nytt og større fokus på kulturkortet basert på strategiene i alternativ A kunne gi gode resultater. Økt tilgjengeliggjøring og stimulering av bruk av kulturtilbud for ungdom vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020.

Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

S A K S U T R E D N I N G: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Innledning Fylkesrådet har vedtatt at ordningen kulturkort for ungdom skal evalueres. Evalueringen har blitt gjort ved Kultur, bibliotek og kompetanse. Kulturkortordningen var i sin tid ett av 15 konkrete løfter i Kulturløftet i 2004. Det var løfte nr. 10 «Utvidet kulturell skolesekk kulturkort for ungdom», hvor formålet med ordningen var å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. I tillegg skulle kulturkortet gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. 24.08.2009 vedtok fylkesrådet å innføre en prøveordning med kulturkort for ungdom i Hedmark. «Hovedmålet med ordningen er at ungdom i alderen 16-21 år skal få kjennskap til et bredt kulturtilbud, og benytte seg av dette til en akseptabel pris. Dette skal øke ungdommens bruk av lokale og regionale kulturtilbud, og også stimulere til flere og mer varierte tilbud.» Siden kulturkortordningen ble innført har det blitt delt ut over 7000 kulturkort og i 2012 var det over 30 avtaler med ulike kulturarrangører. Utredning Evalueringen har blitt gjennomført gjennom flere tiltak: Intern evaluering hos KBK Elektronisk spørreundersøkelse rettet mot brukere 1 Besøk til Nordland og Østfold fylkeskommune Verkstedsamling med UFT Noe forenklet sagt, er det slik at kulturkortordningen i dag ikke fungerer. Det er for få ungdom som kjenner til kortet og bruker det, og det blir mest brukt til rabatt på kino. Gjennom evalueringen har det kommet fram flere punkter ved ordningen som bidrar til dette ikke fungerer optimalt. De mest sentrale punktene er: lav stillingsprosent kulturkortet KBK upresise refusjonsavtaler feil aldersgrense få tilbud for brukerne begrenset markedsføring Det har også kommet fram forslag på nye elementer som kan styrke kulturkortet. Disse elementene er: 1 Spørreundersøkelsen fikk 58 svar, og antyder bare tendenser

økt skolesamarbeid forankring lokalt ungdom og kommuner transportordning til og fra kulturarrangementer I tillegg er det også viktig å trekke fram formålet med kortet. Kulturkortet bør være en mulighet for HFK å tilby gode og interessante kulturtilbud til ungdom i hele Hedmark, både i byene og ute i distriktene. Gjennom kulturtilbudene i Hedmark kan unge få spennende opplevelser som gir de noe ekstra i hverdagen og utvide deres syn på verden. En god kulturopplevelse kan være noe de bærer med seg i flere dager, eller kanskje opplevelsen er en møteplass for vennskap via felles opplevelser. Kultur i dag er både et innblikk i vårt samfunn, en øyeåpner, en sosial arena, og positiv for de unge både psykisk og fysisk. Kulturkortordningen i Hedmark bør bidra både til spennende opplevelser og en mulighet for at ungdom kan være aktiv skapende. Økonomi Inntekter Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Tilskudd HFK 974 800 975 000 975 000 Forventet tilskudd KUD 500 000 500 000 500 000 Overføring 2012-13* 1 601 185 Sum 3 075 985 1 475 000 1 475 000 Utgifter Lønn prosjektstilling (450 000) 570 000 570 000 570 000 Markedsføring App 300 000 10 000 10 000 Trykksaker 75 000 75 000 75 000 Timebetaling ungdom 75 000 75 000 75 000 Refusjonsavtaler 500 000 500 000 500 000 Transportordning 300 000 300 000 300 000 Kurs 50 000 50 000 50 000 Reiseutgifter 25 000 25 000 25 000 Div 50 000 50 000 50 000 Annet* 0 290 000 290 000 Sum Utgifter 1 945 000 1 945 000 1 945 000 *Overføring kan brukes til å dekke lønnsutgifter for prosjektleder 2013-2015, slik at inntektene for 2014 og 2015 balanseres med utgiftene. *Det som brukes i 2013 på App, omdisponeres i de neste årene

Fylkesrådets drøfting Kulturkortordningen er viktig for økt tilgjengeliggjøring og stimulering av kulturtilbud for ungdom, og vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020. Gjennom evalueringsprosessen av kulturkortet er det kommet fram tre alternativer for ordningen. To av alternativene inkluderer en fullstendig fokusert satsning på kulturkortordningen, noe som er i tråd med UFTs ønske om videreføring, mens det tredje alternativet skisserer en omdisponering av de fylkeskommunale bevilgningene. Alternativ A: Videreføring av kulturkortordningen med fokus på bredt kulturtilbud Skal kulturkortordningen videreføres må det tas flere grep internt. Både egne erfaringer hos KBK, og råd fra andre fylkeskommuner, tilsier at det bør være en 100 % prosjektstilling som arbeider med kulturkortet. Det kan virke drastisk at det skal være en 100 % stilling for å administrere en post på ca. en million, men arbeidet med kulturkortet er mye mer enn å omfordele penger. Blant annet må det arbeids med: Målrettet markedsføring av kortet -et tiltak kan være å ansette ungdom på timesbasis for å ta seg av markedsføringen mot de unge på sitt språk. Slik ungdomsmarkedsføring er et tiltak som flere avdelinger ved HFK vurderer. -digital og tradisjonell markedsføring. Refusjon innstramming -refusjon pr. solgte billett med tak. Ny aldersgrense for kortet -både innspill fra UFT og RLF anbefaler å senke aldersgrensen fra 16 til 13 år, slik at kortet gjelder fra de unge starter på ungdomsskolen. Da bør kortet deles ut til samtlige elever med brev til foreldre og foresatte. Dette er et tiltak som er gjennomført i Nordland og som trekkes fram i evalueringen av ordningen gjort av IRIS (International Research Institute of Stavanger). Kulturkortet som en del av skolebeviset for VGO elever -dette kan ordnes med en oblat på kortene. Det bør også vurderes om det er midler til at kortet også skal gjelde unge i Hedmark opp til 25 år. Dette er en gruppe som er interessert i gode kulturtilbud, men er «dårlig» økonomisk stilt. Forankre arbeidet og utviklingen av kulturkortet lokalt i kommunene. - vi er nødt til å få med ungdommen i kommunene til selv å kartlegge og også inngå avtaler med de kulturtilbudene de ønsker der de bor. Så langt har prosessen med dette vært drevet sentralt fra Hamar, hvor det er særs vanskelig å skaffe oversikt over aktuelle kulturtilbud ute i alle kommunene i Hedmark. Ved fokus på at ungdommen er nødt til selv å ta grep, under veiledelse fra HFK, vil dette kunne skape unge og bevisste kulturarrangører. Dette arbeidet må kobles sammen med en forankring i kommunene med de som arbeider med unge og kultur, samt et samarbeid med ungdomsråd, UFT representanter og eventuelt elevråd. Subsidiert transport til og fra kulturarrangementer -dette kan være et viktig distriktspolitisk grep, for å sikre lik tilgang til kulturopplevelser for ungdom i hele Hedmark.

Innspill fra spørreundersøkelse og UFT viser at ungdom ønsker et bredt kulturkorttilbud. Dette er i samspill med føringene fra Statsbudsjettet 2013, post 60: «Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere.» Målsetningen bør være at ungdom selv skal utvikle et bredt kulturtilbud på sitt hjemsted, så lenge midlene ikke går videre til kommersielle aktører. Alternativ B: Videreføring av kulturkortordningen med fokus kultur Dette alternativet er likt alternativ A, med unntak av hvilke tilbud som skal omfattes av ordningen. I dette alternativet spisses tilbudene, slik at det legges større ressurser på færre tilbud. En slik spissing bryter med UFTs innspill om bredt kulturtilbud og formålet i utlysningsteksten fra KUD. Det vil også medføre mer direkte styring fra HFK, men vil gi muligheten til å velge ut ønskede kulturtilbud. Slik gir man ungdom muligheten til å utvide hvilke kulturtilbud de oppsøker, utover de «vanlige» tilbudene de bruker i hverdagen. Alternativ C: Omdisponering / fra forbrukere til produsenter av kultur overføring til kulturmidler for og av unge Alternativ C er å omdisponere de fylkeskommunale midlene som i dag går til kulturkortet, slik at de videre brukes målrettet mot å skape kulturtilbud for ungdom i Hedmark. Dermed kan ungdom i Hedmark gå fra å være «passive» forbrukere av kultur, til selv å kunne bli produsenter av kulturopplevelser. En mulighet for å få til dette er å etablere en søknadsordning på linje med generelle kulturmidler hos HFK. Disse midlene skal kunne søkes på av ungdom som ønsker å skape kultur-arrangementer/tiltak/verksteder for ungdom i Hedmark i samarbeid med profesjonelle utøvere. Med en slik ordning er det viktig at kommunene tar en aktiv rolle og også ønsker å være med som bidragsytere. UFT skal ha en sentral rolle i utviklingen av en slik ordning med tanke på retningslinjer, og de bør også være deltakende i søknadsbehandlingen. Ettersom det som regel er en klar tendens at det er flere kulturarrangementer rettet mot unge i de største byene i Hedmark, bør en slik ordning også ha en fordelingsnøkkel for distriktene. Vi ser for oss at ungdom som kan søke bør matche aldersgruppen som var tiltenkt kulturkortordningen, altså 13-25 år. Et slikt spenn vil også kunne gi større og mer interessante variasjoner i kulturtiltakene det søkes om. Variasjonsmuligheten er også grunnen til at vi fraråder et krav om organisering igjennom lag, foreninger og organisasjoner. Ettersom søkergruppen er ungdom og at man ønsker at ordningen skal være dynamisk, foreslår vi fire søknadsfrister med to utlysninger. Disse midlene skal ikke konkurrere med midlene til ungdomstiltak, da disse nye midlene skal være rettet kun mot kulturtiltak. Fylkesrådet vedtar en videreføring av ordningen med kulturkort for ungdom i Hedmark med fokus på et bredt kulturtilbud over en 3 årsperiode med fortløpende evaluering. I saksdokumentet er dette beskrevet som alternativ A. En nedleggelse av kortet går imot ønsket til UFT og tendensene i spørreundersøkelsen. Derfor vil et nytt og større fokus på kulturkortet basert på strategiene i alternativ A kunne gi gode resultater. Økt tilgjengeliggjøring og stimulering av bruk av kulturtilbud for ungdom vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om 220 000 innbyggere i 2020.

... Sett inn saksutredningen over denne linja

Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: 19.11.2012 Sak: 260/12 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/10696 Tittel: Saksprotokoll: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. Vedtak: Ordningen med Kulturkort for ungdom evalueres. Evalueringen dekkes innenfor tildelt budsjettramme for Kultur, bibliotek og kompetanse. Evalueringen gjennomføres innen 1. mars 2013 Evalueringen skal gi en analyse av måloppnåelse knyttet til premissene gitt i Fylkesrådets vedtak i 2010, og danne grunnlag for en videre vurdering av ordningen med Kulturkort for ungdom. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, postmottak@hedmark.org www.hedmark.org

Saknr. 13/3171-2 Saksbehandler: Jørn Øversveen Pilegrimsleden 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Satsingen på pilegrimsleden er en satsing på turisme, reiseliv, næringsutvikling, folkehelse, kulturell identitet og passer derfor inn i fylkesrådets satsing for økt attraktivitet og målet om 220.000 innbyggere innen 2020. Fylkesrådet gir et tilsagn på inntil kr 500.000,- til videre satsing på Pilegrimsleden. Av dette skal inntil kr 350.000,- gå til tiltak i regi av Pilegrimssenter Hamar mens de resterende kr 150.000,- skal styrke pilegrimsarbeidet i hele Hedmark. Midlene skal primært brukes til å skape økt aktivitet i eget fylke. Satsingen skal være i samarbeid med Riksantikvaren/Nasjonalt pilegrimssenter, andre fylkeskommuner, kommunene langs leden og andre offentlige og private aktører. Fylkesrådet finner at pilegrimssatsinga er forenelig med Regionalt samhandlingsprogram. Beløpet på inntil kr 500.000,- belastes budsjettet 2013: Regionale utviklingstiltak, ansvar 11607, tjeneste 6510. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: Søknad fra Regionalt Pilegrimssenter Hamar med Handlingsplan. Regjeringens strategi for pilegrimssatsing Hamar, 15.04.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Pilegrimsleden 2013 Fylkesrådet finner det tilrådelig å bevilge et tilskudd på inntil kr 500.000,- til regionens satsing på Pilegrimsleden. Med denne bevilgningen viderefører fylkesrådet regjeringens og Riksantikvarens satsing på Pilegrimsleden. Nasjonalt Pilegrimssenter og 6 regionale pilegrimssenter er etablert, et av dem er lokalisert på Domkirkeodden, Hamar. Totalt er det ca 500 km med autorisert pilegrimsled gjennom Hedmark. Hedmark fylkeskommune har vært en aktiv deltaker i regjeringens og den nasjonale pilegrimssatsinga siden 2009. Da ble Hedmark med i Miljøverndepartementets verdiskapingsprogram «pilotprosjekt pilegrimsleden». Hedmark ønsker å være en del i den store offentlige satsingen på Pilegrimsleden der hele fem departementer er involvert i tillegg til 7 fylkeskommuner og ca 50 kommuner. Fra i år er det midlertidige nasjonale Pilegrimssenteret i Trondheim blitt parmanet til Nasjonalt Pilegrimssenter, underlagt Riksantikvaren. Hedmark fylkeskommune er representert i forskjellige styrer, utvalg og fora i forbindelse med pilegrimssatsinga. For 2011-2013 er den regionale pilegrimssatsinga prosjektbasert med finansiering gjennom Regionale utviklingsmidler. Fylkesrådet ønsker å fullføre prosjektet for 2013 for deretter å vurdere videre permanent drift etter prosjektperioden. Satsinga er forankret i fylkeskommunale dokumenter om Folkehelse, Friluftsliv og Opplevelsesbasert reiseliv. Satsingen på pilegrimsleden er en satsing på turisme, reiseliv, næringsutvikling, folkehelse, kulturell identitet og passer derfor inn i fylkesrådets satsing for økt attraktivitet og målet om 220.000 innbyggere innen 2020. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

S A K S U T R E D N I N G: Pilegrimsleden 2013 Innledning Miljøverndepartementet og Riksantikvarens verdiskapingsprogram «Pilotprosjekt Pilegrimsleden» ble avsluttet 31.12.2010. Pilotprosjektet ble drevet i samarbeid med Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Hedmark og Akershus fylkeskommuner. Pilotprosjektet medførte opprettelsen av 6 regionale pilegrimssenter, deriblant Pilegrimssenter Hamar som er lokalisert i det gamle Kringkastingshuset på Domkirkeodden. Fra 2011 har Hedmark fylkeskommune sin innsats vært organisert i et prosjekt finansiert med Regionale utviklingsmidler. Fra aktørene langs Pilegrimsleden ønskes dette innarbeidet i fylkeskommunens driftsbudsjett, slik som enkelte andre fylkeskommuner allerede har gjort. Utredning I Hedmark er det to godkjente pilegrimsleder: Gudbrandsdalsleden-Øst: Leden går på østsiden av Mjøsa og er 120 km gjennom Stange, Hamar og Ringsaker kommuner. Skibladner ble i 2012 autorisert av Riksantikvaren og Kirkestatsråden til Pilegrimsbåt og binder Gudbrandsdalsleden- øst og vest sammen. Østerdalsleden: Leden er 280 km gjennom Trysil, Rendalen, Tynset, Tolga og Os kommuner. I tillegg er det en tilførselsled på ca 100 km fra Pilegrimsskjæret i Åmot, gjennom Stor-Elvdal, forbi Lia Gård og til Pilegrimssteinen på Åkre. Regionalt Pilegrimssenter Hamar: 2010 var siste året med Pilotprosjekt Pilegrimsleden. Det samme året ble 5 regionale pilegrimsenter etablert med 1 million kroner i statstilskudd til hvert senter. I tillegg utgjør Nidaros Pilegrimsgård i Trondheim det 6. regionale pilegrimssenteret. Disse seks pilegrimssentrene utgjør en viktig del av den offentlige satsingen på pilegrimsleden. Totalt er det 7 fylkeskommuner og 49 kommuner som har autorisert pilegrimsled og er en del av satsingen. Pilegrimssenter Hamar er lokalisert i det gamle Kringkastingshuset på Domkirkeodden. sentret er organisert som en forening og drives i fellesskap av Hedmark fylkeskommune, Stange, Hamar og Ringsaker kommuner, Den norske kirke, Den katolske kirke, reiselivsnæringen og overnattingssteder langs leden. Sentret får i 2013 ca 1.1 million i tilskudd fra Kulturdepartementet. De har som hovedoppgave å øke pilegrimsvandringen og annen aktivitet langs pilegrimsleden. Dette skal bl.a. medføre økt etterspørsel etter aktiviteter, servering og overnatting. Østerdalseden har ikke fått eget regionalt pilegrimssenter. Regjeringa har valgt å satse på regionale pilegrimssenter langs hovedleden mellom Oslo og Trondheim. Det er mulig at antallet regionale pilegrimssenter utvides senere. Lia Gård ønsker å bli et regionalt pilegrimssenter, og gjør allerede noen av oppgavene. Uten et slagkraftig senter faller mer ansvar på det offentlige. Hovedansvaret må derfor deles mellom Hedmark fylkeskommune som en regional utviklingsaktør og kommunene langs leden.

Aktiviteter: Pilegrimsleden skal skape aktivitet. Satsingen hviler på fire områder: Kirke Kultur Næring/Reiseliv Miljø/kulturminner I tillegg har Hedmark hele tiden også hatt fokus på folkehelse/fysisk aktivitet. Hedmark sin satsing/innsats på fokusområdene: Kirke: Dette punktet ivaretas regionalt med styrerepresentasjon fra både Den norske Kirke ved domprosten og med en representant fra den katolske kirka i styret til Pilegrimssenter Hamar. Lokalt er det også samarbeider med menigheter og trossamfunn. I samarbeid med trossamfunnene arrangeres det bl.a. vandringer, Pilegrimsgudstjenester og konsert i Hamardomen. Kultur: Hedmark fylkeskommune har lagt pilegrimssatsinga til enheten for Kultur, bibliotek og kompetanse. Dette gir nært samarbeid mot bl.a. friluftslivsforvaltningen og Folkehelsesatsingen. I tillegg er Hedmark fylkesmuseum og spesielt museet på Domkirkeodden sentrale aktører. Avdelingsdirektør ved Hedmarksmuseet er innvalgt i styret. I handlingsprogrammet til både Pilegrimssenter Hamar og Østerdalsleden er det lagt opp til flere kulturelle aktiviteter. En årlig aktivitet er bl.a. Olsokspelet på bygdemuseet i Tylldalen. Næring/Reiseliv: Hele satsingen på Pilegrimsleden som ble igangsatt i 2008 begynte som et verdiskapingsprosjekt. Det er viktig for satsingens framtid at næringslivet og reiselivet får økt sin verdiskaping. Pilegrimsleden medførte i 2012 ca 1.250 overnattingsdøgn på overnattingssteder som er autorisert som Pilegrimsherberger. Dette tallet er forventet å stige med 30% årlig. Pilegrimsleden har avtale med ca 50 overnattingssteder langs leden i fylket. Det er steder av forskjellig standard. Fra ombygde stabburd som på Store Gillund gård til Staur Gjestegård og hoteller i Hamar by. Det registreres stadig økende interesse for mer luksus blant pilegrimer. Mange vil ha høy standard på overnatting og mat, samtidig som de vil ha bagasjetransport og i enkelte tilfeller transport selv også. Pilegrimsleder er sertifisert som Europeisk kulturveg, i den forbindelse er de med i flere EUprosjekter. Det er prosjekt som bl.a. sertifiserer lokale produkter. Røros flatbrød or Rørossmør er nå blitt europeisk godkjent kulturminne. Miljø/kulturminner: Mange kulturminner drar nytte av pilegrimsleden. Det blir ryddet, skiltet og gjort tilgjengelig. Hedmark er rike på kulturminner. Foruten Domkirkeodden kan Tolvsteinsringen i Ringsaker og St. Olavskilde på Brøttum trekkes fram spesielt. Kulturminner blir presentert på internett, i trykt materiell, bøker, aviser, magasiner, TV og radio. Aktivitetene skal ha et bredt spekter fra deltakelse på Middelalderfestivalen, langvandring/ fellesvandring Oslo-Nidaros (i år er det organisert fellesvandring med vandreleder fra Hamburg til Trondheim). I tillegg skal det gjennomføres tiltak som gjør vertskapet langs leden bedre rustet til å gjennomføre oppgaver. Aktiviteter skal også være med på å skape et folkelig engasjement i regionen gjennom hele året. Samarbeid med andre aktører blir derfor viktig. Pilegrimssenter Hamar har temakvelder der interesserte inviteres til senteret. De jobber systematisk for å bygge opp nettverk med frivillige entusiaster. Mer om Pilegrimssenterets arbeid kommer fram av vedlagte handlingsplan for 2013. Det er et mål om at aktiviteten skal øke med 30% for hvert år. Dette skal gjenspeiles i medieoppslag, antall vandrere og overnattinger.

Informasjonsvirksomhet: Det er et godt samarbeid av mange aktører vedrørende pilegrimsleden. I denne saksutredningen vil noen tiltak presenteres. Internett: Pilegrimsleden har egne nettsider både nasjonalt og for regionale sentre. Her presenteres det mange linker til andre samarbeidspartnere. Hovedsiden er www.pilegrimsleden.no. Brosjyrer: Det utarbeides kontinuerlig egne brosjyrer og kart på forskjellige språk. Bøker: Flere bøker er laget om pilegrimsleden. Veldig fornøyd ble vi når den tyske fotografen Weier valgte bilde av Hamardomen til omslaget på sin praktbok om Pilegrimsleden til Nidaros (foreligger foreløpig bare på tysk). TV/Radio: To tyske TV team har laget program om pilegrimsleden. I januar 2012 ble det vist to program av 1 time på tysk nasjonal TV. I april i år ble det på en annen tysk TV-kanal sendt et nytt 45 minutters program. I tillegg har NRK sendt programmet «Veien til Nidaros» flere ganger. Pilegrimsleden har også vært på radio og TV som innslag flere ganger. Italienske Rai Uno er en nasjonal radiokanal og hadde i 2011 daglige sendinger mens de fulgte vandrer fra Oslo til Trondheim, hele 30 dager på rad i et program som kan minne om NRKs Reiseradioen. Aviser/Magasin: Det har vært arrangert flere presseturer/visningsturer med tyske og spanske journalister. Det har alltid gitt store oppslag i deres medier i etterkant. I år jobbes det sammen med Innovasjon Norge for en fransk pressetur. Messer: Pilegrimsleden har i løpet av de siste åra deltatt på mange forskjellige messer i inn- og utland. Tidligere har Tyskland vært prioritert. I år ble også en messe i Frankrike prioritert og det har resultert i ønske om en fransk pressetur. Mennesker: Den viktigste informasjonsjobben gjøres av mennesker som snakker om leden. Mange har gode opplevelser og fungerer derfor som gode ambassadører. Fylkesrådets drøfting Hedmark fylkeskommune har siden 2009 vært med på regjeringens satsing på pilegrimsleden. Resultatene viser måloppnåelse på om lag 30% vekst hvert eneste år. Medieomtalen er stor i inn- og utland, overnattingsdøgnene øker og det observeres stadig flere vandrere. Fylkesrådet mener det er viktig og fortsette denne satsingen i samarbeid med andre aktører både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fylkesrådet ser dette som en god mulighet til å være en regional utviklingsaktør. Fylkesrådet ønsker at fokuset på arbeidet framover bør være: Høy grad av samarbeid med andre aktører. Økt aktivitet og økonomisk omsetning for turistnæringen i regionen. Økt lokal bruk iht. lokale vandringer og arrangementer. Tilby vandringer som et folkehelse-/fysaktilbud med lav terskel for deltakelse. Pilegrimsleden skal være med og øke kunnskapen om regionens historie og kulturminner. Satsingen på pilegrimsleden er en satsing på turisme, reiseliv, næringsutvikling, folkehelse, kulturell identitet og passer derfor inn i fylkesrådets satsing for økt attraktivitet og målet om 220.000 innbyggere innen 2020.... Sett inn saksutredningen over denne linja

Saknr. 13/4610-45 Saksbehandler: Lars Gotaas Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Navn på prosjekt Aktivitet Tilsagn Kommune Alvdal turforening Langs Glomma fra Steia Tursti 41 000 Alvdal Matran vel 5-topper Turstier 10 000 Eidskog Engerdal Østfjell hytteforening Engerdal Østfjell Ski/sykkelløyper 46 000 Engerdal Vang skiløperforening Hedmarksvidda rundt Sykkel 25 000 Hamar Stigruppa Hjellum Stier/rundturer Hjellum Turstier 40 000 Hamar Hedmarken turistløyper Hedmarksvidda skiløyper Skiløyper 42 000 Hamar Kongsvinger Idrettsråd Samfunnsnære turstier Sykkel/vandring 70 000 Kongsvinger Brenneriroa og Omegn Vel Merking av turstier Turstier 80 000 Løten Nørdalen Natur og kultursti Nørdalen Natur og kultursti Kultursti 50 000 Os Åkerstrømmen vel Langs Mistra til Storsjøen Turstier 35 000 Rendalen Moelvmarkas Venner Merking av turstier Turstier 170 000 Ringsaker Hamar og Hedmarken turistforening Ilsengstiene Turstier 135 000 Stange Odal turlag/ S-O slekts- historielag Trondbølsæterveg Turvei 46 000 Sør-Odal Tynset turlag Løypeplan 2013 Turstier 210 000 Tynset Totalt 1 000 000 Midlene belastes Tjenesteområde 5 Kultur ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg:

- Retningslinjer vedtatt i fylkesrådssak 11/13 - Komplett søkerliste med - Begrunnelse for tildeling/avslag Utrykte vedlegg: - Søknadene 35 stk. - Fylkessjefsnotat - Innlandsprosjektet 12/5261-4 - Tilsagnsbrev fra Gjensidigestiftelsen 12/5261-18 Hamar, 17.04.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler Søknadsmassen og responsen på Innlandsprosjektet viser at det er et stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert i søknadsbunken og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er over 3 ganger større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Vurderingene er forankret i vedtatte prioriteringer og etter en geografisk fordeling. Fylkesrådet har valgt å se på kriteriet om stor bruk i sammenheng med befolkningsgrunnlag. Slik at et tiltak på en liten plass kan ha relativt stor bruk i forhold til befolkningsgrunnlaget, men forventet betydelig mindre bruk enn et prosjekt i en by. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

S A K S U T R E D N I N G: Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler Innledning Fylkesrådet bevilget i sak 302/12 kr 500 000,- til fordeling til merking av turløyper og stier i Hedmark. Gjensidigestiftelsen fulgte opp med å gi tilsvarende beløp slik at vi har 1 million kr til fordeling i Hedmark. Midlene fra Gjensidigestiftelsen blir utbetalt til fylkeskommunen etter at Fylkesrådet har fordelt midlene. Midlene ble utlyst i slutten av februar i alle aviser i Innlandet samt på fylkene sine hjemmesider. I tillegg har kommuner og diverse lag og foreninger fått e-post med informasjon om ordningen. Søknadsfristen var 8. april. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Oppland fylkeskommune, men søknadene fra Hedmark blir behandlet i eget fylke og med egne midler. Oppland fylke har bevilget 1 million kr pr år i tre år og får tilsvarende fra Gjensidigestiftelsen. Fylkesrådet behandlet videre retningslinjene til prioritering i sak 11/13. I samsvar med retningslinjene ble det etablert en tildelingsgruppe som består av representanter fra det frivillige, turistnæringen og det offentlige. Tildelingsgruppa, som består av representanter fra Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal og Hedmark fylkeskommune, har hatt 2 møter og det er resultatet fra disse møtene som blir lagt fram. Utredning Fylkeskommunen har mottatt 35 søknader og med et totalt søknadsbeløp på ca 3,1 mill kr. Søknadene er relativt godt fordelt geografisk, men med en underrepresentasjon fra Sør-Østerdal. I fylkesrådssak 11/13 ble blant annet følgende vedtatt: Midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper» utarbeidet av Innovativ Fjellturisme. Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i Mal for skilting og gradering av turløyper.

Videre ble følgende prioriteringer vedtatt: Turløyper med forventet stor bruk. Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører. I tillegg til disse prioriteringene har tildelingsgruppa lagt vekt på å fordele midlene til flest mulig kommuner. Antall søknader og den totale søknadssummen viser at det er et stort behov for skilting og merking. Kvaliteten og gjenkjennbarheten blir betydelig bedre og den nye malens universelt utforming gjør at stier og løyper blir tilgjengelig for flest mulig. Fylkesrådets drøfting Søknadsmassen og responsen på Innlandsprosjektet viser at det er et stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert i søknadsbunken og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er over 3 ganger større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Midlene går bare til skilting, merking og infotavler som følger malen fra Innovativ Fjellturisme. Det var bare en søknad, Ottestadstien, som hadde søkt om midler til en brosjyre, som falt utenom. Videre kan ikke kommersielle aktører som destinasjoner søke og dermed falt Destinasjon Trysil SA sin søknad utenfor. Resten av søknadene er innenfor ordningen, men noen hadde mangler og kom ikke i betraktning. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i vedtatte prioritering og etter en geografisk fordeling. Fylkesrådet har valgt å se på kriteriet om stor bruk i sammenheng med befolkningsgrunnlag. Slik at et tiltak på en liten plass kan ha relativt stor bruk i forhold til befolkningsgrunnlaget, men forventet betydelig mindre bruk enn et prosjekt i en by. Fylkesrådet har valgt å gi tilsagn på hele søknadssummen og ikke avkortning. Dette er gjort på grunn av at en ser det som viktig at søkerne får nok midler for å kunne ferdigstille prosjektene.... Sett inn saksutredningen over denne linja

Saknr. 13/3204-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Kommunale næringsfond 2013 - Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2013, ansvar 11607, Tjenestegruppe 654, kr. 10 026 623,- til kommunale næringsfond i 2013. 2. Fordeling til kommunene skjer i samsvar med saksutredningen. 3. Retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond sendes til kommunene i fylket, sammen med tilsagnsbrev for tildeling av kommunale næringsfond for 2013, og retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet. Utbetaling for 2013 forutsetter at rapporten for bruk av kommunale næringsfond i 2012 er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond (av 1.1.2013). Utrykte vedlegg: - Sak 165/12, midler til kommunale næringsfond for 2012. Hamar, 21.05.2013

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Kommunale næringsfond 2013 - Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Tildelingen til kommunale næringsfond er et viktig virkemiddel for at kommunene i Hedmark skal kunne bidra til en helhetlig næringsutvikling, og til styrking og opprettholdelse av lokalsamfunn i fylket. Fylkesrådet ønsker at fordelingen av midlene til kommunale næringsfond i 2013 skjer etter samme fordelingsnøkkel som i 2012. I 2012 vedtok Fylkesrådet retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene gjelder fra 2013. Fylkesrådet ser det som viktig at kommunene gjøres kjent med de nye retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene sendes til kommunene i Hedmark, sammen med tilsagnsbrev for tildeling av kommunale næringsfond, og retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

S A K S U T R E D N I N G: Kommunale næringsfond 2013 - Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Innledning Kommunal- og Regionaldepartementet(KRD) tildeler hvert år midler over statsbudsjettet fra kapittel 551 post 60 -Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling til Hedmark fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune fikk for 2013 skjønnstildelt kr. 14,50 millioner til kommunale næringsfond. Dette er identisk med tildelingen i 2012. Midlene til kommunale næringsfond skal gå uavkortet til kommunene, som et virkemiddel for å gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for vekst, verdiskaping og sysselsetting i sine områder. Utredning De kommunale næringsfondene skal sees i sammenheng med arbeidet for å styrke kommunene som utviklingsaktør. Kommunal- og Regionaldepartementet har åpnet for at fylkeskommunen kan benytte deler av midlene til prosjektprogrammer i regi av KRD som er rettet mot kommunene. LUKprosjektet er et slikt prosjektprogram. LUK-prosjektene behandles som egen sak i Fylkesrådet. Fordelingsnøkkel Kommunal- og regionaldepartementet åpnet i 2011 opp for at fylkeskommunene kan tildele midler til kommunale næringsfond til kommuner i alle soner, også de utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I vedtaksmøte 25.6.2012, i sak 165/12, besluttet Fylkesrådet å opprette en fordelingsnøkkel for tildelingen av midler til kommunale næringsfond. Fordelingsnøkkelen er sammensatt av et grunnbeløp og en variabel sum basert på en innbyggerfaktor. Både grunnbeløpet, samt den variable summen, fastsettes av fylkesrådet i tildelingsåret. Fordelingsnøkkel: Distriktspolitisk Basis sum Variabel sum sone Sone I 200 000 7 kr pr/innbygger Sone II 300 000 8 kr pr/innbygger Sone III 400 000 9 kr pr/innbygger Sone IV 500 000 10 kr pr/innbygger Med bakgrunn i stortingsmelding 25 og NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser, samt Fylkesrådets vurdering og konklusjon i sak 165/12 (utrykket vedlegg), anbefales fordelingsnøkkel fra 2012 beholdt i 2013.

Tabellen under viser tildelingen ved denne fordelingsnøkkelen. Sone IV: 0428 Trysil 567 520 0429 Åmot 543 370 0430 Stor-Elvdal 526 780 0432 Rendalen 519 590 0434 Engerdal 513 900 0436 Tolga 516 810 0437 Tynset 555 640 0438 Alvdal 524 310 0439 Folldal 516 410 0441 Os (Hedm.) 520 400 Sone III: 0420 Eidskog 456 592 0402 Kongsvinger 557 698 0423 Grue 445 027 0425 Åsnes 468 454 0426 Våler (Hedm.) 434 596 Sone II: 0418 Nord-Odal 341 128 Sone I: 0427 Elverum 341 064 0419 Sør-Odal 255 013 0412 Ringsaker 432 337 Hamarregionen 989 984 Utvikling (0403 Hamar) (403 315) (0415 Løten) (252 339) (0417 Stange) (334 330) Totalt 10 026 623 Om retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond Kommunal- og regionaldepartementet har åpnet opp for at fylkeskommunene kan utarbeide retningslinjer for tildelingen av midler til kommunale næringsfond. I vedtaksmøte 25.6.2012, i sak 165/12, vedtok Fylkesrådet å opprette retningslinjer for tildelingen av kommunale næringsfond. Retningslinjene, som gjelder fra 1.1.2013, skal bidra til klarere rammer for hva og hvilke områder som skal prioriteres ut fra kommunenes egne forutsetninger for næringsutvikling (se trykt vedlegg til saksutredningen). Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond kommer i tillegg til retningslinjer fra departementet, for bruk av midler gitt over kapittel 551 post 60. I retningslinjene til KRD legger departementet føringer hvordan midlene kan benyttes. Prosjekter

med fokus på innvandrere, unge og kvinner skal prioriteres. Se trykt vedlegg for retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Om rapportering av midlene Alle kommuner som blir tildelt midler over statsbudsjettet kapittel 551. post 60 må hvert år rapportere tilbake til KRD på bruken av midlene. KRD har et eget rapporteringssystem som må benyttes til dette formålet., RF 13.50 - www.regionalforvaltning.no (tidligere RAPP 13.50). Kommunale næringsfond omfattes av dette rapporteringskravet. Fra 2013 av er det nye rapporteringssystemet tatt i bruk. Fylkesrådets drøfting Tildelingen til kommunale næringsfond er et viktig virkemiddel for at kommunene i Hedmark skal kunne bidra til en helhetlig næringsutvikling, og til styrking og opprettholdelse av lokalsamfunn i fylket. Fylkesrådet ønsker at fordelingen av midlene til kommunale næringsfond i 2013 skjer etter samme fordelingsnøkkel som i 2012. I 2012 vedtok Fylkesrådet retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene gjelder fra 2013. Fylkesrådet ser det som viktig at kommunene gjøres kjent med de nye retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene sendes til kommunene i Hedmark, sammen med tilsagnsbrev for tildeling av kommunale næringsfond, og retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet.... Sett inn saksutredningen over denne linja

Saknr. 13/3163-1 Saksbehandler: Live Solberg Presthus Rutiner for håndtering av klager på arbeidsmiljø Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rutiner for håndtering av klager om brudd på arbeidsmiljølovens regler om psykososialt arbeidsmiljø godkjennes. Ikrafttredelsesdato blir vedtaksdato i fylkesrådet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Rutiner for håndtering av klager på brudd på arbeidsmiljølovens regler om psykososialt arbeidsmiljø - Veileder for ledere til bruk ved klager på arbeidsmiljø Hamar, 25.02.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Det er fylkesrådets vurdering at Hedmark fylkeskommune har behov for rutiner for håndtering av klager ved brudd eller mistanke om brudd på arbeidsmiljølovens regler om det psykososiale arbeidsmiljøet. Begrunnelsen for dette er dels at det er et krav etter loven og dels at organisasjonen har et behov for gode rutiner i det daglige for å garantere for et godt nok arbeidsmiljø. Det er dessuten Fylkesrådets vurdering at ordningen skal bygge på metoden Faktaundersøkelse, slik Klageordningen gjør. Dette er en anerkjent og velprøvd metode som gir en god garanti for at disse vanskelige sakene blir håndtert på en god og riktig måte. Fylkesrådet konkluderer derfor med å vedta Rutiner for håndtering av klager slik den ligger vedlagt saken. Ikrafttredelsestidspunkt blir vedtaksdato. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

S A K S U T R E D N I N G: Rutiner for håndtering av klager på arbeidsmiljø Innledning Fra tid til annen oppstår det konflikter, påstander om mobbing og dårlig arbeidsmiljø. Dette er vanskelige saker som det er viktig at vi håndterer godt og riktig. Etter arbeidsmiljøloven (AML) kreves et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, hvor integritet og verdighet skal ivaretas og ingen skal utsettes for mobbing, trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Arbeidsgiver har hovedansvaret for arbeidsmiljøet, men alle ansatte har medvirkningsplikt. Et særlig ansvar har verneombudene og de tillitsvalgte. Det er et krav etter AML 3-1 (2)e og internkontrollforskriftens 5 (2) nr 7 at vi har rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på AML. På denne bakgrunnen bør Hedmark fylkeskommune ha rutiner som gir alle ansatte klagerett hvis de mener seg utsatt for et uforsvarlig arbeidsmiljø, dvs et brudd på AML. Ordningen må også sikre de påklagdes rettssikkerhet. Utredning Ledelsen i Hedmark fylkeskommune erklærer nulltoleranse for mobbing og andre brudd på AML. Det er derfor viktig at vi har rutiner som på en god måte avdekker, retter opp og forebygger brudd på AML. Fylkesrådet går inn for rutiner som bygger på metoden Faktaundersøkelse, som er en anerkjent metode for nærmere undersøkelse, innhenting av fakta og intervjuer av de direkte involverte hvis brudd på AML mistenkes (anbefalt av arbeidstilsynet). Metoden følger krav til god saksbehandling i henhold til forvaltningsloven, blant annet ved å innebære vurdering av habilitet, kontradiksjonsrett, dokumentasjon og konfidensialitet. Metoden er anerkjent idet partene i arbeidslivet samt Arbeidstilsynet stiller seg bak metoden, både i Norge og i store deler av Europa. Metoden innebærer at både juridiske og psykologiske prinsipper ivaretas. Både personal- og organisasjonsavdelingen og bedriftshelsetjenesten har ansatte som er kurset i denne metoden, og nødvendig kompetanse på området vil løpende bli utviklet og vedlikeholdt. Fylkesrådets drøfting Når ord står mot ord og det er konflikter og påstander om mobbing og dårlig oppførsel blir det ofte vanskelig å avklare nærmere hva som er skjedd. Ofte må ansatte flyttes på for å løse konflikten og en helt uskyldig part kan også bli utsatt for dette. Med metoden Faktaundersøkelse som grunnlag for håndtering av klager, kan arbeidsgiver komme et skritt videre i å fastslå hva som sannsynligvis har skjedd, før en bestemmer hvilke tiltak som settes inn. Dette gir bedre rettssikkerhet for de som blir involvert. Framgangsmåten den enkelte ansatte kan bruke, framgår av rutinene, som er vedlagt saken. Lederne har en sentral rolle i dette arbeidet, det er derfor laget en egen veileder til bruk ved klager på arbeidsmiljø i Hedmark fylkeskommune. Denne er også vedlagt saken.... Sett inn saksutredningen over denne linja

Saksprotokoll Utvalg: Hovedarbeidsmiljøutvalget Møtedato: 16.04.2013 Sak: 5/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/3163 Tittel: Saksprotokoll: Klageplakat: Klageordning ved klager på arbeidsmiljø Behandling: Saken sluttbehandles av fylkesrådet. Vedtak: Hovedarbeidsmiljøutvalget tar forslaget til klageordning ved brudd på arbeidsmiljølovens regler om psykososialt arbeidsmiljø i Hedmark fylkeskommune til orientering. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, postmottak@hedmark.org www.hedmark.org