#Oppdatert 2016 Ny skattereform Managing Partner Ernst Ravnaas Navn Dato
Skattereform 2016 Reform nr 2 (nr 1 i 2004/5) etter den store reformen i 1992 Politisk hestehandel Relatict lavt «støynivå» fra næringsorganisasjonene og politisk Bred enighet om de fleste grep som gjøres Men:
Selskapsskattesatsen må ned men hvor fort og hvor mye? Lik verdsettelse av eiendeler ved formuesligningen bra, men hva med å droppe formuesbeskatning? Eller unntak for næringsformue? Stor grad av videreføring av prinsipper fra 1992-reformen, men er økt brudd med nøytralitetsprinsippet. Fornuftig? Rentebegrensningsreglene er godt begrunnet i ønsket om å begrense skatteunndragelse, men rammer man for bredt og er det fornuftig å utvide reglenes anvendelsesområde? Kildebeskatning av royalty og renter - Utflytting av immaterielle verdier og redusert tilgang på fremmedkapital som resultat?
Formuesskatten Kjepphest siden 1989 (mindretall i Aarbakkegruppen foreslo avvikling) I stedet for avvikling av formuesskatten ved innføring av utbytteskatt i 2005 ble den vesentlig skjerpet i 2005: Aksjerabatt og skattebegrensningsregelen tatt bort. Store skjevheter gjennom lav verdsettelse av fast eiendom Paradoksal vridning i favør av ikkenæringskapital Regjeringens endringer i 2015 og forslag i 2016 tar bort favorisering av eiendom, men har gitt seg ift unntak for næringskapital
Formuesskatten Problemene med formuesskatten er større enn teoretikerne hevder: - Mange flytter og flere vil flytte personer med store formuer/ideer - Utflytting forsterkes over tid gjennom internasjonalisering og påvirker risikokapital til Norge. - Feil skatteform tapper selskaper uten utbyttekapasitet, vanskeliggjør børsnoteringer osv
Formuesskatten Unntak for næringskapital? Avgrensningsproblemer av betydning? Bolig inn i AS? Hytte inn i AS? Bankinnskudd inn i AS? for å slippe formuesskatt?
Formuesskatt - Regjeringens forslag, juni 2016 Flertallet på Stortinget ønsker at Regjeringen skal fremme følgende forslag vedrørende formuesskatt: Verdsettingsrabatt på 20% innen 2018 på aksjer og driftsmidler (partiell løsning i stedet for å frita næringskapital for formuesskatt) med tilsvarende reduksjon i tilordnet gjeld Utrede lettelser for i formuesskatt for aksjer i selskaper uten likviditet og utbyttekapasitet i grunderselskaper
Nøytralitetsprinsippet NOU 189:14 side 120: «Dersom utdelt andel av en bedrifts overskudd beskattes både på bedriftens og eierens hånd, er overskuddet gjenstand for økonomisk dobbeltbeskatning». Side 264: «Som omtalt i kapittel 6.5 anser gruppen det som viktig å unngå økonomisk dobbeltbeskatning av utbytte som utdeles fra selskap til deltakere». Reform 1992 Utbytte gjort skattefritt! (AP-regjering)
Skattereform 2004 Brudd med nøytralitetsprinsippet ved innføring av utbytteskatt (48% på aksjeavkastning og 28% på for eksempel renteinntekter for privatpersoner) Skattereform 2016 Ytterligere brudd med nøytralitetsprinsippet. Selskapsskatt ned, utbytteskatt opp: Aksjeavkastning: 46-47% Renter, kapitalinntekter: 23% Nøytralitetsprinsippet er glemt
Lån fra selskap til personlig aksjonær fra og med 7. oktober 2015 Skatteloven 10-11, 4. ledd: «Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av 10-1, samt tilsvarende utenlandsk selskap, til personlig skattyter som direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i selskapet, skal regnes som utbytte for skattyter. Det samme gjelder dersom det ytes kreditt eller sikkerhetsstillelse til personlig skattyter fra annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven 1-3 og allmenaksjeloven 1-3, som selskapet den personlige skattyteren direkte eller indirekte er aksjonær i. Som kreditt eller sikkerhetsstillelse til vedkommende skattyter regnes også kreditt eller sikkerhetsstillelse som gis til skattyterens ektefelle eller til person som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante.» FSFIN 10-11-1: Unntak for enkelte typer lån, herunder kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, lån til aksjonær på under kr 100 000 som innfris innen 60 dager, kundefordringer gitt som
Lån fra selskap til personlig aksjonær fra og med 7. oktober 2015, forts. Hovedregel: lån/garanti fra selskap til personlig aksjonær/nærstående behandles som utbytte. Samboer er ikke nevnt i lovregelen, men er inntatt i forskriften betydning? Hvem skal betale utbytteskatt ved lån til en aksjonærs nærstående i selskaper med flere aksjonærer? Regnskapsmessig og selskapsrettslig er lånet fortsatt et lån. Må beregnes markedsmessig rente som må hensyntas skatterettslig oppstår midlertidig forskjell. Tilbakebetaling av utbyttebeskattet lån behandles som skattemessig innskutt kapital øker inngangsverdien Tilsvarende regel gjelder lån fra deltakerlignet selskap til personlig eier. Rammer nye lån, økning av saldo på eksisterende lån og lån hvor forfallsdato endres fra og med 7. oktober 2015.
2018: 32% Aksjeinntekter Aksjonær 10% 22% Kapitalinntekter
Eierbeskatning 45%? Selskap - Nedskrivning innbetalt kapital - Utbytte innenfor skjermingsrente Aksjonær Renteinntekter 25% Leieinntekter Skattesats 25% 32% Inntekter fra kapitalforsikring Inntekter fra fondskonto 20% 20%? 25%
Kapitalforsikring Premie fordring Livselskap Kunde Innløsing Depotavtale Plassering i eksternt depot Kapitalforvalter Investerings Porteølfje
Person Livselskap Investering i finanskapital - Null skatt Utbetaling avkastning på forsikring 23% skatt på avkastning Investering i næringsvirksomhet - Selskapsskatt - Kildeskatt utbytte i noen tilfeller?
Regjeringens forslag til rentebegrensningsregel Utvidelse av rentebegrensningsreglene foreslås Skal også omfatte eksterne lån hvor det er fare for overskuddsflytting ut av landet, flernasjonale selskaper i fokus, ønske om begrenset anvendelse ift norske konserner, særlig skjerming ift små selskaper og oppstartsselskaper som antas å ha naturlig høy gjeldsgrad Kan føre til mye skatteplanlegging - for eksempel gjennom bruk av kapitalforsikring
Kapitalforsikring og renteberegningsregel Aksjonær Kapitalforsikring Livselskap AS Lån?
Øvrig forslag i juni med støtte i Stortinget Regjeringen skal fremme forslag (delvis ifm Statsbudsjett 2017) om følgende: Ordning med sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond, hvor det ikke skal foretas løpende beskatning Forslag om utvidelse av fritaksmetoden for personlige sparere i aksjer Finansskatt mva/særskatt på finansielle tjeneleveranse Flere forslag vil bety komplisering av av skattereglene og økende undergraving av nøytralitetsprinsippet i skattesystemet
Konklusjon «Skattereform 2016» har blitt lite prinsipiell, mye hestehandel, lite sammenhengende og mangler overordnet blikk for hva Norge vil være tjent med fremover. 23% selskapsskatt kommer neppe til å stå fast. Internasjonalt vil trenden med reduserte satser fortsette og Norge må følge etter
Generasjonsskifte Managing Partner Ernst Ravnaas
Sondre mellom Planlagt generasjonsskifte I levende live Etter bortgang «Innhold» i generasjonsskifte, for eksempel: Overdragelse aksjer/eierposisjoner Regulering av eierskap i (aksjonær)avtale, vedtekter, testamente mv salgs- /panteforbud, forkjøpsrett, regulering mellom arvingene «løfte inn» barn i ledelse/styre
Formål Definere roller til neste generasjon Definere rammer for familieformuen Holde formuen samlet gjennom generasjoner? Unngå konflikter mellom arvingene Regulere investeringsstrategi og forvaltning av formuen Beslutningsregler Utsalg/forkjøpsrett/fisjonering/ fisjon/salg/særeie Familieråd Rådgivningsorgan Utbyttepolitikk
Timing av generasjonsskifte Ift forretningsmessig situasjon Som følge av naturlig «overgang» eventuell naturlig bortgang Komme i forkant av lovendringer
Skatt Avgift Skattereform 2016 betydning for generasjonsskifte? Arveavgift tilbake?
Takk for oppmerksomheten ERNST RAVNAAS Managing Partner M: era@steenstrup.no T: +47 915 80 918