FG-veiledning for kontroll av automatiske slokkesystemer Avviks- og anleggsvurdering FG-920:3

Transkript

1 FG-veiledning for kontroll av automatiske slokkesystemer Avviks- og anleggsvurdering Utgave 1, Utgave 2, Utgave 2.2, Utgave 3, xx.xx.2012

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning Databasen ESS Kontroll Krav til kontroll Gjennomføring av kontrollen Før kontrollen påbegynnes Rutinekontroll Særlige krav til 1. gangskontrollen Krav til rapport gangskontroll og rutinekontroll Avvik Anleggsvurdering Generelt om anleggsvurdering Anlegg som ikke skal gis anleggsvurdering Dokumentasjon av sprinkleranlegget Måleutstyr Vedlikehold og ettersyn Kontroll av sprinkler og rør i henhold til tillegg K Vannforsyning Generelt Utilfredsstillende vannforsyning Avvik ved utilfredsstillende vannforsyning Eksempel på utilfredsstillende vannforsyning Endring av bruk eller brannbelastning i beskyttet område Eksempel på endret fareklasse Skillet mellom sprinklede områder og sprinklet og usprinklet område Plassering av sprinklere Anleggsvurdering matrise Side 2

3 Innledning FG-veiledning for kontroll av automatiske slokkesystemer blir heretter kalt kontrollveiledningen. Kontrollveiledningen skal legges til grunn ved gjennomføring av kontroll. Hensikten er blant annet å bidra til at rapporten og anleggsvurderingen blir så lik som mulig, uavhengig av hvem som har utført kontrollen. Veiledningen omhandler viktige områder og forhold som skal påvirke anleggsvurderingen. Forhold som ikke er omtalt i denne veiledningen må vurderes etter beste skjønn. Kontroll av anlegg skal gjøres i henhold til de regler anlegget er prosjektert og installert etter. Avvik skal sorteres i to hovedgrupper. Den ene hovedgruppen er formelle avvik og den andre hovedgruppen er avvik med brannteknisk betydning. For formelle avvik gir kontrollveiledningen retningslinjer for hvilke forhold som skal påvirke anleggsvurderingen. Kontrollveiledningen inneholder tabeller som viser hvor mye det enkelte forhold skal påvirke anleggsvurderingen. Kontrollørens oppgave er å vurdere om det er et formelt avvik, og konsekvensen for avviket er gitt i dette dokumentet. Avvik med brannteknisk betydning skal vektes med stor, middel, liten eller ingen brannteknisk betydning i rapporten. Avvik med brannteknisk betydning skal ha en påvirkning på anleggsvurderingen slik at den på best mulig måte gjenspeiler sikringstiltakets restverdi i forhold til om anlegget tilfredsstilte minimumskravene på alle måter. Denne utgaven er vesentlig endret fra tidligere utgaver. Endringene betyr at prinsippene ved anleggsvurdering er betydelig endret. Det vil medføre at anleggsvurderingens tall vil høyne for de fleste anlegg, spesielt for de store anleggene. Kontrollveiledningen må ses i sammenheng med FG-veiledning til NS-EN Kontrollveiledningen vil bli endret etter behov. Revisjonshistorikk gjeldende fra utgave 3 Utgave Punkt Endring Side 3

4 1. Databasen ESS Databasen ESS er opprettet for å registrere rapporter for sprinkleranlegg. FG ønsker også at kontrollrapporter for boligsprinkleranlegg og vanntåkesystemer registreres i databasen. Forsikring forholder seg kun til rapporter som er registrert i databasen ESS, Anleggsvurderingen er et verktøy kun ment til bruk for forsikringsselskapene i deres risikovurdering. 2. Kontroll 2.1 Krav til kontroll Kontroll skal minst inneholde det som står i veiledningsteksten til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften) 2-4: Den som utfører kontrollen må ha nødvendig systemkunnskap, kunnskap om produktet, om regelverket osv. for å påse at: Installasjonen oppfyller krav/ytelser etter aktuelt regelverk Installasjonen fungerer som prosjektert og beskrevet etter utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) (offentlige veiledninger, standarder, private regelverk, leverandørenes anvisninger m.fl.), og/eller analyseløsninger (med prosjekteringsforutsetninger og lignende) Dekningsgrad og kapasitet er tilfredsstillende også sett i forhold til ev. bygningsmessige endringer, vesentlig endret drift, endret brannbelastning osv. Installasjonen med eventuelle teknologiske integrasjoner av forskjellige systemer virker som forutsatt og at grensesnittene er klart definert (eks. talevarsling, låsesystemer eller lignende styrt av brannalarmanlegg) Organisatoriske tiltak samsvarer med forutsetningene for bruken 2.2 Gjennomføring av kontrollen Før kontrollen påbegynnes Kontrolløren skal ha kjennskap til hvilke regler som lagt til grunn for prosjektering og installering av anlegget. Det er disse reglene som er utgangspunktet for kontrollen. Om ulike deler av anlegget er utført etter ulike regler skal det fremgå tydelig av rapporten hvilke regler som gjelder for de forskjellige delene av anlegget. Sprinkleranlegg i lager som er prosjektert og installert i henhold til HO-1/90 skal i tillegg vurderes opp mot bestemmelsene i NS-EN For avvik som kun relateres til NS-EN skal det angis tydelig i rapporten. Det kan føre til et behov for reprosjektering av anlegget Rutinekontroll Ved en rutinekontroll skal man sørge for å ha tilstrekkelig oversikt over anleggets dokumentasjon. Eventuelle endringer i bygget og/eller på anlegget skal vurderes som om det var en 1. gangskontroll. En rutinekontroll skal være minst av et omfang som er beskrevet under punkt 2.1. Side 4

5 2.2.3 Særlige krav til 1. gangskontrollen Ved 1. gangskontroll skal kontrolløren gjennomgå dokumentasjonen detaljert. Alle forhold skal kontrolleres. Alle avvik skal angis i rapporten. 2.3 Krav til rapport gangskontroll og rutinekontroll Rapporten kan registreres som en 1. gangskontroll eller som en rutinekontroll. Det skal ikke opprettes to 1. gangskontroller på samme anlegg, med unntak av om det er utført større endringer av slokkeanlegget Avvik Avvik skal beskrives og det skal henvises til aktuelt regelverkspunkt. De enkelte avvik skal angis med stedsangivelser som er lett identifiserbare. Tidligere angitte avvik skal kontrolleres. Dersom funksjoner ikke kan kontrolleres så skal dette angis som en kommentar i rapporten. Særskilt oppmerksomhet skal gis dette ved neste kontroll. Avvik skal sorteres i følgende grupper: Formelle Stor branntekniske betydning Middels branntekniske betydning Liten branntekniske betydning Ingen branntekniske betydning Avvik med formell betydning skal følge de bestemmelser som angitt senere i kontrollveiledningen. Avvik med brannteknisk betydning skal grupperes ut i fra hva slags betydning kontrolløren mener avviket har. Det skal tas hensyn til hvilken påvirkning avviket vil ha for anleggets sannsynlighet for å kontrollere en brann. Side 5

6 3. Anleggsvurdering 3.1 Generelt om anleggsvurdering Anleggsvurderingen er et verktøy kun ment for internt bruk i forsikringsselskapene i deres risikovurdering. Anleggsvurderingen avgjøres på bakgrunn av denne kontrollveiledningen. Trekk for formelle avvik viser hvilken betydning forsikringsselskapene ønsker å legge på den aktuelle type avvik. Trekk for avvik med brannteknisk betydning skal vise sikringstiltakets restverdi. Anleggsvurderingen er en kombinasjon av trekk for formelle avvik og avvik med brannteknisk betydning. De deler av et bygg som ikke er sprinklet må også vurderes. Dersom skillet mellom usprinklet og sprinklet område er tilfredsstillende utført i henhold til de krav som gjelder, skal ikke det usprinklede arealet gi redusert anleggsvurdering. Det skal i tilfelle angis at bygget ikke er fullsprinklet, og hvor stor del at bygget anleggsvurderingen gjelder for. Dersom skillet mellom sprinklet og ikke sprinklet område er mangelfullt vil det føre til avvik og redusert anleggsvurdering, se punkt 12. Anleggsvurderingen skal gjøres i henhold til denne veiledningen. 3.2 Anlegg som ikke skal gis anleggsvurdering Det skal ikke foretas anleggsvurdering for rene boligsprinkleranlegg. Anleggsvurdering kan settes der boligsprinkler er benyttet som en del av et control mode -sprinkleranlegg. Forsikring forholder seg kun til kontrollrapporter for boligsprinkleranlegg som er registrert i databasen ESS. Det skal ikke foretas anleggsvurdering for vanntåkesystemer. Disse systemene må være helt og holdent i samsvar med systemets dokumentasjon/systemgodkjennelse basert på fullskalatester, se FG-veiledning for vanntåkesystemer. Avvik fra systemgodkjennelsen og testkriteriene må anses som alvorlige. Det regnes også som et alvorlig avvik der systemgodkjennelsen/testkriteriene ikke samsvarer med den faktiske bruken i det aktuelle bygget eller området. Side 6

7 4. Dokumentasjon av sprinkleranlegget Manglende dokumentasjon er avvik fra krav i forebyggendeforskriften. Eier skal dokumentere byggets branntekniske installasjoner. Sprinkleranlegg som dokumenteres i henhold til kapittel 4 i NS-EN vil normalt tilfredsstille kravet til dokumentasjon i forebyggendeforskriften. FG har besluttet at minimum følgende skal være tilgjengelig for å unngå redusert anleggsvurdering for avvik fra kravene i NS-EN kapittel 4: Tabell T4.1 Nødvendig dokumentasjon Generell anleggsbeskrivelse; o krevde og tilgjengelig ytelser 1 o planlagt bruk i beskyttet areal o P/Q-krav o andre opplysninger som har med krevet eller tilgjengelig ytelse å gjøre Riktige tegninger Riktige beregninger Alle aktuelle datablader 1 Ytelser må kontrolleres for det eksisterende anlegget ved hver kontroll Enkelte anlegg kan ha særskilte dokumentasjonsbehov som ytterligere kan påvirke anleggsvurderingen. Tabell T4.2 Beskrivelse Avvik Trekk HH-anlegg: Når dokumentasjon ikke er komplett i forhold til tabell T4.1 Formelt Anlegget gis ingen anleggsvurdering OH-anlegg som ikke tilfredsstiller tabelldimensjoneringskrav: Når dokumentasjon ikke er komplett i forhold til tabell T4.1 Formelt Anlegget gis ingen anleggsvurdering Når dokumentasjon ikke er komplett for OH-anlegg som tilfredsstiller tabelldimensjoneringskrav i forhold til T4.1 Formelt 5 De hydrauliske beregningene må kontrolleres i sin helhet slik at man er sikker på at den samsvarer med tegninger og det installerte anlegget. Side 7

8 5. Måleutstyr Manglende fastmontert måleutstyr er avvik fra NS-EN 12845, kapittel 8.5. Tabell T5.1 Beskrivelse Avvik Trekk Manglende måleutstyr for påbegynt prosjektert før Formelt Ikke trekk Manglende måleutstyr for anlegg påbegynt prosjektert etter Ikke dokumentert vannforsyning trekkes i henhold til punkt 9. Formelt 3 6. Vedlikehold og ettersyn FG minner om at kontrollen skal innehold en gjennomgang av interne rutiner i bygget. Følgende må minst kontrolleres: Gjennomføres ettersyn med riktig intervall? Gjennomføres ettersyn med riktig omfang? Er det personell med ansvar for ettersyn? I tilfelle ja, har disse tilstrekkelig opplæring i ettersyn av anlegget? Gjennomføres vedlikehold med riktig intervall? Gjennomføres vedlikehold med riktig omfang? Er det dokumentert? Har vedlikeholdspersonellet Blått kompetansebevis? Tabell T6.1 Beskrivelse Avvik Trekk Dersom ettersyn ikke gjennomføres som beskrevet i Formelt 3 NS-EN og FG-veiledning til NS-EN Dersom ettersyn ikke gjennomføres for anlegg som har Formelt 4 pumpeinstallasjon som beskrevet i NS-EN og FG-veiledning til NS-EN Dersom vedlikehold ikke gjennomføres som beskrevet i Formelt 5 NS-EN og FG-veiledning til NS-EN Dersom vedlikeholdet er i orden, men er utført av personell uten Blått kompetansebevis i henhold til FG-veiledning til NS- EN Formelt 2 7. Kontroll av sprinkler og rør i henhold til tillegg K Tillegg K i NS-EN og utfyllende tekst til tillegg K i FG-veiledning til NS-EN skal følges. Det er viktig at det utføres nødvendig verifisering av kvaliteten på sprinklere og rør. Tabell T7.1 Beskrivelse Avvik Trekk Manglende gjennomføring av tillegg K samt Formelt 2 FG-tillegget når sprinklersystemet er et våtanlegg Manglende gjennomføring av tillegg K samt FG-tillegget når sprinklersystemet er et tørranlegg eller for kombinasjon av tørr- og våtanlegg Formelt 3 Side 8

9 8. Vannforsyning 8.1 Generelt Det skal som hovedregel utføres full tappeprøve hvert år med mindre særlige forhold forhindrer dette. En begrenset tappeprøve i kombinasjon med nettmodell for beregning av trykk og vannmengde kan aksepteres dersom full tappeprøve ikke tillates. Avslag på forespørsel om tillatelse til tappeprøve skal kunne dokumenteres. En begrenset tappeprøve skal normalt være minst 50 % av anleggets vannmengdekrav. 8.2 Utilfredsstillende vannforsyning I kontrollsammenheng kan det avdekkes at eksisterende vannforsyning er, eller antas å være, for svak i forhold til den aktuelle sprinklerinstallasjonens krav. Her presenteres metoden som brukes for anleggsvurdering av sprinkleranlegg med for svak vannforsyning. Følgende informasjon må skaffes og markeres i et hydraulisk/grafisk skjema: (Eksempel i pkt. 9.4) Anleggets P/Q krav (hydraulisk beregnet eller tabell) Vannforsyningens kapasitet / karakteristikk Statisk høydeforskjell (Δh) mellom sprinklerventil og høyest beliggende sprinkler i utløsningsarelaet, Δh = høyde i meter x 0,098 Δh er anleggets nullpunkt og markeres på skjemaets y-akse. Det trekkes en rett linje fra nullpunktet til anleggets P/Q krav. I punktet hvor linjen skjærer vannforsyningens karakteristikk, leser man av vannstrømmen på den logaritmiske x-aksen. Forholdet mellom vannkravet og tilgjengelig vannstrøm utgjør ledetallet og regnes ut på følgende måte: Ledetall (L) = Faktisk vannmengde* Vannkrav *Faktisk vannmengde i skjæringspunktet mellom anleggskurve og tappekurve. Ledetallet brukes for å lese av trekk i tabell T8.2. Tabell T8.2.1 Trekk for ulike risikoklasser Ledetall HHS1-4 OH4 OH3 OH2 OH1 ESFR HHP LH 1,00 > L 0, ,95 > L 0, ,90 > L 0, ,85 > L 0, ,80 > L 0, ,75 > L 0, ,70 > L 0, ,65 > L 0, Side 9

10 8.3 Avvik ved utilfredsstillende vannforsyning Tabell T8.3 en angir sammenhengen mellom anleggsvurdering i tabell T9.2.1 og tilhørende avvik. Tabell T8.3 Trekk Trekk 1-2 Trekk > 2-10 Avvik Middels Stor Side 10

11 8.4 Eksempel på utilfredsstillende vannforsyning FG-veiledning for kontroll av automatiske slokkesystemer I skjemaet over er det markert krav til to ulike HHP sprinkleranlegg. Sprinkleranlegg A med Q/P krav 2100 liter/min ved 4 bar og sprinkleranlegg B med Q/P krav 2050 liter/min ved 3 bar. Vannforsyningens karakteristikk er også tegnet inn med en linje fra statisk trykk på 6,5 bar. Videre er statisk høydeforskjell (Δh) mellom sprinklerventil og høyest liggende sprinkler markert som anleggets nullpunkt på 1,5 bar, det vil si en høydeforskjell på ca 15 meter. Begge Q/P kravene ligger over vannforsyningens karakteristikk og vi skal finne hvor mange poeng som skal trekkes for disse sprinkleranleggene. Poengtrekk for sprinkleranlegg A Vi trekker en linje fra anleggets nullpunkt til sprinkleranlegg A sitt Q/P krav på 2100 liter/min ved 4 bar. Linjen skjærer vannforsyningens karakteristikk ved ca 1780 liter/min og 3,3 bar. Vi regner ut ledetallet: Faktisk vannmengde 1780 liter/min Ledetall (L) = = 0,84 Vannkrav 2100 liter/min Ledetall på 0,84 gir for HHP anlegg i tabell 1 et poengtrekk på 6. Poengtrekk for sprinkleranlegg B Linjen fra anleggets nullpunkt til Q/P kravet skjærer vannforsyningens karakteristikk ved ca 1940 liter/min og 2,8 bar. Faktisk vannmengde 1940 liter/min Ledetall (L) = = 0,94 Vannkrav 2050 liter/min Ledetall på 0,94 gir for HHP anlegg i tabell 1 et poengtrekk på 2. Side 11

12 9. Endring av bruk eller brannbelastning i beskyttet område Vesentlig endring av bruken av beskyttet område eller endring av lagringskonfigurasjon og brannbelastning kan medføre andre krav til anleggsutførelse og vannforsyning. Dersom dette ikke er hensyntatt for sprinkleranlegget, vil det kunne vesentlig redusere slokkeanleggets effekt ved en brann. 10. Eksempel på endret fareklasse Et sprinkleranlegg er dimensjonert for en risiko i fareklasse OH1, hvilket betyr at sprinklerne skal levere en vanntetthet på 5 mm per minutt og m², over et utløsningsareal på 72 m². Bruksendring har medført at den reelle risikoen skal settes til fareklasse OH2, som betyr uendret vanntetthet, men utløsningsarealet skal nå være 144 m². Kravet til vannmengde Q blir altså tilnærmet doblet. Anlegget må beregnes på nytt. 11. Skillet mellom sprinklede områder og sprinklet og usprinklet område I tillegg til de sprinklertekniske vurderingene som foretas ved en kontroll må det også gjøres en vurdering av skillene mellom sprinklede og usprinklede områder. Det må også vurderes skillet mellom sprinklede områder der ytelsen i et eller begge av områdene ikke er tilstrekkelig. Vektleggingen av avviket må gjøres ut i fra den antatte risikoøkningen. Utettheter i en skillekonstruksjon vil føre til unødvendig røykspredning og større skader. Krav til brannmotstand til en seksjoneringsvegg er angitt i FG-veiledning til NS-EN Plassering av sprinklere Normalt ved en kontroll kartlegges det sprinklere som ikke er plassert i henhold til reglene. Det skal angis som avvik i rapporten. Det kan for eksempel være: For stor avstand fra sprinklere til vegg For kort avstand fra sprinklere til vegg For liten avstand fra sprinklere til bygningskonstruksjoner eller kanaler som vil kunne påvirke spredemønsteret For liten avstand fra sprinklere til lagret gods vil kunne påvirke spredemønsteret Sprinklere er montert for tett og vil kjøle hverandre ned Feil plassering av sprinklere i reoler Sprinklere som er plassert med for stor avstand fra tak. Sprinklere montert med for liten avstand til tak Sprinklere ikke plassert med spredeplate parallelt med tak Malte eller skadede sprinklere Feil type sprinkler montert eller montert med feil orientering Den branntekniske betydning av avviket og anleggsvurderingen må vurderes av kontrolløren. Side 12

13 Eksempel For liten avstand fra sprinklere til lagret gods vil kunne påvirke spredemønsteret. Et slikt avvik vil kunne ha ulik brannteknisk betydning ut i fra situasjonen i det enkelte tilfellet. Faktorer som må vurderes er for eksempel: Hvor stor overskridelsen er? Hvor stor andel av anlegget gjelder problemet for? Er det overkapasitet i vannforsyningen? Hvordan er utgangstrykket? Faktisk areal per sprinkelhode kontra maksimalt tillatt areal per sprinkelhode. Hvor stor er smittefaren til bygningens konstruksjoner? Dersom forholdet gjelder for hele sprinkleranlegget kan det være riktig å redusere anleggsvurderingen betydelig. Den endelige betydningen av forholdet må vektes i forhold til omfanget av avviket i forhold til objektets totale størrelse. 13. Anleggsvurdering matrise Det er utarbeidet en matrise for den totale anleggsvurderingen. Denne skal legges til grunn når vurderingen av anleggen(e) utføres. Matrisen inkluderer også vurdering av skillekonstruksjonenes betydning. For hver av seksjonene som vurderes skal alle forhold som omtales i kapittel 9 legges til grunn. Alle andre forhold som skal påvirke den branntekniske delen av vurderingen skal også inngå i vurderingen av hver seksjon. Matrisen kan brukes aktivt i avviksvurderingen. Innslaget for beskaffenhet på skillekonstruksjonene er et forhold som vi er nødt til å ha med. Det forventes ikke stor nøyaktig ved anslag av dette, men som en indikasjon på at forholdene ikke tilfredsstillende. Side 13