Kartlegging og vurdering Akershus fylkeskommune 20.april Jarl Inge Wærness

Transkript

1 Kartlegging og vurdering Akershus fylkeskommune 20.april 2012 Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

6 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målkriteriebasert vurderingssystem.

7 Elevens forståelse av egen mestring

8 Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,167,774 Q315 Gjør du leksene dine?,011,755 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,229,732 Q473 Følger du med og hører etter når,074,700 lærerne snakker? Q307 Trives du godt på skolen?,796,287 Q308 Trives du sammen med elevene i,848,088 gruppa/klassen din? Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,845,070 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,495,057

9

10 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

11 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

12 Refleksjon: Hvordan skape et godt arbeidsfelleskap i arbeidet med denne gruppen elever? Hvordan skape et godt arbeidsfelleskap i de gruppene/klassene der disse elevene til vanlig går?

13 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

14 Vurderingskultur Hva kan elevene? Vi må finne ut av hva de mestrer og som vi kan bygge videre på Ikke bare fokusere på det de ikke kan

15 Ny GIV i Akershusskolen Ny GIV og IKO-modellen Tredelt elevgruppe Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Identifisert når: Mønster i fravær 3-5 dager fravær per halvår IV eller 1. Mistrivsel Urealistiske yrkes/studieplaner Kritiske grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne) Tett oppfølging (i perioder)

16 Noen aktuelle kartleggingsprøver: Carlstens leseprøve (Cappelen, trinn) Ordkjedetesten (Logometrica, trinn + voksne) Setningsleseprøven S-40 (Logometrica, trinn) STAS (standardisert test i avkoding og staving) (PPT, trinn) PDK-testen (Vox) Lesing (Udir, Vg1) Engelsk (Udir, Vg1)

17 Formål (Udir) Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag. Kartleggingsprøver er en del av underveisvurderingen. NB! De er normerte. Obligatoriske kartleggingsprøver fra Udir: Leseferdighet 1., 2. og 3. trinn Tallforståelse og regneferdighet 2. trinn Lesing Vg1 Regning Vg1 (elektronisk) Frivillige kartleggingsprøver fra Udir: Tallforståelse og regneferdighet 1. og 3. trinn Engelsk 3. trinn Engelsk Vg1 (elektronisk)

18 Kartleggingsprøve i lesing Vg1 (Udir) To delprøver som måler tekstforståelse En delprøve som måler avkoding Ordkjedeprøven tester elevenes evne til rask og sikker ordavkoding. Elevene skal finne de meningsbærende enhetene i en bokstavsekvens satt sammen av fire ord. Prøven er tidsbegrenset for å sjekke i hvilken grad avkodingsferdighetene er automatisert.

19 Kartleggingsprøve i engelsk Vg1 (Udir) Prøven gjennomføres tidlig i skoleåret i Vg1, og relaterer seg til kompetansemålene for 10. trinn. Prøven er knyttet til lytte- og leseferdigheter som er en viktig del av engelskfaget Hvordan hjelpe elevene videre: - Vokabular - Lytting - Lesing

20 STAS (standardisert test i avkoding og staving) Dyslektikeres grunnproblem i lesing er å tilegne seg effektiv ordavkodingsferdighet de problemene dyslektikere har med leseforståelse er i hovedsak et resultat av et avkodingsproblem. STAS kartlegger to sentrale komponenter i lese- og skriveferdighet: Avkoding og staving Inneholder gruppeprøver som er ment som et raskt screeningsverktøy i klassen Individuelle prøver brukes på risikoelever som identifiseres under screeningen

21 Carlstens lesetest (Cappelen, trinn) - Få oversikt over ferdighetsnivået i lesing og skriving hos elevene - Få oversikt over hvem som bør undersøkes grundigere - Få elevene til selv å antyde behov for hjelp Materiellet består av: - Leseprøve - Diktat - Alfabetprøve - Egenvurdering

22 Ordkjedetesten (Logometrica, trinn + voksne) En enkel screeningprøve som kan benyttes ved kartlegging av ordavkodingsferdigheten Tar ca 15 minutter å gjennomføre testen i samlet klasse, inkludert instruksjonstid Fokuserer på ulike avkodingsstrategier (logografisk, fonologisk, ortografisk lesing)

23 Setningsleseprøven S-40 (Logometrica, trinn) En screeningprøve som kartlegger elevenes ferdighet til å forstå korte lesetekster Tar ca 10 minutter å gjennomføre testen i samlet klasse, inkludert instruksjonstid Avdekker subgrupper av lesesvake: Gruppe 1: - overfladisk og hurtig tekstlesning, noe som kan vanskeliggjøre leseforståelsen - akseptabel avkodingsferdighet, men dårlig leseforståelse Gruppe 2: - sen og møysommelig ordavkoding, men eleven forstår hva han leser - vansker med leseforståelsen

24 Kartleggeren (Fagbokforlaget)

25

26

27

28

29 Kartlegging som grunnlag for planlegging av undervisning

30

31

32

33 St. meld. nr.22 ( ) Motivasjon mestring - muligheter (SV) Det er ikke klart for alle skoler hva grunnleggende ferdigheter innebærer på ulike trinn Det er ikke bare snakk om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter på ulike nivåer for hvert trinn

34 Norsk: Skriftlige tekster - lesestrategier

35 Norsk: Skriftlige tekster - lesestrategier

36 Arbeid med grunnleggende ferdigheter i fag

37 Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Læreplanene inneholder kompetansemål som angir hva elever og lærlinger skal mestre. I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål.

38 Husk: Lesehastighet og flyt alene gir ikke forståelse for fagtekster. Elever tror ofte at lesing kun handler om norskfaget.

39 Kompetansemål som inneholder lesing/skriving/muntlig som grunnleggende ferdighet Elevene skal kunne: -lese og anvende beskrivelser som er relevante for utføring av eget arbeid (BA) -reflektere over og vurdere eget og andres arbeider som grunnlag for å tolke trender og finne fram til egne utviklingsbehov (DH) -bruke faglig presist språk om systemene, tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder (EL) -arbeide i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og internkontroll, med hovedvekt på avvikshåndtering og helse, miljø og sikkerhet (EL) - gjere greie for kva empati tyder innanfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren (HS) -utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier (MK) -beskrive og begrunne bruk av natur ut fra økologisk forståelse og etiske normer (NA) -gjere greie for kva næringsmiddelhygienen har å seie for produksjon og omsetjing av trygg mat (RM) -forklare og bruke begrepene marked og markedsføring, og utarbeide en enkel markedsplan (SS) - vise til regelverk og standarder som er relevant for arbeidet (TIP) Hva må elevene øve på i norskundervisningen slik at programfaglærerne skal greie å lære elevene dette?

40 Kompetansebegrepet

41 Kompetanse Kompetanse kjennetegnes av å ha vilje og evne til å bruke kunnskaper, til å anvende dem i en gitt situasjon som grunnlag for handling. Kompetanse viser klarere til grunnlaget for kreativitet, etiske avveininger og utøving av skjønn enn det kunnskapsbegrepet gjør. Jarl Inge Wærness

42 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare 42

43 Kritikk av læreplaner med innholdsmål Eks L97: Møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og regine Norman Å bestemme innholdselementer som elevene skal befatte seg med spesifiserer ikke en forventning om hva elevene skal gjøre og dermed lære ved å arbeide med disse innholdselementene. Elevenes aktiviteter knyttes ikke til målangivelse av hva eleven skal lære ved å lytte, lese, fremføre og dramatisere Jarl Inge Wærness

44 Taksonomi Ulike verb skal ikke automatisk angi graden av måloppnåelse. Det å kunne drøfte er for eksempel ikke nødvendigvis et tegn på høy måloppnåelse. Verb Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Drøfte Eleven har med enkelte relevante argumenter som representerer ulike sider av saken Kilde : Strømmen vid skole Eleven presenterer relevante argumenter og greier i noen grad å veie dem mot hverandre. Trekker konklusjon. Eleven presenterer sentrale argumenter og veier dem mot hverandre på en selvstendig måte. Trekker på denne bakgrunn en logisk og selvstendig konklusjon.

45 Karaktersoner: Høy mestringsgrad av den definerte handling (verbaldel) : Enkelt innhold (objektdel): Komplekst innhold (objektdel): 1 Lav mestringsgrad av den definerte handling (verbaldel) : Svein-Erik Andreassen, UIT 2011

46 Grunnleggende ferdighet Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

47 Er det nok med kompetanse? Jarl Inge Wærness

48 Generell del av læreplanen Opplæringa skal medverke til ei karakterdanning som gir den einskilde kraft til å ta hand om eige liv, pliktkjensle for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet

49 Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse.

50 Dannelse i kunnskapssamfunnet Med informasjon menes det som er nytt og som en ikke har hørt før. Kunnskap er knyttet til elevens evne til å sette informasjonen i en sammenheng, slik at denne sammenhengen inngår i en kognitiv struktur hos eleven. Eleven er inne i en læreprosess. Men eleven utvikler ikke kompetanse før eleven er i stand til handle i lys av den nye kunnskapen. Elevene må lære å analysere og stille kritiske spørsmål til sine egne handlinger og den samfunnsmessige konteksten de vokser opp i. Dette er vesentlige dimensjoner i dannelsen. Jarl Inge Wærness

51 Dannelse Kritisk og kreativ tenkning Selvstendighet Ansvar - medansvar Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

52 Kompetansemål kunst og håndverk Elevene skal kunne skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

53 Kompetansemål mat og helse Elevene skal kunne vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

54 Kompetansemål norsk Elevene skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

55 Kompetansemål kroppsøving Elevene skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

56 Kompetansemål naturfag Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Å foreslå tiltak dreier seg om å komme med anbefalinger og berører ansvarsdimensjonen Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

57 Vurderinger av holdninger? Eleven skal ikke få karakter på sine holdninger som ansvarsfølelse, men en kan vurdere elevens anbefalinger og hvilken naturfaglig kompetanse vi gjenfinner i elevens forslag til tiltak. Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

58 Hvordan får man de såkalt svake elevene til å oppleve seg som verdsatt?

59 Eksempel fra et annet fylke

60 Sommerskole Sommerskole før skolestart i fag der mange elever har svakt grunnlag Gjennomført første gang sommer 2010 de siste to ukene før skolestart. 15 elever i naturfag og 18 elever i matematikk Vi mener en av grunnene til få påmeldte i 2010 skyldes at tilbudet ble bestemt igangsatt veldig sent fra vår side. Dette førte til sein kontakt med ungdomsskolene. Frukt og grønt ble satt frem i klasserommet hver morgen. Miljøarbeider tok elevene med på ulike aktiviteter i den utvidede lunsjpausen. Evalueringen fra elevene ved kursslutt var overveldende positiv. Alle elever besto fagene på Vg1, bortsett fra en!

61 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: jarl.inge@laeringslaben.no