«Skogen og vann, sett med samme blikk».

Like dokumenter
Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere

Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Samlet saksframstilling

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

Rapport El-fiske

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Forynging av skog etter hogst

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder

Sertifisering av skog

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Presentasjon av Krafttak for laks

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Skognæringa og miljøet

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fylkesmannen i Vest-Agder ved Hellerslien

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Hensyn til vannmiljø i arealplan

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER

Notat Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

LOVSAKER INNENFOR SKOG. Rådgiver Jana Strand Seksjon skog og kulturlandskap Landbruksdirektoratet

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Skogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser. Steinar Lyshaug

Hva kan være flaskehalsen og hva

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Helt på kanten - og litt på jordet

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Resultatkontroll foryngelsesfelt

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Skogbruk i Marka Revisjon av Markaforskriften

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Grøfting etter hogst på skogsmark

Hydrologi og kantsoner

Presentasjon Grønn Leverandør

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Juksavatn friluftsområde sett fra et skogfaglig perspektiv

Vassdragsforvaltning hva bør kommunen tenke på i forhold til Fylkesmannens myndighetsområder

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Transkript:

«Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland

Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette er meget lenge siden. I et historisk perspektiv: Både skog og vann er viktig. Mat og penger Så forsvant fisken Mat kjøpes i butikken Nå: Skogen står fortsatt Fisken er på vei tilbake Men dagens fisk er forskjellig fra historisk fisk. Dagens fisking er forskjellig fra historisk fisking

Vannet påvirkes av land Alt vann er avgrenset av land Land kan bestå av fjell, hei, skog, landbruk og tette flater Land påvirker vann Det som skjer på land har betydning for hva som skjer i vann Vannet er derfor avhengig av hva som skjer i skogen

TEFA frykt for skogskader var stor i starten Men sur nedbør drepte ikke skogen Skogen vokser bedre som følge av nitrogen i nedbøren Nitrogen er mangelvare nummer én i skogen, og derfor ble de positive effektene av sur nedbør større en de negative mht skog. Fisk derimot; døde Sur nedbør har bidratt til at skogvekst har økt med 25 prosent i Sør-Norge. Skogsdøden ble etter hvert avlyst ph-status nr. 2 1998 skriver: Manglende interesse for sur nedbør problematikken i skog. Ingen møtte på seminar om «Miljøtiltak i skog» Klimaavtalen og karbondioksydutslippene hadde da fått prioritet TEFA ble derfor mer og mer fisk.

Skog og vann en konfliktsone? Konfliktgrunnlaget kan gå på verdiskaping Det er store verdier i skog Fisket har mindre verdi Hensyn til fisk begrenser verdiskaping knyttet til skog Konflikten er normalt ikke stor, hverken nå eller før Skogeierne er stort sett ansvarsfulle feil er gjort og nye vil sikkert gjøres i framtia Hvordan begrense feil? Lær av feilene Vær hensynsfull Og når alt annet ikke virker har man lovverket

Forskrift om berekraftig skogbruk 5.Miljøomsyn ved skogbrukstiltak ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard. Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå bekkar, elver og vatn,. Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår nye bekkeløp. Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode.

Når er bekken god for fisk? Det skal være variasjon i miljøet (store/små steiner mm) Vannkjemien må være god Det må være mat for fisken Bilde stjålet fra Bjørn Barlaup; UniMiljø

Bekken - habitat Fisken har behov for Vann Mat Substrat (sand/steiner) Skjul Skygge Bekvem temperatur Bekvem vannkvalitet Fri vandring mellom oppvekstområder og gyteområder Behovene varierer med Art Livsstadium

Skogen og vannet Hogst: påvirker vannføringen i små bekker slipper lys til i bekken Økt algevekst endrer næringssalttilførsel til bekken Økt algevekst Basekationer føres bort. Særlig ille når kvist også føres bort påvirker forsuringen av bekken Redusert fiskekvalitet Fiskedød!

Sur nedbør er fortsatt viktigst, men skogsdrift bidrar også til forsuringen ph er bare en del av historien Aluminium er giftstoffet Små endringer i ph omkring ph 5,5 har stor betydning for sannsynlighet for fisk Så kommer endringer i humus (brunfarge), kalsium, ionesammensetning mm og gjør bildet mer komplekst

Tiltak: Kantsoner Overhengende trær, blader, gress er mat til mange insekter Insekter faller ut i bekken og er mat for fisken Kantsoner gir skygge. Fisken liker skygge, akkurat som noen av oss gjør en varm soldag Kantsoner motvirker overoppheting Sommertemperaturen blir mindre høy Kantsoner begrenser næringssalttilførsel Kantsoner hemmer partikkeltilførsel (sand)

Gjengroing, bla. som følge av mangel på kantvegetasjon Kantsoner er viktig Kantsoner er spesifisert i Levende skog standarden

Skogbruket - veikryssing

Tiltak: Gytegrus der dette trengs Men ikke overdriv

Skogen som klimatiltak En levende skog & en levende kantvegetasjon demper klimapåvirkninger Demper flommer Reduserer sommertemperatur Demper utvasking av næringssalter Fisken trenger skogen

Hva kan skogbruket bidra med? Sikre kantvegetasjon Renovere gamle kulverter og bekkekryssinger Ta bort gamle fløtingsdammer og andre stengsler Rens i gytebekkene Gytegrus Fjærn kvist som skaper vandringshindre Behold stokker (gir skjul, mat, variasjon i habitat) Vær varsom: Hogstmaskiner kan ødelegge drenering. Endrer hydraulikk og vannkjemi

Hvorfor gidde når vannene kun er fulle av 1000-brødre 1000-brødre er naturtilstand mange steder i Agder For gode gytemuligheter, for lite mat Og hvem har bestemt at kilosfisk er målet? Skill mellom trofefiske og det å få fisk

Hvorfor er arbeid i skog viktig? Mange bekker i skog Fisken er avhengig av bekkene for gyting og oppvekst Uten bekkene blir det ikke fiskbar fisk Målet er å skape god økologisk tilstand i bekkene Når tilstanden er god, kan fisken trygt fiskes Fisk kan gi verdiskaping Fisken kan gi en opplevelse Det dere gjør i dag har betydning for neste generasjon

Takk til fisken som gir meg det daglige arbeid Vi skal dra sammen inn I framtia

Dette var skogen. Og vi har flere kamper? TEFA tok tak i utfordring nr. 1: Forsuring TEFA tok tak i tiltak 1 og 2 Utslippsreduksjoner Kalking I framtia må vi arbeide bredere. Vi har et hav at utfordringer. Skogen er kun en av dem. Vi trenger TEFA i 30 nye år morgendagens TEFA vil avvike fra dagens Skog og fisk må igjen inngå et ekteskap