Trafikksikkerhetsplan 2010-2020

RANDABERG KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 18.11.10 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Trafikksikkerhetsplan 2010-2020 Randaberg kommune Berta Bø, 81 år, på en av sine daglige sykkelturer langs Bøveien. Foto: Ove Tennfjord

Randaberg kommune Trafikksikkerhetsplan 2010-2020 Vedtatt av kommunestyret 18.11.10

1 FORORD Fra og med 2001 krevdes det at alle kommuner som tildeles statlig støtte til planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak, skulle ha vist og prioritert tiltak i en vedtatt trafikksikkerhetsplan. Randaberg kommune har hatt en virksom trafikksikkerhetsplan siden 2001, og trafikksikkerhetsplan 2010 2020 bygger på planen fra 2001 samt revisjonen som ble gjennomført i 2005. Endringene fra tidligere revisjoner vil primært være knyttet til statistikker, samt oppdateringer av aktuelle tiltak og deres kostnader. Både kommuneplanen for Randaberg, Rogaland Fylkeskommunes Fylkesdelplan for samferdsel og Nasjonal transportplan beskriver viktigheten av trafikksikkerhetsarbeid. Ingen drepte i trafikken er visjonen i dette arbeidet, og målene knytter seg til både reduksjon i antall ulykker, reduksjon i utrygghetsfølelse og gjennomføring av ikke-fysiske tiltak. Oppfølging av handlingsplanens fremdrift, samt evaluering og rullering av trafikksikkerhetsplanen er viktig for å oppnå målene om trafikksikkerhet i kommuneplanen. Randaberg, 19. mai 2010 Prosjektleder Jostein Vårlid

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader 4 1.3 Hva ligger i begrepet trafikksikkerhet? 5 2 MÅL MED TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 5 2.1 Nasjonale mål for trafikksikkerhet 5 2.2 Rogaland fylkes mål for trafikksikkerhet 6 2.3 Randaberg kommunes mål for trafikksikkerhet 7 3 ORGANISERING, METODER OG GRUNNLAGSDATA 8 3.1 Organisering av og deltakelse i planarbeidet 8 3.2 Metode for datainnsamling og analyse / vurderinger 8 3.2.1 Datainnsamling 8 3.2.2 Analyse / vurderinger 9 3.3 Grunnlagsdata 9 3.3.1 Befolkning og skoler 9 3.3.2 Veinett og trafikk 10 3.3.3 Reisemiddelfordeling 11 4 GJENNOMGANG AV ULYKKER 12 4.1 Definisjonen på alvorlighetsgraden av skader: 12 4.2 Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker i Randaberg 13 4.3 Ulykkestall Randaberg i perioden 2000-2010 13 4.3.1 Skadekategori 14 4.3.2 Ulykker fordelt på veitype 15 4.3.3 Trafikkulykker og trafikantkategori 16 4.3.4 Ulykkestyper 16 4.3.5 Ulykker og vær- og føreforhold 17 4.3.6 Ulykker over døgnet 17 4.4 Analyse av strekninger og kryss 18 4.4.1 Mekjarvikveien (E39) 19 4.4.2 Kvernevikveien (Fv409) 19 4.4.3 FV 473 Vistnesveien 20 4.4.4 FV 474 Goaveien / Visteveien 21 4.4.5 FV 478 Torvmyrveien 22 4.4.6 FV 480 Randabergveien / Tungenesveien 23

3 4.4.7 Andre ulykker på veinettet i Randaberg 2000-2010 24 5 INNSPILL FRA PUBLIKUM 24 5.1 Samsvarer ulykkes- og utrygghetspunktene? 26 5.2 Kommentarer til noen av innspillene 26 5.2.1 Etablering av gangfelt 26 5.2.2 Fartsreduserende tiltak 27 5.2.3 Bilsperrer 27 6 HANDLINGSPLAN 27 6.1 Beskrivelse av handlingsplanen 27 6.1.1 Ansvarlig instans 28 6.1.2 Tiltak som sammenfaller med ordinære driftsoppgaver 28 6.1.3 Kostnader 28 6.1.4 Finansiering 29 6.2 Handlingsplan 2010 2020 30 6.2.1 Beskrivelse av tiltakene i handlingsplanen 31 6.3 Foreslåtte tiltak som inngår i andre planer 33 7 OPPFØLGING OG RULLERING 33 7.1 Oppfølging av handlingsplanene 33 7.2 Rullering av handlingsplanen 34 VEDLEGG 35 VEDLEGGSLISTE 58

4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Den 27. februar 1996 ba Stortinget regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet, blant annet ved å sette slike handlingsplaner som en forutsetning for å få midler til Aksjon Skolevei. I Norsk Veg- og Vegtrafikkplan (en sektorplan som nå er en del av Nasjonal transportplan), vedtatt våren 1997, ble det stilt krav om at kommunene må sette i gang arbeid med lokale trafikksikkerhets-/tiltaksplaner for å få tildelt trafikksikkerhetsmidler (tidl. Aksjon Skolevei-midler). Med hjemmel i disse vedtakene kreves det at søknad for tildeling av statlige trafikksikkerhetsmidler fra og med 2001 skal være begrunnet i en vedtatt trafikksikkerhetsplan. For søknad om trafikksikkerhetsmidler til år 2000 ble kommunene anbefalt å legge en Trafikksikkerhetsplan til grunn for søknaden. Tilskuddene fra staten skal nyttes til å sikre barns skolevei gjennom fysiske tiltak på kommunale og fylkeskommunale veier. Tilskuddet fra staten dekker 60 % av kostnaden til tiltakene. De resterende 40 % må dekkes av kommunen eller fylkeskommunen. Randaberg kommune ønsker å ha en oppdatert trafikksikkerhetsplan, med tilhørende handlingsplaner som et strategisk planverktøy til trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Trafikksikkerhetsplanen skal være et godt hjelpemiddel for kommunen i forbindelse med prioritering mellom ulike trafikksikkerhetstiltak og andre prosjekter som i utgangspunktet ikke var tenkt som trafikksikkerhetstiltak. Handlingsplanene vil også fungere som en prioriteringsliste i forbindelse med innspill til andre etater, som for eksempel Statens vegvesen. Ulykker setter preg på befolkningen i en så liten kommune som Randaberg, og kommunen ønsker sterkt å gjøre hva den kan for å forhindre at alvorlige ulykker skal inntreffe. Kommunen er overbevist om at trafikksikkerhetsplanen vil være et viktig langsiktig virkemiddel for å samordne fysiske utbedringer av veinettet, informasjon, kampanjer, kontroller og opplæring, slik at ulykkene reduseres og tryggheten til trafikanter økes. 1.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader I Vegtrafikkloven er en trafikkulykke definert som et uhell der minst ett kjøretøy er innblandet. Kjøretøy omfatter i denne sammenheng både motoriserte kjøretøy og sykkel. Uhell hvor bare fotgjengere er innblandet, for eksempel en fallulykke, regnes ikke som en trafikkulykke.

5 Ulykker som medfører personskade skal i henhold til Vegtrafikkloven 12.3 rapporteres til politiet. I denne rapporten omtales disse ulykkene som politirapporterte personskadeulykker (PPU). Hvert år registreres 10.000 13.000 [1] e eller drepte i trafikkulykker i Norge. Det virkelige antall skader er imidlertid langt høyere. Det er store mørketall knyttet til ulykker, og det virkelige tallet er sannsynligvis langt høyere. Rapporteringsgraden varierer sterkt av om motoriserte kjøretøy er innblandet og av skadegraden. Dødsulykker og ulykker med alvorlig e har veldig høy rapporteringsgrad, mens ulykker med mindre alvorlige skader har lav rapporteringsgrad. Antall drepte ved trafikkulykker de siste årene har ligget mellom 200 og 300 årlig. I 2009 ble 214 personer drept i trafikken i Norge[2]. Dette er det laveste antall siden 1955. Trafikkulykkene er kostbare for samfunnet. En dødsulykke er beregnet til å koste samfunnet 33 millioner kr, og en ulykke med lettere skade koster 1mill kr. [4] De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker i Norge er ca 28 milliarder kr per år. [4] 1.3 Hva ligger i begrepet trafikksikkerhet? Myndighetene stiller, gjennom lovgivningen, blant annet krav til veiutforming, kjøretøystandard, trafikkregler, føreropplæring og opplæring i skolene. Alle disse tiltakene bidrar til å øke sikkerheten i trafikken. Sikkerheten avhenger likevel sterkt av hvordan hvert enkelt menneske innretter seg i trafikken, og av deres holdninger og øyeblikkets oppmerksomhet når en akutt situasjon oppstår. Med begrepet trafikksikkerhet menes i første rekke reduksjon i antall trafikkulykker med personskade. Men å redusere folks utrygghetsfølelse når de ferdes i trafikken er også viktig. 2 MÅL MED TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 2.1 Nasjonale mål for trafikksikkerhet Antall e og drepte i trafikkulykker i Norge er lav sammenliknet med land med noenlunde samme antall biler per innbygger. Den høye trafikksikkerheten i Norge i forhold til andre land skyldes blant annet de trafikksikkerhetstiltak som er gjennomført her. Dette er for eksempel lavere andel promillekjøring, faste og relativt lave fartsgrenser, bruk av bilbelter og standardkrav til kjøretøy. Figur 2.1 viser situasjonen i Norge når det gjelder trafikkdrepte, sammenliknet med andre OECD-land.

6 Figur 2.1, trafikkulykker i Norge og OECD, 2008 (Kilde: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet i Norge 2010-2013, Statens vegvesen) Stortingsmelding nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010 2019 er førende for det nasjonale arbeidet med trafikksikkerhet, og her videreføres nullvisjonen fra tidligere planer. I denne sammenheng har regjeringen satt som mål at tallet på hardt e og drepte skal reduseres med 1/3 i forhold til gjennomsnittlige tall for perioden 2005-2008. 2.2 Rogaland fylkes mål for trafikksikkerhet I Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2008-2019 er følgende mål formulert: Reduksjon av antall e og drepte som følge av transportvirksomhet i Rogaland skal være større enn på landsbasis. Dette målet skal nås ved å: redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer. evaluere og prioritere veiprosjekter ut fra trafikksikkerhetshensyn. gjennomføre prinsippene som er nedfelt i Statens vegvesens håndbok 017 om differensiert og separert veinett, rammeplan for avkjørsler og ha en fast og konsekvent håndheving av veglovens 33 om reklameforbud langs offentlig vei. redusere fartsgrenser på veier med høy ulykkesfrekvens og veier med dårlig geometrisk standard. øke kjennskapen til og respekten for trafikkreglene. stimulere ti fortsatt stort lokalt engasjement i trafikksikkerhetsarbeidet.

7 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland har laget et arbeidsprogram for trafikksikkerhet. FTU har ikke instruksjonsmyndighet ovenfor andre etater og organisasjoner som på fylkesnivå samarbeider om trafikksikkerhet. Samarbeidet må derfor skje på frivillig basis. FTU har som mål å senke ulykkestallet, men de har ikke gitt en tallfestet målsetning for arbeidet. For å oppnå en reduksjon i ulykkestallet ønsker FTU å satse på kontroller, bedre opplæring, informasjonsarbeid, kampanjer og samarbeid med offentlige og private organisasjoner. 2.3 Randaberg kommunes mål for trafikksikkerhet I Randaberg kommunes Kommuneplan 2009 2022 er trafikksikkerhet gitt relevans både i forhold til mål om en fysisk aktiv befolkning ved tilrettelegging av trygge gang- og sykkelveier og ved mål om styrket folkehelse. I kommuneplanens samferdselsdel under veinett er det nedfelt at Randaberg kommune skal Legge til rette for et veinett som ivaretar trafikkavvikling på en sikker og effektiv måte. Når det gjelder tur-, gang- og sykkelveier heter det at Randaberg kommune skal ha et sammenhengende gang- og sykkelveinett som er trafikksikkert og som sikrer framkommelighet. Også nullvisjonen gjelder for trafikksikkerhetsarbeidet i Randaberg kommune: Ingen skal bli drept eller alvorlig skadet i trafikken Gjennomføring av ikke-fysiske 4 tiltak vil og være en prioritert oppgave for kommunen, for å informere trafikanter og søke å endre deres adferd i trafikken. Trafikkopplæring i Randaberg kommunes regi foregår primært i regi av skolene. 4 Ikke-fysiske tiltak innebærer bla. opplæring, informasjon, kontroller, kampanjer og overvåkning.

8 3 ORGANISERING, METODER OG GRUNNLAGSDATA 3.1 Organisering av og deltakelse i planarbeidet Arbeidet med trafikksikkerhetsarbeidet i Randaberg kommune er organisert slik: Ansvarlig: Prosjektledelse: Teknisk drift Referansegruppe: Randaberg kommune Jostein Vårlid, ingeniør, avdeling Jorunn Bogevik, Teknisk sjef og Øystein Håvarstein, avdelingsleder Teknisk drift. Analyse, utredning og utarbeidelse av rapport: Jostein Vårlid Planprosess og fremdrift Revidert trafikksikkerhetsplan forutsettes politisk behandlet og vedtatt i løpet av 2010. Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen ble startet i januar 2010. Det er flere parter som vil få ansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Randaberg kommune har ansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen innenfor sine arbeidsfelt, utbedringer av kommunale veier, undervisning / informasjon i skolene og barnehagene og informasjon til beboere. Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen må trekkes inn i forbindelse med utbedringer på hhv riks- og fylkesveier. I tillegg har de også et ansvar i forhold til kontroller. Politiet har en viktig rolle i forbindelse med kontroll, overvåkning og kampanjer. I tillegg til disse ansvarshavende, kan det være aktuelt å trekke inn andre krefter i oppfølgingsarbeidet, som for eksempel Trygg Trafikk, bilorganisasjoner og kjøreskoler. 3.2 Metode for datainnsamling og analyse / vurderinger 3.2.1 Datainnsamling Datagrunnlaget i denne trafikksikkerhetsplanen er todelt. Den første kilden er Statens vegvesens trafikkulykkesregister STRAKS, som inneholder alle politirapporterte personskadeulykker (PPU) som har inntruffet i Randaberg de siste årene. Den andre kilden er skoler, barnehager, velforeninger og privatpersoner og det

9 registreringsarbeidet de har gjort ved skolene, langs skoleveiene og i nærområdene. Registreringene kartlegger punkt og strekninger som føles utrygge eller farlige. Dette er punkt og strekninger der det ikke nødvendigvis skjer ulykker, men typisk et sted der foreldre, lærere, barna eller beboerne er redde for at det en dag skal skje noe. Kart med markering av utrygghetspunkter i de ulike delene av kommunen er vist i Vedlegg 6-9, og fullstendig tabell med alle innspillene finnes i Vedlegg 10. Registreringene inneholder også politirapporterte personskadeulykker. Disse er markert i kart i Vedlegg 4 og med utfyllende tabell i Vedlegg 5. 3.2.2 Analyse / vurderinger De innsamlede dataene om ulykker og utrygghet danner grunnlag for analysen / vurderingen presentert i kapittel 1.1. For å bli orientert om situasjonen og utforminger i områdene er det foretatt en befaring av de ulykkes- og utrygghetspunkt som er registrert. Alle utrygghetspunktene er registrert og vurdert individuelt. Denne vurderingen er gjort på grunnlag av studier av problembeskrivelsene fra skolene og velforeningene, og befaring på stedene. 3.3 Grunnlagsdata 3.3.1 Befolkning og skoler Randaberg kommune hadde 9997 innbyggere pr. 01.01.2010. De 10 siste år har kommunen hatt netto befolkningstilvekst bortsett fra i år 2000. Figur 3.1 sammenlikner alderssammensetningen i Randaberg kommune og Rogaland fylke per 01.01.09. Aldersfordeling 2009 - sammenlikning Randaberg kommune og Rogaland fylke 30 % 25 % Andel 20 % 15 % 10 % Rogaland Randaberg 5 % 0 % 0-4 5-12 13-19 20-39 40-54 55-66 67-79 80- Aldersgruppe

10 Figur 3.1, aldersfordeling Randaberg og Rogaland (Kilde: SSB.no) Sammenlikningen viser at Randaberg kommune har en noe yngre befolkning sammenliknet med fylket som helhet. Skoler Randaberg kommune har 3 barne- og ungdomsskoler, med til sammen ca. 1600 elever. I tillegg har Randaberg videregående skole 800 elever fra hele regionen. Tabell 3-1: Ca. Antall elever og trinn i skolene i skoleåret 04-05, og beskrivelse av skoleveien Nr Barne- og Antall Antall Stikkord om skoleveien til de fleste ungdomsskoler elever 5 trinn barna 1 Goa skole 328 1-10 Mange har lang skolevei. De fleste elever går på g/s-vei, men må krysse trafikkerte veier. 2 Harestad skole 691 1-10 Alle må krysse en hovedvei. Skoleveien går gjennom sentrum for mange elever. En del har skoleskyss. 3 Grødem skole 572 1-10 Små problemer. Størstedelen av barna har skolevei i lokale boliggater med liten trafikk. 4 Randaberg videregående skole ca 800 11-13 Skolebuss og egentransport. 3.3.2 Veinett og trafikk Randaberg kommune er en halvøy som grenser til Stavanger kommune i sør. Hovedveien gjennom Randaberg er E39, mellom Stavanger via Rennfast til Rennesøy kommune. I tillegg til denne veien har Randaberg kommune mange fylkesveier, inkludert ferjeforbindelse til Kvitsøy og Karmøy kommune, og et stort antall kommunale veier. For informasjon om ÅDT (årsdøgntrafikk) på de ulike veiene, se Vedlegg 3. Nøkkeltall for veinettet: Gang- og sykkelveier: 23 km Kommunale veier: 39 km Fylkesveier: 35 km Riksveier 6 : 0 km Europaveier: 5 km E39 er en del av stamveinettet på Vestlandet, fra Stavanger og nordover mot Haugesund og Bergen. Veien preges av at den er en 5 Tall pr. 1. februar 2010, oppgitt av skolenes rektorer 6 Forvaltningsansvaret for tidligere RV 521 Mekjarvikveien nå FV 525 Mekjarvikveien - ble overført fra Statens vegvesen til Fylkeskommunen fra 01.01.2010.

11 hovedvei og har mye langtransport og fritidstrafikk, i tillegg til trafikk fra det lokale næringslivet og lokal persontransport. Fylkesveinettet brukes stort sett til lokal trafikk, med unntak av Fv409, Kvernevikveien, Fv476, Kyrkjeveien og Fv 474, Goaveien, som brukes som snarvei mellom Risavika havn i Sola, vestre deler av Stavanger og E39. Det ble i 2009 innført gjennomkjøring forbudt for tyngre kjøretøyer fra Kvernevikveien til E39 Mekjarvikveien via Kyrkjeveien og Goaveien. Reisemiddelfordeling Med noen års mellomrom gjennomføres nasjonale reisevaneundersøkelser (RVU). De tre siste undersøkelsene er fra 1998, 2001 og 2005. Undersøkelsen gir informasjon om omfanget av befolkningens reiser, reisenes formål og hvilke transportmidler som brukes.i april, mai og november 2005 ble en RVU for Jæren gjennomført. Undersøkelsen var begrenset til kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp, Time, Hå, Gjesdal, Randaberg, Rennesøy og Strand. Resultatet for Randaberg kommune 7 når det gjelder antall reiser pr. dag vises i Tabell 3-2, sammenliknet med tall for Rogaland fylke og for nasjonen som helhet. Tabell 3-2, reisevaner Gj.snittlig antall daglige reiser 8 1998 Gj.snittlig antall daglige reiser 2005 Randaberg 3,85 3,67 kommune Rogaland fylke 3,61 3,77 Norge - 3,6 Innbyggerne i Randaberg foretar gjennomsnittlig 3,67 turer per dag. Dette er en nedgang fra 4,0 turer i 1998. Samtidig har landsgjennomsnittet økt fra 3,15 til 3,3 turer pr. dag i denne perioden. Figur 3.2 viser fordelingen på de ulike reisemidlene. [3] 7 I Reisevaner i Stavangerregionen 1998 2005 RVU hovedrapport opplyses følgende: For alle kommunene utenom Stavanger og Sandnes innebærer lav utvalgsstørrelse at feilmarginene er relativt store. Dette betyr at der hvor resultater presenteres kommunevis vil det være betydelig høyere usikkerhet knyttet til de 8 minste kommunene. 8 Tallene gjelder daglige reiser i ukedagene, helg ikke medtatt

12 Reisemiddelfordeling 2005 Bilpassasjer 9 % Buss/tog/båt 5 % Til fots 10 % Sykkel 10 % Moped/motorsykk el 1 % Bil fører 65 % Figur 3.2, reisemiddelfordeling Randaberg kommune 2005 Reisemiddelfordelingen viser en liten nedgang i andel bilister (passasjer og fører) i forhold til undersøkelsen foretatt i 1998. Den viser bortimot en dobling i antall syklister, samt nesten en halvering i antallet personer som reiser med buss, tog eller båt. 4 GJENNOMGANG AV ULYKKER 4.1 Definisjonen på alvorlighetsgraden av skader: Drept: Meget alvorlig : Alvorlig : : Som drept i et trafikkuhell regnes personer som dør umiddelbart eller innen 30 dager som følge av skader ved uhellet. Skader som i en periode truer pasientens liv eller fører til varig mèn av betydelig omfang (30-100 % medisinsk invaliditet). Skader som krever innleggelse på sykehus og lengre behandling, men som ikke fører til varig mèn av betydelig omfang (dvs. mindre en 30 % medisinsk invaliditet). Som lettere regnes mindre skader og brudd som krever legebehandling, men som ikke medfører innleggelse på sykehus, og som ikke regnes som betydelig skade.

13 4.2 Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker i Randaberg Trafikkulykker påfører det offentlige store kostnader. Oppdaterte tall viser en kostnad pr. dødsfall i trafikken på 33 millioner kroner [4]. I tillegg kan den som blir skadet i en ulykke få økte kostnader til livsopphold og pleie samt store problemer med daglige gjøremål. Dette bidrar til redusert livskvalitet. Dessuten vil pårørende påføres ulemper av både praktisk og psykisk karakter. Det siste kan spesielt være knyttet til dødsfall. Målet med trafikksikkerhetsarbeidet er å redusere både kostnadene og den enkeltes ulemper ved trafikkulykker ved å påvirke både antall og alvorlighetsgrad for ulykker. De totale samfunnsøkonomiske kostnader for en trafikkulykke omfatter både de realøkonomiske kostnadene og det velferdstap trafikke og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår. De samfunnsøkonomiske kostnadene er vist i Tabell 4-1(2009-tall). Tabell 4-1, samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker Skadegrad Kostnad pr. tilfelle Kostnad ulykker i Randaberg, 2000-2010 Dødsfall kr. 33.100.000 kr. 198.600.000 Hardt kr. 9.700.000 kr. 67.900.000 skade kr. 1.000.000 kr. 106.000.000 Totale kostnader i Randaberg 2000- kr. 372.500.000 2010 Årlige kostnader i Randaberg 2000- kr. 37.250.000 2010 Gjennomsnittlig kostnad pr. ulykke kr. 4.200.000 4.3 Ulykkestall Randaberg i perioden 2000-2010 Dette kapittelet gir en oppsummering av trafikkulykkene i Randaberg de siste 10 årene.

14 4.3.1 Skadekategori Det har inntruffet 89 PPU i Randaberg kommune i perioden januar 2000 august 2009 (tall for hele 2009 foreløpig ikke tilgjengelige, sist registrerte ulykke er datert 13. august 2009). I disse ulykkene har til sammen 119 personer blitt drept eller skadet. Figur 4.1 viser årlige ulykker på Randaberg-veiene i perioden 2000-2010. Siden 2000 har 6 personer blitt drept på veiene i Randaberg i 4 trafikkulykker. I årene 2002-2006 hadde man ingen dødsulykker på veiene i Randaberg. Ulykkesoversikt Randaberg, 2000-2010 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall ulykker Antall e Antall drepte Antall e og drepte Antall alvorlig e og drepte Figur 4.1, ulykkesoversikt Randaberg, 2000-2010 Figur 4.2 viser utviklingen i ulykker på landsbasis i perioden 1999-2008. Man ser her en nedadgående trend både når det gjelder ulykker med alvorlig e og drepte i denne perioden. Sammenliknet med tallene på landsbasis har ikke ulykkesfrekvensen hatt en like markant trend i Randaberg. Man har både jevne økninger i antall ulykker og jevne nedganger i tiårsperioden. Imidlertid viser tallene en nedadgående trend i antall ulykker fra 2006 og fram til i dag.

15 Figur 4.2, ulykkesutvikling i Norge, 1999-2008 4.3.2 Ulykker fordelt på veitype Randaberg kommune har prosentvis en stor andel fylkesvei i sitt veinett, i tillegg til E39 som går gjennom kommunen. Det er flere kjente farlige krysningspunkter på denne veistrekningen. Både fylkesveiene og E39 er sterkt representert i skadestatistikken. Figur 4.3 viser fordelingen av ulykker på veitype. Over 80 % av ulykkene skjer på fylkes- og europavei. Figur 4.3, ulykker i Randaberg fordelt på veitype Tabell 4-2 viser i tillegg hvordan skadegraden fordeler seg på de ulike veityper. Det er også på fylkesveiene og E39 man opplever alvorlig e og drepte. Tabell 4-2, antall ulykker og skadegrad på de ulike veityper

16 Veitype Antall ulykker Antall drepte Antall meget alvorlig e Antall alvorlig e Ant. lettere e Antall drepte / e totalt KV* 10 0 0 0 10 10 FV* 48 1 0 5 51 57 RV* 3 0 0 0 4 4 EV* 24 5 1 1 33 40 Ukjent 4 0 0 0 8 8 Sum 89 6 1 6 106 119 * Vedr. forkorting av veitype, se begrepsforklaring 4.3.3 Trafikkulykker og trafikantkategori Bilistene er sterkt representert i statistikken over de ulike trafikanttyper som involveres i trafikkulykker i Randaberg kommune. Figur 4.4, ulykker og trafikantkategori 4.3.4 Ulykkestyper Trafikkulykkene i Randaberg er også kategorisert etter ulykkestype. Ca 60% av ulykkene skjer ved kryssende kjøreretning eller ved utforkjøring.

17 Figur 4.5, ulykkestyper 4.3.5 Ulykker og vær- og føreforhold Figur 4.6 viser at 67 % av trafikkulykkene i Randaberg skjer på tørr, bar vei. Tilsvarende skjer 80 % av ulykkene ved oppholdsvær og god sikt. Dette kan ha sammenheng med at førere av kjøretøyer har en mer forsiktig kjørestil ved vanskelige kjøreforhold. En annen årsak til høy ulykkesfrekvens på tørr, bar vei kan være redusert oppmerksomhet nettopp som følge av gode føreforhold. Figur 4.6, ulykker og føreforhold 4.3.6 Ulykker over døgnet Figur 4.7 viser hvordan ulykkene er fordelt over døgnets timer. Drøyt halvparten av de registrerte ulykkene skjer fra arbeidsdags slutt og fram til midnatt.

18 Figur 4.7, fordeling av ulykker over døgnet 4.4 Analyse av strekninger og kryss Datagrunnlaget i dette kapittelet er politirapporterte personskadeulykker (PPU) på europa-, riks-, fylkes- og kommuneveier er i perioden 2000-2010 10. Erfaringsmessig utgjør PPU ca 33 % av alle personskadeulykker i trafikken. Ulykkeskartet i Vedlegg 4 viser de 89 PPU som har inntruffet på europa-, riksfylkes- og kommuneveier i Randaberg i perioden 2000-2010. Mer utfyllende detaljer om ulykkene finnes i Vedlegg 5. Analyse av PPU inntruffet på de enkelte veier er og kryss i Randaberg følger nedenfor. 10 Ulykkesdata for siste del av 2009 har ikke vært tilgjengelig under planarbeidet. Analyseperioden beskrives som 2000-2010. 2010. Siste registrerte ulykke er i august 2009.

19 4.4.1 Mekjarvikveien (E39) Ulykker totalt 24 Ulykker i veikryss 11 E39 MEKJARVIKVEIEN Alvorlighetsgrad Antall Antall e/drepte Dødsulykker 3 5 Ulykker med meget 1 6 alvorlige skader Ulykker med alvorlige 1 1 skader Ulykker med lettere skader 19 33 Type ulykke Antall Møteulykker 5 Påkjøring bakfra 9 Påkjøring v/ kryssende 1 kjøreretn Utforkjøring 8 Forbikjøring 1 Trafikant Bilist 19 Motorsyklist 5 - Bortimot 50 % av ulykkene skjer i kryss. Antall Følgende tiltak kan bedre situasjonen Mekjarvikveien (E39): - Langsgående G/S-vei langs hele traséen og planfrie - krysninger - - 4.4.2 Kvernevikveien (Fv409) - - FV 409 KVERNEVIKVEIEN - Ulykker Alvorlighetsgrad Antall Antall - totalt e/drepte - Dødsulykker 1 1 - Ulykker med meget 0 0 - alvorlige skader - 9 Ulykker med alvorlige - skader 0 0 - Ulykker med lettere 8 9 - skader - Ulykker i Type ulykke Antall - veikryss - Påkjøring bakfra 3 - Påkjøring v/ kryssende 3 - kjøreretn - 5 Utforkjøring 2 - Velt 1 - Trafikant Antall - - Vedtatt - av kommunestyret 18.11.10 i sak 79/10 -

20 Bilist 6 Motorsyklist 2 Syklist 1 Følgende tiltak kan bedre situasjonen Kvernevikveien (Fv409): - Utbedre krysset Kvernevikveien (Fv409) x Kyrkjeveien (Fv476) 4.4.3 FV 473 Vistnesveien Ulykker totalt 4 Ulykker i veikryss 1 FV 473 Vistnesveien Alvorlighetsgrad Antall Antall e/drepte Dødsulykker 0 0 Ulykker med meget 0 0 alvorlige skader Ulykker med alvorlige 0 0 skader Ulykker med lettere skader 4 4 Type ulykke Antall Påkjøring v/ kryssende 2 kjøreretn Møteulykker 1 Fotgjenger 1 Trafikant Antall Syklist 3 Fotgjenger 1 Spesielt for Vistnesveien er at samtlige ulykker har involvert myke trafikanter. Følgende tiltak kan bedre situasjonen i FV 473 Vistnesveien: - Etablering av gang- og sykkelvei - Kurveutbedringer

21 4.4.4 FV 474 Goaveien / Visteveien Ulykker totalt 10 Ulykker i veikryss 5 FV 474 Goaveien / Visteveien Alvorlighetsgrad Antall Antall e/drepte Dødsulykker 0 0 Ulykker med meget 0 0 alvorlige skader Ulykker med alvorlige 2 2 skader Ulykker med lettere skader 8 8 Type ulykke Antall Påkjøring bakfra 1 Påkjøring v/ kryssende 2 kjøreretn Utforkjøring 4 Møteulykke 1 Fotgjenger 2 Trafikant Bilist 5 Motorsyklist 2 Syklist 1 Fotgjenger 2 Antall Følgende tiltak kan bedre situasjonen Goaveien - Visteveien (Fv474): - Tungtrafikk fra sør retning E39 har nå forbud for kjøring gjennom Kyrkjeveien. - Breddeutvidelse - Etablering av Transportkorridor vest 11 11 Veiprosjekt hvis mål er å forbedre forbindelse mellom Dusavikbasen og Risavika

22 4.4.5 FV 478 Torvmyrveien Ulykker totalt 8 Ulykker i veikryss 5 FV 478 Torvmyrveien Alvorlighetsgrad Antall Antall e/drepte Dødsulykker 0 0 Ulykker med meget 0 0 alvorlige skader Ulykker med alvorlige 1 1 skader Ulykker med lettere skader 7 9 Type ulykke Antall Møteulykker 1 Påkjøring v/ kryssende 5 kjøreretn Utforkjøring 1 Velt 1 Trafikant Bilist 2 Motorsyklist 4 Syklist 2 Antall Følgende tiltak kan bedre situasjonen på FV 478 Torvmyrveien: I forbindelse med bygging av storhallen blir det opparbeidet: - Planfrie krysninger for myke trafikanter - Rundkjøring i Torvmyrveien, med avkjørsler til Randaberghallen og Storhallen.

23 4.4.6 FV 480 Randabergveien / Tungenesveien FV 480 Randabergveien / Tungenesveien Ulykker totalt 12 Ulykker i veikryss 6 Alvorlighetsgrad Antall Antall e/drepte Dødsulykker 0 0 Ulykker med meget 0 0 alvorlige skader Ulykker med alvorlige 2 2 skader Ulykker med lettere skader 10 12 Type ulykke Antall Møteulykker 2 Påkjøring bakfra 1 Påkjøring v/ kryssende 4 kjøreretn Utforkjøring 4 Fotgjenger 1 Trafikant Bilist 8 Motorsyklist 3 Fotgjenger 1 Antall Siden rullering av trafikksikkerhetsplanen i 2005 er fartsgrensen på FV 474 satt ned. Følgende tiltak kan bedre situasjonen på FV 480 Randabergveien Tungenesveien: - Videreføre gang- og sykkelvei til Tungenes fyr

24 4.4.7 Andre ulykker på veinettet i Randaberg 2000-2010 Vei Ant D MAS AS LS Type Involvert FV 525 12 Mekjarvikvn 3 0 0 0 4 Påkjørsel bakfra / møteulykke / andre uhell Bilist FV 410 Grødemvn 1 0 0 0 1 Fotgjenger Fotgjenger FV 471 Bøvn-Bakkane 1 0 0 0 1 Kryssende Syklist kjøreretn. FV 472 Bøvn-Sandevn 1 0 0 0 4 Møteulykke Bilist FV 477 Randaberggeilen 1 0 0 0 1 Kryssende Motorsyklist kjøreretn. FV 481 Harestadvn 1 0 0 0 2 Utforkjøring Bilist KV 1450 Bronsevn 1 0 0 0 1 Uklart Motorsyklist forløp KV 1650 Dalakroken 1 0 0 0 1 Møteulykke Syklist KV 2875 Jon 1 0 0 0 1 Fotgjenger Fotgjenger Torbergssonsvei påkjørt KV 3150 1 0 0 0 1 Kryssende Syklist KrystallvnXSafirvn kjøreretn. KV 3170 1 0 0 0 1 Kryssende Syklist KvernbekkvnXKvernbergvn kjøreretn. KV 3200 HarevnXKyrkjevn 1 0 0 0 1 Kryssende Syklist kjøreretn. KV 3700 1 0 0 0 1 Kryssende Syklist FjellmovnXRyggvn kjøreretn. KV 4325 Tangen 1 0 0 0 1 Andre uhell Bilist KV 4900 Varen 1 0 0 0 1 Andre uhell Bilist KV 5000 VarheivnXDraugvn 1 0 0 0 1 Velt Motorsyklist Ikke stedsangivelse 4 0 0 0 8 Påkjørsel bakfra / kryssende kjøreretn 3x bilist 1x motorsyklist 5 INNSPILL FRA PUBLIKUM Det ble i januar 2010 sendt ut informasjonsbrev til skoler, barnehager og velforeninger med oppfordring om å komme med innspill til trafikksikkerhetsplanen. Det ble også lagt ut informasjon 12 FV 525 Mekjarvikveien het tidligere RV 521. Navneendring skjedde i forbindelse med Forvaltningsreformen 2010

25 om dette på Randaberg kommunes hjemmeside. Utover vinteren og våren kom det inn mange innspill med beskrivelse av steder og strekninger hvor befolkningen opplever utrygghet, og i de fleste tilfellene ble det også skissert alternativer til utbedring av disse utrygghetspunktene og strekningene. Detaljinformasjon om utrygghetspunktene er presentert med kart og tabeller i Vedlegg 6-10. Tabellen viser også prosjektgruppens kommentarer og stikkord til løsning fremkommet etter befaring på stedene og faglige vurderinger av tiltak. Resultatene av vurderingene av utrygghetspunktene kan kort oppsummeres slik: - Svært mange av innspillene kommer fra Grødem - Innspillene varierte i omfang fra oppmaling av gangfelt til etablering av nye gang- og sykkelveier og utbedring av kryss i tilknytning til E39, til oppsetting av skilter og maling av gangfelt. - En del av innspillene var knyttet til kjente problemstillinger, andre var nye punkt som ikke tidligere er registret. - En del tiltak er anbefalt slik ønsker er beskrevet i de ulike innspill. - På noen steder er det med bakgrunn i faglige vurderinger foreslått andre løsninger enn de som fremkommer i innspill. - I noen punkt er det ikke foreslått tiltak. Faglige vurderinger ligger til grunn for disse avgjørelsene.