SPØRREUNDERSØKELSE BEDRIFTER LOKALISERING OG NÆRINGSAREALER HOVEDSTRATEGI NÆRINGSAREALER. Undersøkelsen gjennomført i september 2012

Like dokumenter
Barlindhaug Eiendom AS

Behov og kapasitet for kontorarbeidsplasser

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen

Innspill til revisjonen:

Storbyundersøkelse Næringslivets utfordringer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

REGIONALT UTSYN

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Næringsplan for Røyken

Barnehagestruktur i Kongsberg kommune

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen. Prosjektleder IKAP Esther Balvers

Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov Fortettingspotensial 2040

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Q1 I hvilken kommune er ditt firma lokalisert?

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Folkemøte på Nordkisa

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar Øyvind Såtvedt

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

Medlemsundersøkelsen resultater Noen hovedpunkter:

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

PLANFORUM 30. AUGUST 2017 «PROBLEMNOTAT» FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL HAMAR

Vedtatt i kommunestyret

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

Næring og handel i RPBA

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Kommuneplanen Bygningsrådet

Næringsplan for Røyken

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Regionrådet høringsutkast IKAP september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Kartlegging av IKT bedrifter i Drammensregionen

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Fakta om Stavanger Sentrum

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

HiBu s Næringslivsbarometer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember Gunnar Apeland

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Herøya Industripark, Porsgrunn. Ledig kontorareal i et mangfoldig fagmiljø med egen kantine, parkering, felles møterom, resepsjon, og security


Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?

STRATEGI FOR NÆRINGSAREALUTVIKLING Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder,

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Befolkningsprognoser

Samlokalisering i Bergen:

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

MODERNE OG FLEKSIBLE NÆRINGSLOKALER I KONGSBERGS NYE BYDEL.

- kåret til Norges mest attraktive sted i Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen?

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Herøya Industripark, Porsgrunn. Ledig kontorareal i et mangfoldig fagmiljø med egen kantine, parkering, felles møterom, resepsjon, og security

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Herøya Industripark, Porsgrunn. Kontorplass med kort vei til samarbeid og business!

INNSPILLSKONFERANSE KPA

Innledning. Datagrunnlag og metode

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Entras Konsensusrapport April 2014

Prinsippavklaring - igangsetting av reguleringsarbeid Tømrerveien 4-6, Stormyra

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Tilbudsbrev F, K

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen

UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok. Frokostmøte Norsk Eiendom Terje Løvold

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Transkript:

SPØRREUNDERSØKELSE BEDRIFTER LOKALISERING OG NÆRINGSAREALER Undersøkelsen gjennomført i september 2012 HOVEDSTRATEGI NÆRINGSAREALER 1

SPØRREUNDERSØKELSE BEDRIFTER - LOKALISERING OG NÆRINGSAREALER Kongsberg kommune oktober 2012 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Respons på undersøkelsen 3. Om tema i undersøkelsen 4. Resultater og analyse 5. Konklusjon 6. Hovedstrategier for næringsarealer A-B-C 2

1. Bakgrunn Kongsberg kommune skal revidere sin arealplan kommuneplanens arealdel. Hvilke næringsarealer må vi ha i Kongsberg for å få en god utvikling i næringslivet? I denne undersøkelsen inngår alle typer virksomheter, unntatt handelsvirksomheter. Handelsstruktur er et eget tema i arealplanleggingen. For å gjøre arealplanleggingen nyttig for næringslivet bør det være en behovsstyrt arealplanlegging. Det vil si at løsningene i kommuneplanens arealdel må svare på de behovene næringslivet har for arealer. Det går på antall dekar, hva areal/tomt bør inneholde av kvaliteter, omliggende kvalitetskriterier som adkomst, kollektivtilbud, samlokalisering med andre bedrifter blant annet. Det er også lagt inn en del supplerende spørsmål som ikke går konkret på arealene, men hva bedriftene har av behov fra kommunen og andre for å utvikle seg i Kongsberg. Undersøkelsen er sendt til alle virksomheter i Kongsberg kommune med registrert adresse og epost i kommunen. Undersøkelsen er anonym og vi kan ikke spore svarene tilbake til enkeltpersoner eller bedrifter, med mindre kommentarene fra bedriftene selv synliggjør hvem som har svart. Resultatene fra undersøkelsen brukes som grunnlag i revideringen av kommuneplanens arealdel. Den tekniske plattformen til undersøkelsen er levert av Kongsbergregionen. I de to siste kapitlene i rapporten gjøres det en drøfting av strategier behov for næringsareal og dimensjonering av næringsarealer, som grunnlag for konkrete forslag på næringsareal i kommuneplanens arealdel. 2. Respons på undersøkelsen Totalt blei det sendt ut i overkant av 500 e-poster der vi ikke har fått retur på at e-post ikke er kommet fram til mottaker. Totalt har vi fått 65 svar, av disse er 52 fullstendig utfylt og tatt inn i grunnlag for analyser. 1 respons var fra varehandel som ikke er tema i denne undersøkelsen, den er tatt ut av rapporten. Vi hadde forventet høyere respons. For de bransjene der vi har fått en representativ mengde bedrifter er industri, tjenesteytende bedrifter, bygg og anlegg, eiendomsforvaltning. I tillegg har vi fått svar fra noen få innen kultur, undervisning og transport. 3

Det er gjort en grov sammenstilling av bransjer for å få oversiktlige grupper i rapporten. Sammensetning av bransjegruppene er gjort ut i fra oppgitte bransjekoder og inndelingen i bransjegrupper i kodingen til firmaregisteret. Dette også for å få et brukbart antall bedrifter som har svart på undersøkelsen i de aktuelle bransjegrupper. Industri Vi har fått svar fra 8 bedrifter som fordeler seg slik: 2 bedrifter med mer enn 1.000 ansatte på Kongsberg 1 bedrift med 500-1.000 ansatte på Kongsberg 1 bedrift med 31-100 ansatte på Kongsberg 4 bedrifter med 1-30 ansatte på Kongsberg Vi har et brukbart utvalg av små, mellomstore og store industribedrifter. Tjenesteytende Vi har fått svar fra 23 bedrifter. Dette er hovedsakelig bedrifter som leverer tjenester, rådgivning, konsulent, regnskap, teknologi og IT. 4 bedrifter er en persons foretak. 18 bedrifter har 0-10 millioner i omsetning og 1-30 ansatte. 2 bedrifter har 11-50 mill i omsetning og 1-30 ansatte. 1 bedrift har 51-200 millioner i omsetning og 105 ansatte. Vi har et godt utvalg av små og mellomstore kunnskapsbaserte tjenesteytende bedrifter. Bygg og anlegg Vi har fått svar fra 8 bedrifter. 5 bedrifter har 0-10 millioner i omsetning og 1-30 ansatte. 3 bedrifter har 11-50 millioner i omsetning 1-30 ansatte, en av disse har opplyst at den har 50 ansatte. Bedriftene representerer en god fagmix fra bransjen, men de største selskapene har ikke svart. Eiendomsforvaltning Vi har fått svar fra 6 virksomheter, hvorav en har oppgitt å være en persons foretak. 4 virksomheter med 0-10 millioner i omsetning og 1-30 ansatte. 1 virksomhet med 11-50 millioner i omsetning og 1-30 ansatte. 1 virksomhet har 51-200 millioner i omsetning og 31-100 ansatte. Respondentene representerer både små og store eindomsselskap i Kongsberg. 4

Kultur I undersøkelsen er det følgende respondenter: 1 bedrift med 0-10 millioner i omsetning og 1-30 ansatte. 1 bedrift med 11-50 millioner i omsetning 12 ansatte. Undervisning I undersøkelsen er det følgende respondenter: 3 virksomheter med 0-10 millioner i omsetning og 1-30 ansatte, hvorav en har oppgitt å være enkeltmanns foretak. Transport I undersøkelsen er det følgende respondenter: 1 bedrift med 0-10 millioner i omsetning og enkeltmanns foretak. 1 bedrift med 11-50 millioner i omsetning og 1-30 ansatte. 3. Om tema i undersøkelsen Om bedriften Dette temaet er for å kunne gå nærmere inn på og forstå hvilke behov ulike typer bedrifter har. Her får vi informasjon om bedriftens størrelse, forventet utvikling, hvor lenge bedriften har vært på Kongsberg og i nåværende lokalisering, og fordeling mellom kontorfunksjoner og produksjonsfunksjoner. Behov lokaler Her får vi informasjon om bedriften kan vokse på eksisterende lokalisering eller i eksisterende lokaler. Dersom det er behov for nye lokaler om det er kontorlokaler, produksjonslokaler, lager eller annet. Egenskap beliggenhet Her har vi spurt etter de viktigste egenskapene ved en lokalisering. Vi får rangert de ulike egenskapene fra 1-10, og kan se om det er ulikheter mellom ulike bransjer. I tillegg spør vi om hvor de ville lokalisert seg i Kongsberg, og om de foretrekker å leie eller eie. Suksessfaktorer Dette er ikke bare direkte arealrette spørsmål. Her får vi informasjon om de viktigste suksessfaktorene for vekst og utvikling på Kongsberg, hva man tror skal til for at nye bedrifter vil etablere seg i Kongsberg, og om man har vært på jakt etter ny lokalisering. Vi spør også om man lyktes med ny lokalisering, og eventuelt hvorfor det gikk bra/dårlig. Servicetjenester En bedrift kan ha behov for servicetjenester i nærheten av sin virksomhet, enten for virksomhetene direkte eller for sine ansatte. Her har vi bedt om bedriftene krysser av for bare de servicetjenestene som er viktig, av 10 valgmuligheter. 5

Konkrete forslag Her har vi fått konkrete forslag på nye framtidige næringsareal. Vi har også spurt om tilgjengelige næringstomter er en begrensning for deres virksomhet. Det viktigste kommunen kan gjøre Her vi spurt om hva det viktigste kommunen som vertskommune kan gjøre for videre utvikling av bedriften i Kongsberg. 4. Resultater analyser 4.1 Forventet vekst og behov lokaler Hele 20 av 50 (40 %) av bedriftene sier de har behov for lokalisering i større lokaler/ny tomt. For å kunne gjøre en arealbehovsvurdering gjøres det estimater på behov for arealer ut i fra følgende: - Bransjestatistikk fra SSB og Buskerudstatistikk der det finnes - En beregning av gjennomsnittlig forventet vekst blant bedriftene som har svart, høyeste prognose lagt til grunn - Beregning av arealbehov i lokaler per ansatt ut i fra erfaringstall lokalt, totalt antall ansatte per bransje per m 2 lokaler Det er mange feilkilder og usikkerheter i disse beregningene, relativt få bedrifter som har svart på undersøkelsen i forhold til totalt antall bedrifter, stor ulikhet i behov og vekst i forhold til om man er i lokalt, nasjonalt eller globalt marked, osv. Men dette er ikke en eksakt prognose, det er en indikasjon på et mulig behov slik at arealplanleggingen kan ligge i forkant av behovene. Det er bedre at det er for optimistiske prognoser enn for defensive, dette er det tatt høyde for. Det legges til grunn at det først og fremst er vekst i sysselsettingen som gir behov for større lokaler eller ny lokalisering. Økt omsetning med behov for mer lager av varer og produkter kan også ha arealmessig konsekvens, men ses i sammenheng med endring i sysselsetting. INDUSTRI (8) 3 av virksomhetene forventer en omsetningsvekst på mer enn 20 % de neste 3-5 år, 1 av disse også en sysselsettingsvekst på mer enn 20 %, 1 en sysselsettingsvekst på 11-20 %, og 1 en sysselsettingsvekst på 1-3 %. 2 av virksomhetene forventer en omsetningsvekst på 11-20 % de neste 3-5, 1 av disse en sysselsettingsvekst på 4-10 %, og 1 med sysselsettingsvekst på 1-3 %. 2 virksomheter forventer både en omsetningsvekst og en sysselsettingsvekst på 1-3 %. 1 virksomhet forventer ingen vekst. Gjennomsnittlig er det forventet en omsetningsvekst på 15 % og en sysselsettingsvekst på 5 %. Samtidig vet vi at markedet for eksempelvis FMC er meget godt med potensial for en stor sysselsettingsvekst på Kongsberg. Realismen i en prognose på 5 % på 3-5 år er lav. Hvis FMC opprettholder sin andel av virksomheten på Kongsberg i forhold til hva som er i Norge i dag, vil 5 % vekst per år være mer sannsynlig vurdert per oktober 2012. Hvis man legger til grunn 5 % årlig vekst over 5 år blir det en total vekst over en fem år på 27,6 %. Samlet er det forventninger om en til dels kraftig vekst i industrien i Kongsberg de kommende 3-5 årene. 6

3 av 8 (37,5 %) av virksomheter som har svart på undersøkelsen har behov for nye lokaler de neste 3-5 årene. 1 stor bedrift har behov for både nye kontorlokaler, nye produksjonslokaler og nye lagerareal de neste 3-5 årene.1 mellomstor SMB bedrift har behov for nye kontorlokaler, nye produksjonslokaler og nye lagerareal de neste 3-5 årene. 1 mindre SMB bedrift har behov for nye produksjonslokaler. Kongsberg Teknologipark har ca. 262.000 m 2 industrilokaler og ca. 6.800 personer (kilde www.kongsberg-teknologipark.no), gir det et arealforbruk per ansatt på ca 40 m 2. Hvis man legger til grunn at utviklingen gir noe mer effektiv arealbruk og noe mindre produksjon, brukes 40 m 2 per ansatt som beregningsgrunnlag. Det er 92 registrerte bedrifter i Kongsberg i næringskodene 10-33 Industri i statistikk fra SSB, siste statistikk fra 2008. I Buskerudstatistikk 2011 med tall fra 2010, er det registrert 5.800 sysselsatte i Kongsberg i bedrifter med disse næringskodene. Vi regner med flere sysselsatte i Kongsbergindustrien, avvik her kan skyldes at hele eller deler av virksomheter kan være registrert i andre næringskoder. Med en vekst på 5 % de neste 3-5 årene gir det ca. 300 nye arbeidsplasser. Med 5 % årlig vekst gir det ca. 1.500 nye arbeidsplasser. Med et gjennomsnittlig arealforbruk per ansatt på 40 m 2 gir det behov for 60.000 m 2 industrilokaler de neste 3-5 årene. Dette brukes som en dimensjoneringsfaktor, en del av dette vil nok kunne løses i eksisterende lokaler ved effektivisering. TJENESTETEYTENDE (23) 6 av virksomhetene forventer en omsetningsvekst på mer enn 20 % de neste 3-5 år, 2 av disse forventer mer enn 20 % sysselsettingsvekst, 2 av disse 11-20 % sysselsettingsvekst, 1 av disse 4-10 % sysselsettingsvekst, og 1 av disse ingen sysselsettingsvekst. 3 av virksomhetene forventer 11-20 % omsetningsvekst de neste 3-5 år, 1 av disse mer enn 20 % sysselsettingsvekst, 1 av disse 11-20 % sysselsettingsvekst, og 1 av disse ingen sysselsettingsvekst. 6 av virksomhetene forventer 4-10 % sysselsettingsvekst neste 3-5 år, 2 av disse 4-10 % sysselsettingsvekst, 2 av disse 1-4 % sysselsettingsvekst, og 2 av disse ingen sysselsettingsvekst. 3 virksomheter forventer 1-3 % omsetningsvekst men ingen sysselsettingsvekst. 5 virksomheter forventer ingen omsetningsvekst og ingen sysselsettingsvekst. Samlet er det forventninger om en til dels kraftig vekst i disse bransjene de kommende 3-5 årene. 18 av 23 virksomheter forventer omsetningsvekst. 11 av 23 virksomheter forventer vekst i sysselsettingen, 3 virksomheter mer enn 20 % vekst og 2 virksomheter 11-20 % vekst. 7 av 23 (30,4 %) virksomheter som har svart på undersøkelsen har behov for ny lokalisering eller nye lokaler. 2 har behov for både nye kontorlokaler, nye produksjonslokaler og nye lagerareal de neste 3-5 årene. 2 har behov for nye kontorlokaler og nye lagerareal, og 3 har behov for nye kontorlokaler. Det er mer enn 350 registrerte bedrifter i næringskodene 69-82 i Kongsberg i statistikk fra SSB. I undersøkelsen er det en gjennomsnittlig forventet vekst på 8,7 % per bedrift de neste 3-5 årene. Og det er de neste 3-5 årene beregnet opptil et behov for 1.000 m 2 nye lokale for de 23 bedriftene som har svart, eller en arealvekst på lokaler på 17 %. Det er totalt sysselsatt 1.297 i disse bransjene i Kongsberg 4. kvartal 2011. En optimistisk prognose kan da være en vekst i sysselsettingen på 113 personer (8,7 %) de neste 3-5 årene. Med et arealbehov på 25 m 2 per hode gir det et arealbehov på 2.825 m 2 nye lokaler. 7

BYGG OG ANLEGG (8) 4 av 8 virksomheter (50 %) som har svart på undersøkelsen, har behov for ny lokalisering, både kontor-, produksjons- og lagereal. 2 virksomheter sier de forventer mer enn 20 % vekst både i sysselsetting og omsetning. 3 bedrifter forventer 4-10 % vekst i omsetning, 2 av disse 1-3 % vekst i sysselsetting og 1 ingen vekst i sysselsetting. 2 virksomheter forventer 1-3 % vekst i omsetning og sysselsetting. 1 virksomhet 1-3 % vekst i omsetning og ingen sysselsettingsvekst. Ved å sammenligne bedriftene som har svart i undersøkelsen kan vi anta at bedriftene i undersøkelsen har ca. 120 ansatte. 7 av 8 bedrifter har svart på antall m 2 lokaler/arealer, de 7 bedriftene har til sammen 64.700 m 2. Dette gir et arealforbruk per ansatt i lokaler/arealer på ca 500 m 2. Gjennomsnittlig sysselsettingsvekst blant de som har svart i undersøkelsen er 7,4 %. I Buskerudstatistikk med tall fra 2010 er det 865 sysselsatte i næringskodene 41-43. I statistikk fra SSB var det registrert 245 bedrifter i disse bransjekodene. Det store antallet gjør at man kan anta det er mange små bedrifter og enkeltmannsforetak blant disse. Med en gjennomsnittlig sysselsettingsvekst på 7,4 % gir det en sysselsettingsvekst på 65 personer og arealbehov på lokaler/arealer på 32.000 m 2. EIENDOMSFORVALTNING (6) 1 av 6 virksomheter (16,7 %) som har svart på undersøkelsen har behov for nye kontorlokaler de neste 3-5 årene. 1 virksomhet forventer en omsetnings- og sysselsettingsvekst på 4-10 % de neste 3-5 årene. 1 virksomhet en omsetningsvekst på 4-10 % og en sysselsettingsvekst på 1-3 %. 1 virksomhet en omsetningsvekst på 4-10 % og ingen sysselsettingsvekst. 2 virksomheter forventer en omsetnings- og sysselsettingsvekst på 1-3 % de neste 3-5 årene. 1 virksomhet har ikke lagt inn noe og tas ikke med i grunnlaget for vekstberegningen. For denne bransjen legges det til grunn at arealbehov knyttes direkte til antall ansatte kontor. Bedriftene i undersøkelsen forventer samlet en gjennomsnittlig vekst på 4,75 % de neste 3-5 årene. I Buskerudstatistikk med tall fra 2010 er det 172 sysselsatte i Kongsberg i næringskode 68. Med en gjennomsnittlig vekst på 4,75 % de neste 3-5 årene gir det en sysselsettingsvekst på ca. 10 personer. Med et arealforbruk 25 m 2 per ansatt gir det arealbehov på 250 m 2. KULTUR (2) - TRANSPORT (2) - UNDERVISNING (2) For disse bransjene er det så få respondenter at det er vanskelig å legge resultatene i undersøkelsen til grunn for analyser på arealbehov. KULTUR (2) 1 av 2 av virksomheter som har svart på undersøkelsen har nye kontor-, produksjons- og lagerarealer. TRANSPORT (2) Blant de 2 bedriftene som har svart er det ingen behov for ny lokalisering eller nye lokaler. UNDERVISNING (2) 1 av 3 bedrifter som har svart på undersøkelsen har behov for nye kontorlokaler. 8

OPPSUMMERING BEHOV LOKALER/AREALER de neste 3-5 år Industri Et arealbehov på 60.000 m 2 industrilokaler Tjenesteytende Et arealbehov på 2.825 m 2 nye lokaler, hovedsakelig kontor Bygg og anlegg Et arealbehov på på 32.000 m 2 nye lokaler/arealer Eiendomsforvaltning Et arealbehov på 250 m 2 kontor Her er det ikke tatt inn tomtemessige forhold i vurderingen som parkering, grøntstruktur, adkomst og manøvreringsareal, og krav til utnyttelse. Arealbehovet vil variere mye fra kontorbygg i flere etasjer til produksjons- og lagerareal på ett plan. 4.2 Egenskap beliggenhet Her har bedriftene rangert det 10 opplistede farktorene og rangert de fra 1-10 hvorav 1 er viktigst og de er minst viktig. De faktorene som er viktigst trekkes ut, sammen med den minst viktige. Det ga følgende resultat: Profilering mot veg Nærhet til kollektiv tilbud Besøkstilgjengelighet Framkommelighet store godstransporter Samlokalisering klynger Riktig kvalitet på lokalene INDUSTRI 1 2 8 5 10 7 2 8 5 4 TJENESTEYTENDE 7 6 10 8 2 3 4 9 5 1 BYGG/ANLEGG- 7 2 6 8 8 5 1 10 4 3 EIENDOM KULT-TRANSP- UNDERV 10 1 7 5 7 6 4 7 3 2 Utvidelsesmuligheter Parkeringsplass Tilgjengelighet til butikkserveringservice Husleie 9

INDUSTRI Den viktigste lokaliseringsegenskapen for industri er profilering mot veg. Andre viktige egenskaper ved lokalisering er besøkstilgjengelighet, parkeringsplass, og riktig kvalitet på lokalene. Den minst viktige lokaliseringsfaktoren er samlokalisering i klynger. En av respondentene har samlokalisering som tredje viktigst, og en som fjerde viktigst. Ellers er det lav prioritet på samlokalisering, det overrasker. Det er og verdt å merke seg at husleie skårer midt på treet, og at tilgjengelighet til servicefunksjoner og framkommelighet for store transporter ikke kommer høyt opp. Spørsmål om hvor man helst ville lokalisert sin virksomhet i Kongsberg, der spriker svarene. Alt fra Kongsberg Teknologipark til Skrubbemoen, Gomsrud, Kongsgårdsmoen. 3 av 8 vil bygge selv, 3 av 8 vil leie, og 2 har ikke svart på dette. Viktig: Profilering mot veg, besøkstilgjengelighet, parkeringsplass, riktig kvalitet på lokalene. TJENESTEYTENDE Den viktigste lokaliseringsegenskapen for tjenesteytende virksomheter er riktig kvalitet på lokalene, dernest samlokalisering i klynger. De øvrige faktorene er det nokså jevn skåring på. Den minst viktige egenskapen for tjenesteytende bedrifter er naturlig nok framkommelighet for store transporter. Samtidig gis nærhet til kollektivtilbud, tilgjengelighet til servicefunksjoner og profilering mot veg lav prioritet. Det er overraskende at nærhet til kollektivtilbud skårer så vidt lavt når dette i all hovedsak er A-næringer. Under tema servicetjenester kapittel 4.4 er imidlertid kollektiv betjening oppgitt som viktig. Spørsmål om hvor man helst ville lokalisert sin virksomhet i Kongsberg, så er det mange som har svart sentrum eller sentrumsnært. 12 har svart at de vil lokaliseres i sentrum eller sentrumsnært. Kongsberg Teknologipark, Dyrmyrgata/Industritunet, Raumyr er andre sentralt beliggende ønsker om lokalisering. 7 av 23 virksomheter svarer at de ønsker å bygge selv. 15 av 23 virksomheter svarer at de ønsker å leie. Viktig: Riktig kvalitet på lokalene og samlokalisering i klynger, og sentrumsnær lokalisering. BYGG/ANLEGG/EIENDOM Den viktigste lokaliseringsegenskapen for disse er parkeringsplass. Andre viktige faktorer er besøkstilgjengelighet, riktig kvalitet på lokalene og husleie. Den minst viktige egenskapen for bygg/anlegg/eiendom er tilgjengelighet til service. Profilering mot veg, nærhet til kolletivtilbud og samlokalisering i klynger får også lav prioritet. Det som overrasker noe er at besøkstilgjengelighet får så høy prioritet. For bygg/anlegg er det entydig at man ikke ønsker å være lokalisert sentralt. Foreslåtte områder er Skrubbemoen/Skollenborg, Trollerudmoen, Gomsrud, Efteløt. 8 av 8 virksomheter svarer at de ønsker å bygge selv. 10

For eiendomsvirksomhet ønsker man å ligge sentralt enten ved Kongsberg Teknologipark eller i Dyrmyrgata. 2 ønsker å bygge selv og 2 ønsker å leie. 2 har ikke svart på dette spørsmålet. Viktig: Parkeringsplass, dernest besøkstilgjengelighet, riktig kvalitet på lokaler og husleie. KULTUR/TRANSPORT/UNDERVISNING Sett under ett for disse bransjene (2 respondenter fra hver bransje til sammen 6) er besøkstilgjengelighet viktigst, deretter riktig kvalitet på lokalene. De 2 virksomhetene fra transport har ikke svart på disse spørsmålene. For kultur og undervisning samlet er beliggenhet mot veg minst viktig. Dernest er det husleie, parkeringsplass og tilgjengelighet til kollektivtransport som er viktig. Viktig: Besøkstilgjengelighet og riktig kvalitet på lokalene. 4.3 Suksessfaktorer Her blei bedriftene bedt om å oppgi de 3 viktigste suksessfaktorene for videre vekst og utvikling på Kongsberg. Faktorene nevnt i dette avsnittet er ikke rangert, men satt opp i tilfeldig orden. INDUSTRI Her vises de faktorene som er vektlagt fra industri: Rekruttering Tilgang på personell, dyktige ansatte Boligbygging Hus og leiligheter til ansatte, herunder også eneboligtomter Infrastruktur kommunikasjon Kollektivtransport, god standard på veg til Kongsberg, logistikk inn/ut, parkering Arealer Utvidelsesmuligheter, beliggenhet, tilgang på arealer Hva tror du skal til for at nye bedrifter i din bransje vil etablere seg på Kongsberg? - Bedre veg Drammen-Kongsberg - Bedre tilgang på skole og barnehage - Varierte jobbmuligheter for begge i en flyttesituasjon - Sykehus i nærmiljøet - Tilgang på dyktige ansatte - Riktig husleie 11

- Generell vekst i byen - Et attraktivt kulturliv - God logistikk til/fra virksomheten Har du vært på jakt etter relokalisering av din virksomhet på Kongsberg de siste 3 år? 3 bedrifter har svar Ja på dette, 2 har lykkes og 1 har ikke lyktes med relokalisering. Grunnen til at man ikke lykkes var mangel på byggetomter eller utleielokaler som passer virksomheten. 1 av de som lyktes var fordi det var noen som tok initiativ og bygde lokaler for lett industri. TJENESTEYTENDE Her vises de faktorene som er vektlagt fra tjenesteytende bedrifter: Befolkningsvekst Tilgang på personell, dyktige ansatte Boligbygging Hus og leiligheter til ansatte, herunder også eneboligtomter Infrastruktur kommunikasjon Kollektivtransport, god standard på veg til Kongsberg, logistikk inn/ut, parkering Arealer Utvidelsesmuligheter, beliggenhet, tilgang på arealer Hva tror du skal til for at nye bedrifter i din bransje vil etablere seg på Kongsberg? - Tomter og lokaler må være gunstig priset - Attraktive lokaler med gode utviklingsmiljø og samlokaliseringsmuligheter - Gode og attraktive møteplasser for næringslivet - Bransjenøytrale nettverk - Tilrettelegging for kontorplass småselskaper og miljø for mindre firma og gründervirksomheter - Tilgang på ansatte med riktig kompetanse - Mer IKT utdanning på HiBu Kongsberg - Kommunen må spille mer på lag med næringslivet - Mer kommunal satsing på IKT og kontrakter med lokale bedrifter - At de store bedriftene fortsatt satser på Kongsberg, flere ingeniører på Kongsberg - Bedre tilgjengelighet til Teknologiparken - Godt utvalg av butikker med parkering - Eneboligtomter ikke bare kompaktby, boligområder med god plass, grøntområder, parker og friluftsområder - Bedre kommunale tjenester som barnehage, skole, helse 12

Har du vært på jakt etter relokalisering av din virksomhet på Kongsberg de siste 3 år? 5 bedrifter har svar Ja på dette, 2 har lykkes og 2 har sagt de ikke lykkes med relokalisering. Grunne til at man ikke lykkes var få valgmuligheter og høy pris/husleie. De 2 som lykkes skyldes for 1 flaks med timing (leiersmarked) og for 1 utvidet i eksisterende bygg. BYGG/ANLEGG/EIENDOM Her vises de faktorene som er vektlagt fra bygg/anlegg/eiendom: Vekst Kundegrunnlag, mer byggevirksomhet, og mer satsing på infrastruktur Økonomisk stabilitet i Europa God økonomisk utvikling i Norge Vekst i Kongsberg Infrastruktur Utbygging av E 134 Togstopp i Gomsrud Tilstrekkelig parkeringskapasitet i byen Areal Tilgang på tomter for utbygging Ressurser Tilgang på varer til å gjennomføre en utbygging Plass Ny tomt for virksomheten med bedre plass til å ekspandere, bedre parkering, bedre plass til sortering m.m. Mulighet for å utvide Næringsliv Videre vekst og utvikling i Teknologiparken Positiv utvikling i næringslivet Rekruttering Stabil arbeidskraft til bygg- og anleggsbransjen Offentlige tjenester Beholde viktige offentlige funksjoner som sykehus Bedre rammebetingelser fra kommunen (eiendomsskatt) Rask kommunal saksbehandling Annet Større krav til dokumentasjon overfor leietakere Større offentlige krav til bransjen 13

Hva tror du skal til for at nye bedrifter i din bransje vil etablere seg på Kongsberg? - Flere tomter å bygge på, også leiemuligheter - Rask kommunal saksbehandling på alle nyetableringer, rask politisk behandling - Bedre transportinfrastruktur til/fra Kongsberg, ny E134, togstopp Gomsrud, tilstrekkelig parkering i sentrum Har du vært på jakt etter relokalisering av din virksomhet på Kongsberg de siste 3 år? 3 bedrift (bygg/anlegg) har svart positivt på ønske om relokalisering, men ingen av disse har lykkes. Årsaken til det er oppgitt å være at man ikke har funnet riktig lokalisering, mangler byggetomt i nærhet av sentrum, det finnes ikke lokaler for mindre virksomheter mens det er mange for store virksomheter. KULTUR/TRANSPORT/UNDERVISNING Sett under ett for disse bransjene, for temaet suksessfaktorer er det bare de 3 respondentene fra undervisning som har respondert. Her vises de faktorene som er vektlagt fra undervisning: Tjenesten Kvalitet på tilbudet og kundetilpasset tilbud Marked Utfylle et marked, ikke konkurrere Langsiktige kontrakter med kommuner Hva tror du skal til for at nye bedrifter i din bransje vil etablere seg på Kongsberg? - Flere gode undervisningslokaler til leie for korte perioder (dager/uker) - Tilgjengelighet og synlig profilering av lokaler nær sentrum og hoteller (seminarmuligheter) - Flere basseng for vannundervisning og vannredning Har du vært på jakt etter relokalisering av din virksomhet på Kongsberg de siste 3 år? 1 bedrift (kultur) har svart positivt på ønske om relokalisering, og den samme bedriften har ikke lyktes med det. Årsak til dette er ikke oppgitt. 14

4.4 Servicetjenester Her har bedriftene krysset blant de 10 opplistede servicetjenestene og bare krysset av for de som man mener er viktig. De faktorene som har fått flest avkryssinger er viktigst. BRANSJER Hvilke servicetjenester er viktig for bedriften (krysser bare av for det som er viktig) Ønskelig med andre servicetjenester der du er nå? Bank Kantine/ servering Konferanserom Felles sentralbord/ administr-ativ service/trykking etc Felles faglig utviklingsmiljø /flere bedrifter Vakthold og overvåking Teknisk infrastruktur /IKT drift Transporttjenester Tilgang til kollektivtransport Samarbeid med andre bedrifter/ leverandører INDUSTRI (8) 4 2 2 1 1 2 1 0 1 3 1 TJENESTEYTENDE 9 2 6 5 2 5 4 5 0 6 5 (23) BYGG/ANLEGG (8) 3 0 0 1 0 2 1 1 0 0 2 EIENDOM (6) 3 0 2 2 0 1 2 2 1 0 0 KULTUR (2) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 TRANSPORT (2) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 UNDERVISNING(3) 1 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 For INDUSTRI er det noe overraskende bare tilgang til kollektivtrafikk som er spesielt viktig. Kantine/servering, bank og felles utviklingsmiljø flere bedrifter er også trukket fram. For TJENESTEYTENDE får tilgang til kollektivtrafikk, kantine/servering, konferanserom, felles utviklingsmiljø bedrifter, samarbeide andre bedrifter og teknisk infrastruktur fått høy verdi. For BYGG/ANLEGG har felles utviklingsmiljø flere bedrifter og samarbeide med andre bedrifter fått høyest verdi (25 %), ellers er det krysset av for konferanserom, vatkhold, teknisk infrastruktur. KULTUR og TRANSPORT har ikke svart på dette i undersøkelsen. For UNDERVISNING er et krysset av for konferanserom og vakthold. Konklusjon: Tilgang på servicetjenester er viktigst for tjenesteytende bedrifter. 15

4.5 Konkrete forslag næringsarealer Konkrete forslag næringsarealer BRANSJER Konkret forslag på framtidig næringsareal Er tilgjengelige næringstomter en begrensningsfaktor for din virksomhet? INDUSTRI (8) Skrubbmoen bør og må utbygges. Dette er et område med flere bedrifter i dag, men kan utvikles til en ny teknologipark for Kongsberg. Viktig med god infrastruktur. 2 Ja TJENESTYTENDE (23) Skogen etter kappellet på Gomsrud. Raumyr (etter at HiBu flytter) Hellebæk - må settes av for næring. Forskningsnære virksomheter bør få plass når KKP realiseres. Området/hogstflatene nord for Ås kafeteria. 21 nei Vestsida KKP 2 Lågalandet Bruk områder som ikke er attraktive til utenom jobb aktiviteter. BYGG/ANLEGG (8) Skollenborg og Skrubbemoen 5 ja Damåsen Moane Pikerfoss (pukkverket) 3 nei EIENDOM (6) Hellebæk og Industritunet 4 nei HiBu på Raumyr KULTUR (2) Ikke kommentert fra disse bedriftene 1 ja 1 nei TRANSPORT (2) Ikke kommentert fra disse bedriftene Ikke kommentert UNDERVISNING (3) Kultur og idrettshus som kan leies til kurs og undervisning som kan huse både til overnatting og undervisning. Med hall for gruppeaktiviteter (gym, basishall) og svømmehall for vannredning. Næringsarealet bør ligge sentrumsnært men alikevel litt skjermet 3 nei 2 ja 3 nei Konklusjon: Forslagene bekrefter eksisterende arealstruktur i Kongsberg og det som ligger inne i gjeldende kommuneplan. De nye forslagene er Damåsen, HiBu Raumyr som næring, og at det er flere forslag omkring Vestsida. 16

4.6 Det viktigste kommunen kan gjøre Her har vi spurt hva som er det viktigste kommune kan bidra med ved ny lokalisering av bedriften. Her har bedriften krysset av for det som er viktig. Det som har viktig har fått 1 poeng det som ikke er viktig har fått 0. BRANSJER Ved ny lokalisering, hvilke faktorer bør kommunen bidra med? Alltid byggeklar tomt tilgjengelig Beliggenhet på tomt Pris på tomt Tid fra behov for ny lokalisering til ferdig bygg (saksbehandling) Kommunen styrer utviklingen med klynger av bedrifter som kan ha nytte av tett lokalisering INDUSTRI (8) 3 3 4 4 1 TJENESTEYTENDE 6 4 6 7 3 (23) BYGG/ANLEGG (8) 4 4 5 5 1 EIENDOM (6) 2 1 1 2 2 KULTURELL (2) 0 0 1 1 0 TRANSPORT (2) 0 0 0 0 0 UNDERVISNING (3) 0 1 0 0 0 For de aller fleste som har svart er det ikke viktig at kommunen styrer utviklingen med klynger av bedrifter som kan nytte av tett lokalisering. 1 industribedrift og 3 tjenesteytende bedrifter har svart positivt på dette. 2 av 6 bedrifter innen eiendomsutvikling er positiv til dette. Tabellen på neste side lister opp svarene på hva det viktigste Kongsberg kommune som vertskommune kan gjøre for videre utvikling av bedriften på Kongsberg. 17

BRANSJER INDUSTRI (8) Det viktigste kommunen kan gjøre Beskriv hva som er det viktigste Kongsberg kommune som vertskommune kan gjøre for videre utvikling av din bedrift på Kongsberg: Kort saksbehandlingstid Mye større fokus på næringsutvikling Utvikling av kollektivtrafikk til å omfatte hele byen Sørge for at ny vei nå kommer på plass Skaffe tomter til etablering for små og mellomstore bedrifter. Har i de siste år vært å etterspurt tomt for å bygge, men ingen resultet i Komunen. TJENESTYTENDE Byggeklare tomter til en rimlig pris, samt at rask saksgang hva gjelder byggesak. (23) Bidra til aktivt arbeidsmarked ved at byen blir mer attraktiv for unge mennesker med høy realfagsutdanning Tilgang til nye eneboligtomter. Flytoget til Kongsberg. Markedsføre Kongsberg som attraktiv by Invitere utbyggere fra andre regioner til å satse i Kongsberg Ta en aktiv rolle for å skape utviklingsmiljøer for kompetanseintensive næringer Politisk og administrativt må kommunen få en forståelse for små og mellomstore bedrifter En kommunal kontakt vi kan kommunisere med/ henvende oss til når det er behov for ledige kommunaleide lokaler Raskere saksbehandling ved byggesaker. At KTP består Legge til rette for god tilgjengelighet, parkering og bedre offentlig kommunikasjon i hele kommunen. Boliger, leieboliger. BYGG/ANLEGG (8) Bedre system for utdeling av prosjekter i kommunal regi. Legge tilrette for boligbygging - tomter - byggesak, rask saksbehandling Kortere byggesaksbehandling Være ute hos bedriftene til enhver tid for å kartlegge behov og ønsker. Dette er ting som kan forandres løpende. Ikke bare de store, men også de små og mellomstore bedriftene. EIENDOM (6) KULTUR (2) TRANSPORT (2) UNDERVISNING (3) Lette utvidelsesmuligheter utenfor det som oppfattes som Kongsberg by. Rask saksbehandling Rask saksbehandling og veilede og hjelpe til for å få godkjenningen Ingen kommentar Flere basseng hvor vannundervisning og vannredning er mulig å gjennomføre 18