Risiko- og sårbarhetsanalyse for Rissa 2016-2026 Prosjektskisse 13.10.2015 I ROS-analysen skal kommunen identifisere store uønskede hendelser som kan oppstå i natur, samfunn og virksomheter. Det vil si hendelser som kan gi farlige eller katastrofale konsekvenser for ivaretagelse av menneskers liv og helse, reproduksjon av natur, miljø og kulturelle verdier, vedlikeholdelse av økonomi, materiell og infrastruktur, samt opprettholdelse av samfunnsstabilitet. Kommunen ser det som viktig å unngå slike hendelser, forebygge og sette inn avbøtende tiltak. Resultatet i ROS-analysen vil trolig få betydning for forvaltning og utvikling av lokal natur, samfunn og virksomheter. Kommunens saksbehandling og planutvikling vil nok bli særlig berørt.
Innhold Bakgrunn... 2 Lovverk... 2 Eksisterende planer... 3 Relevante instanser... 3 Grovskisse... 4 Logisk refleksjon... 5 Mål... 6 Hensikt... 6 Resultatmål... 6 Strategier... 6 Gjennomføring... 7 Informasjon til relevante instanser... 7 Styrings- og ansvarlinje... 8 Aktiviteter med tidsangivelse... 9 Ressurser... 10 Suksessfaktorer... 10 Betydning... 11 1
Bakgrunn I kommuneplanens samfunnsdel uten faktadel står det følgende på side 14-15: Mål Kommunen må kartlegge sannsynlige krisehendelser og ha en hensiktsmessig beredskap. Befolkningen skal føle seg trygg på at sikkerhet og beredskap vurderes og tas hensyn til. Strategi Kriseledelse og psykososialt kriseteam trener jevnlig på håndtering av krisehendelser. Tiltak Dette er tiltak som fremmer sikkerhet og beredskap: 1. Vurdere aktuelle krisehendelser og scenarier og gjennomføre jevnlige beredskapsøvelser. 2. Gjøre en helhetlig ROS-analyse når ny mal foreligger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Innlemme folkehelse, miljøperspektiv og barnevern i ROS-analyse og beredskapsplan. 4. Ha en godt kjent og tydelig kommunikasjon og handlingsplan for å håndtere en eventuell miljøkatastrofe. 5. Plassere bygninger og anlegg slik at de ikke utsettes for flom, stormflo, ras og skadevind. 6. Følge opp eventuelle funn fra en helhetlig ROS-analyse i arealplanlegging. Det er særlig målet samt tiltak 1-3 som gir grunnlaget for den lokale ROS-analysen. Lovverk Utgangspunktet for ROS-analysen bygger på følgende juridiske dokumenter: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om planlegging- og byggesaksbehandling Forskrift om kommunal beredskapsplikt Forskrift om vannforsyning og drikkevann Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunene Det kan være riktig å si at Plan- og bygningsloven har form- og medvirkningskrav, mens de andre dokumentene gir føringer for innholdet. 2
Eksisterende planer Det foreligger flere planer av betydning for ROS-analysen. Det er: Nasjonalt Risikobilde, 2014 ROS Trøndelag, 2014 TBRT Brannordning for Rissa og Leksvik med ROS analyse, 2011 Overordnet beredskapsplan, 2013 Helsemessig og sosial beredskap, 2004 Plan for kriseteamet, 2007 Smittevernplan, 2007 ROS for kommunal vannforsyning, 2014 Det er naturlig å ta utgangspunkt i den trønderske analysen. Dette for å videreføre sikkerhets- og beredskapslinjen fra fylkesnivå til lokalnivå. Fylkesmannen har også gitt signaler om at Rissa bør vurdere sitt omland (for eksempel Leksvik, Åfjord, Bjugn, Ørland, med videre). Kanskje bør ROS en også samkjøres med Fosen Regionråd. Relevante instanser Flere instanser har klart definerte ansvarsområder innenfor sikkerhet og beredskap. Det gjelder blant annet politi, brannvesen, ambulanse, sivilforsvar og kommune. I henhold til Sivilbeskyttelsesloven er det kommunens oppgave å bidra til gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver og tiltak. Det dreier seg om å: stille rom og grunn til rådighet sørge for innkvartering, bespisning og annen bistand ivareta materiell vedlikeholde tilfluktsrom sette sammen en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for bruk i plan- og byggesaker lage en beredskapsplan Det er den nest siste oppgaven som vi fokuserer på her. For å gjøre dette på en helhetlig og lettfattelig måte, benytter vi samme tilnærming som i kommuneplanens samfunnsdel. Det innebærer en faktaorientert og reflekterende arbeidsmåte over noe tid. 3
Grovskisse Vi vet at kan oppstå store naturhendelser i område (10) «Natur, landskap og miljø». Naturhendelsene kan gi farlige eller katastrofale konsekvenser for øvrige samfunnsområder. Vi ser også at det kan skje store ulykker i område (2) «Kommunale tjenester», (3)»Regional tilhørighet»,(5) «Verdiskaping», (6) «Samferdsel og offentlig transport» samt i samfunnsområde (9) «Fritid for innbyggere». Ulykker kan gi sterke konsekvenser for omtrent alle samfunnsområder. Vi er også klar over at det kan utføres store tilsiktede hendelser i område (1) «Befolkning» (og flere områder). Tilsiktede hendelser kan gi farlige og katastrofale konsekvenser for øvrige samfunnsområder. 4
På dette grunnlaget bør vi forsøke å fylle ut følgende oppsett: Krisehendelser Farlige eller katastrofale konsekvenser ift. ulike verdier (1) Liv og helse (2) Natur, miljø og kultur (3)Økonomi, materiell og infr A. Natur A1 A2 A3 B. Samfunn B1 B2 B3 C. Virksomheter C1 C2 C3 Vurderingen skal ha ekstra fokus på folkehelse, miljø og barnevern. (4) Samfunnsstabilitet Fokuset i vår kartlegging skal altså være hendelser som representerer en trussel i forhold til: 1 Ivaretagelse av menneskers liv og helse 2 Reproduksjon av natur, miljø og kulturelle verdier 3 Vedlikeholdelse av økonomi, materiell og infrastruktur 4 Videreføring av samfunnsstabilitet med tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse, demokrati, og samfunnsutvikling I tillegg til å se på truslene må vi ha blikk for årsakene til at hendelser faktisk blir farlige for omgivelsene. Følgelig blir konsekvenser og løsninger også viktige deler i vurderingen. Omtrent som i skissen under. Logisk refleksjon 5
Mål Hensikt I ROS-analysen skal kommunen identifisere store uønskede hendelser som kan oppstå i natur, samfunn og virksomheter. Det vil si hendelser som kan gi farlige eller katastrofale konsekvenser for ivaretagelse av menneskers liv og helse, reproduksjon av natur, miljø og kulturelle verdier, vedlikeholdelse av økonomi, materiell og infrastruktur, samt opprettholdelse av samfunnsstabilitet. Kommunen ser det som viktig å unngå slike hendelser, forebygge og sette inn avbøtende tiltak. Resultatet i ROS-analyse vil trolig få betydning for forvaltning og utvikling av lokal natur, samfunn og virksomheter. Kommunens saksbehandling og planutvikling blir nok særlig berørt. Resultatmål Feltet med sikkerhet og beredskap skal styrkes ved å legge forskning, ny kunnskap og innbyggernes erfaring til grunn for Risiko- og sårbarhetsanalysen. Strategier a) Identifisere sannsynlige uønskede hendelser, som kan oppstå i natur, samfunn og virksomheter, med farlige konsekvenser for mennesker, natur og kultur, økonomi og samfunn. I tillegg skal det foreslås forebyggende og konsekvensreduserende tiltak b) Innlemme folkehelse, miljøperspektiv og barnevern i vurderingen c) Ha fokus på kommunen med omland, sentrum samt de største bygdene d) Arbeide i samråd med næringsliv, frivillighet og andre relevante instanser e) Tilrettelegge for bred medvirkning f) Fremstille resultatene på en helhetlig og visuelt tilgjengelig måte 6
Gjennomføring Det foreligger ikke krav om planprogram for arbeidet. Følgelig kan en politisk sak før og etter prosessen være tilstrekkelig. Saken vil da inneholde et grunnriss for prosessen. I tillegg kommer varsel om oppstart av arbeid, medvirkningsmuligheter, høring og formidling av resultat. Informasjon til relevante instanser Interessenter, berørte og samarbeidspartnere Informeres Berøres Involveres Offentlig politisk KST, FSK og HLTM X X X Offentlig administrativt Kommunal administrasjon X X X Politi X X? Brann X X? Ambulanse X X? Heimevern X X Statens vegvesen X X Norges Vassdrag og Energidirekt. X Vannverkene (3 offentlige) X X Fylkesmann X Fylkeskommune X Nabokommuner (Leksvik, Åfjord og Bjugn) X Privat næringsliv ATB X X Trønderbilene X X Fosen Nett X X Rissa Kraftlag X X Vannverkene (3 private) X X Andre bedrifter X Private organisasjoner og frivillighet Sivilforsvar X X Røde Kors X X Private personer Innbyggere X X Fritidsbeboere X X Kommentarer til oversikten: Det er ønskelig at næringsliv og frivillige organisasjoner i hvert fall har en representant hver som er aktive i arbeidet. 7
Det tas for gitt at politi, brann, ambulanse, sivilforsvar, heimevern og røde kors blir rimelige aktive i arbeidet. Det er usikkert om ATB, Trønderbilene, Statens vegvesen, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Fosen Nett, Rissa Kraftlag, samt 3 offentlige og 3 private vannverk blir aktive i prosessen. Fylkesmann og fylkeskommune regnes som veiledere og kontrollører. De kan selvfølgelig delta på møter etter ønske og behov. Nabokommunene Leksvik, Åfjord og Bjugn ses på som høringsparter. Aktørene velger i hovedsak selv om de skal være en aktiv part eller kun en høringsinstans. Informasjon er uansett viktig til alle som står i oversikten. Styrings- og ansvarlinje Organer Nivåer Navn Oppdragsgiver/eier Kommunestyre Styringsgruppe Formannskap Prosjektansvarlig Rådmann Strategigruppe Utvidet ledergruppe Prosjektleder Medarbeider med relevant kompetanse Arbeidsgrupper Representanter fra ulike instanser som Kommunale off. adm: danner en stor eller flere mindre Leder Kommunalteknikk ekspertgrupper med utgangspunkt i Leder plan, kart og miljø store: Leder IKT Naturhendelser Helse og omsorgssjef Ulykker Oppvekstsjef Tilsiktede hendelser Avdelingsingeniør Bygg Folkehelsekoordinator Miljørådgiver Kulturrådgiver Skogsjef Annen off. adm: Fosen lensmannsdistrikt Brann Ambulanse Heimevern Privat næringsliv: ATB Trønderbilene Andre lokale bedrifter Private organisasjoner: Sivilforsvar Røde Kors Fosen Naturvernforening Andre foreninger 8
Kommentar til oversikten: I samråd med rådmann og prosjektleder finner de kommunale representantene frem til hvilket aktivitetsnivå som er hensiktsmessig og nødvendig i ROS-arbeidet. Kommunens kommunikasjonsrådgiver konsulteres om fremstilling av materiale. Dialog med repr. for Barn og unge, Råd for funksjonshemmede, Eldreråd og Ungdomsråd anses som vesentlig. Aktiviteter med tidsangivelse Milepæl Tidsrom Aktivitet Aktører Arbeidsmetode 1. Okt 2015 Forankre oppdraget Administrasjon, arbeidsgrupper og Informere og ha dialog om forslaget til 2. Nov-Jan 2016 a)kartlegge fakta på store naturhendelser, ulykker og tilsiktede hendelser samt på forebyggende og konsekvensreduserende tiltak b)innlemme folkehelse, miljøperspektiv og barnevern i vurderingen c)ha fokus på kommunen med omland, sentrum og bygder d) Arbeide i samråd med næringsliv, frivillige og andre instanser 3. Feb-Mar e)tilrettelegge for bred medvirkning med innbyggerdialog på flere steder 4. Apr-Mai Bearbeide innspill fra innbyggere og fritidsboere 6. Juni Evaluere prosessen og resultatet samt saksbehandle planen i politiske utvalg politikere Arbeidsgrupper Ordfører, rådmann og prosjektleder m. flere Prosjektleder og arbeidsgrupper Formannskap, rådmannens utvida ledergruppe, prosjektleder og arbeidsgrupper 7. Juli-Aug Høring Relevante instanser, organisasjoner og innbyggere 8. Sep-Okt Vurdere innsigelser og fremme planen politisk Saksbehandler og politikere prosess Lage en oversikt over dagens situasjon og mulige avbøtende tiltak Informere, reflektere og motta innspill ift. lokale utfordringer Bearbeide oversikten over dagens situasjon og løsninger ved logisk refleksjon Refleksjon med fokus på utbedring av prosess og resultat Skriftlige innspill Muntlig dialog og skriftlige vedtak 9
Planprosessen vil vare 8-12 måneder. Tidshorisonten varierer i forhold til om høring for allmennheten og saksbehandling i utvalgene tas med. På den ene siden kan man mene at dette er for omstendelig og at det bør være mulig å lage en ROS-analyse på mindre tid. På den andre siden så vet man at tid er vesentlig for å skape et helhetlig grunnlag for samfunnets mangesidige virksomhet og kommunens overordnede beredskapsplan. Ressurser Rissa kommune finansierer arbeidet ved at prosjektleder om lag bruker 50 % stilling på oppdraget. Noen flere kommunale ledere og medarbeidere deltar også i arbeidet. Eksterne deltagere bidrar også til prosessen i kraft av sine verv og stillinger. Ved fremsatt forespørsel vurderer rådmann og teknisk sjef om eksterne deltagere kvalifiserer for timelønn. Aktivitet Personalressurser Kroner Prosessledelse Prosjektleders lønn inklusive alle utgifter 400 000 Styring Formannskap (7 medlemmer x 1 time x 3 møter x 600 kr) 12 600 Drøfting Rådmannens utvida ledergruppe (10 medlemmer x 1 time x 3 møter x 600 kr) Fakta Kommunal arbeidsgruppe (10 medlemmer x 1,5 time x 6 møter x 600 kr) 18 000 54 000 Kart Landmåler ca. 37 timer x 600 kr 22 200 Presentasjon 33 400 Totalt 540 200 Suksessfaktorer For å lykkes i arbeidet med å lage en helhetlig ROS-analyse, er det viktig å være klar over faktorer som fører til at arbeidet resulterer i et helhetlig og visuelt tilgjengelig dokument som blir aktivt brukt av administrasjon, politikere, innbyggere og samarbeidspartnere. De aktuelle faktorene er: 1. Forankre oppdraget hos administrasjon, arbeidsgrupper og politikere 2. Lage konkrete mål og strategier 3. Fokusere på relevante aspekter ved risiko- og sårbarhetsanalysen 4. Skape en engasjerende prosess 5. Skaffe pålitelige fakta og aktuelle løsninger 6. Bidra til kreativ og logisk refleksjon 7. Evaluere prosess og resultat Evaluering kan glemmes i en travel hverdag. Vi bør alltid ha tid til å spørre om målet ble nådd. 10
Betydning En faktaorientert ROS-prosess styrker deltagernes bevissthet om betydningen av å unngå uønskede hendelser, forebygge og sette inn avbøtende tiltak. Resultatet av ROS-analysen får trolig betydning for forvaltning og utvikling av lokal natur, samfunn og virksomheter. Kommunens saksbehandling og planutvikling blir nok særlig berørt. På sikt bidrar en helhetlig og visuelt tilgjengelig ROS-analyse til økt objektiv og opplevd sikkerhet og beredskap, blant innbyggere og fritidsboere, politikere og administrasjon, samt organisasjoner og samarbeidspartnere. 11