NORDISKE STUDENTER I UTLANDET RESULTATER FRA DEN NORDISKE RAPPORT Nordiske studiestøttekonferanse 1.6.2010 Island
PROSJEKTETS FASER Fase 1: En nordisk utredning av studiestøtte for studier i utlandet Publikasjon: Studiestöd för att studera i utlandet. En nordisk model? Red. Wreber H. & Björk P. Kela, Helsingfors 2006. Fase 2: Spørreskjemaundersøkelser i Finland, Færøyene, Island og Norge. Hvert land har publisert egne rapporter Fase 3: En samnordisk rapport på engelsk (Danmark, Finland, Færøyene, Island og Norge) Publikasjon: Nordic students abroad Student mobility patterns, student support systems and labour market outcomes. Ed. Saarikallio-Torp M. & Wiers-Jenssen J. Kela, Helsinki 2010.
OM DEN NORDISKE RAPPORTEN En sammenligning mellom de nordiske landene o Hoved resultatene fra undersøkelsene i de enkelte land o Sammenlinging mellom de land som deltok i syveyen o To kapitler fra Danmark (basert på registerutredning fra SU och surveydata fra CIRIUS) Har gått gjennom en referee process/fagfellevurdering (Tre fagpersoner utenfor Kela har lest og kommentert rapporten) Kommer ut i Kela's 'Studies in social security and health' publication series i August/September 2010
BIDRAGSYTERE TIL RAPPORTEN FORFATTERE Miia Saarikallio-Torp, Kela Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU STEP Katri Hellsten, Kela Jacob Mouritz Olsen, Stuðulsstovnurin Edda Kristjánsdóttir, LIN Anette Bjørsted, SU Stig Garsdal, Ditte Amskov, CIRIUS UTVIDET REDAKSJONSRÅD Terji á Lakjuni, Stuðulsstovnurin Erling Moe; Lånekassen Ingrid Våge, Lånekassen Margrete Søvik, SIU
RAPPORTENS KAPITLER 1. Introduction 2. The Nordic Graduate Survey (NGS) 2007 comparative perspectives 3. Finland: Transition from higher education to work among Finns who graduated abroad 4. Norway: Mobile degree students vs. exchange students what are the differences? 5. Iceland: Student mobility from Iceland 6. The Faroe Islands: Studying abroad: Welcome exposure or brain drain? 7. Denmark: Danish degree students abroad: what can register data tell us? 8. Denmark: Danish exchange students who, why and why not? 9. Closing discussion
TEMA FOR RESULTATPRESENTASJONEN Nøkkelinformasjon om surveyen Hvem er de nordiske mobile studentene? Hvorfor reiser de ut for å studere Finansiering av studiene Tilpasning til arbeidsmarkedet Reiser studentene tilbake til hjemlandet Internasjonale aspekter ved arbeidet Utbytte i forhold til forvetninger Oppsummering
NØKKELINFORMASJON OM SURVEYEN
HVEM ER DE NORDISKE MOBILE STUDENTENE STUDENTENE?
STUDENTENES BAKGRUNN Sammenlignet med de som har studert i hjemlandet har mobile studenter... oftere foreldre med høyere utdanning, sammenlignet med ikke-mobile studenter oftere foreldre som har bodd i utlandet oftere bodd i utlandet selv større sannsynlighet for å fullføre studiene (SU-data)
ANDEL KANDIDATER SOM HAR FORELDRE MED HØYERE UTDANNING Iceland: Figures correspond to both parents (mother or father).
ANDEL MED FORELDRE SOM OM HAR BODD I UTLANDET TIDLIGERE, ELLER SOM SELV HAR BODD I UTLANDET
STUDIELAND, % Finland Norway Iceland Faroe Islands Nordic countries UK & Ireland Rest of Europe (excl. Nordic countries, UK & Ireland) Oceania (Australia, New Zealand) North America (USA & Canada) Other countries/unknown 26 7 47 93 * 39 34 20 5 23 11 11 1 2 33 n.a. 0 8 9 20 1 2 6 n.a. 0 * Including Denmark (n=278)
HVORFOR REISER DE UT FOR Å STUDERE?
MOTIVER FOR Å STUDERE I UTLANDET De viktigste motivene for å studere i utlandet var: Ønsket å studere i et utenlandsk miljø Interesse for å oppleve en annen kultur Eventyrlyst Ønske om å lære språk Forbedre mulighetene for en internasjonal karriere Det er forskjeller mellom studenter fra ulike land. Eksempelvis legger de færøyske (og i noen grad de islandske) studentene noe mindre vekt enn andre på motivene nevnt ovenfor, og mer vekt på at utdanningen de ønsket ikke fantes i hjemlandet De finske studentene legger i større grad enn andre vekt på at de ikke kom inn på det studiet de ønsket i Finland De norske og færøyske studentene legger mer vekt på god studiefinansiering enn andre
FINANSIERING AV STUDIENE
KILDER FOR FINANSIERING AV STUDIER, MOBILE STUDENTER, % Grant from public student support institution Loan from public student support institution Finland Norway Iceland * Faroe Islands 35,5 27 n.a. 50,8 16,5 49 56 12,7 Financial support from parents 15,4 6 8 5,6 Income from work 14,9 5 9 18,8 Own savings 7,7 8 10 6,6 Scholarship from other sources 5,9 2 8 1,0 Loan from a private bank 2,5 1 5 2,4 Scholarship from mobility programme 0,9 0 3 0,1 Other 0,6 2 1 1,9 100 100 100 100 * Both mobile and non-mobile students included.
TILBPASNING TIL ARBEIDSMARKEDET
ARBEIDSMARKEDSSITUASJON PÅ UNDERSØKELSESTIDSPUNKTET, % Finland Norway Iceland Faroe Islands Mobile Mobile Mobile Mobile Nonmobile Nonmobile Nonmobile Nonmobile Employed 76,9 78,3 90,7 92,4 88,8 86,2 76,3 87,7 Student 4,6 4,4 4,4 3,0 4 8 8,1 4,9 Domestic work 7,0 6,9 0,8 0,2 4,3 1,7 1 2 Military 0,1 0,2 n.a. n.a. 0 0,1 n.a. n.a. Unemployed 5,3 3,2 2 2 0 0,9 3,6 2 Other 6,2 6,9 2,1 2,5 2,8 3 11 3,4
OVERUTDANNING, % Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.
BRUK AV KOMPETANSE I ARBEIDET
TILFREDSHET MED ARBEIDET
KANDIDATENES OPPFATNING HVORDAN ARBEIDSGIVERE Research Department I HJEMLANDET SER PÅ UTDANNING FRA UTLANDET
KOMMER STUDENTENE TILBAKE?
ANDEL SOM HAR ARBEIDET I UTLANDET ETTER AVSLUTTET UTDANNING Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.
ANDEL SOM ARBEIDER I UTLANDET PÅ SURVEYTIDSPUNKTET
ANDEL SOM HAR PLANER OM Å BO I UTLANDET 5 ÅR FRAM I TID
INTERNASJONALE ASPEKTER VED ARBEIDET
ANDEL MOBILE OG IKKE MOBILE STUDENTER SOM ARBEIDER I EN BEDRIFT MED HOVEDKVARTER I UTLANDET ETTER BOSTEDSLAND
ANDEL SOM BRUKER FREMMEDSPRÅK I ARBEIDET I HJEMLANDET PÅ UKENTLIG BASIS 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Mobile Non-mobile Mobile Non-mobile Mobile Non-mobile Finland Norway Faroe Islands
UTBYTTE I FORHOLD TIL FORVENTNINGER Flertallet ville gjort det samme valget om igjen (fag, studieland universitet) Det er langt flere som mener at utbyttet av utenlandsoppholdet er mer positivt enn forventet, enn som mener det er mer negativt en forventet Forhold der særlig mange mener at utbytte har overgått forventningene Mulighet for å bruke kompetanse opparbeidet i utlandet i arbeidet Lære om andre kulturer og samfunn Lære et fremmedspråk Det er nokså store forskjeller i vurderingen av utbytte mellom kandidater fra ulike land. Dette kan dere lese mer om i rapporten.
OPPSUMMERING Selektivitet. Utenlandsstudentene i alle land skiller seg fra de som har studert i hjemlandet når det gjelder familiebakgrunn og internasjonal eksponering. De har oftere foreldre med høy utdanning, oftere familie med internasjonal erfaring, og oftere egen erfaring med å bo i utlandet tidligere. Motiver for utenlandsstudier er ofte knytte til muligheter for nye opplevelser og ny læring. Men færøyske og islandske studenter er også preget av mangel på relevante utdanningstilbud i hjemlandet. Studiestøtten er den viktigste finansieringskilden for mobile studenter. Men hvor stor betydning den har, varierer med land. De norske studentene dekker mesteparten av utgiftene med studiestøtte, mens de finnene i større grad har benyttet private kilder (støtte fra foreldre, egne arbeidsinntekter).
OPPSUMMERING (FORTS) Arbeidsmarkedstilpasning. Det er tegn som tyder på at de mobile studentene har noe vanskeligere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men forskjellene er ikke dramatiske og finnes ikke i alle land. Internasjonale jobber. Blant de som arbeider i hjemlandet, har utenlandstudentene mer internasjonale jobber enn de som arbeider i hjemlandet. Brain drain. Finland og Færøyene har høye andeler som forblir i utlandet, mens brain drain har vært et lite problem for Norge og Island. Utbytte i forhold til forventinger. Flertallet har en svært positiv vurdering av utenlandsoppholdet, og ville valgt å gjøre det igjen.