Elevvurdering i lys av Kunnskapsløftet

Elevvurdering i lys av Kunnskapsløftet Oppegård 6.juni 2013 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no

Program Vurderingskultur Vurdering i ulike tidsspenn Endringsprosessen

Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

Underveisvurdering ( 3-2) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.

Sluttvurdering ( 3-17) Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag- /sveineprøva og kompetanseprøve.

Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

Tidligere: to vurderingsregimer Målrelatert vurdering: - Knyttes til prestasjoner i fag - Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: - Knyttes til tilpasset opplæring - Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

Normbasert vs kriteriebasert vurdering Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målkriteriebasert vurderingssystem. Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

Elevens forståelse av egen mestring

Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,167,774 Q315 Gjør du leksene dine?,011,755 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,229,732 Q473 Følger du med og hører etter når lærerne snakker?,074,700 Q307 Trives du godt på skolen?,796,287 Q308 Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din?,848,088 Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,845,070 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,495,057

Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

Hvordan forklarer elevene skolefaglige prestasjoner? (Skaalvik og Skaalvik 2005) Oppgaveorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til den innsatsen de har lagt ned Egoorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til deres evner Oppgaveorienterte elever har fokus på egen forbedring og vil derfor være tjent med å samarbeide godt med andre For egoorienterte elever er det et poeng å bli bedre enn de andre derfor er det om å gjøre å ikke dele det man kan med andre

Påstand: En normbasert vurderingskultur fremmer egoorienterte elever En kriteriebasert vurderingskultur fremmer oppgaveorienterte elever

Hva kjennetegner vurderingskulturen på vår skole?

Vurdering i ulike tidsspenn

Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe, Egil Hartberg m fl) Det korte (time for time) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke)

Det korte tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012) Dag for dag, minutt for minutt Integrert i læringsprosessen Felles strategi, variasjon i metoder Fokus på mål for en time eller for en periode Timelogg Læringssamtale Tomler/trafikklys Exitlapper 3,2,1 Gode spørsmål Blinken

Kilde: Trude Slemmen (2009)

Kilde: Brevik/ Blikstad-Balas, ILS

Kilde: Skøyen skole

Det mellomlange tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012) Et tema med læringsmål (gjerne med utgangspunkt i flere kompetansemål) En oppgave med kriterier Oppgave som viser kompetanse i forhold til læringsmålene Fredagssjekk Logg Læringssamtale Mappeoppgave Prøver: skriftlig/muntlig Større oppgaver som viser kompetanse og der det legges opp til egen- og kameratvurdering

Det lange tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012) Elevsamtale Samtale med foresatte Skriftlig vurdering? Hva skal dokumenteres? Fokus på kompetanse i faget framfor detaljerte mål Utgangspunkt i elevens mappe/portefølje? Kartleggingsprøver/nasjonale prøver

Læringskurver i mellomlangt og langt Enkeltemner perspektiv Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

Spørsmål: Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det korte tidsspennet? Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det mellomlange tidsspennet? Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det lange tidsspennet?

Hvem trenger å vite hva når?

Mestringsnivåer

Karakterskalaen Vedtatt 09.07.07 ( 3-8 og 4-8 i forskrift til opplæringsloven) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

Skala i nasjonale prøver (lesing) Finne: å finne informasjon i teksten Tolke: å forstå og tolke teksten Reflektere: å reflektere over og vurdere teksten Fem mestringsnivåer for å finne, tolke og reflektere

Mestringsnivåer basert på nasjonale prøver 5-6 Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger 3-4 Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger 2 Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

En forenklet og ukritisk bruk av Blooms taksonomi er problematisk Skalaen i de nasjonale prøver er bygd opp på en annen måte Jarl Inge Wærness

Bloom problem ved ukritisk bruk Kunnskap på de laveste taksonominivåene knyttes til hukommelse; gjenkjennelse av ideer, materialer og fenomener Hukommelse knyttes til spesifikke og isolerte biter av informasjon og refererer hovedsakelig til faktainformasjoner konkrete fenomener med relativt lavt abstraksjonsnivå Problem: En konkret referanse i en spesifikk informasjon kan fungere svært abstrakt for elever som ikke setter det konkrete inn i en meningssammenheng Problem: Kunnskapen defineres av læreren som konkret, men i formidlingen fungerer den abstrakt Kilde: Dale (2008)

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722) Mari Steen-Paulsen, Maridalen skole

Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722) Mari Steen-Paulsen, Maridalen skole

Kilde: Brevik/ Blikstad-Balas, ILS

Defineringsfasen Hvor er vi hva er vår situasjon nå? Hvor skal vi hvor ønsker vi å være etter endringene? Hvordan kommer vi oss dit hvilke tiltak iverksetter vi?

Hvordan går det med elevene våre?

Den store (lille) forskjellen Skole A: 1. Rektor informerer 2. Diskusjon Skole B: - Klikk: Oversikt over resultat - Klikk: Forberedelse

Gode spørsmål Hva er vi gode på? Hvorfor er vi gode på dette? Hva bør vi bli bedre på?

Foredle: Hva er det ved nå-situasjonen vi vil beskrive som riktig bra, som vi vil ta med oss videre, og som vi vil foredle? Forbedre: Hva er det ved nå-situasjonen som er bra, men som vi meget godt kan bli litt bedre på, og som vi kan forbedre? Fornye: Hva er det ved nå-situasjonen som ikke fungerer etter hensikten, og som vi gjerne kan bytte ut med mer effektive handlinger, hva kan vi fornye?

EKSEMPEL PÅ SYSTEMISK KVALITETSARBEID: Alle førebur seg ut frå definerte problemstillingar Kvar deltakar spelar inn sine idear før diskusjon Gruppedrøftingar før plenum Utelet motførestillingar i søkefasen Vurderer + før Distribuerer ansvar for møteleiing/referat. (Roald 2010)

Skiller vi mellom kvalitetsarbeid og driftsoppgaver på våre møter?

Utprøvningsfasen -Plan det må utarbeides en konkret plan for utprøvningen av tiltaket slik at det forankres i organisasjonen og ikke forblir individuell -Kompetanse grunnlaget for nye handlinger er at du vet hva du skal gjøre - Trening all endring består av handlinger som en må øve på

Profesjonell kompetanse (Erling Lars Dale) K1: Gjennomføring av undervisningen - handlingstvang K2: Planlegging og vurdering av undervisningen - begrenset handlingstvang K3: Refleksjon og fornyelse av undervisningen - Frigjort fra handlingstvang

Trening Basis for all trening er at medarbeiderne får øve individuelt på nye handlinger. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at medarbeiderne gjennomfører handlinger på K1-nivå. Treningen må også legge til rette for ulike former for planlegging, vurdering, refleksjon og erfaringsdeling.

Trening Erfaringsdeling Nettverk Logg Case Kollegaveiledning

Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

Nasjonale prøver Er bygd opp slik at en måler alle elevers kompetanse fordelt på ulike mestringsnivåer Nasjonale prøver er utviklet etter kompetansemålene i læreplanene og resultatene er ikke direkte sammenliknbare med de internasjonale testene. Nasjonale prøver måler foreløpig ikke utvikling over tid, men dette er under utvikling og vil komme de nærmeste årene.

Kritiske grenser for 1. og 2. årstrinn (Kilde: Jørgen Frost 2007, Erling Lars Dale 2008) 1. Å utforske tale- og skriftspråk - Talespråklig bevissthet - Skriftspråklig bevissthet - Fortelle 2. Å kunne kontrollere motorisk-koordinerende funksjoner 3. Å beherske gode arbeidsvaner 4. Å kunne skrive og lese enkle tekster (2.-3.årstrinn) 5. Å kunne bruke hjelpemidler

Kritiske grenser: Kritiske grenser kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen

Kritiske grenser Hva må elevene kunne for at vi skal være rimelig sikre på at de mestrer utfordringene på neste trinn?

Grisen vokser ikke fordi man veier den! Kilde: Trude Slemmen

Kontaktdata Conexus/Læringslaben Grønland 32B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Tlf. 02182 jarl.inge@laeringslaben.no