Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt Pollenvarslingen i Trondheim Årlig omsetning 55 mill NOK 10 regioner og ca 90 lokalforeninger Ca 18 000 medlemmer
Vårt arbeid Informasjonsformidling Rådgivning Politisk påvirkning Produktanbefalinger Samarbeid med næringslivet Forskning og utvikling
Helseutfordringer i bygg Inneklima Parfymefritt miljø Dyrefrie områder Allergivennlig beplantning inne/ute Røykfritt miljø Utendørs luftforurensning Allergivennlig mat
Astma, allergi, kols og eksem - store problemer Hvert femte barn i Norge har eller har hatt astma før de er ti år 200.000 personer i Norge har kols 150.000 har eksem (15 % av barna har atopisk eksem) Mange har allergier, f.eks har nærmere 1 mill. nordmenn pollenallergi. Totalt regnes 1,5 millioner personer i Norge innenfor våre grupper.
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2005 Prevalence (%) Prevalence of asthma in published Norwegian studies from 1948 UUS, KCLC 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Studies marked with asterics, have employed identical questionnaires
Lifetime risk of asthma, diabetes and malignant diseases Lifetime risk (%) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma(diamond data points) with diabetes (square data points) and all cancers (triangle datapoints) To Teresa et al. What is the lifetime risk of physician-diagnosed asthma in Ontario, Canada? Am J Respir Crit Care Med. 2010 Feb 15;181(4):337-43.
Astma som barn øker risiko for kols Astma som barn øker sjanse for å utvikle kols 10 ganger hos gutter, 3 ganger for jenter Røyking øker sjansen for å utvikle kols 3 ganger (hos begge kjønn) Svanes et al, Thorax. 2010 Jan;65(1):14-20. Dvs at astma som barn er 3 ganger mer avgjørende for å utvikle kols som voksen hos gutter/menn enn røyking!
Hvorfor er det blitt slik at: Flere og flere av oss får allergier. Vi kan forstå at vi reagerer på kjemikalier. Bjørk? Fisk? Gress? Gulrot?
Helt naturlige stoffer som mennesket alltid har vært eksponert for. WHO sier at om 20 år vil mer enn halvparten av oss ha en eller flere allergier. Altså vil de fleste av oss feiltolke naturlige stoffer rundt oss!
Kroppene våre tåler mindre.
Kroppene våre tåler mindre. Livsstil Stress Hvile Mat
Kroppene våre fylles opp. Livsstil Stress Hvile Mat
Hva vet vi om dårlig inneklima? Fakta: Det gjør at de som har luftveislidelser plages mer De som har allergier plages mer Øker antallet som utvikler sykdommene Viktig for alle. - Nødvendig for de som har plager - Forebyggende for alle andre
Inneklima de viktigste faktorene 1. Fukt / muggsopp 2. Støv / Partikler / Renhold 3. Luftskifte / ventilasjon 4. Temperatur 5. Belysning 6. Støy 7. Radon 8. Avgassinger fra materialer
Typiske helseplager ved dårlig inneklima Økt forekomst av luftveisinfeksjoner, overfølsomhet i luftveiene og andre luftveislidelser Forverring av astma, allergi, Kols Økt risiko for astma Hodepine, tretthet, tung i hode Konsentrasjonsvansker Irritasjon i øyne, tørre øyne, tett i nese, irritert hals Tørr irritert hud i ansikt og hender
Konsekvenser av dårlig inneklima Dårlig inneklima gjør de som er syke sykere Dårlig inneklima kan utløse livslange plager Dårlig inneklima reduserer produktivitet, læring og trivsel Dårlig inneklima er samlet: elendig samfunnsøkonomi!
Samarbeid med Scandic
Om samarbeidet mellom Veidekke og NAAF
Hva vet vi om inneklima i norske skoler? Mange undersøkelser som viser at svært mange skoler har dårlig inneklima og at mange elever har helseplager, bl.a.: Arbeidstilsynets undersøkelser (2008-2012) NAAF og Utdanningsforbundets spørreundersøkelse (2009) Multiconsult sin rapport - Vedlikehold i kommunesektoren (2008) Utallige mediaoppslag NRK Brennpunkt mfl
Godkjent = godt inneklima?
Vi spør: Hvorfor får ikke Norge til helsetrygge skoler til tross for alle(s) gode intensjoner? Hva skal til for å få endring som monner?
Dagens problem Inneklimaet er for dårlig i alt for mange skoler og barnehager Dagens lovverk er for upresist når det gjelder definisjon av godt inneklima Jevnlig kontroll/godkjenning gjennomføres ikke mange steder Kriteriene for godkjenning er ikke tydelige Hvor lenge varer godkjenningen? Bukken og havresekken på eier/kontroll siden gjør at det ikke blir nok trøkk på nødvendige utbedringer
Hva skal til for å få endring som monner? Basiskriterier som definerer Godt inneklima som er enkle å forstå for alle, rektor, elev, foreldre, beslutningstaker, vaktmester. som må være oppfylt for å få godkjenning Praktiske og enkle verktøy skreddersydd for bruk i skolen Ny tilsynsordning uavhengig tilsyn med tilstrekkelig kompetanse felles nasjonal standard/metodikk for å vurdere skolens inneklima tilsyn/godkjenning hvert 3. år
NAAF har definert minstekrav NAAFs kriterier for godt inneklima kan lastes ned på www.naaf.no
Praktisk bruk Kriterielisten kan brukes i arbeidet hvert år for å sjekke inneklimaet i forhold til aktuelle lover og forskrifter Forskjellige aktører kan lage støtteinformasjon og hjelp til skoler/ barnehager der en sliter med overholdelse I praksis ofte mange rimelige tiltak Kriterielisten brukes for formalisert kontroll hvert 3 år (ny godkjenning)
NAAF har utviklet en rekke verktøy Som skolene kan bruke i sitt inneklimaarbeid: www.mittinneklima.no : et web-basert verktøy for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima ved sin skole. www.bedreinneklima.no: Enkle og praktiske råd for bedre inneklima i barnehagen www.friskjobb.no : Om å tilrettelegge for mennesker med astma, allergi og overfølsomhet. www.byggoghelse.no: Veileder for universell utforming av offentlige bygg som tar hensyn til mennesker med astma, allergi og overfølsomhet.
Mer informasjon på www.naaf.no Kontaktinformasjon: Fagsjef Britt Ann K. Høiskar E-post: brittann@naaf.no : 23 35 35 21 (direkte) : 980 82 198 (mobil)