Forord På oppdrag fra Level Utvikling AS og Prevista AS har utmarkskonsulent Vidar Kragset ved Viken Skogeierforening utført en vurdering av konsekvenser på temaet vilt, husdyr og utmarksbeite i forbindelse med planer om hyttebygging og anlegg for friluftsliv på Lunner Østås i Lunner kommune, Oppland. Prevista ved Knut Sterud har koordinert hele arbeidet med konsekvensvurderinger tilknyttet den planlagte utbyggingen. Prevista ved Per Ola Egge har utført digitalisering av kartene over viktige områder for vilt og husdyr. Arbeidet har i hovedsak bestått i innsamling og vurdering av informasjon fra eksisterende kunnskap først og fremst i form av personlig kunnskap. En rekke personer har vært kontaktet og vært behjelpelige med informasjon. Spesielt må nevnes Egil Bendiksen, Lunner kommune ved skogbrukssjef Ingunn Juul-Hansen, Oppsynsmann Arvid Snellingen, Beitelaget Storfe ved Morten Haga og Beitelaget for sau ved Olaf Godli. En stor takk rettes til disse og andre som er kontaktet. Konklusjonene i rapporten står selvfølgelig fullt og helt for forfatterens regning. Hønefoss 20.04.04 Vidar Kragset Utmarkskonsulent Innhold FORORD... 1 INNHOLD... 1 VILT... 2 VILTKART FOR LUNNER... 2 ELG... 2 STORFUGL... 3 ANDRE ARTER... 4 HUSDYR OG UTMARKSBEITE... 4 OMFANGET AV UTMARKSBEITE... 4 SPESIELT VIKTIGE BEITEOMRÅDER... 5 ANDRE KONSEKVENSER AV HYTTEBYGGING PÅ UTMARKSBEITE... 6 ANDRE FORHOLD... 7 1
Vilt Viltkart for Lunner Viltkartet for Lunner kommune er utgitt i 2000. Utsnitt av planområdet er gjengitt under. Elg Hele planleggingsområdet blir brukt av elg sommerstid, og den spres mer eller mindre jevnt ut over hele området, som tilfelle er med resten av skogarealet i Lunner. Det er lite aktuelle eller potensielle konflikter knyttet til planleggingsområdet i denne perioden. Vinterbeiteområder I vintre med normale snømengder konsentrerer elgen seg imidlertid i spesielle vinterbeiteområder som skiller seg fra sommerbeiteområdene ved at de har mindre snø og/eller at andelen furu og lauvskog er høy. Dette betyr at de områdene som brukes som vinterbeiteområder er relativt sett viktigere for elgen siden totalarealet er mindre. En utbygging som berører disse vil således få en større negativ innvirkning på elgbestanden enn dersom utbyggingen bare berører sommerbeiteområder. Området i hovedsak nord og øst for Leirsjøen-Avalsjøen-Skjerva er et slikt område, og en liten del av dette ligger innenfor planleggingsområdet. I henhold til Lunner kommunes viltkart dreier dette seg om området langs Leirelva/Aklangselva og lisiden på vestsida av Avalsjøen, omtrentlig avgrensa fra Minnestuhola og sørover mot Morstadsetra til Kalvedalen, så sørøst over Kalvehaugen. Tyngre inngrep i dette område vil kunne ha negativ innvirkning på elgbestanden. Barrierevirkninger Som en konsekvens av at mye av elgen på Romeriksåsene bruker andre beiteområder vinterstid enn sommerstid, er den avhengig av å kunne forflytte seg mellom disse områdene to 2
ganger i året. Mye av elgen på åsen trekker østover mot Romerikssletta, men det er kjent at det om høsten også trekker en del elg nordfra og ned mot Avalsjøen og Leirsjøen. En del av disse trekker videre sør og sørvestover, hovedsakelig mellom Avalsjøen og Leirsjøen, men det er også noe trekk på vestsida av Avalsjøen og videre sør og sørvestover. I den vestlige delen av planleggingsområdet er det ikke dokumentert større trekk. Elgens framtidige bruk av område vil kunne endres som en konsekvens av ny RV 35. Dette gjelder i hovedsak trekkruter, siden det er for mye snø i området til at den i vesentlig grad vil ta i bruk andre og nye beiteområder enn det som er beskrevet over. Med inngjerding av den nye veien vil elgen fritt kunne passere over tunnelen og det er planlagt flere faunapassasjer utenfor planleggingsområdet, blant annet ved Suluelva. I hvor stor grad faunapassasjene tas i bruk, er det vanskelig å si noe om, og det vil være en mulighet for at veien danner en barriere. Undergangen ved Brovoll er ikke en trekkvei som elgen bruker i dag (Statens vegvesen 1997), og det vil bli mye forstyrrelse på grunn av bomstasjon og utfartsparkering. Elgen vil da kunne bli stående i området rundt Avalsjøen i større grad en før, eller den vil kunne trekke langs veien enten østover eller vestover. Forstyrrelseseffekter Sommerstid er elgen relativt lite utsatt for forstyrrelser på bestandsnivå, selv om enkeltdyr selvfølgelig kan forstyrres spesielt i kalvingstida. For at dette skal få konsekvenser, må imidlertid forstyrrelsen være av tyngre grad som f.eks orienteringsløp med mange deltakere over en viss tid. Området innenfor eller i umiddelbar nærhet til bebyggelsen vil man imidlertid få en jevn forstyrrelseseffekt, slik at dette begrensete området vil mer eller mindre gå tapt som elghabitat. Om vinteren er elgbestanden mer utsatt for forstyrrelse. Dels kommer dette av at tettheten av dyr i vinterbeiteområdene er høyere enn i sommerbeiteområdene, og dels kommer det av at det ofte krever mer energi å flykte når det ligger snø på bakken. I tillegg vil enkelte dyr, spesielt på ettervinteren ha lite opplagsnæring igjen, slik at gjentatt forstyrrelse vil kunne bety at dyret får problemer med å klare seg. Vinterdødeligheten i sør-norske elgstammer er imidlertid svært liten, også i områder med mye trafikk, og i planleggingsområdet er snømengden vanligvis så stor at trafikk utenom oppkjørte løyper, vil være uproblematisk. Det viktigste tiltaket blir således å legge løypetrasèene utenom vinterbeiteområdet i størst mulig grad. Storfugl Storfugl er en art som fins i barskog over det meste av landet. Arten har relativt store arealkrav til helårs leveområde, men det er først og fremst vårområdet (leikområdet) som er spesielt utsatt for inngrep i og med at storfuglen stiller relativt strenge krav til et slikt område. Det fins to bekreftede storfuglleiker innenfor planleggingsområdet, samt en innenfor Rinilhaugen naturreservat. Selv leikområdet samt de viktigste dagområdene er avmerket på temakartet for vilt. Dersom det gjøres vesentlige inngrep innefor disse områdene, vil leikene med stor sannsynlighet forsvinne. Økt trafikk reduserer mengden skogsfugl generelt, men dersom spillplassene bevares vil en utbygging gi små innvirkninger på storfuglbestanden totalt i området. 3
Andre arter Bever fins i vassdraga over hele området. Dette er en art som kan leve tett på bebygde områder og bestanden vil med stor sannsynlig ikke påvirkes av prosjektet. Fiskeørn hekket tidligere ved Avalsjøen, men det er ikke bekreftede observasjoner de siste åra. Dette er en art som kan bli negativ påvirket av økt trafikk. Hønsehauk hekker på Romeriksåsene, men det er ikke registrert hekking innenfor planleggingsområdet. Husdyr og utmarksbeite Omfanget av utmarksbeite Øståsen i Lunner har vært brukt som utmarksbeite i lang tid. Det eksisterer beitelag både for storfe og sau. Selv om antallet husdyrbrukere er blitt redusert de siste åra, har antallet sau på utmarksbeite økt, fordi hver enkelt husdyrbruker har stadig større besetninger. Utvikling i antall beitedyr som slippes totalt på øståsen i Lunner er vist i figuren under. Mange av disse dyra slippes i eller i nærheten av planleggingsområdet, men områdene sør for planleggingsområdet brukes også i vesentlig grad. I 2002 ble det sluppet i overkant av 2000 sau og 265 storfe. 2500 2000 1500 1000 500 0 Sau på utmarksbeite, Øståsen Lunner 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Storfe på utmarksbeite, Øståsen Lunner Figur 1. Utvikling i antall sau og storfe som slippes på utmarksbeite på øståsen i Lunner. Det eksisterer ingen nøyaktig oversikt over områdebruken til disse dyra innenfor planleggingsområdet. Det er innhentet lokalkunnskap over de områdene som erfaringsmessig har høyest tetthet av beitedyr. Disse er vist på beitekartet. Øståsen i Lunner er vesentlig større enn planleggingsområdet, så det vil være naturlig at en del dyr også beiter andre steder. Samtidig trekker det år om annet dyr fra Gran og Nannestad inn i området, slik at det nøyaktige antall dyr innenfor planleggingsområdet er varierende og vanskelig å anslå. Slaktevekter på dyra samt generelt inntrykk fra landbrukskontoret og beitelaga, tilsier at det per dags dato ikke er for lite beite for dagens dyreantall, så det vurderes som lite viktig å gjennomføre en omfattende kartlegging av beitetilgangen. Ved etablering av hyttefelt vil noe av arealet nedbygges, og følgelig vil det potensialet for en økning av dyretallet bli redusert noe. Saueboka (Landbruksforlaget 1998) angir følgende arealbehov per sau på utmarksbeite: 400 300 200 100 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 4
Godt skogbeite: 15 20 daa Svært godt skogbeite: 10 15 daa Dette er generelle tall, men de kan fungere som en indikasjon på hvor mange dyr man potensielt vil miste beite for. Videre er det rimelig å tro at kambro-silur område er i gruppa svært godt skogbeite, mens grunnfjellområdene er godt skogbeite. Dermed vil det være potensiell plass til en sau mindre per 15 20 daa som bygges ned i grunnfjellområdene og en sau mindre per 10 15 daa som bygges ned i kambro-silur områdene. Det understrekes at dette er potensialet som tapes kun i det området som er fysisk bebygd, enten av vei eller hytter, eller inngjerdet. Konklusjon: Det arealet som eventuelt nedbygges i forbindelse med et hyttefelt av det omfanget det her er snakk om, vill ikke føre til en reduksjon i dyretall sett i forhold til dagens bruk. Potensialet for hvor mange dyr det teoretisk er mulig å slippe i framtida, vil bli noe redusert, avhengig av hvor stort areal som bygges ned eller gjerdes inn. Spesielt viktige beiteområder Hele planleggingsområdet er viktig som utmarksbeite både for sau og storfe, og det er en relativt høy tetthet av beitedyr sett i forhold til skogområdene på Østlandet generelt. Dette er med på å gi området særpreg både biologisk og landskapsmessig, og både sætervoller og skogområdene holdes mer åpne enn tilfellet ville vært uten beiting. Dette er det viktig å bevare uavhengig av realisering av hytter. Selv om hele området må betegnes som viktig i forhold til beiteressursene, er det enkelte områder hvor det er viktigere å unngå nedbygging enn andre. Dette gjelder i første rekke spesielt gode beiteområder som også fungerer som trekkveier, men også samleplasser som dyra har vendt seg til over flere år. Slike samleplasser ligger i tilknytning til vei og er tegnet inn på beitekartet. Det er på kartet også skilt ut spesielt viktige beiteområder hvor dyretettheten i vanlige år er spesielt stor. Dette skyldes gjerne spesielt godt beite, slippsteder og/eller forflytningskorridorer. 1. Området rundt Typografhjemmet og Haakenstadsætra og nedover langs veien mot bygda. 2. Området rundt Morstadsætra rundt Morstadseterhaugen og opp mot Aklangen. 3. Lisida ned mot bygda. Konklusjon: Hele planleggingsområdet er viktig som beiteområdet, men som nevnt over er det ikke mangel på beite i dag. Nedbygging er derfor i seg selv av mindre betydning dersom trekkorridorene for husdyra fortsatt er tilgjenglige, og gjør dyra i stand til å benytte de beste beiteområdene. Det bør fortrinnsvis bygges utenom de spesielt viktige beiteområdene. Dersom deler av disse likevel berøres, er det svært viktig at de ikke fragmenteres i flere atskilte deler, slik at det bevares grøntkorridorer som dyra vil kunne bevege seg i mellom områdene. 5
Andre konsekvenser av hyttebygging på utmarksbeite I utgangspunktet trenger ikke etablering av hyttefelt å bety negative konsekvenser for utmarksbeite. Det er positivt for landbruket at hytteeiere, som ofte er byfolk, ser at det drives et aktivt landbruk og lærer mer om husdyrhold. I tillegg setter mange hytteeiere pris på den jobben beitedyra gjør med å opprettholde et mer åpent landskap. Det er også eksempler på at etablering av hyttefelt der en ikke har inngjerding av hyttegrendene, har gitt et mer attraktivt beite. Dette skyldes at det generelt er åpnere rundt hyttene. Likevel vil store hyttefelt, reiselivsbedrifter og andre tiltak som gir mye trafikk i beiteområdene, kunne påvirke beitebruken negativt. Mating av beitedyra ved hyttene eller utfartsområdene kan føre til folkekjære og etter hvert kjælne dyr. Stor irritasjon over bjeller og sauemøkk rundt hytta er heller ikke ukjente fenomen. Slikt fører til jaging og uroing av dyr på beite, som igjen fører til lavere slaktevekter og dårligere økonomi for de husdyrbrukerne det gjelder. I tillegg kommer merarbeidet dersom sauene spres ut over større områder. Og ikke minst kan det ved konflikter, gi et negativt fokus på landbruket generelt og husdyrbrukerne kan bli gjenstand for mye negativ omtale. Økt ferdsel vil også kunne gi økt risiko for brudd på båndtvangsbestemmelsene med jaging eller i verste fall drepte sauer som resultat. Storfe Beitende storfe representerer kanskje den største muligheten for konflikt mellom beitebruk og hyttebruk. Erfaringer fra andre områder (blant annet Ringsaker almenning) antyder at storfe og hytter bør skilles. Skader på biler, ødelegging av gjerder og utbygg på hyttene samt en viss fare for barn er de viktigste årsakene til dette. Tiltak for å begrense eller unngå negative konsekvenser for beitebrukerne Inngjerding av hyttegrender God og realistisk informasjon til hytteeierne før kjøp Jevnlig informasjon om beitedyr, båndtvangsbestemmelser, unngå foring osv Som en kuriositet kan det nevnes at det enkelte steder fins muligheter for hytteeierne til å være med på sanking. Det kan gi en liten ekstrainntekt, samtidig som husdyrbrukerne har muligheten til å formidle kunnskap om aktuelle problemstillinger angående utmarksbeite og eksempelvis mating, hunder osv. På den annen side vil et slikt opplegg selvfølgelig kunne føre til at sankinga tar lenger tid. Dette er imidlertid ikke et vanlig konsept, og det er (kanskje med rette?) skepsis til dette blant husdyrbrukerne. 6
Andre forhold Vilt- og husdyrsluse mellom atkomstvei og RV 35 Dersom tilkomsten til hyttene skal skje gjennom avkjøring fra RV 35 (ved Brovoll), er det et potensial for at vilt, i første rekke rådyr og elg, og husdyr vil kunne komme innenfor gjerdet langs veien. Dette skaper særdeles farlige situasjoner for dyr og bilister, og må forsøkes unngått så godt det lar seg gjøre. Sauen er enklest å hindre i å komme inn på riksveien, og det må skje ved hjelp av ei ferist som legges ned i tilkomstveien. Elektriske ferister har blitt utviklet og det er stort sett gode erfaringer fra bruk av de, blant annet i følge Vegvesenet i Sogn som har lagt ut en rekke slike til og med på riksveger. Den elektriske ferista er billigere å både kjøpe inn og anlegge, i tillegg til at den vil kunne fjernes om vinteren slik at den ikke skaper problemer for brøytinga. Det er imidlertid negative erfaringer fra utlegging av elektrisk ferist på Mylla. Produsenten av elektriske ferister i Norge (Uglum maskin elektro A/S i Sogndal) hevder at dette mest sannsynlig skyldes feil ved montering eller plassering. Hva som er rett skal være usagt, og beslutningen om hvilken modell som velges er et teknisk spørsmål det får tas stilling til når den tid kommer. Uansett hvilken modell som velges, bør det anlegges ei dør eller grind i viltgjerdet ved siden av ferista, for folk som har problemer med å forsere ei sprinkelferist og en forsikrer seg mot at folk får strøm i seg dersom den elektriske velges. Ferista vil ikke være tilstrekkelig til å hindre elg i å forsere om sommeren, og om vinteren vil den ikke fungere i det hele tatt. Det må derfor gjerdes i tillegg fra viltgjerdet som går langs riksveien og innover langs tilkomstveien. Denne gjerdinga bør være så lang som 150-200 meter, litt avhengig av terrengutforming og hvor det blir naturlig å avslutte (og anlegge ferist). Jeg har ikke fått tak i noen prinsippskisse over hvordan det bør utformes, men det settes opp som et standard viltgjerde på yttersiden av grøfta langs veien. Når det nærmer seg avslutningspunktet, bør gjerdet rundes av innover og føres helt fram til veien der ferista begynner. Det er viktig at gjerdet avsluttes likt på begge sider og at avslutninga mot ferista er solid, da dette i praksis viser seg å være et svakt punkt. Vegetasjonen langs gjerdet, spesielt på innsida av avslutningspunktet må ryddes minimum hver høst for å hindre elg og beite seg innover mot riksveien på natterstid mens det er stille og rolig. Den skisserte løsningen vil være bortimot sikker i forhold til sau. Når det gjelder elg vinterstid vil det alltid være et "hull" i systemet langs veien, slik at en ikke har noen garanti for 100 % virkning, men risikoen for at elg kommer inn til riksveien vil være liten. 7