Sak 17/10 Saksfremlegg Arkivsak: 10/5717-1 Sakstittel: BRANNVANNSDEKNING I SØRUM KOMMUNE K-kode: M19 Saksbehandler: John Ingar Evjemo Innstilling: Styret tar til etterretning kartleggingen av brannvannsdekningen i Sørum kommune. Styret oversender saken til Sørum kommune som svar på oppgaven foretaket ble tildelt i kommunestyresak 58/09. Styret anbefaler at når de endelige retningslinjene vedrørende slokkevann for brannvesenet og for sprinkling utarbeidet av GVD-kommunene (Godt Vann Drammensregionen), Glitrevannverket IKS og Drammensregionens Brannvesen IKS foreligger, benyttes disse som et utgangspunkt for utarbeidelse av tilsvarende retningslinjer i Sørum kommune. Saken omhandler brannvannsdekning i Sørum kommune samt forslag til klargjøring rundt regleverket knyttet til dette. Vedlegg: 1. Brannvannsberegning kart produsert 04.05.2010. 2. Rapport fra Blaker vannverk BA (3 sider). 3. Slokkevann for brannvesenet og for sprinkling - Utkast til brosjyre med retningslinjer, utkast CR 2010-05-28. 4. VA-miljøblad nr. 82 Vatn til brannsløkking. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Kommunestyresak 58/09. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyresak 58/09. Saksopplysninger: Sørum kommunalteknikk KF har fått i oppgave å kartlegge brannvannsdekningen i eget forsyningsområde, og kostnader knyttet til styrking av denne. Videre har SKT KF fått oppgaven med å følge opp de private vannverkene Arteidmoen vannverk A/L og Blaker vannverk BA i forhold til deres tilsvarende oppgaver. Vann til brannslokking er omtalt i flere regelverk, og forståelsen av dette har vært uklar og forskjellig mellom de ulike organene med myndighetsutøvelse (vannverk, brannvesen, byggesak og lignende). Sørum kommunalteknikk KF har i den forbindelse sett på et utkast med retningslinjer vedrørende slokkevann for brannvesenet og for sprinkling. Forslaget til retningslinjer er basert på en gjennomgang av samtlige regelverk, og gir en beskrivelse av hvordan regelverket skal forstås. Utkastet er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra GVD-kommunene (Godt Vann Drammensregionen), Glitrevannverket IKS og Drammensregionens Brannvesen IKS. Utkastet er foreløpig ikke behandlet ferdig i GVD-kommunene da det skal til høring hos DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Dette må også sendes for Side 1 av 9
Sak 17/10 uttalelse i Sørum kommune og Østre Romerike Brannvesen før videre behandling. Kortversjonen av foreløpig Utkast til brosjyre med retningslinjer er vedlagt denne saken til orientering. Sørum kommunalteknikk KF har i en lengre tid arbeidet med hovedplan vann 2012-2023 som nå forventes klar til behandling i Styret i SKT KF i slutten av 2010. I denne planen har man blant annet brukt mye tid på å kartlegge vannforsyningen i eget område for å få et godt grunnlag for å etablere en god digital vann-nettmodell. Modellen blir benyttet for å lage kart som viser tilgjengelig kapasitet i punkter i det kommunale vannforsyningsnettet. Det er viktig å merke seg at disse kartene er ferskvare ettersom ledningsnettet er i stadig endring. I tillegg brukes den til å gjøre kapasitetsberegninger i prosjekter og byggesaker som dukker opp. Modellen blir benyttet til å kjøre simuleringer for å avdekke flaskehalser og lignende i forsyningen, og være et verktøy i arbeidet med å forsterke vannforsyningen i forhold til sanitærvann, slokkevann og vann til sprinkleranlegg. Sørum kommunalteknikk KF har gjennomført brannvannsberegning i eget forsyningsområde og laget kart over tilgjengelig uttakskapasitet. Nettmodellen er ferdig og oppdateres kontinerlig, mens selve oversiktskartene antakelig vil bli utarbeidet 1-2 ganger i året. Blaker vannverk BA sendte sommeren 2009 resultater av brannvannsmålinger til Sørum kommune og Østre Romerike Brannvesen. Resultatene viser målte vannuttak (ca. 10-20 l/s) i utvalgte punkter i forsyningsnettet. Der punktene ligger i et område med rettledende slokkevannsmengder på 20 l/s eller 50 l/s er resultatene lave. Det må nevnes at Blaker vannverk BA i ettertid har skiftet og oppdimensjonert et betydelig antall meter vannledninger, rehabilitert en del brannkummer og doblet kapasieten ved pumpestasjonen ved vannverket. Blaker vannverk BA antar at tiltakene har bedret brannvannsdekningen betydelig. Vannverket har registrert alle sine brannkummer i SKT KF sitt ledningskartverk, og jobber også med registrering av ledninger. Videre har Blaker vannverk BA antydet at de også vil lage en nettmodell av ledningsnett for å få bedre oversikt over kapasiteten i forsyningsnettet og kunne kjøre modellbereginger med hensyn på brannvannsdekning etc. I kommunestyresak 58/09 er diverse områder/brannobjekter med krav til 50 l/s nevnt i sammenheng med NRV s planlagte reservevannsløsning mellom Sørumsand og Aurskog-Høland kommune. NRV og Aurskog-Høland kommune har gjennomført forhandlinger rundt en gjensidig avtale vedrørende reservevannsforsyning. Avtalen er ikke underskrevet ennå. Likevel er begge parter godt i gang med prosjekter i forbindelse med en slik sammenkobling mellom vannverkene Store Langsjø vannverk og Nedre Romerike vannverk IKS. Det vil under fremføring av NRV s ledning være muligheter for å avsette tilknytningspunkter mot Blaker vannverk som kan styrke forsyningen, men dette vil bli en sak mellom de to partene. Arteidmoen vannverk A/L har ikke levert kapasitetsberegninger. Vannverket er lite med 42 abonnenter, og ligger i et område som kan betegnes som grisgrent. Største dimensjon i vannverket er ø100mm ledning som er ensidig forsynt fra UNIVANN. På en slik ledning kan man forvente en uttakskapasitet mellom 0-20 l/s. Mindre vannverk har som regel ikke mulighet til å levere de største vannmengdene, samtidig som kravene til vannkvalitet i drikkevannsforskriften er oppfylt. Her gjelder kravene i drikkevanns-forskriften foran rettledende mengder i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og annet teknisk regelverk (ref. VA-miljøblad nr. 82). Forhold til eksisterende plandokumenter: Ikke aktuelt. Forhold til gjeldende vedtak: Oppfølging av kommunstyresak 58/09. Økonomiske konsekvenser: Side 2 av 9
Sak 17/10 De økonomiske konsekvensene av en forsterkning av vannforsyningsnettet til Sørum kommune er ikke klare på nåværende tidspunkt. Disse vil gjenspeile seg i handlingsprogrammet og prognosene for gebyrutviklingen for vann i hovedplan vann 2012-2023. Bærekraftig utvikling: Å sørge for en klargjøring av gjeldende regelverk samt sette fokus på brannvannsdekning kan sies å være i tråd med tankegangen om bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: Ikke aktuelt. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei. Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei. Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei. Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei. Alternative løsninger: Ikke aktuelt. Vurdering: Å få på plass gode retningslinjer for slokkevann til brannvesenet og vann til sprinkleranlegg er veldig viktig. I dette ligger også en klargjøring av oppgavefordeling, roller og ansvar. Her har Godt Vann Drammensregionen gjort et godt arbeid. Sørum kommunalteknikk KF ønsker derfor sammen med Sørum kommune og ØRBR å tilpasse utkastet fra GVD til Sørum kommune når dette foreligger endelig. Sørum kommunalteknikk KF har utarbeidet digital nettmodell for vannforsyningsnettet i eget område. Denne kan brukes for beregning av antatt tilgjengelig kapasitet i etterspurte punkter. Kart som viser brannvannsdekning er utarbeidet. Med unntak av kostnader i forbindelse med styrking av vannforsyningsnettet anses oppgaven som løst for eget nett. Økonomiske konsekvenser omtales i hovedplan vann 2012-2023. Blaker vannverk BA har gjort enkle tappetester i strategisk utvalgte punkter. Tappetester som gjøres på tidspunkt med begrenset øvrig tapping fra vannforsyningssystemet har begrenset verdi, og derfor anbefales modellberegninger. Modellbereginger er noe Blaker vannverk BA har antydet at de vil arbeide videre med. Det kan under fremføring av gjensidig reservevann mellom NRV og Aurskog-Høland kommune være mulig med forsterkning av brannvannsdekning i Blaker vannverk BA sitt forsyningsområde. En slik forsterkning må imidlertid avtales mellom de to vannverkene. Oppgaven anses som delvis løst, og vi anbefaler Blaker vannverk BA å utarbeide egen nettmodell. Arteidmoen vannverk A/L er et lite vannverk med 42 abonnenter som antakelig leverer mellom 0-20 l/s i sitt forsyningsområde. Deres område anses som grisgrent der det ikke foreligger særskilte krav til brannvannsdekning. Her må brannslokking baseres på tankbil med eventuelt noe etterfylling av tanken på bilen der det ligger til rette for det. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: På det tidspunkt retningslinjene er ferdig utarbeidet og gjøres gjeldende, må disse gjøres allment kjent. Utskrift av saken til: Fagleder vann Sørumsand, den 9. november 2010 Daglig leder: Hogne Røisheim Side 3 av 9
Side 4 av 9 Sak 17/10
SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 18/10 Sakstittel: HUSVANNMÅLERE HOS VA - ABONNENTER HOS SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF Arkivsaknr: 10/5732 Saksbehandler: KOM//SGRIN Ståle Grinaker K-kode: M18 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/10 Styret for Sørum kommunalteknikk KF 17.11.2010 Administrasjonens innstilling: Sørum Kommunalteknikk KF skal ha full dekning med husvannmålere hos abonnentene innen 2020. Fra og med 2012 skal alle nybygg ha og betale etter vannmåler, én vannmåler for hver boenhet. For eksisterende boliger er det foreløpig frivillig å installere vannmåler. Dette følges opp med informasjon til abonnentene om vannforbruk og mulige innsparinger i forhold til dagens stipulerte forbruk på 1,5 m 3 pr m 2. Hvis dette ikke har nødvendig effekt, vurderes innføring av tvungen vannmålerinstallasjon etter 2016. Tidligere behandlinger: Side 5 av 9
Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/5732-1 Sakstittel: HUSVANNMÅLERE HOS VA - ABONNENTER HOS SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF K-kode: M18 Saksbehandler: Ståle Grinaker Innstilling: Sørum Kommunalteknikk KF skal ha full dekning med husvannmålere hos abonnentene innen 2020. Fra og med 2012 skal alle nybygg ha og betale etter vannmåler, én vannmåler for hver boenhet. For eksisterende boliger er det foreløpig frivillig å installere vannmåler. Dette følges opp med informasjon til abonnentene om vannforbruk og mulige innsparinger i forhold til dagens stipulerte forbruk på 1,5 m 3 pr m 2. Hvis dette ikke har nødvendig effekt, vurderes innføring av tvungen vannmålerinstallasjon etter 2016. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010, ble Sørum kommunalteknikk KF bedt om å vurdere innføring av ordning med tvungen bruk av husvannmålere hos sine VA-abonnenter. Vedlegg: Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Saksutredning: Bakgrunn for saken: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010, ble Sørum kommunalteknikk KF bedt om å vurdere innføring av ordning med tvungen bruk av husvannmålere hos sine VA-abonnenter. Daglig leder har nå utredet saken og sett på ulike muligheter. Saksopplysninger: Sørum kommune forsyner i dag omkring 4500 husstander. Av disse abonnentene er det ca 730 som betaler VA-gebyrene etter vannmåler. Alle bygg som ikke utelukkende er boliger, skal betale etter målt vannforbruk, herunder også f.eks gårdsbruk. Sørum kommune har i dag overlatt både eierskap og kontrollansvaret for vannmålerne til abonnenten. Avlesing skjer med abonnentenes selvavlesning og innrapportering. Side 6 av 9
For boliger uten vannmåler er vannforbruket stipulert til 1,5 m 3 pr m 2 boligareal. Dette gjør at en bolig på 150 m 2 har et stipulert forbruk på 225 m 3. Hvis denne husstanden bare har 2 personer, er normalt vannforbruk sannsynligvis omkring halvparten. Alle huseiere kan kreve å få betale etter målt forbruk. I 2010 er vannprisen 9,99 kr/m 3 for vann og 13,75 kr/m 3 for avløp. I tillegg skal alle abonnenter betale et fast abonnementsgebyr på 1000 kr for vann og 1300 for avløp. Alle beløp er eks mva. Forhold til gjeldende vedtak: Innføring av tvungen vannmåler vil medføre behov for å revidere gebyrforskriften. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Denne prinsippsaken vil ikke medføre investeringer men dersom det innføres tvungen vannmåler, vil det være naturlig at Sørum kommunalteknikk KF anskaffer, og eier vannmålerene, dette vil utløse et investeringsbehov. Drift, vedlikehold: Innføring av tvungen vannmåler vil medføre et økt vedlikeholdsansvar, forutsatt at Sørum kommunalteknikk KF vil eie vannmålerene. Da disse regelmessig vil måtte kalibreres, og vedlikeholdes. Bærekraftig utvikling: Vannmålere anses å være den mest rettferdige måten for å fordele kostnadene for vannforsyning og avløpstjenestene. Vannmålere sikrer også en god vannressursforvaltning hos abonnentene. Samt at et redusert vannforbruk vil medføre mindre energiforbruk til pumping, vannbehandling med mer. Bemanningskonsekvenser: Innføring av tvungen vannmåler vil kunne medføre at man anslagsvis trenger et årsverk til oppfølging av dette. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Innføring av tvungen vannmåler for VA-abbonenter hos Sørum kommunalteknikk KF Videreføre dagens ordning med frivillig overgang til vannmåler, der abonnentene selv eier vannmåleren og drifter og vedlikeholder disse. Vurdering: Lekkasjetapet i kommunale hovedledninger og private stikkledninger utgjør omkring 25 %. Anslaget er noe usikkert fordi debitert vannforbruk ikke måles. Det alt vesentlige av VA-kostnadene er faste kostnader, i hovedsak kapitalkostnader samt faste driftsutgifter uavhengig av forbruket. Side 7 av 9
Men det er ingen tvil om at Sørum kommune har mye vann på avveie, gjennom lekkasjetap i vannledningssystemene, sløsing hos abonnenter samt inn- og utlekking i avløpsnettet. Erfaringer fra andre områder viser at overgang til vannmålere reduserer maksimalforbruket ved hagevanning og frosttapping med minst 25 %. Abonnentene utbedrer toaletter som renner og begrenser sløsing. Dette vil ha stor betydning for Sørum der hovedoverføringen fra NRV og deler av vannfordelingsnettet har begrenset kapasitet. Redusert maksimalforbruk samt bedre oversikt over samlet vannbalanse er derfor sterke argumenter for økt bruk av husvannmålere. Dette har også betydning for avløpsmengdene og på dokumentasjon av hvor fremmedvann i avløpssystemet kommer fra. På den annen side er et målersystem en fordyrende løsning, selv om abonnentene bidrar med selvavlesning. Målersystemet krever økt administrasjon samt oppfølging med utskiftinger, kontroll og klagebehandling. Følgende faktorer er viktige: Unngå unødig sløsing med drikkevannsressursene, og sikre nok vann også til brannslokking og hagevanning - og til områder der befolkningen vokser En opplevelse av et rettferdig prissystem, med betaling etter forbruk og etter prinsippet om at forurenser skal betale Sørum kommune går inn for en helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning også i forbrukerleddet. Dette skal komme til uttrykk gjennom et prissystem for kommunale vann- og avløpstjenester som: Stimulerer til å unngå sløsing med drikkevannsressursene Sikrer at forurenser betaler Oppleves som rettferdig, i forhold til eget og andres forbruk Det bør derfor på sikt være et mål at 100 % av abonnentene betaler VA- gebyrer etter målt forbruk. Dette bør imidlertid innføres over noe tid, og overgangen fra arealberegnet til målt forbruk bør i første omgang gjøres frivillig i eksisterende bebyggelse, gjennom positive stimuleringstiltak. Dersom dette ikke fører frem, vurderes tvungen innføring av husvannmålere i egen politisk sak. En ordning der Sørum kommunalteknikk KF overtar eierskapet til vannmålerne vil fortløpende måtte vurderes. Dersom Sørum kommunalteknikk KF vil overta eierskapet vil en overgangsordning måtte etableres, slik at de som velger å installere vannmålere i forkant av at Sørum kommunalteknikk KF overtar målerne ikke vil komme dårligere ut enn de som avventer innføringen av tvungen måling. For nybygg bør det imidlertid innføres et krav om at det skal etableres husvannmåler. Dette fordrer en endring i gebyrfoirskriften, samt at det er viktig med god informasjon rundt dette. Det vurderes derfor hensiktsmessig at dette først trer i kraft i 2012. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Det igangsettes aktiv informasjon vedrørende bruk av husvannmåler, slik at flere blir oppmerksom på muligheten, samt at det informeres om at dette vil bli påbudt i nybygg fra 2012 Side 8 av 9
Utskrift av saken til: Fagleder vann Fagleder avløp Sørumsand, den 8.11.2010 Daglig leder: Hogne Røisheim Side 9 av 9