Geir Jensen, Ingrid Alvsåker, COWI

Transkript

1 NTNU Kursdagene 2014 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: VANNTÅKE, BOLIGSPRINKLER OG SPRINKLER Geir Jensen, Ingrid Alvsåker, COWI 1 8 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

2 Presentasjon 1. Slokking sett under ett 2. Vanntåke 3. Boligsprinkler 4. Sprinkler Vedlegg (selvstudium) Brannvannforsyning Koordinering på byggeplass ved installasjon Kontroll med sprinklerinstallasjoner 2 8 JANUAR 2014 COWI

3 Slokking sett under ett 3 8 JANUAR 2014 KURSDAGENE NTNU 2012

4 Skadetap ved slokkemetoder 4 6 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

5 Når blir det vått? 5 6 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

6 Når blir det vått? 6 6 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

7 Når blir det vått? 7 6 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

8 Vanntåke 8 11 JANUAR 2013 KURSDAGENE NTNU 2012

9 Vanntåke CEN TS NFPA 750 NS FG (Vanntåkeforum utvikler bransje standard og bidrag til myndighetskrav for kategorisering) FM UL IMO VdS INSTA Alltid: I henhold til produsentens monteringsanvisninger basert på beståtte tester. Høytrykk og mediumtrykk vanntåke Trykk mellom 12 og 100 bar Vannflasker og drivgass Gasspumper/dieselpumper/elektriske pumper Tilkoblet vannforsyning Små dråper i stor hastighet Lavtrykk vanntåke opp til ca 5-12 bar Gasspumper/dieselpumper/elektriske pumper Tilkoblet vannforsyning ("nødspray" ved pumpesvikt Små og store dråper 9

10 Vanntåke best på: Lite vann, mindre vekt Små dimensjoner, mindre synlig Best klima å evakuere og redde i Raskest og best til å slokke stor brann i forhold til romvolumet Vanntåke utfordringer: Mange standarder Kostnad Krevende å designe og installere designkritisk Krever pumper Misoppfatninger om ytelser og egenskaper (fordelene er der, men overdrives ofte: viktig å fjerne miforståelser) (stort potensiale når alt blir løst ) 10 6 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

11 Hvordan spesifisere vanntåke i priskonkurranser? Inntil en omforent standard omfatter alle typer rom og anvendelser kan vi åpne for at anbydere tilbyr godkjente dyser fra ulike standard tester. Da er det lurt å spesifisere hvert rom slik at det er mulig å velge egnede dysetyper, slik: 11 6 JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

12 Hvordan dokumentere vanntåke? Hvordan spesifisere i priskonkurranse? Norge utarbeider bransjestandard - komite Vanntåkeforum. Mens vi venter må vi bruke flere av de standardene som finnes. Danmark: Standard for vanntåke. Til høyre: Tabell over sammenheng mellom type rom og hvilke standard test metoder som dekker hver type rom (DBI) JANUAR 2014 VANNTÅKE OG SPRINKLER

13 13 Boligsprinkler

14 Boligsprinkler INSTA (og -2) NFPA 13R og 13D Formålet er å berge liv. Kortere responstid og fukter rommene (høyere på veggene) for å forlenge tilgjengelig rømningstid. Installeres som regel på grunnlag om offentlig påbud Type 1 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus osv. Type 2 Bolighus med maks 7 etasjer+ kjeller unntatt helseinstitusjoner Type 3 Helseinstitusjoner utformet som bolig for mennesker som trenger hjelp for å rømme Boligbygg med mer enn 9 etasjer 14

15 15 Sprinkler

16 ("Industri")Sprinkler NS-EN NFPA 13 Formålet er å berge verdier. Vannspredningen rettet mot brannkilden for å kontrollere eller slokke brannen. Installeres der det er krav fra forsikringsselskapene om å begrense skadene. Medfører reduksjon i forsikringspremien. Våtanlegg Vann i røranlegget Løser ut når termisk element sprekker (temp 68 ) Tørranlegg Luft I rørene Når sprinkler løser ut må rørene først fylles med vann Frostsikkert men lenger responstid. Pre-action anlegg Luft I rørene Rørene fylles med vann ved at en eller to røykmeldere løser ut. Når sprinkler løser ut reagerer det som et våtanlegg. Frostvæske anlegg Frostsikkert Maks 20 sprinkler pr sløyfe Maks fem sløyfer 16

17 Det er tre hovedkrav til sprinkleranlegg 1. Sprinklerhodene skal plasseres slik at det termiske elementet løser ut så raskt som mulig 2. Sprinklerhodene skal plasseres slik at vannets spredemønster ikke hindres 3. Rørnettet skal dimensjoneres slik at alle sprinklerhodene får den vannmengden de skal ha. 17

18 Sprinkler 18

19 19 Brannvannforsyning

20 Brannvannforsyning Ansvar og rettigheter Det monteres stadig flere sprinkleranlegg pr. år Sprinkleranlegg gir arkitektonisk frihet til å bygge mer åpne bygg. Sprinkleranlegg kan benyttes som teknisk bytte for reduksjon av mer kostbare byggtekniske tiltak. 20

21 Vannkapasitetskravet øker.. Vannkravet bestemmes av hva som lagres og hvor høyt det lagres. Varekategori etter brennbarhet Sko fra lær til syntetiske stoffer Klær fra naturfiber til syntetiske fiber Trelast pakkes I plast Paller emballeres med plast 21

22 FOBTOT - Forskrift om Brannforebyggende Tiltak Og Tilsyn 5-4. Vannforsyning Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. 22

23 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) Brannvesenets behov for slokkevann Behovet for slokkevann bør inngå i kommunens ROS-analyse, ref. lovens 9, og tiltak bør iverksettes i henhold til analysen. Store branner i byområder har vist at slokkevann og fysiske barrierer er helt nødvendig for å begrense brannene. Byggverkenes plassering og utforming, størrelse og seksjonering samt brannbelastning og brannvesenets organisering, utstyr og innsats, er bestemmende for slokkevannsbehovet. Tilgangen på slokkevann bør inngå i rammebetingelsene for byggetillatelse, og disse vil kunne sette begrensninger for hvilke branntekniske løsninger som er aktuelle for et bygg (se under 5-1). Kommunens plikt til å sørge for vannforsyning til brannvesenet er videreført fra forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 5. juli Tilsvarende krav fremkom også i forskrift om brannvesenets størrelse, organisasjon og utstyr av 15. februar 1974 nr. 2. I etablerte områder må bygningsmassen, mengde og trykk i vannledningsnettet vurderes og settes opp mot brannvesenets antatte slokkevannbehov. 23

24 Brannvesenets behov for slokkevann Etter utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) i REN angis følgende vannmengder: - boligbebyggelse -20 l/sek., - annen bebyggelse -50 l/sek (ref. også veiledning til dimensjoneringsforskriften). Muligheter for etablering av bassenger/åpne kilder bør inngå i vurderingene som følge av krav til økonomi, drikkevannskvalitet i ledningsnettet m.m. Virksomheter som over tid har endret byggverk i forhold til forutsetninger gitt i plan- /byggesak, og hvor behovet for slokkevannforsyning har økt, har ansvar for at det branntekniske sikkerhetsnivået blir tilfredsstillende, ref Mangel på slokkevann kan medføre krav om at eier må legge om de branntekniske løsningene. Tankbil Kommunen kan velge å erstatte tilstrekkelig dimensjonert vannledning med tankbil i boligstrøk med liten brannspredningsfare. Som underlag for å vurdere tankbil i boligstrøk må forutsetningene og konsekvensene inngå i en ROS-analyse sammen med rammebetingelsene for utbyggingsområdet. Se også dimensjoneringsforskriften

25 Vannforsyning til sprinkleranlegg Ved regulering av nye utbyggingsområder, må kommunen påse at vannforsyningen til automatiske slokkeanlegg er del av rammeforutsetningene for byggetillatelse før de blir prosjektert og etablert. Nødvendig vannmengde, trykk etc. for sprinkling vil være avhengig av objekttype og utløsningsareal. Kommunen bør ha oppdatert dokumentasjon om tilgjengelig slokkevannforsyning, som stilles til rådighet for ansvarlig prosjekterende i byggesaker. Loven og denne forskrift setter hovedfokus mot personsikkerheten i byggverk eller områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. I slike byggverk vil vannforsyning til sprinkleranlegg på opp til ca. 50 l/sek kunne være dekkende. I tillegg må kommunen etablere tekniske løsninger, innsatsrutiner osv. som ivaretar brannvesenets slokkevannbehov ved innvendige søk og redningsinnsats. Ref. TEK /REN, 7-28 og dimensjoneringsforskriften. I planbestemmelser bør det vurderes innført betingelser om at tiltakshaver/eier selv har ansvar for å etablere tilførsel av større vannmengder til sprinkleranlegg med f.eks. vann fra basseng eller åpen kilde, dersom byggverket som følge av stor takhøyde, høy brannbelastning, lagring i høye reoler eller lignende krever dette. I enkelttilfeller er vannforsyning til sprinkleranlegg på liter per min ( l/sek) aktuelt. Eier av brannobjektet er ansvarlig for tilfredsstillende brannsikkerhet. Der det er klart at etablert vannforsyning ikke er tilstrekkelig, må tilfredsstillende vannforsyning etableres eller tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå etableres på annen måte. 25

26 Krav til samtidighet på vannforsyning til brannvesen og sprinklervann TEK 10: 26

27 Vannkrav til sprinkleranlegg NS-EN Det skal utføres en vannkapasitetsmåling minst en gang i året ved hver sprinklerventil. Vannkapasitetsmåling skal utføres ved de vannmengder anlegget er dimensjonert for. Et sprinkleranlegg uten vann er verre enn ikke noe sprinkleranlegg 27

28 Tappetest Ved utførelse av tappetest for å kontrollere kapasitet og trykk i praksis må dette avklares og godkjennes av Trondheim kommune. Det settes restriksjoner på hvor dette tillates, og med hvilke vannmengder det tillates tappetester. Restriksjonene er avhengige av ledningsnettet i området, og settes for å sikre øvrige abonnenter mot variasjoner i trykk og vannkvalitet. I hovedtrekk omfatter dette at man ikke tillater tappetester der dette fører til at vannstrømmen snur eller at vannhastigheten i rørene overstiger grenseverdi. Resttrykk (mvs) Uttak (l/s) "Det godkjennes herved et uttak av opptil l/min (52 l/s) til sprinkling" "Det tillates tappetest med et maksimalt uttak på 600 l/min (10 l/s)" 28

29 Hva må en tenke på? Ved regulering av områder må en ta hensyn til hvilken vannmengde kommunen kan tilby Det bør åpnes for å teste anlegg for den vannmengden de skal levere. Sanitærreglemanget i hver enkelt kommune bør beskrive prosedyre for uttak og testing av sprinklervannkapasitet. Dersom det ikke kan testes for full vannkapasitet uten å snu vannstrømmen, er det da akseptabelt å ta ut denne vannmengden ved en brann og dermed å forurense drikkevannet til andre abonnenter? 29

30 30 Koordinering på byggeplass ved installasjon

31 Koordinering Ved prosjektering og installasjon Kontroll av sprinkleranlegg Hva kontrolleres Er Rørene skrudd fagmessig sammen Er det brukt korrekte klammer Er det benyttet godkjent utstyr Er det skader eller slitasje på utstyret Er det korrekte rørdimensjoner Er det riktig plassering i forhold til bygg og andre installasjoner Er branntettingene OK Er det korrekt klasse på branndører og vegger 31

32 Koordinering Ved prosjektering og installasjon Prosjektert Utført 32

33 Koordinering Ved prosjektering og installasjon Prosjektert Utført 33

34 Prosjektert Utført 34

35 Prosjektert Installasjonene er representert ved symboler Utført Plassering overlatt til montør Utstyr plasseres etter sprinkler, av fagfolk som ikke kan sprinkler 35

36 Lys-sjakter skal sprinkles dersom: Volumet er større enn 1m3 Høydeforskjell mellom himlingsnivåene er det mindre enn 30cm Himling senkes 10 cm Hvem tenker på å informere sprinkler? 36

37 Ventilasjon Sprinklerhodene monteres 7,5 cm UK tak. Noen steder monteres de litt høyere for å spre vannet over hindringer nær taket. 37

38 Koordinering Ved prosjektering og installasjon Lydhimling Sprinklerhodene monteres 7,5 cm UK tak. Noen steder monteres de litt høyere for å spre vannet over hindringer nær taket. Ettermontering av lydhimling 38

39 39 Kontroll med sprinklerinstallasjoner

40 DIBK Direktoratet for byggkvalitet Kravet til 3.partskontroller er skjerpet for områder med særlig risiko Ønske om at dette skal omfatte sprinkleranlegg Selv om det ikke er et krav, er det en garanti for at anlegget fungerer etter hensikten. 40

41 Ny sertifiseringsordning for foretak og personell 41

42 Kurs og sertifisering Resertifisering av personell for NS-EN og INSTA 900 gjennomført i løpet av 2012 FG-godkjent Kurs i NFPA 13 satt opp i januar og mars 2013 Kursing med godkjenning av utførende foregår fortløpende 42

43 Registrering av sprinkleranlegg 43

44 Kontroll av sprinkleranlegg Ferdigbefaring Utføres av fagfolk med generell fagkompetanse KUT av sprinkler må foretaes før ferdigbefaring KUT RIBr skal sjekke at sprinkleranlegget er godkjent av FG-godkjent personell FG-kontroller FG-kontroller er enten 1.gangskontroll eller Årskontroll Utføres av personer som har bestått FG sin eksamen for autorisasjon og som er ansatt i FG-godkjent firma. ESS- Elektronisk database for registrering og kontroll av sprinkleranlegg Veiledning for vurdering av anlegg 44