Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret

Like dokumenter
Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. Anders Isnes

Bakgrunn og organsiering

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom

DNS: Hva skal skolene gjøre?

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Lærerutdanning for bærekraftig utvikling

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Den naturlige skolesekken Janne Teigen Braseth, Trondheim,

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

Den naturlige skolesekken

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Starter med forsøk: Egg i flaske

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken

SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013

Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,

«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»

Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

Løpsmark skole Utviklingsplan

PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Udeskolepædagogik i Norden

Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Den naturlige skolesekken. Regional samling sør-øst 18. mars 2015

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Regional samling. Høst 2016

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Den$naturlige$skolesekken$/$DNS$ $ regional$samling$onsd.$ $

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Sluttrapport. Den naturlige skolesekken. Naturfagsenteret. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

Satsingen Vurdering for læring

Etter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på og klikk på logo for Læring i friluft

Strategi for fagfornyelsen

Oslo 18.august Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Utdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken. 9. februar 2018 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Årsrapport. Den naturlige skolesekken. Naturfagsenteret. Juni Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning.

VLS Plan for VLS/VFL

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Miljøforvaltningens SKOLESATSING.

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Forum for friluftsliv i skolen. Referat fra møte for Forum for friluftsliv i skolen og representanter fra fylkene 6.september 2011.

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Hvorfor og hvordan etablere et skolenettverk for Læring i friluft? Toril Skoglund Prosjektleder Mobil: e-post:

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Den naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016

Sluttrapport. Den naturlige skolesekken. Naturfagsenteret. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. Til:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Den naturlige skolesekken våren 2012

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Godeset skole KVALITETSPLAN

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2018/2019

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling Oslo, Akershus og Østfold vår 2015

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Transkript:

Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken Eldri Scheie Naturfagsenteret 1

1. Mål, føringer, organisering og status DNS 2. Eksempler på undervisningsopplegg 3. Erfaringer oppsummert i 2010 4. Hva kan DNS bidra med ved skolen? 2

MÅL Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen. Den naturlige skolesekken skal legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, naturog miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. 3

Den naturlige skolesekken inviterer til undervisningsog arbeidsmåter som innebærer at elever og lærere oppsøker miljøer utenfor skolen og bruker disse miljøene regelmessig som læringsarena. www.natursekken.no skal være en ressursbank for lærere. 4

FØRINGER Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fag med relevante kompetansemål i de valgte fagene Perspektiv: Bærekraftig utvikling Forskerspiren som gjennomgående arbeidsmåte Grunnleggende ferdigheter (Lese, skrive, regne, muntlig, digital) Vurdering Egenvurdering, underveisvurdering, sluttvurdering Faglig bredde (Naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, mat og helse, norsk, matematikk.) 5

ORGANISERING Miljøverndepartementet Kunnskapsdepartementet Direktoratet for Naturforvatning Utdanningsdirektoratet Naturfagsenteret Ressursgruppe Referansegruppe Skoler 6

Budsjett 2010 MD: 0,5 mill kr DN: 4,5 mill kr Har overført 4,1 mill kr til Naturfagsenteret Udir: 3 mill kr Har overført 3 mill kr til Naturfagsenteret Naturfagsenteret Har overført midler fra 2009 Har gjennomgått budsjettforslag med direktoratene Forvalter midler til organisasjoner/institusjoner 7

Naturfagsenteret har disse oppgavene: Sørge for støtteapparat for skoler som ønsker å bruke DNS Koordinere samarbeidet i ressursgruppa Koordinere og legge til rette for bruk av de ressursene som referansegruppa utgjør Utvikle og vedlikeholde nettstedet www.natursekken.no 8

Ressursgruppa Er opprettet for å sørge for bredde i den faglige og fagdidaktiske kompetansen. Ressursgruppa består av personer fra høyskolesystemet som dekker uteskolepedagogikken, samfunnsfag, mat og helse, kroppsøving og naturfag. 9

Ressursgruppas rolle Delta i det faglige og didaktiske kvalitetssikringsarbeidet av stoff til nettstedet www.natursekken.no, og sørge for at DNS forankres i Læreplanverket Kunnskapsløftet, både Generell del, Læreplaner for fag og Prinsipper for opplæringen Bidra til at nettstedet utvikles med relevant fagstoff og undervisningsopplegg Bistå skoler og organisasjoner som søker råd og støtte i sitt arbeid med DNS Bistå Naturfagsenteret i arbeidet med å utvikle DNS Bistå i arbeidet med rapportering fra prosjektet DNS 10

Referansegruppe Referansegruppen representerer både utdanningssektoren og miljøvernsektoren Referansegruppa driftes av Direktoratet for naturforvaltning og Naturfagsenteret 11

Medlemmer i referansegruppa Norges naturvernforbund Friluftrådenes landsforbund Norsk leirskoleforening Hamar naturskole Den norske turistforening Norges jeger- og Fiskeforbund Skogbrukets kursinstitutt Miljøagentene Nordland Nasjonalparksenter Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Utdanningsforbundet Høgskolen i Bodø (pilotfylke) Lutvann skole (pilotskole) 12

Referansegruppas rolle Legge til rette ressurser (materiell, kurs, veiledning) som skoler kan benytte i planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg innen DNS Bidra til at ressurser fra ulike organisasjoner blir godt samordnet Bistå skoler som søker faglig støtte i utviklingen og gjennomføringen av undervisningsopplegg innen DNS Ta initiativ til å utvikle aktiviteter og undervisningsopplegg innen DNS Kommentere og komme med innspill til Naturfagsenteret om innhold og metoder som kan bidra til utvikling av prosjektet DNS Veilede skoler i regelverk knyttet til bruk av uteområder, for eksempel allemannsretten. 13

Hva kan organisasjoner / institusjoner søke om midler til i 2010/2011 Skole - organisasjon samarbeid med bruk av utarbeidet materiell/ videreutvikle materiell For å eksemplifisere godt samarbeid med enkeltskoler For å eksemplifisere godt samarbeid med en gruppe av skoler Prøve ut kursopplegg i samarbeid med skoler Videreføring av samarbeid som allerede er etablert Utvikle nye kurs eller undervisningsopplegg for å styrke virksomheten innen DNS Tiltak som bidrar til å koordinere tilb Veilede skoler i regelverk knyttet til bruk av uteområder,d fra flere organisasjoner/ institusjoner slik at målene for DNS blir realisert. 14

Status 2010 - skoler Skoleåret 2009/2010 78 skoler har deltatt. Rapporterte til Naturfagsenteret i mai 2010 Flere av pilotskolene har fått oppfølging av ressursgruppa og Naturfagsenteret Naturfagsenteret leverte rapport i juni 2010 Skoleåret 2010/2011 Utlysning av midler i mai 2010. 200 søkere innen fristen 8. juni 2010. Naturfagsenteret har tildelt fra 10 000,- til 50 000,- kr til 109 skoler. 15

Status 2010 organisasjoner/institusjoner 2009/2010 Frivillige organisasjoner og institusjoner fikk støtte på til sammen 1,4 Mkr ut fra søknader. Leveringsfrist og rapportering våren 2010. 2010/2011 Utlysning av ny midler til referansegruppa i juni 2010. 9 søkere innen fristen 1. sept. 2010. Totalt er det søkt om nær 2,9 mill kr. Naturfagsenteret har tildelt fra 40 000,- til 300 000,- kr til 6 organisasjoner, av totalt 1 mill kr. 16

Organisasjoner som har fått støtte fra Den naturlige skolesekken i 2009 og 2010 Tildelt midler i 2009 Tildelt midler i 2010 Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund Friluftsrådenes Landsforbund Nordland nasjonalparksenter Den Norske Turistforening Friluftsrådenes Landsforbund Nordland nasjonalparksenter Den Norske Turistforening Norges Jeger- og Fiskerforbund Norsk Botanisk Forening Norsk Ornitologisk Forening Norsk Biologforening Hamar naturskole Skogbrukets kursinstitutt 17

Innholdet i det organisasjonene har levert Undervisningsopplegg som består av mange opplegg innen onærnatur oskog okyst og hav ofjell osamisk kultur Laget lister over fagpersoner regionalt Lærerveiledninger på bla. a. allemannssretten og friluftsliv Lærerkurs innen bl.a. friluftsliv, artsmangfold, samisk kultur, jakt og fiske 18

Eksempler på undervisningsopplegg En rekke faglige tema er sentrale i opplæring for bærekraftig utvikling Avfall og gjenvinning Biologisk mangfold Deltakelse og demokrati Energi Forbruk, ressurser og fordeling Friluftsliv og naturopplevelser Helse Interessekonflikter Klima og luftkvalitet Kulturminner Naturområder Vannressurser http://www.miljolare.no/sok/?term=utdanning+for+b%c3%a6rekraftig+utvikling&submit=s%c3%b8k

Eksempler på undervisningsopplegg ute på natursekken.no Forskerspiren ser på hummeren Arter i skolens nærmiljø Forskerspirer studerer fugler Bålet 20

Eksempler på undervisningsopplegg som det jobbes med Fossingelva ved Åsen barne- og ungdomsskole Vi har ønske om å utarbeide et undervisningsopplegg og en læringsarena som kan brukes systematisk til undervisning Fossingelva 21

Eksempler på undervisningsopplegg som det jobbes med Miljøskogen på Lusetjern http://www.noblad.no/nyheter/fadder-forskogen-1.5693205 22

Eksempler på undervisningsopplegg Miljøskogen på Lusetjern Miljøskogen er et skogholt 100 meter fra skolen, skogen har blitt brukt som søppelfylling de siste 50 åra. Mange hundre mennesker går forbi skogen daglig, men ingen har vært fristet til å gå inn i den. 23

Eksempler på undervisningsopplegg Miljøskogen på Lusetjern Første fase Avfallshåndtering Sammenheng mellom ute og inne aktivitet, utgangspunkt for ulike skrive, tegne, regne og kunst og håndverksoppgaver. 24

Erfaringer oppsummert i 2010 Undervisningsoppleggene - skriftlige Evaluering Samarbeid med organisasjonene Vurdering av skoleprosjektene Formål Kompetansemål Nærmiljøet er tatt i bruk Beskrivelse av undervisningsopplegget Bærekraftig utvikling Flerfaglig opplegg Bruk av utforskende arbeidsmåter Læringsmål Vurdering Grunnleggende ferdigheter 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 25

Erfaringer oppsummert i 2010 Evaluering Noen spørsmål vi ønsket svar på var -I hvilken grad motiverer DNS til undervisning for bærekraftig utvikling? Bortimot 80 % av lærerne mener at DNS i stor til meget stor grad har motivert dem til undervisning for bærekraftig utvikling -Har det flerfaglige perspektivet i DNS noen påvirkning på undervisning for bærekraftig utvikling? Over 90 % av lærerne mener at det flerfaglige perspektivet har gjort det enklere Flere lærere involvert Har ført til mer helhetlig undervisning 26

Erfaringer oppsummert i 2010 Skoleprosjektene Evaluering Samarbeid med organisasjonene -Fører DNS til større oppmerksomhet om viktige sider ved Kunnskapsløftet? 60 % har lagt større vekt på bruk av kompetansemål i undervisningen 75 % har lagt større vekt på bruk av utforskende arbeidsmåter Hele 80% (4 av 5 lærere) har økt bruken av nærmiljøet som klasserom 27

Erfaringer oppsummert i 2010 Skoleprosjektene Evaluering Samarbeid med organisasjonene -Hvilke kurs og veiledning trenger lærerne for å drive undervisning for bærekraftig utvikling Positive til samlinger (over 80%) med andre skoler og med fagpersoner både innen spesifikke fag, men også innen forskerspiren, vurderingspraksis og bruk av nærmiljøet 28

Erfaringer oppsummert i 2010 Samarbeid med organisasjonene Evalueringen spurte også skolene om: -Har dere i prosjektet benyttet dere av ekstern kompetanse og hvilken nytte hadde dere av dem? -90 % av skolene som svarte har brukt ekstern kompetanse: 40 % brukte frivillige organisasjoner, 14 % universitet og/eller høgskoler, men mange ande institusjoner og fagpersoner var også brukt. -50% fikk informasjon om muligheter i nærmiljøet, hadde kurs for lærere og gjennomførte undervisningsopplegg 29

Erfaringer oppsummert i 2010 Samarbeid med organisasjonene Organisasjonene har blitt bedre kjent med skolehverdagen Organisasjonene oppfordres til å tilby det de er gode på 30

Hva kan DNS bidra med ved skolen? - Tilpasset opplæring Et lite elevsitat fra en 7.klassing: Det fineste med uteskolen er at vi gjør andre ting. Vi lærer noe nytt hele tida, og vi sitter ikke stille. Vi får gjøre ting selv ikke bare høre om det. Da lærer i alle fall jeg mye bedre. Vi lærer om dyr og natur, og jeg får mye praktisk erfaring i naturfag, matte og i matlaging. Uteskole er ikke bare kroppsøving og naturfag. Det er også mye samfunnsfag og norsk. Vi er mye friere og vi får bestemme mer ute. Uteskole er morsomt fordi vi kan leke. Altfor lite nå i 7.klasse forresten. 31

Uteskole gir rom for Faglige aktiviteter Kroppslige aktiviteter Kommunikasjon Samhandling Opplevelse Nysgjerrig søken Fantasi Kreativitet Lek Allsidighet 32

Variasjon er grunnlag for tilpasset opplæring Variasjon i bruk av lærestoff Variasjon i bruk av arbeidsmåter Variasjon i bruk av læremidler Variasjon i organisering Variasjon i intensitet (etter Arne Jordet) 33

Hva kan skoler søke om støtte til? Utvikle ett eller flere undervisningsopplegg i flerfaglig tema innen føringene for DNS Prøve ut undervisningsoppleggene på skolens elever Kjøpe tjenester fra organisasjoner/institusjoner Kompetanseheving for å realisere perspektivene i DNS Utstyr til aktiviteter i DNS Reiseutgifter til aktiviteter i DNS Mat til aktiviteter i faget mat og helse i DNS 34

Hvorfor skal skoler jobbe med Den naturlige skolesekken? Legger til rette for kompetanseutvikling i den enkelte skole (skoleutvikling) Bidrar til å implementere viktige sider ved Kunnskapsløftet Bidrar til å planlegge og gjennomføre undervisning for bærekraftig utvikling Kan bidra til å realisere sider ved realfagssatsingen i skolen Gir elevene en mer praktisk tilrettelagt undervisning og gir rom for større variasjon i metodevalg 35

Hvorfor skal skoler jobbe med Den naturlige skolesekken? Kompetanseutvikling i skolen Tid til lokalt læreplanarbeid og til å fordype seg i prosjekter som tar for seg faglige og fagdidaktiske utfordringer i skolehverdagen. Flerfaglige prosjekter. Gir rom for elevaktivitet i valget av oppgaver, problemstillinger, løsningsforslag og presentasjon. Det skapes rike læringsarenaer og legger til rette for at elevenes læringsarbeid kan bli til nytte for samfunnet. Innenfor bærekraftig utvikling på det rent faglige med et flerfaglig perspektiv som bygger gode faglige kunnskaper Innenfor Forskerspiren, Uteskolepedagogikk og Bestemming av dyr og planter 36

Hvorfor skal skoler jobbe med Den naturlige skolesekken? Implementere viktig sider ved Kunnskapsløftet DNS er forankret i Kunnskapsløftet ved bruken av kompetansemål og nedbrytning til læringsmål, bruk av grunnleggende ferdigheter i undervisningsoppleggene og utforskende arbeidsmåter ved at metoder fra Forskerspiren skal brukes i alle fag. God strategi for å konkretisere viktige sider ved de enkelte fagene og ved Kunnskapsløftet mer generelt Mange skoler ønsker tid, fagdidaktisk støtte og erfaringer på disse områdene 37

Hvorfor skal skoler jobbe med Den naturlige skolesekken? Undervisning for bærekraftig utvikling For å synliggjøre den viktige rollen utdanning spiller, er tiåret 2005-2014 definert som FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling. Undervisning for bærekraftig utvikling er indirekte ivaretatt som et perspektiv i mange av læreplanene for fag Undervisningsoppleggene i DNS blir en påminnelse om det bærekraftige perspektivet Flerfaglige opplegg vil styrke arbeidet for bærekraftig utvikling Opplæringens mål om Det miljøbevisste menneske må realiseres lokalt ved å gjøre elevene i stand til å treffe miljøbevisste valg. 38

Skoler og deres behov i sentrum Sitat fra DNS skoler: Lærerne har fått nye ideer til metoder og innhold og fokus på flerfaglige opplegg. Lærerne ser det som spesielt positivt at skolen har fått ressurser til å tenke igjennom et uteskoleopplegg som blir noe mer enn tur. Skolen synes den tverrfaglige vinklingen i prosjektet har vært svært tiltalende. Prosjektet har ført til at hele skolen har hatt fokus på natur, miljø og forskerspiretenkning. 39

Skoler og deres behov i sentrum Sitat fra DNS skoler: Det har vært veldig positivt å få fordype seg i et undervisningsopplegg på denne måten uten å bruke av fritiden eller annen planleggingstid på skolen. Vi har blitt veldig engasjert i oppleggene våre og det smitter selvfølgelig over på elevene. Vi håper virkelig på at prosjektet fortsetter. Skolen har nå to godt planlagte og utprøvde undervisningsopplegg som ligger fast i uteskoleplanen. Oppleggene skal gjennomføres på de aktuelle trinnene hvert år. 40

Skoler og deres behov i sentrum Sitat fra DNS skoler: Den største fordelen skolen har opplevd er å kunne ta i bruk nye læringsarenaer, og få fokus på utforskende arbeidsmåter og bærekraftig utvikling. På skolen har prosjektet bidratt til inspirasjon og motivasjon og til å fortsette arbeidet med uteskole. Skolen synes det har vært positivt å knytte bekjentskap med ulike fagmiljøer og gjøre nytte av ressurspersoner. Det har skjerpet oss når det gjelder å tenke kvalitet og bruk av eksterne ressurser og nettsteder. 41

Inn i framtiden Den naturlige skolesekken kan ses på som et pedagogisk grep i skolen for å fremme undervisning for bærekraftig utvikling, initiere skolebasert kompetanseutvikling, implementere viktige sider ved Kunnskapsløftet, og ikke minst legge til rette for tilpasset opplæring gjennom større muligheter for variasjon i læringsarenaer og metoder. Dette krevere innsats og vedvarende TRYKK! 42