FAGPLAN TEATER. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen:

Like dokumenter
FAGPLAN. For fagområde Drama. INNLEDNING TIL FAGPLANENE KULTURSKOLENS FAG. Utviklingsfaser.

Læreplan Teater/drama

LOKAL LÆREPLAN for TEATER

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama

Organisering av opplæringa

LOKAL LÆREPLAN for GITAR

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

LOKAL LÆREPLAN for SLAGVERK

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

Tomatsuppe med grønnsaker

LOKAL LÆREPLAN for. KLARINETT og SAXOFON

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Fagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå

Tomatsuppe med grønnsaker

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2008/2009

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

KARMØY KULTURSKOLE UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

Studieplan 2013/2014

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer),

Læreplanskisse for drama i grunnskolen

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE

Fagplan visuelle kunstfag

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Konkretiserte læreplaner for programfagene for utdanningsprogram musikk, dans og drama gjeldende for Rogaland Fylkeskommune

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Læreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

Årsplan Gimsøy barnehage

På innsiden av Grunnprogram, Kjerneprogram, Fordypningsprogram

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

Rammeplan for kulturskolen. Fra forord:

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016

Foreldremøte 7. trinn

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Læreplan for gitar og bass

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Læreplan kulturkarusellen

Danske (manglende) læreplaner. Drama og teater i kulturskolen. Cutting Edge 2015 Marianne Nødtvedt Knudsen

Hole kulturskole tenner gnister

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning Innhold... 2 Mål for studiet 3

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Lokal læreplan i drama & teater Faghjulet i drama & teater:

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK, DANS OG DRAMA ELEVER OG PRIVATISTER 2017

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Om Stavanger kulturskole

Læreplan i fordypning i norsk

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

Opplæringstilbud Flekkefjord kulturskole

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

FAGDAG TEATER 2017/2018 MED ELEVEN I FOKUS. GRUPPEN, INDIVIDET OG TEATERET

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

Sammen om positiv lek og læring

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Molde kommune Rådmannen

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Transkript:

FAGPLAN TEATER Grunnprogram Kreativ avdeling- de brede kulturaktivitetene for de som vil. Her er hovedmålet trivsel, utøverglede og læring gjennom aktiviteten. Begrensede læringsmål. Ingen spesifikke fagplaner, men det vil leveres ut en terminliste med oversikt over temaer i undervisningen. Kjerneprogram Utøveravdeling kulturutøving med mening Dette er en avdeling for elever som er motivert for en større undervisningsmengde og systematisk egeninnsats. Klare læringsmål og forventning til progresjon. Utøveravdelingen er hovedinnretningen i teatertilbudet. e kommer dypt ned i de teaterfaglige handlingsområdene; utøve, skape, formidle, oppleve og reflektere. Håndverksmessig og kunstnerisk kompetanse, og samarbeidsevne står sentralt. Programmet skal kunne forberede for programfaget musikk, dans, drama i videregående skole. Opplæringen er inndelt i tre faser. Fordypningstilbudet: For elever som viser særlig interesse og evne til utøvelse og målrettet egeninnsats. Undervisningstilbudet skal kunne kvalifisere til videregående opplæring og høyere utdanning Fordypningstilbudet er for viderekomne elever som har særskilte forutsetninger for teater. Programmet har opptaksprøver, og det er teaterlærer som anbefaler å søke når tida er inne. Undervisningen bygger på fasene i Utøveravdelingen, men skal være forsterket med hensyn til innhold og omfang. Det stilles krav til høy og målrettet egeninnsats, egenvurdering og utviklingssamtaler står sentralt. Undervisningen vektlegger fordypning i skuespillerteknikker. En større teaterproduksjon står sentralt, der samarbeid og ensemblefølelse er i fokus. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen: Gjennom arbeidet med teater skal elevene utvikle sin evne til å utforske nåtid og framtid utvikle uttrykksevne, formsans og ferdigheter i å agere kunne anvende teater som kommunikasjonsmiddel oppleve mestringsglede og positiv egenutvikling utvikle evne til kritisk tenkning, empati og lagspill bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv

Side 2 av 2 Utøveravdeling, Fase 1 (Mikroteateret, Grønn gruppe) Trygghet og mestring Lek, uttrykksglede og spontanitet Gruppeprosesser mestrer basisferdigheter relatert til kropp/stemme og fagets egenart har erfart at kropp og stemme er verktøy for å uttrykke et spekter av fenomener har arbeidet med enkle, improviserte forløp kjenner noen enkle og samlende oppvarmingsøvelser og leker har trent oppmerksomhet og iakttakelsesevne, fantasi og forestillingsevne har bevissthet om tempo og bevegelseskvalitet (rask/langsom, stor/liten, tett/spredt, stor/liten muskelmotstand) kjenner noen sentrale dramafaglige begreper som benyttes i arbeidet kjenner grunnleggende prinsipper for samspill (akseptere, lytte, kroppsspråk) har erfart gruppa som et skapende ensemble, gjennom dramalek har vist enkle dramauttrykk på en relevant visningsarena

Side 3 av 3 Utøveravdeling, Fase 2 (Mikroteateret, Rød gruppe) Mestring og positiv egenutvikling Utvalgte skuespillerteknikker og improvisasjonsmetoder Tilstedeværelse, partnerkontakt, ensembleforståelse Framføringer har videreutviklet teater-/dramaspesifikke ferdigheter relatert til fag, kropp/stemme har ferdigheter i samspill og improvisasjon kan improvisere fram roller, situasjoner, handlingsforløp og stemninger fra tekst/fortelling, gjenstand, bilde, tema, musikk/lyd, sted, egen opplevelse har styrket sin oppmerksomhet og iakttakelsesevne kan skrive enkle manuskript/dialoger har kunnskap om teaterkunstens ulike virkemidler og uttrykksformer praktiserer grunnleggende prinsipper for lek/samspill/dialog deltar aktivt i alle faser av arbeidet: oppvarming, konsentrasjon, teknikk, avrunding med presentasjon og vurdering har trening i å gi medelever konstruktiv respons praktiserer god prøvehygiene og treningskultur har opplevd teaterforestillinger sammen andre elever kan presentere roller og sceniske situasjoner i små og store produksjoner på utvalgte scener har deltatt i skapende prosesser fra idé/tekst til scenisk handling

Side 4 av 4 Utøveravdeling, Fase 3 (Miniteateret) Allsidige sjangre og spillestiler Observasjon, analyse, refleksjon Tverrfaglighet En helhetlig produksjon har teaterspesifikke ferdigheter og forståelse på viderekomment nivå har erfaring med ulike sjangre, uttrykk og spillestiler har et godt begrepsapparat og relevante teoretiske kunnskaper har kjennskap til teaterfagets rolle i samfunnet kan lage egne tekster etter grunnleggende prinsipper om form og struktur kan gi konstruktiv og grunngitt kritikk praktiserer god prøvehygiene og treningskultur har utviklet gode strategier i selvledelse og forberedende arbeid har sett teaterforestillinger sammen medelever og kan samtale om disse har samarbeidet om et helhetlig produksjonsapparat, der elementer som kostyme, maske, scenografi, musikk og lys inngår har deltatt på arenaer for kunstnerisk samarbeid der flere av kulturskolens kunstuttrykk er integrert

Side 5 av 5 Fordypningstilbudet (etter opptak) Mestring og teaterfaglig identitet Fordypning og utvikling av skuespillerferdigheter Personlig uttrykk og tilstedeværelse Ensembleforståelse og identitet Utvikle manus En større teaterproduksjon har skuespillerferdigheter på høyt nivå skaper roller, situasjoner og stemninger gjennom arbeid med tekstbaserte og fysiske skuespillerteknikker utøver kropps- og stemmeuttrykk med innlevelse i ulike sjangre og stiler har erfaring med karakterarbeid/karakterutvikling har arbeidet med fordypning innenfor en sjanger/spillestil/arbeidsform viser innsikt i egen kunstnerisk utvikling kan utvikle egne tekster og manus sammen med medelever har bevissthet om bruk av rom, tekst og musikk/lyd i utvikling av sceniske uttrykk anvender et relevant fagspråk knyttet til teaterarbeidet kan knytte relevante, teoretiske kunnskaper til det utøvende arbeidet har kunnskap om teater som et kunstnerisk, sosialt, historisk og kulturelt uttrykk kan analysere teater og samtale om teateropplevelser tar aktivt del i dialoger, respons og vurdering av prosesser og produkter har vært aktivt medskapende om en helhetlig produksjon, der alle element er med har erfart formidling av scenekunst i ulike produksjonsformat og på ulike scener er et godt forbilde for medelever