Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Nasjonal samling i Oslo Referat fra den første nasjonale samlingen i programmet. Alle prosjektene var tilstede over to dager som en del av programmets «Kick-off». Referatet er fortløpende nedtegnelser på bakgrunn av forståelsen av referentene. 15.01.2014 og 16.01.14

Innhold Helse- og omsorgsdepartementet v/statssekretær Lisbeth Normann... 3 Trude Andresen (Område direktør i KS)... 4 Bergens prosjekt (Bergen kommune, Stord, Lindås og USHT Hordaland - velferdsteknologi)... 6 Bærums prosjekt (Bærum, Tjøme, Larvik, Åfjord, Bjung, Stavanger, Skien, Drammen og Trondheim kommune + SINTEF)... 6 Helsenettverk Lister (Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal)... 7 Horten prosjektet (Horten kommune)... 7 Oslo prosjektet (Oslo kommune bydel St.haugen, Sagene, Gamle Oslo og Grünerløkka)... 7 Sarpsborg prosjektet (Del av interreg prosjekt med Fredrikstad, Sarpsborg, Göteborg, Oslo og Borg Innovasjon)... 8 Tromsø... 8 Søndre Land og Vestre Toten... 8 Værnes region... 8 Østre-Agder... 9 Hvordan kan Helsedirektoratet og KS imøtekomme deltakernes forventninger og sørge for at vi lykkes med å samarbeide i dette nettverket? Hva forventer vi. Aktiviteter fremover mv.... 10 Forventninger til programkommunene... 10 Tidsperspektiv... 10 Nasjonalt kunnskapsnettverk... 11 Velferdsteknologiens ABC... 11 Prosessveiledning... 12 Standardiseringsarbeidet... 12 Rapportering 2013 og tilskudd 2014... 13 Hovedkontaktpersoner... 13 Hva er innovasjonsspørsmålet i ditt prosjekt?... 14 Innhold... 14 Innovasjon... 14 Innovasjon kort sagt... 14 «Innovasjon? ja men hvordan?»... 15 Innovasjonshjulet i mange runder... 15 1

Bruker perspektivet... 15 Innovasjonsspørsmålet... 16 Eksempler:... 16 Innovasjonsspørsmålet det er vanskelig:... 16 Anbefalinger... 16 Oppsummert... 17 Bruker og behovskartlegging i innovasjonsprosesser,... 17 Behovskartlegging i innovasjon... 17 Involvere alle interessenter... 17 Metoder for behovskartlegging... 17 Kartlegging av brukerbehov... 18 Etiske betraktninger og personvern... 18 Ulike verktøy/sjekklister/spørreskjema for kartlegging... 18 Pågående og nye aktiviteter... 19 Diskusjon spørsmål... 19 Samarbeidsmodell... 19 Etikk... 19 2

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Helse- og omsorgsdepartementet v/statssekretær Lisbeth Normann HDEP får referat fra prosjektene og det tar de med seg. Viktig at flere aktører er med på denne samlingen. Felleskap er viktig. De skal følge opp omsorgsmeldingen, og velferdsteknologi satsningen. Stimulerer til innovasjon, og legge lista for innovasjon lavere. De vil øke satsningen på velferdsteknologi. Teknologien møter ikke tjenesten eller brukerens behov. Bevilget 34 mill. nå i 2014. Forenkle loven for offentlig anskaffelse, og vil komme med en veileder. Innovasjonsprogram følgeforskning blir sentralt. De er utålmodige og vi er utålmodige. De følger med og at prosjektene treffer framtidens utfordringer. 3

Trude Andresen (Område direktør i KS)»Det starter nå, men vi har en lang reise foran oss». Reisen så langt: Arte (2007) Teknologi rådet (2009) Hagen - utvalget (NOU 2011:11) Fag rapporten til helsedirektoratet (2012) Nærings- og handelsdepartementet strategi om anskaffelse (2012) KRD Strategi i kommunal sektor (2012) Kommunene som er utvalgt til programmet har vært grundige og skikkelig og har utmerket seg innen for temaet. I tillegg har kommunene tatt risiko og jobbet med utfordringer. Kommunene som er utvalgt må generalisere sine erfaringer slik at andre kan lære av det og skal bidra inn mot standardiseringsarbeidet (alle systemene skal på sikt henge sammen). Det er også forventninger om at kommunene jobber sammen med forskningsmiljøer for å få frem praktisk forskning. Kommunene må stille krav om forskning på oss, med oss og i forhold til leverandørene. Det er kommunenes krav som skal dekkes i fremover. Alle løsninger skal det stilles spørsmål til. FEIL SKAL TÅLERERES Nasjonale organisasjoner skal hjelpe kommunene med risiko og skal jobbe for at det er lov å feile. 4

I en innovasjonsprosess må vi gjøre feilene tidlig og justere tidlig. Test fort og lite uten at det går ut over brukere og ressurser. Test fast, Fail fast Adjust fast ----------- Tom Peters. Gi dere selv tid! Ikke la dere stresse! Tjenesteinnovasjon tar tid. Vi må bruke tid selv om mange er utålmodige. Prosessene i innovasjonshjulet tar tid. Bruk verktøyene! Veikartet N3 KS skal være med på å støtte kommunene og for å overføring av erfaringer mellom kommuner. «Vi kjenner ikke målet». Vi kjenner bare behovene. Måten å jobbe for å få dette skikkelig til vet vi enda ikke. Det er det som er innovasjon. Det er behovet vi starter med og målet er ukjent. 5

Prosjektene Bergens prosjekt (Bergen kommune, Stord, Lindås og USHT Hordaland - velferdsteknologi) Utskiftning av dagens trygghetsalarmer i Bergen 250 enheter i Lindås kommune Stord utvikling av nye alarmer (10-20 enheter). Publiserer resultater forløpende Bergen nye alarmer 2500 enheter Bærums prosjekt (Bærum, Tjøme, Larvik, Åfjord, Bjung, Stavanger, Skien, Drammen og Trondheim kommune + SINTEF) Kunnskap rundt brukerbehov utvikle kartleggingsmetodikk og språk/bestilling til leverandør Se på nytte organisasjonsutvikling / effekt på drift ikke bare på kvalitet Tjenesteorganisering Utvikle ulike former for leverandør samarbeid Bruker veikart for velferdsteknologi som utgangspunkt Effektstudier Resultatformidling Mål: nytte og effekt av løsninger robuste løsninger tjeneste tilbud og organisering Hovedaktiviteter: veikartet (utgangspunkt) behovskartlegging leverandør/kommunesamarbeid tjenesteinnovasjon effektstudier resultatformidling Konkrete utprøvinger: trygghetspakker (360 til sammen) 6

gps løsninger i sykehjem elektroniske nøkkellåser alarmmottak (Trondheim og Bærum) Helsenettverk Lister (Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal) 50 trygghetspakker Tjeneste innovasjon Brukerfokus Følgeforskning Løpe resultatformidling Horten prosjektet (Horten kommune) Optimering av kjøreruter og planlegging av hjemmebesøk Oslo prosjektet (Oslo kommune bydel St.haugen, Sagene, Gamle Oslo og Grünerløkka) Bruker fokus Inn som en naturlig del av alle brukervurderingene Tidligere erfaringer: hjemmeboende med kols. Nettbrett måleinstrumenter. Mottak av verdier på ipad. En mobil løsning ønsket de. Erfaringer: Trygghet følelse av mestring - og kjennskap til egen sykdom/helsetilstand. Mål: Videreføring og utvidelse av eksisterende tjeneste/prosjekt. Bruker i fokus- ivareta de behovene som avdekkes. Utforske og teste ulike, relevante løsninger og produkter i trygge omgivelser. Få bred kunnskap til mulige løsninger bruke dette som en naturlig del i alle brukeromgivelser. De skal danne en gruppe som får god kompetanse på dette. 7

Sarpsborg prosjektet (Del av interreg prosjekt med Fredrikstad, Sarpsborg, Göteborg, Oslo og Borg Innovasjon) Behovsdrevet innovasjon o Trygghetsskapende tiltak o Medisinhåndtering o Følge opp sykdom hjemme o Letter tilgang på informasjon Eldre skal ha eierforhold til velferdsteknologi Individuelle trygghetspakker (25 enheter) 50 medisin dispenser Mobile trygghetsalarmer Opplæring av pårørende Opplæring av eldre Følge forskning Tromsø Teknologirommet testrom/demo. Et mulighetsrom og en døråpner til bruk. Måltall om 50 trygghetspakker og et system for mottak av alarmer og respons når alarmen utløses. Søndre Land og Vestre Toten Ca 20 brukere i hver kommune. Trygghetspakker som en videreutvikling av trygghetsalarmene våre. Tilskudd 1.2 mill. Prosjektleder i 50 % stilling. Påberegner en kommunal kostnad. Værnes region 5 kommuner Bo lengre hjemme de har mange spørsmål knyttet til erfaringer i forprosjektet. Hovedprosjekt basert på erfaringene i for-prosjektet Teste smartere sensor pakker (40 stk) Hjemmeside. 8

Østre-Agder Tilsyn på natt 9

Notater fra 16. Januar: Hvordan kan Helsedirektoratet og KS imøtekomme deltakernes forventninger og sørge for at vi lykkes med å samarbeide i dette nettverket? Hva forventer vi. Aktiviteter fremover mv. v/rådgiver Une Tangen (KS) og seniorrådgiver Lasse Frantzen (Helsedirektoratet) Tilbakemeldinger vi kom med i går vil de nå gi svar på. Veien videre: Velferdsteknologiprogrammet (det vil det nå fremover bli kalt, pga av at det er enklere) Forventninger til programkommunene Samle-dele-preke Gi innspill og bidra i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget (inkl.verktøy), standardiseringsarbeidet og andre aktiviteter nettverket ønsker Ressurskommuner Fra utvikling til skalering. Vi må ha mange samarbeidspartnere, alene og sammen. Bruke hverandre som sparings partnere. De skal være tett på oss (Hdir og KS). Åpen dialog og lav terskel for å ringe de/kontakte de. (dag og natt i følge Lasse;)) ABC vi skal være med å utvikle den. I spredningsfasen så forventer de at vi skal være med som ressurskommuner og hjelpe andre kommuner. Prosjektene må ha en naturlig utvikling for oss. Det kan være at det kommer andre ting som bør komme med i prosjektet. Vi skal ha ett langt familie selskap. Tidsperspektiv Rigging > 2013-2014 Utprøving > 2014-2016 (halve sannheten- det kommer stadig nye ting denne fasen vil gå igjennom hele programmet) Skalering > 2015-2020 (kanskje 2016 ) Konsolidering > 2020 De regner med at vi som er med nå blir med ut 2015 evt lenger. Totalt 320 kommuner ønsker de at skal være med i programmet. 10

Nasjonalt kunnskapsnettverk Forslag til navn ønskes Temabaserte samlinger programkommuner, forskningspartnere, leverandører. At de også blir med på samlinger ut i fra hva som er tema. Åpen på en slik deltakelse fremover. Hyppige samlinger i 2014 3 samlinger til i år (1 vår- og 2 høst) - mai: Ks arrg. Trygghetsalarm. Relevant for oss alle. Overgang til ny type dato kommer. De vil legge neste samling i tilknytting til dette. Mai: I nettverket: dele, kunnskap, prosessveiledning (dette skal ut på anbud, de vil vite i mai hvem som får denne oppgaven), gevinstrealisering, jus, personvern, informasjonssikkerhet, forskningsspørsmålet hvordan bestille forskning? De skal også få veiledning på dette. Slutten av August; anskaffelser/leverandørprogrammet, trygghetsalarmer, fordele utviklingsoppgaver November: åpen behovene bestemmer. De ønsker innspill på dette. Temaene må møte de behovene vi har. Hvor lang tid? To dager? Risiko vurdering i de ulike prosjektene? Noe vi må tenke på? Litt sent å ta opp forskningsspørsmålet i mai? Må samlingen komme før? Og i ønske om kunnskap ang leverandører? Må det også komme før mai? De vil komme tilbake på dette og så får vi ny dato i mai. Hvor skal samlingene være? Greit å flytte litt rundt. Nettsider: prosjektrom? Lukket facebook gruppe? undersøkes. De er enige i dette, men Ks og Helsedirektoratet sine hjemmesider. De har ikke de mulighetene. De må jobbe litt mer på dette. De kommer med tilbakemelding hvordan det skal gjøres. Læringsarena Liste med kontaktinformasjon Helsedirektoratet og KS har ansvar for å samle forsknings aktører, virkemiddelaktører, leverandørbransjen, brukerorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner. gevinstrealiserings metode Tilby kompetanse fra andre nettverk. Kople andre nettverk til dette nettverket. Bruke kompetansen i nettverket plukke ut og bruke det vi kan. Be oss om å presentere noe. De ser på programmet som et innovasjonsprosjekt. Løpende utvikling og tilpasning Velferdsteknologiens ABC FoU-avtale mellom Ks og Hdir Sintef som skal gjøre dette for de. Men i sammen med oss. Hva blir velferdsteknologiens ABC? 11

Videreutvikling av veikart for velferdsteknologi Verktøy for forvaltning Verktøy for etisk vurdering Verktøy for vurdering av brukerbehov prioriteres Verktøy for teknologiløsninger Verktøy For utvikling av tjenester Informasjonssikkerhet normen Utvikles i partnerskap med programkommuner Alt tilgjengelig på ks.no Egen intern opplæringspakke etter mønster fra demensomsorgen ABC Første levering i medio 2015 og ferdig versjon medio 2016 Eget hefte til demens omsorgen ABC i løpet av 2014. Aldring og helse skal lage dette. Prosessveiledning Åpen anbudskonkurranse for å knytte til oss et miljø som kan tjenesteinnovasjon og har kunnskap om kommunesektoren Skal gi opplæring i det å drive innovasjonsprosjekter og prosessveiledning etter behov Tilpasses kommunens behov Sparringspartner Oppsøkende konsulent bistand Viktig å avdekke reelt behov for bistand og opplæring. Det vil være individuelt hva kommunene har behov for. Forskning Forventningene Måle nytteverdi for brukere, pårørende, ansatte og tjenestene. Kommunaløkonomisk effekt Baseline er viktig Forskningsspørsmålet Helsedirektoratet/KS skal sikre etablering av et forskernettverk Metodeutvikling konkret ut i fra programkommunenes behov og driv i arbeidet. Standardiseringsarbeidet Eget prosjekt Programkommunene viktig Trygghetsalarm 12

Trygghetsalarm blir hovedtema blir viktig for mange kommuner fremover. Standardisering er viktig. Roald Bergstrøm som snakker om det. Hdir har det over ordnet ansvar. Hvilken rolle skal Hdir ha. Rammeverk og avklare en infrastruktur. Hvor skal dataene fra velferdsteknologien havne. De har tro på et nordisk samarbeid. Fordel for alle, oss og leverandører. Trygghetsalarmer nytt prosjekt. Ikke det tekniske men for tjenestene. Når skal de utløses. Sverige skal lede dette prosjektet. Vi kan bli invitert inn og delta på møter. Tips vi ser også på Danmark. De har kommet langt. De har valgt et regime for standard. Eu har gitt ut en bok om temaet. Om å gjøre å velge rett standard. Danmark har valgt standard. «Continuia» avklaring 1/8 da skal de avklare om Norge skal gå inn i dette. I løpet av 2014 foreløpig standard på trygghetsalarmer. Teknisk standard? Mest tjeneste standard. Et arbeid som de kommer til å prioritere. Utfordrende arbeid. Krav forholde seg til «Continuia» Velger Norge dette vil det forkorte tiden, mye vil være på plass allerede. De vil bruke oss som en ressurs. Standard for utvidet trygghetsalarm. De anbefaler (Hdir) at vi har is i magen venter med anbud. De har stort fokus på dette. Det vi trenger for å legge ut et anbud vil de komme med i løpet av høsten, dette har Hdir som mål. Vi må kjøre prosjektet slik det er naturlig for oss. Rapportering 2013 og tilskudd 2014 Møter hver søker Tlf/video: status per rapporteringstidspunkt Power point ønsker de når vi møtes. Ca mai måned. Tilskudd 28 mill: skal dekke ca 8 mnd drift + 4 mill. Bør ikke søke om å få overført utbrukte midler til 2014. Revisjonsuttalelse hvis ikke brukt noe- bekreftelse om at midlene er satt av til bundet fond kopi av KST-sak! Tilskudd 2014: tas samtidig med rapporteringen Når: april/mai Hovedkontaktpersoner Nært samspill mellom KS og Helsedirektoratet Programleder/Hdir er lyst ut Une Tangen, KS Kristine Brevik, Hdir Lasse Frantzen, Hdir Standardiseringsarbeidet Roald Bergstrøm Hdir. Juss mv. Kjersti Hillestad Hoff, Hdir og Trine Grøslie Stavn, Hdir. 13

Sender ut kontaktinformasjon Vi ønsker også mer fokus på etikk. Hva er innovasjonsspørsmålet i ditt prosjekt? v/fagsjef innovasjon Riche Vestby, KS Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker «Verktøy»: - N3 og innovasjon spørsmålet hva er det og hvorfor er det smart å jobbe med det? Brukerperspektivet som en rød tråd. Innovasjon Innovasjon et begrep som gir mening? Innovasjon betyr fornyelse og kjennetegnes ved at: Det er snakk om implementering av ny viten eller teknologi eller kjent viten benyttet på nye områder Innovasjonene skaper merverdi for virksomhet, samfunn og innbyggere/brukere Formen er eksperimenterende og resultatene ikke er kjent på forhånd (Kilde: «vi er på vej, offentlig innovasjon 2.0». Digmann, Jensen m.fl. 2012) Løsningen skal ikke være kjent på forhånd. Innovasjon kort sagt Nytt Nyttig Nyttiggjort Innovasjon en ny, og samtidig så god løsning, at folk vil ta den i bruk. Den skaper merverdi. Flokene vi ikke klarer å løse opp i.. Innovasjon handler om å finne nye løsninger på gamle problemer 14

Ett eksempel: Bodø m.fl. Floke: Eldre som ønsker å bo lengre hjemme Løsning: Hverdags rehabilitering «Før hadde hun 11.5 timer hsp i uken. Nå har hun ti minutter i måned. Men Magny klager ikke. Snarer tvert i mot» (Avisa Nordlys, 22.10.2012) De har tenkt annerledes alle er fornøyd. Se sammenheng mellom hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. «De det handler om blir gjort til en del av løsningen ikke til problemet» «Comeback for det selvhjulpne mennesket» Kilde:.. 20/80 Prosessene vi skal inn krever mye. Organisasjon og prosesser er 80 og teknologi er 20%. «Innovasjon? ja men hvordan?» N3 elektronisk verktøy. Kommunesektorens verktøy Kom i gang med metodeverktøyet N3 Behov løsning pådriver team forankring Innovasjonshjulet i mange runder Behov <-> Test <- løsning NB! Fail early to succeed later. Bruker perspektivet Perspektivene må endres? «du bor der jeg jobber» eller «jeg jobber der du bor» «fra fokus på brukerne» til Brukernes fokus» Historien om da Hilda ble «forbainna». Hun reiste seg på et møte og sa: Hun ville bli overvåket foran og bak, så lenge hun kunne bo hjemme. Det var hennes behov. 15

Innovasjonsspørsmålet I departementet: Hvordan kan vi bli kvitt alle de «satte» folkene i ledelsen? Dette er ikke ett innovasjonsspørsmål. Innovasjonsspørsmålet I undersøkende og eksperimenterende arbeid med innovasjon er det de riktige spørsmålene som teller. Det er dem vi skal lete etter heller enn å bruke tiden på detaljerende beskrivelser av det vi skal oppnå Det vi heller skal gjøre er å spørre oss er: «Hvorfor er det vi vil»? Hvilke utfordringer står vi ovenfor som gjør at arbeidet må gang? Hvilke problemer er det gjør at vi må vende oss mot nye måter å løse oppgaver på? Innovasjonsspørsmålet kjennetegnes ved tre forhold: Det skal romme en visjon Man må ikke kjenne svaret på utfordringen på forhånd (svaret kan aldri være andres beste praksis) Det skal være kort, klart og motivere til videre jobbing Eksempler: Frafallsproblematikk Enhet for helse og omsorg teknologi Innovasjonsspørsmålet det er vanskelig: Å være visjonære Ikke gå i fella og lage en klassisk prosjektformulering Å ikke legge inn en kjent løsning i spørsmålet Å få det til å klinge slik at man får lyst til å gå i gang med arbeidet Anbefalinger Glem aldri at innovasjonsspørsmålet skal romme en visjon Husk at det ikke skal være lett å besvare, men at det skal væree enkelt, lettfattelig og motiverende formulert Innovasjonsspørsmålet må aldri være et kompromiss. Da lager dere heller to stykker Sett av godt med tid 16

Skap dere et klart bilde av hvordan og hvem som skal arbeide videre med ideer som kommer som følge av innovasjonsspørsmålet Ledelsen må ikke slippe det undersøkende arbeidet for tidlig «Bill.mrk: har løsning søker problem» Oppsummert Innovasjon + utprøving av velferdsteknologi = sant Brukeren må inkluderes fra start til mål N3 og innovasjonsspørsmålet kan hjelpe dere på vei.. Og husk at: Arbeidet med å løse flokene starter i dag.? nei takk!.. vi har ikke tid Bruker og behovskartlegging i innovasjonsprosesser, v/seniorforsker Tone Øderud, Sintef Behovskartlegging i innovasjon Kartlegge og beskrive behov/skaffe innsikt Sikre at utvikling av produkter og tjenester er forankret i reelle brukerbehov - uttalte og ikke uttalte Involvere brukere Grunnlag for anskaffelse Bidrar til felles forståelse og forankring Hvordan kan tjenesten «rigge seg» slik at folk kan bevege seg fritt? Involvere alle interessenter Sluttbruker Pårørende Ansatte i PLO/fagfolk IKT- ansatte Vaktmester/eiendom Adm.ledelse Politisk ledelse Frivillige Metoder for behovskartlegging Søk i litteratur Individuelle intervju intervjuguide Fokusgruppeintervju Observasjoner 17

Spørreundersøkelse Rollespill Service blueprint Etc I trygge spor har de prøvd ut teknologi. For å lære av det. Prøver ut teknologi Tar bilder, registrere hendelser Erfaringsutveksling/lære av andre Man er ikke alltid bevist på hva man gjør og hva som skjer i løpet av en dag. De prøvde kamera på noen, som tok bilder i løpet av dag. Behov for nye løsninger. Mye å gjøre med eksisterende løsninger for å gjøre de bedre. Teknologikartlegging -> se på teknologi, og se / prøve den er viktig. Utvikler nye konsepter (produkter og tjenester) Kartlegging av brukerbehov Individuelle behov alt er individuelt. Det må vi ta høyde for. Det forandrer seg over tid, alt kan skje. Behov kan forandre seg fra dag til dag. Etiske betraktninger og personvern Etiske betraktninger og vurderinger må alltid inkluderes Lover og rettigheter Samtykkekompetanse Ulike verktøy/sjekklister/spørreskjema for kartlegging - Identifisere brukere - Kartlegge bruker behov - Dokumentere effekt - Vurdere teknologi Eks på verktøy for kartlegging Iplos, ADL vurdering, MMSE 18

Pågående og nye aktiviteter Trygge spor/trygghetspakken ( spørreskjema/intervjuguide for GPS, varsling, medisinering, sosial kontakt osv sjekklister for implementering av GPS, tjenestedesign GPS, teknologivurdering GPS Utvikling av kartleggingsskjema velferdsteknologi Nye aktiviteter velferdsteknologiens ABC Diskusjon spørsmål Finnes det eksisterende data som vi kan bygge videre på (Iplos)? Hvem gjennomfører kartleggingen? Felles terminologi Valg av medium (papir, elektronikk ) Samarbeidsmodell Kommune Forskning Bedrift Og pasienten i sentrum. Er iplos noe vi kan bygge videre på når det gjelder teknologi? Bakgrunnsdata jobb, pårørende integrasjon mot kartleggingsverktøyet. Kartlegge behov for gps, så må du ha kompetanse. Hvordan skal velf.teknologi bli en naturlig del av ett skjema? Etikk v/ Einar Øverenget, Filosof. Dilemma velge rett eller galt. Ofte blir det galt / rett for noen. Ta utgangspunkt i velferdsteknologi i dag. Tanker for noen tusen år siden, som er viktige i dag. Hva er velferd? Hva er et godt liv? Og ha nødvendig behov / materielle ting dekket. Hva er det gode samfunn? Hva kjennetegner et godt samfunn? Der mennesker kan leve gode liv. Hva er det gode liv? Vinne hovedgevinst i lotto? Får de som vinner 214 mill. et godt liv. Nei men det beste er 18 mill. Aristotelses skrev bok om hva er det gode liv. Vi kjenner alle innholdet i boken uten å ha lest den. Viktige verdier i vårt samfunn. Demokrati består av greske ord. Velge de som skal styre for oss. Hva er det gode liv for ett menneske? Det som kjennetegner alt som lever, leve i samsvar med det rundt oss. Ytre liv planter 19

opptar næring og vokse. Endre i kraft av seg selv. Dyr kan også det, men de kan også sanse og føle behov. Dyr kan oppleve smerte og ubehag. Mennesker kan en ekstra ting, ta valg og ta beslutninger. Overstyre ta makt over oss selv. Det er særegent for oss mennesker. Vi er ikke så styrt av vår natur. Overta makt i eget liv. Det kommer fra en bestemt type tenkning. Vi må styre oss selv. Det finnes ikke noe mer hjelpeløst som et nyfødt barn. En nyfødt kalv reiser seg bare rett opp. Bruker ikke tid til å lære å gå. Mennesker bruker tid til å klare å stå på egne bein. Hvor lang tid bruker vi mennesker til å stå på egne bein. Vi gjør mange ting nå, eks sender folk til månen, transporterer lunger, hjerte Det kjennetegner oss mennesker, at vi kan overstyre og utvikle oss. Radikale endringer. Det skjer ikke så mye nytt i måten dyr lever på nå enn før. Men det er store endringer hvordan vi mennesker lever nå enn før. Vi mennesker er i stand til å ta myndighet over eget liv, enn alt annet som lever. Ta makt over oss seg. Utfordrer små barn til å gjøre det. Kjefter ikke på små barn som er to, men kanskje når der 5 år og knuser ett glass. Vi innfører tidlig et skille for barn. Vi står for ansvaret for våre egne liv. Noe helt grunnleggende små barn forventninger til at de har det ansvaret i sitt liv. Grunnleggende verdier. Autonomi to ord auto selv- nomi selvstyrende. Frihet to ord Individets rett til å styre seg selv. Grunnleggende verdi. Selvangivelse tygg litt på det ordet angir seg selv. Demokratiet er tillitsbasert. Det er besparende og effektivt. Hva er frihet? Hva gjør vi når barnet blir myndig? Da gir vi soft varen til politiet. Frihet er en grunnleggende verdi retten til å bestemme selv. Forholde seg til seg selv. Bør jeg gjøre det eller bør jeg ikke gjøre det Vi ønsker å få lov til å velge. Valg autonomi eks barn. Gi de ett valg, enten de par skoene eller ett annet par sko. Slik at de kan velge. Grader av autonomi eks delvis autonomi (Alzheimer) Hva vil det si å bli holdt ansvarlig for noe? (Breivik saken) Vi kan styre handlinger. Ikke ånderett, nervesystem.. Menneskerettigheter Kan vi bruke teknologien til å skape velferd? Mennesker er aktører - noen oppfatter mennesker som brikker. Gi økt myndiggjøring da er velferdsteknologi bra. Hvordan håndtere dilemmaer? Moral og etikk skille dem. Alle har en moral. Hvor kommer den fra? Ikke medfødt.. den er lært.. hvem har vi lært den av? Mennesker rundt oss de vi ser opp til. Vi tar etter hva andre mennesker gjør. Slik oppdrar vi hverandre. Vi tar etter omgivelsene våre. Begrunne hvorfor vi velger/gjør det ene eller det andre --- etikk. 20

Rutine slik har vi alltid gjort det hos oss obs rutine blindhet. Verden endrer seg det gjør ikke rutiner. Vi må ikke alltid gjøre det slik det har vært. I møte med ny teknologi være skeptisk for rutine argumentet. Det vil dukke opp, fordi det representerer noe nytt. Komformitet lett å gjøre det slik, slik gjør alle andre det. Vi gjør ofte det alle andre gjør. Vi faller på plass med omgivelsene. Ikke aksepter disse to argumentene. Velferdsargumenter: Velferd Og frigjøring Hvilke forpliktelser har vi? Forstå den, og at det er mulig for de som bruker den å forstå den, og den må virke, gi økt myndighet. Teknologi er et middel og ikke ett mål i seg selv. Hva er det et middel for? Frigjøring Dagens kommunikasjonsteknologi er frigjørende ekstrem grad av overvåking. Det er faren! Skaper teknologien velferd? Hvorfor ønsker vi å gjøre det vi gjør? Det nye må kunne brukes til noe I hvilken grad frigjøres vi? Dilemma vil komme besparende og mer frigjørende eller motsatt i saksbehandling i dag brukes mye teknologi. Tar oss på ville veier.. den er effektiv og kostnadsbesparende derfor bruker vi den. Bok: «Helstøpt» etikk i praksis. Etikk dilemmaer i teknologien det vil komme! 21