Vann til brannslokking

Transkript

1 Vann til brannslokking Regelverk Konsekvenser av brannvannsuttak Anbefalinger Eksempler Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

2 Aktører, roller, interesser og regelverk VANNVERK Vannkvalitet Leveringssikkerhet Inntekter/kostnader Fordeling av kostnader på ab. (Ut over vern om liv, helse og verdier) Kommunen BRANNVESEN Slokkevann HUSEIER Gebyr BEDRIFT Gebyr Forsikringspremie Hhovedledn Drikkevannsforskrifta Lov om vass- og kloakkavgifter Hs,kum Ab.vilkår, regulativ mv PLAN- Hf,slangeOG BYGNINGSETATEN Formalia PBL ifb regulerings- og byggesak Plan- og bygningslova Hstrålerør Plan- og bygningslova Hg Brann- og eksplosjonsvernlova Forebyggendeforskrifta Dimensjoneringsforskrifta Teknisk forskrift TEK med veiledning VTEK FG-regelverk for sprinkleranlegg UTFORDRINGER: Regelverkstolkning Avveiing av interesser Fordeling Qbrann av kostnader Samspill mellom etater Skille kommunale roller

3 Oversikt over krav til brannvann tall fra hpv Molde (noen år tilbake) NBF's håndbok ? Hs,kum NTNU 21/85 Hf,slange Hhovedledn Roller: -Brannvesen -Huseier -Abonnent i vannverket -Sprinklerbransjen -Forsikring -Brann/VA konsulent -Utstyrsleverandør --Vannverkseier Lov/Forskrift/Norm/Kommune Enebolig 2-etasjer Rekkehus Middelstore bygninger Store bygninger, storbranner l/s l/s l/s l/s l/s Dimensjoneringsforskriften inntil 150 Plan og bygningsloven (teknisk forskrift) ? KS VA-norm ? Svenske undersøkelser ? OVA > Interesseutfordring? Brannordningen i Molde kommune Ålesund Hstrålerør Regelverk. Kristiansund Qbrann ? Minst Hg Snitt Størst Seminar brannvann

4 Utarbeida av Asplan Viak 2008 med deltakelse fra: Norsk Rørsenter Forsikring/Opplysningskontoret for sprinkleranlegg NORVAR Norsk brannvernforening DSB Div enkeltpersoner i kommuner og konsulentfirma SINTEF STATUS: VEILEDENDE NORM

5 Ansvar for framskaffing av slokkevann skal skal sørge sørge for for = = se se til til at at krav krav er er oppfylt oppfylt ikke ikke nødvendigvis nødvendigvis dekke dekke kostnaden kostnaden ( se ( se til til er er oppgave oppgave for for kommunen kommunen som som plan plan og og bygningsmyndighet) bygningsmyndighet)

6 Slokkevann i grisgrendt strøk OBS: OBS: Løsningen Løsningen forutsetter forutsetter at at kommunen kommunen opprettholder opprettholder tankbil tankbil m/vaktlag m/vaktlag - - hva hva skjer skjer hvis hvis kommunen kommunen får får dårlig dårlig økonomi? økonomi?

7 Plan og bygningsloven Veiledende slokkevannsmengder ( bør ) -20 l/s (småhus) -50 l/s (annen bebyggelse) Trykk ved brannuttak - bør være 1 bar ved dimensjonerende brannvannsmengde (VTEK)

8 Slokkevann fra vannledningsnett Forslag til tilnærming 0 l/s: spredt bebyggelse med tankbildekning 20 l/s: eneboliger < 8 m avstand, rekkehus med god sikring 50 l/s: næringsområder, sentrum mv. inkl. sprinkleruttak NB: sprinklervann + vanlig slokkevann skal ikke slås sammen Trykk min 1 bar (helst 2 bar for uttak over 20 l/s, f.eks. 2 x 25 l/s) Varighet min 1 time (50 l/s i 1 time = 180 m 3 ) Evt. andre slokkevannskrav etter nærmere brannteknisk vurdering - når tilgjengelig kapasitet er mindre enn standardkrav - ved større tiltak etter PBL / spesielle anlegg Vurdér også alternative slokkevannskilder (sjø, innsjø, lokale basseng)

9

10 Mulige konsekvenser av brannvannsuttak Trykkfall kan gi undertrykk og innsug av forurensninger Kan forekomme langt unna selve tappestedet (høybrekk osv.) Økt vannhastighet kan medføre medriving av biofilm/spyling av rørvegg Spylevannføring ø100: 8 l/s Spylevannføring ø150: 18 l/s Spylevannføring ø200: 31 l/s Spylevannføring ø250: 49 l/s Fare for brudd på krav til vannkvalitet (drikkevannsforskriften) og leveringsbetingelser (standard abonnentvilkår, leveringsavtaler) Ødelagt produksjon/ regress fra abonnenter? Fare for helse? Høykapasitets uttak bør plasseres med omtanke. Bruk nettmodell til å vurdere trykk-/strømningsforhold og evt. sikring

11 Konsekvenser av dimensjonering for brannvann 50 l/s krever normalt DN250 eller større ledninger Økte anleggskostnader/driftskostnader Endring i vannkvalitet Økt vannalder Økt spylebehov?

12 Vann til sprinkleranlegg Viktig å avklare i byggesaken - Ønsket sprinklerkapasitet og tilgjengelig sprinklerkapasitet (nettmodell) eller måling. Hvis utbygger ønsker større mengder enn tilgjengelig kapasitet -Seksjonere annerledes -Bygge eget basseng med pumpe (eller gravitasjon) -Brannpumpe fra kommunalt nett (?) -Ta vann fra egen kilde (bekk,elv, sjø osv) Utbyggers ansvar å finne løsning. Vurdere spleiseprosjekt med vannverkseier? Se seinere eksempel C Regelmessig testing av sprinkleranlegg -Fullskala testing utføres rutinemessig av sprinklerbransjen - Alternativ: Sprinklertest av 50% av Qdim + nettsimulering for Qdim. - Fullskala test kan forbys til fordel for alternativ modell -Dette kan kommunen styre med hjemmel i drikkevannsforskrift eller abonnentvilkår.

13 Anbefalinger Bruk VA/miljøblad 82/2008 Lag branndekningskart basert på nettmodell og GIS Slokkevannsbehov helst basert på brannvesenets ROS, ikke veiledende krav Uttakskapasitet beregnet med pålitelig nettmodell Simuler større uttak med nettmodell for å vurdere hydraulikk Tenk gjennom lokalisering av brannventiler og valg av type ventiler Utprøving av sprinklerkapasitet innarbeid begrenset tapping (50%) Avtale/dialog med private vannverk (disse kan ikke pålegges oppgraderinger av kommunen) Arealplan: lokaliser nye utbyggingsområder ihht kapasitet Brannvannsvurdering i ROS for utarbeidelse reguleringsplan Brannvannsvurdering i forhåndskonferanse byggesak og regulering Tilgang på brannvann bør inngå i rammebetingelser for byggetillatelse

14 Eksempel A Reiselivsvirksomhet ønsker tilkobling på svak kommunal endeledning Veiledende krav 50 l/s Med ny trykkøkningsstasjon kan nettet forsyne 12,5 l/s Brannteknisk vurdering konkluderer med at vannmengden er tilstrekkelig forutsatt sprinkling og tankbil (liten spredningsfare) Hvem betaler her? Andre abonnenter har ikke nytte av trykkøkningsstasjon Utbygger bekoster bygging av trykkøkningsstasjon som overtas til kommunal drift (utbyggingsavtale)

15 Eksempel B Etablering av varmesentral. Veiledende krav 50 l/s. Minimal forsyningskapasitet fra nett inntil planlagt tiltak gjennomført ca 2 år etter idriftsetting varmesentral. Etter det > 50 l/s. Brannvesenet aksepterte provisorisk løsning 50 m 3 lokal tank Utbygger betaler ekstrakostnad provisorie

16 Eksempel C Eksisterende industrifelt; veiledende krav 50 l/s Kommunalt ledningsnett kunne forsyne 40 l/s, lav forsyningssikkerhet (endeledning) Ønske om sprinklervann l/s med trykk 4 5 bar (2 bedrifter) Nytt basseng ble bygget; kapasitet 80 l/s med trykk 1,5 4,8 bar Ledningsstrekk må oppdimensjoneres for leveranse av sprinklervann Kommunen dvs abonnentene via gebyret dekket basseng. Bassenget bedrer sikkerheten i forsyningssystemet som helhet og vurderes å komme alle abonnenter til gode. Spleiselag for oppdimensjonering av ledninger foreslått Finner vannverket det forsvarlig med uttak av så høye vannføringer? Hvilke leveringsforpliktelser innebærer mottatt vederlag for sprinklerleveranse? Skjerpede krav til regularitet? Erstatningsansvar?

17

18 Måling av brannvannskapasitet på torget i Tønsberg (samarbeid bying, brannvesen, VIV, AV) Seminar brannvann

19