Norge har påtatt seg et ansvar der vi skal føre en politikk internasjonalt til fremme av fred, konfliktløsning, humanitært arbeid og en mer rettferdig verden. Dette kommer til uttrykk gjennom norske kvinner og menns innsats i internasjonale oppdrag i ulike land og konfliktområder. De aller fleste kommer tilbake med verdifull kunnskap om land, konflikter, situasjoner og kulturer, kunnskap de bringer med tilbake til samfunnet. Dessverre ser en også en trend der stadig flere sliter med psykiske helseplager etter lengre tids utenlandsopphold. Lange vakter, fjernt fra familie og kjente forhold, sliter på mange. Samtidig ser en at ikke alle utvikler fysiske og/eller psykiske helseplager, og en kan stille seg spørsmålet; Hva kommer det av? UNDERVEIS: Under denne vignetten i Tekstualitet presenterer studenter i faglitterær skriving sine masteroppgaver. Truls Eskelund er psykiatrisk sykepleier og har en mastergrad i helsefremmende arbeid. Han arbeider nå som rådgiver for psykisk helse på NAV Arbeidslivssenter i Vestfold. Dette er et forprosjekt til en bok om livskvalitet og helse blant hjemvendte veteraner. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Ovenstående ordtak kan ha større gyldighet enn noen gang. Hva vi tenker om påkjenninger vi blir utsatt for, påvirker hvordan vi blir som mennesker. I dette er det også en tosidighet; våre tanker påvirker vår atferd, og vår adferd påvirker våre tanker. Vi er forskjellige som mennesker. For noen kan det å bli utsatt for psykiske påkjenninger føre til vekst og økt mestring, mens andre går til grunne. Her til lands, som i Vesten for øvrig, øker forekomsten av psykiske helseplager. Grupper av forholdsvis unge mennesker faller ut av yrkeslivet, flere innvilges en tidlig uføretrygd. En utsatt gruppe er soldater som kommer hjem fra tjeneste i utlandet. 1
Omtrent en halvdel av personell hjemvendt fra blant annet Afghanistan oppgir at de merket endringer i sin psykiske helse ett år eller mer etter endt tjeneste. Dette kan gå på depresjonssymptomer, søvnvansker, posttraumatiske stress symptomer (PTSD), eller liknende symptomer. Med PTSD - liknende symptomer tenker en på at en blir ekstra årvåken for situasjoner som likner på noe en har opplevd tidligere. For eksempel kan synet av en plastpose i veikanten få en til å vike unna, da det umiddelbart kan assosieres med en veibombe. I Norge er det stadig flere hjemvendte veteraner. Med veteran tenkes en person med norsk nasjonalitet som har tjenestegjort utenfor Norge i krigstid eller under tilsvarende forhold, inklusive fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner, under nasjonal, FN- eller annen internasjonal kommando. I en undersøkelse foretatt av SIOPS (Veteranforeningen Skadde i internasjonale operasjoner ) av veteraner i 2009, oppgir nærmere 75 prosent at de anså sin psykiske helse vesentlig forverret etter hjemkomst. I samme undersøkelse er halvparten uføretrygdet. Mottak av uføreytelser er dermed den største hovedaktiviteten i utvalget. Til sammenlikning er 3,8 prosent uføretrygdet i samme alder i normalbefolkningen (NAV IA-WEB 2012). Undersøkelser totalt sett, til tross for det dystre bildet malt over, viser at de aller fleste soldater som tjenestegjør i internasjonale operasjoner kommer hjem med positive erfaringer (St.meld.nr 34 (2008-2009). Spørsmålet om årsakssammenheng, det vil si i hvilken grad utviklingen av psykiske helseproblemer kan knyttes til hendelser og situasjoner under tjenesten, er omdiskutert. Sårbarhetsfaktorer En påkjenning vil ikke fremkalle samme belastning hos alle. Dette kommer av individenes ulike sårbarhet. Arv har tidligere vært sett på som en tungtveiende faktor, mens en nå heller til at miljøet spiller en større rolle enn tidligere antatt. Synet på egne plager og egeninnsatsen til å gjøre noe med disse plagene, spiller en vesensrolle. Hva kommer det så av, at mennesker utsatt for samme hendelse, likevel kan oppleve den så forskjellig? Det er flere forskere som har undersøkt hvordan vi mennesker innehar og utvikler ulike mestringsstrategier. En av de mest kjente er Aaron Antonovsky, amerikansk sosiolog og jøde. På slutten av 1950 tallet startet han sin banebrytende forskning som senere skulle resultere i en modell han kalte Sence of coherense (SOC), oversatt til norsk som Følelsen, 2
eller opplevelsen, av sammenheng. I en undersøkelse av hvordan kvinner taklet plager i forbindelse med overgangsalderen, så han store forskjeller. Enkelte hadde store plager, andre mindre, noen ikke i det hele tatt. Nærmest ved en tilfeldighet spurte han om fortiden deres. Fellesnevneren var at de som taklet det best, hadde flere vært i konsentrasjonsleir. Da han forsket videre på hvordan de taklet sine plager på en så god måte, opplevde han at de snakket om særlig tre komponenter. Disse komponentene kalte han meningsfullhet, begripelighet og håndterbarhet. Han mente at i mening ligger den affektive komponenten, det tankemessige. I dette kan tanken på det å overleve ligge. Overleve for å fortelle verden om de uhyrligheter en opplevde. Om å oppleve våren, å få møte barn eller barnebarn igjen. Mening, mente Antonovsky, er den viktigste komponenten, i det den inneholder motivasjon. En kan utholde mye, om en ser en mening i det en opplever og må gjennom for å overleve. I håndterbarhet ligger det om jeg kan håndtere det jeg skal gjennomføre? Dette er den fysiske komponenten. Har jeg ressursene, har jeg nettverket? Har jeg den sosiale støtten som skal til? Og i den sosiale støtten føyer det seg også inn annen støtte en er avhengig av, blant annet instrumentell støtte. I den siste komponenten begripelig eller forståelig ligger; Er det forståelig det jeg gjør? Har jeg en god forståelse av det som skjer, og det jeg må gjøre? Har jeg kapasiteten? Er det forståelig for meg og for andre? Heri ligger den emosjonelle delen den følelsesmessige. Som en konklusjon kan en trekke at om alle disse komponentene er på plass, kan en komme fra store psykiske påkjenninger på en helsefremmende måte. Hva bidrar til psykisk helse? Vi vet mye om hva som fører til psykiske helseplager. Atskillig mindre vet vi om hva som fører til mestring. Vesten har tradisjon på se på helse som fravær av sykdom. Andre definerer helse som ressurs i forhold til dagliglivets krav. I nyere tid ser det ut til at helse defineres som velbefinnende. Dette kan bli vår tids største utfordring, der vi sykeliggjør normale reaksjoner på vanlige livshendinger. Helse defineres forskjellig fra person til person. 3
Hva er helse? Helse som funksjon. Utsnitt av maleriet Slaraffenland (1917). Foto Øivind Larsen 1999 Det har vist seg vanskelig å samles om en felles definisjon av helse. Helsebegrepet blir brukt på forskjellige måter. I 1946 definerte Verdens helseorganisasjon helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte. Denne definisjonen møtte mye motstand, og i Norge brukes ofte Hjorts definisjon Helse er overskudd i forhold til hverdagens krav. En slik definisjon av helsebegrepet innebærer en oppfatning av helse som en ressurs, og inkluderer opplevelsen av å fungere og mestre. I perioden 1997 2000 gjennomførte Fugelli og Ingstad 80 kvalitative intervjuer for å kartlegge folks oppfatning av helsebegrepet. De vanligste oppfatningene av helse blant folk omfattet trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi. Trivsel var den komponenten som gikk hyppigst igjen. Det var også en klar oppfatning av en sammenheng mellom trivsel, livskvalitet og helse i beskrivelsen av det gode liv. Det viser seg altså at flere kommer inn på at det går et skille mellom helse og livskvalitet. Livskvalitet utrykker de psykologiske og sosiale aspekter ved tilværelsen. Helse sees på som noe mer enn fravær av sykdom. Helse sees på som en ressurs og som et velbefinnende. En mener det er mulig å se begge sider av menneskelivet, problemer og mestring under ett, og at det ikke nødvendigvis finnes noe absolutt skille mellom det å ha god helse og det å være syk. Her kan den som er syk, likevel betegne seg å ha god helse. 4
Danmark. Kilder: Antonovsky, Aa (2000) Helbredets Mysterium. Hans Reitzels forlag, København, Fugelli P. Folkehelse folkets helse? Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 1421 5. Hjort PF. Helsebegrepet, helseidealet og helsepolitiske mål. I: Lorentzen PE, Berge T, Åker J, red. Helsepolitikk og helseadministrasjon. Oslo: Tanum-Nordli, 1982: 11 31. Næss S. Livskvalitet som psykisk velvære Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1940 4. http://tidsskriftet.no/article/357518 Veteranforeningen Skadde i internasjonale operasjoner Internett: http://siops.no/ Lesedato: 1.sept 2012. 5