VURDERING AV SPRINKLERANLEGG FOR VIKSTUNET OMSORGSBOLIGER

Transkript

1 VURDERING AV SPRINKLERANLEGG FOR VIKSTUNET OMSORGSBOLIGER

2 Innledning Sprinkler VVS a/s er engasjert av Steinar Langvandsbråten, leder for avdeling Byggdrift i Hole Kommune, for å gjøre en vurdering av de tekniske mulighetene for å sprinkle Vikstunet Omsorgssenter. Oppdragsgiver ønsker også et kostnadsoverslag for hva et ferdig montert sprinkleranlegg kan koste. Bakgrunnen for at man ønsker å se på muligheten for å sprinkle deler av bygningsmassen, er at den branntekniske risikovurderingen, utført av Tore Klarstrøm og Roy Korneliussen hos Roar Jørgensen AS (RIBrann), anser dette som et godt tiltak for å høyne brannsikkerheten ved omsorgssenteret. Objektbeskrivelse Den berørte bygningsmassen består av to bygningsdeler oppført i forskjellige perioder og med forskjellige eiere. Vikstunet eies av Hole Kommune og er den nyeste delen av bygningsmassen. Bygningsdelen har gipsede veggkonstruksjoner, nedforet gipstak i leiligheter og t- profil himling i korridorer. Den eldste bygningsdelen er Reistadbygget, er eiet av Olav Reistad. Bygget er i hovedsak oppført med vegg- og dekkekonstruksjoner i støpt betong. Omsorgssenteret er begrenset til plan 1 og 2 i Vikstunet og plan 2 i Reistadbygget. Øvrige deler av bygget inneholder kaldtloft, bibliotek, frivillighetssentral og barnehage. Disse delene er ikke tenkt sprinklet, og er derfor ikke medtatt i denne vurderingen. TEK/VTEK krever at skillekonstruksjon mellom sprinklet og usprinklet bygningsdel skal være ulike brannseksjoner. RIBrann må i så henseende vurdere om eksisterende brannskiller har kvalitet tilsvarende seksjoneringsvegg/- dekke. Dersom skillene ikke har tilstrekkelig kvalitet, skal i henholdt til TEK/VTEK , hele byggverket ha automatisk slokkeanlegg. Figur 1 på neste side viser omfang av sprinklet og usprinklet område. Sprinklet areal, ca m 2, er vist med blå skravering, mens usprinklet areal, ca m 2, er vist med rød skravering. Bod/trapperom i vaktleilighet i plan 1 Reistabygget er tatt med i sprinklet areal fordi stigeledning fra fyrrom er tenkt ført opp via dette rommet docx Side 2 av 9

3 Figur 1: Sprinklerstandard og risikoklassifisering Brannteknisk risikoanalyse legger i sine analyser til grunn at det installeres et boligsprinkleranlegg. TEK/VTEK10 referer til Norsk standard, NS- INSTA 900-1:2013 Boligsprinkler, Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold (heretter kalt INSTA) som minimumskrav til boligsprinkleranlegg som skal oppfylle norsk lov og forskrift. INSTA er derfor benyttet som underliggende kravsdokument i vår videre vurdering. VTEK , tabell 2 spesifiserer aktuelle boligsprinkleranleggtyper som er aktuelle for byggverk i risikoklasse 6. Bestemt av type byggverk, etasjeantall og beboernes pleiebehov/funksjonsnedsettelsesgrad, vil det være INSTA 900 type 2 eller type 3 klassifisering som er aktuelle i vårt tilfelle (se figur 2, merket gult) docx Side 3 av 9

4 Figur 2: INSTA type 3 har noe strengere krav enn type 2, og forskjellene kan kort oppsummeres slik: 1. Høyere krav til vannmengde De fire mest ugunstige sprinklere som skal levere 4,08mm/min vanntetthet (nedbørsmengde) for type 3 anlegg, mot inntil 4 sprinklere med 2,04 mm/min vanntetthet for type Høyere krav til trykk krever høyere trykk i hver sprinkler og noe større trykktap på grunn av økede vannmengder. 3. Større rørdimensjoner for type 3 kontra type 2, som følge av punkt 1 og 2 over. 4. Krav til permanent montert kapasitetsmåleutstyr for type 3 anlegg. Forskjellene mellom de to anleggstypene er moderate, men type 3 gir høyest sikkerhet og er derfor forutsatt som dimensjoneringskriterium for objektet docx Side 4 av 9

5 Vurdering av automatisk sprinkleranlegg Tre momenter har vært sett på for å kunne vurdere den tekniske gjennomføringen av sprinklermontasjen: 1. Er det særlige bygningsmessige forhold som forhindrer eller vanskeliggjør fremføring og montasje av røranlegget i de berørte lokalene? 2. Er eksisterende vanntilførsel inn i bygget tilstrekkelig, eller må denne oppgraderes med et nytt vanninnlegg? 3. Har eksisterende kommunal t ledningsnett tilstrekkelig kapasitet med hensyn til vannmengder og trykk? 1. Montasje av røranlegg: Med utgangspunkt i vår befaring på bygget den , kan vi ikke se at det foreligger noen særlige forhold som hindrer fremføring og montering av sprinkleranlegg i bygget. For Reistadbygget vil montasjen medføre mye hulltagning i betongkonstruksjoner. Dette innebærer bruk av kjerneboringsverktøy og/eller slagdrill. Dette vil gi en del støy og støv for beboere og personale. Fravær av himlinger gir enkel tilkomst. Rørnettet tenkes forsynt fra Vikstunet, med et hovedføringsrør liggende i korridor og innstikk til hver leilighet/rom. I Vikstunet vil det kunne være noe mer utfordrende å finne fester for oppheng i bærende konstruksjoner, i og med at man har nedsenkede letthimlinger både i leiligheter, felles- og gangarealer. Hulltagning vil imidlertid i overveiende grad være i lette konstruksjoner (stenderverk, isolert med gips). I gangarealene er det benyttet t- profil himling. Vi har forutsatt at himlingsrommet ikke krever sprinkling, men dette er et moment som må vurderes på prosjekteringsstadiet. Røranlegget er tenkt lagt med et hovedføringsrør i gjennom gangarealer og boder (over eller under t- profil himling må vurderes), med innstikk til leiligheter og øvrige fellesareal. Rørnettet forsynes fra fyrrommet, direkte opp via bod/trapperom til vaktbolig i plan 1 (Reistadbygget). Alternativt kan man gå fra fyrrommet inn i barnehagen, avdeling Kløverenga, og derfra direkte opp i Vikstunet plan 1. Figur 3, på neste side, viser en mulig layout for et sprinkleranlegg. For enkelhets skyld er det kun benyttet sprinklerhoder som er ført ut med rør midt i taket. For en del rom kan løse dette alternativt med veggsprinklere, slik at synlige rørføringer begrenses docx Side 5 av 9

6 Figur 3: docx Side 6 av 9

7 2. Eksisterende vanntilførsel Bygningsmassen har et 63mm PE vanninnlegg inn til fyrrommet i underetasjen. Ledningen er forsynt fra kommunalt ringledningsnett med dimensjon DN100. Avstand mellom tilkoblingskum og fyrrom er oppgitt til ca. 42m. Med et realistisk kapasitetskrav på l/min og et krevet resttrykk på 3,5-4,0 bar, gir en trykktapsberegning for 400 l/min et trykktap på ca. 0,73 bar i vanninnlegget. Innvendig kvalitet på ledningen (avleiringer, gjengroing etc.) vil kunne bety en økning av trykktapet, det er derfor viktig at det på et tidlig stadium blir gjort en kapasitetstest for å dokumentere virkelig kapasitet. 3. Kapasitet i kommunalt ledningsnett Vannverket i Hole Kommune oppgir normalt tilgjengelig driftstrykk i tilkoblingskummen for vanninnlegget til ca. 8,5 bar. Man har ikke konkrete kapasitetsdata for den aktuell kummen, men for noen år tilbake ble det tappet ca l/min i kummen utenfor Vik Torg. Dette tappepunktet ligger ca 300 meter unna, på samme ringledningssystem. Resttrykket ved denne vannmengden er ikke oppgitt, men basert på følgende antagelser; 1. at forholdene i de to kummene er tilnærmet like, 2. at resttrykket ved 3600 l/min var 0 bar (sannsynligvis mer ugunstig en virkelig situasjon), så kan vi estimere en kapasitetskurve slik den fremkommer som blå linje i figur 4. Estimert behov for et boligsprinkleranlegg vil i tilkoblingskummen kreve et trykk på 4,73 bar ved vannmengden 400 l/min (grønn linje i figur 4). Med forbehold om avvik fra de antagelser som er nevnt, så ser vi at sannsynlig sprinklerbehov ligger godt innenfor estimert kapasitet i kommunal ledning. Figur 4: docx Side 7 av 9

8 Konklusjon Sprinkling av Vikstunet Omsorgssenter er gjennomførbart basert på de antagelser og forutsetninger som er gjennomgått i dette dokumentet. Et viktig moment er å få verifisert tilgjengelig kapasiteten i det eksisterende 63mm PE vanninnlegget i fyrrommet så tidlig som mulig i tilbuds- /prosjekteringsfasen. Bygninger som skal driftes normalt i en byggeperioden vil medføre økte kostnader sammenliknet med et nybygg, eller bygg der driften stoppes. Det hefter derfor en del usikkerhet rundt de kostnadsmessige overslagene, men vi mener at det bør være tilbydere som er innenfor prisbildet som er stipulert. Hønefoss, den Jarle Røine For Sprinkler VVS a/s docx Side 9 av 9