Innledning Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Kontroll med sammensetning og kvalitet er derfor av avgjørende betydning. Fra kilden og fram til forbruker skjer det normalt store endringer i vannkvaliteten. Noen av disse kvalitetsendringene er ønsket og planlagt, for eksempel i form av vannbehandling, mens andre endringer oppstår utilsiktet, og er verken planlagte eller ønskelige. I vannbehandlingsanlegget er prosessdimensjonering, belastningsforhold og driftsopplegg avgjørende for vannkvaliteten som oppnås. Før vannet når fram til abonnentene, skal vannet passere et mer eller mindre omfattende forsyningsnett, der det foreligger et utall av muligheter for påvirkning av vannkvaliteten. Av viktige faktorer som vil ha innvirkning på vannkvaliteten i ledningsnettet kan nevnes: kjemisk og biologisk kvalitet på rentvannet når det forlater vannbehandlingsanlegget alder og materialkvalitet i ledningsnettet utforming av nettet (soner med lav vannhastighet, endeledninger etc.) ledningsnettets tekniske standard driftsopplegget som benyttes eventuell innblanding av vann fra andre råvannskilder aktiviteter i nedbørfelt og kilde 13 i Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (Drikkevannsforskriften) (Sosial- og helsedepartementet, 1995) definerer generelle krav til kvaliteten på drikkevannet: Drikkevannet skal, når det stilles til disposisjon for abonnenten, være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak, eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske, eller biologiske komponenter som kan medføre risiko for helseskade i vanlig bruk Prøvetaking på distribusjonsnettet er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Dagens praksis med valg av prøvepunkter varierer. Mange vannverk benytter nedarvede prøveprogrammer, og man kjenner ikke til hvorfor man opprinnelig valgte prøvetakingspunktene. Andre gjør det på enkleste måte, dvs. benytter prøvetakingspunkter ved utløpet av høydebasseng, kommunale bygninger, og hjemme hos ansatte i teknisk etat etc. Andre har brukt beste skjønn og gjort en grundig vurdering av sårbare abonnenter og problemområder på nettet før prøvetakingspunktene ble plassert. Utgangspunktet for prosjektet System for valg av prøvepunkter på drikkevannsanlegg var derfor å komme fram til en prosedyre for valg av prøvepunkter som gjør at vannverkseieren må vurdere problemområder og sårbare abonnenter før prøvepunktene blir fastlagt. Kvalitetssikringsopplegget for vannverk omfatter mer enn prøvetaking Prøvetaking og analyser er ikke den eneste aktiviteten i et kvalitetssikringsopplegg for et vannverk. Prøvetaking, slik som den normalt gjennomføres i vannverkssammenheng, har klare begrensninger mht. å fange opp utilfredsstillende vannkvalitet. En kartlegging av kritiske punkter i vannforsyningssystemet (nedbørfelt/infiltrasjonsområde), med tanke på systematisk oppfølging i form av for eksempel rutinemessige inspeksjoner som
en del av vannverkets internkontrollsystem, er derfor nødvendig. Et kritisk punkt er en aktivitet eller et anlegg som vil kunne ha innflytelse på vannkvaliteten. Kartleggingen starter med innsamling av generell bakgrunnsinformasjon. I forbindelse med søknad om godkjenning av vannverk i henhold til Drikkevannsforskriften er det utformet maldokumenter som systematiserer innhentingen av grunnlagsinformasjon. Blant annet Godkjenningsskjema for vannverk (Warmbo Brørs) og Mal for søknad om godkjenning av vannverk (Ræstad, 1995) Tabell 1 viser en oversikt over generell bakgrunnsinformasjon som bør samles inn ved kartlegging av kritiske punkter i tilknytning til nedbørfelt/infiltrasjonsområde og kilde. Tabell 1 Generell bakgrunnsinformasjon om nedbørfelt/infiltrasjonsområde og kilde Parameter Generell bakgrunnsinformasjon om vannverk Generell bakgrunnsinformasjon om nedbørfelt/infiltrasjonsområde Generell bakgrunnsinformasjon om vannkilde Generell bakgrunnsinformasjon om vanninntak/brønner Nødvendige opplysninger Antall personer som forsynes (nå og i framtida) Totalt vannforbruk (dagens, planlagt utvikling) Oversiktskart over vannkilde med nedbørfelt Beskyttelsesområde inntegnet. All forurensende aktivitet samt informasjon om framtidige endringer registreres på standardiserte skjemaer og avmerkes på kartet, for eksempel: Gjødslede arealer Bolighus Gårdsbruk/seterdirft Industri- og verksted aktivitet inkl. bensinstasjoner Fritidseiendommer Bilveier Jernbane Campingplasser/leirplasser Annen aktivitet Type vannkilde (elv, innsjø,grunnvann) Middel/maksimaldyp (innsjøer) Vannkildens kapasitet pr. dag. Middelverdi, og variasjoner for bakterieinnhold, turbiditet, innhold av organisk materiale (TOC, KOF eller fargetall),, ledningsevne og jern og mangan. Innsjø Profil av inntakets plassering Inntaksdyp Høyeste og laveste vannstand, normalvannstand Bunnens beskaffenhet ved inntaksområdet. Elv/bekk Profil av inntaksområde, inntakskammer eller inntaksbasseng Inntaksdyp
Parameter Nødvendige opplysninger Inntaksplassering, høyeste og laveste vannstand og normalvannstand avmerkes Innhegning og skilting Grunnvann Brønnens dybde, indre diameter og filtermateriale. Filterets plassering og vannspeilets høyeste og laveste stilling Innhegning og skilting Spesielle vannkvalitetsendringer som følge av jern og manganutløsning i perioder av året De mest vanlige kritiske punktene mht. tilførsel av forurensninger i nedbørfelt/infiltrasjonsområde er vist i tabell 2 Tabell 2 Oversikt over de mest vanlige kritiske punktene i tilknytning til nedbørfelt/ infiltrasjons-område og kilde Problemområde Kritiske punkter nedbørfelt/infiltrasjonsområde Kritiske punkter/soner eller tilstand Boliger/fritidseiendommer Avløpsforhold Oljetanker Evt. andre forhold som kan medføre forurensning (eks. deponering av avfall) Gårdsbruk Husdyrhold (type/ antall) Dyrket mark Bruk av plantevernmidler (type/mengde) Beiteområder Silo Oljetanker (over og under marknivå) Gjødselhåndtering (oppsamling,transport,spredning) Deponering av avfall Industri og verkstedaktiviteter, inkl. bensinstasjoner Type avfall som genereres, håndtering
Problemområde Kritiske punkter/soner eller tilstand av spesialavfall Lagertanker for kjemikalier/olje Avløpsforhold Avrenning fra trafikkarealer Offentlige veier Strekninger uten sikring mot utforkjøring (direkte i vannkilde) eller i bekker som fører til kilde Raste- og parkeringsplasser Avløpsforhold Leirslagning Viltforekomster Eks. forekomst av bever Kritiske punkter vanninntak/brønn Punkter hvor det kan være fare for lekkasje av overflatevann (utette brønnlokk, drenasje av overbygninger) til brønnen. Kritiske punkter vannkilde Aktiviteter i tilknytning til overflatekilde Utslipp fra forurensende aktivitet Bading Båttrafikk (drivstoff evt. avløpsforhold) For de registrerte kritiske punktene må det gjøres en separat vurdering av risiko for å få et uttrykk for hvor stor sannsynlighet det er for at de vil kunne medføre forurensning av vannkilden. Dette vil nødvendigvis bli forholdsvis grove anslag, men det vil gjøre det mulig å rangere de ulike punktene, slik at punkter der det foreligger stor risiko, kan blir utbedret. Et eksempel på dette er opprusting av avløpsforholdene i tilknytning til bolighus, utskifting av utette oljetanker etc. For punkter der graden av risiko er mindre, utarbeides prosedyrer for rutinemessig oppfølging. Valg av prøvepunkter på vannbehandlingsanlegg Generelt I tilknytning til vannbehandlingsprosessene er det nødvendig å plassere en rekke prøvetakingspunkter. Med prøvetaking menes i denne sammenheng både manuell prøvetaking med etterfølgende analyse på internt eller eksternt laboratorium, og kontinuerlig registrering av ulike parametre. Informasjonen som innhentes i prøvepunktene, kan deles i to hovedgrupper: Styringsinformasjon: Registrering og analyse av parametre som benyttes til å styre behandlingsprosessen. Som eksempel kan nevnes registrering av, turbiditet, farge og
temperatur i råvannet på et direktefiltreringsanlegg. Dette er informasjon som benyttes for styring av doseringen av fellingskjemikalier Prøvetaking og analyse for å dokumentere effekten av vannbehandlingen (bakteriologiske parametre, kalsium, alkalitet og i rentvannet) Anleggenes størrelse og kompleksitet varierer, det er derfor ikke mulig å gi noe allmenngyldig svar på hvor prøvepunktene skal plasseres på hvert enkelt anlegg. Imidlertid er det de samme hovedtypene av behandlingsprosesser som benyttes på norske vannverk, og dette gjør det mulig å fastlegge en generell plassering i forhold til de ulike delprosessene. Ved valg av prøvepunkter kan følgende angrepsmetode benyttes: 1. Definer hvilke parametre det skal stilles spesifikke kvalitetskrav til. Normalt er dette gitt av behandlingsprosessene (for eksempel farge og restmetall på et direktefiltreringsanlegg). På en del anlegg kan det også være parametre som ikke uten videre er gitt av behandlingsprosessene (for eksempel jern, mangan, sulfat etc.) 2. Gjennomgå hver delprosess og definer kritiske parametre for god funksjon. For de vanlige behandlingsprosessene på norske vannverk er dette gitt av prosesstypen. 3. Utform et todelt prøvetakingsprogram som en del av internkontrollen Del 1: Daglig prøvetaking, evt. prøvetaking ved hvert driftsbesøk på mindre anlegg. Programmet skal både gi styringsinformasjon og dokumentere prosessenes effektivitet Del 2: Program med lavere prøvetakingsfrekvens som dokumenterer vannkvalitet Plassering av prøvetakingspunkter Som hovedprinsipp bør det plasseres prøvetakingspunkter før og etter hver delprosess. Dette er nødvendig for å kartlegge virkningen av hver delprosess, samt framskaffe et grunnlag for å optimalisere driften av de ulike enhetene. Ved bare å gjennomføre prøvetaking på råvann og renvann (slik som det ofte gjøres, spesielt på små vannbehandlingsanlegg) er det vanskelig å fastslå virkningen av de ulike delprosessene. Mange behandlingsanlegg skal ha innebygget to hygieniske barrierer i den totale vannbehandlingen. Et viktig punkt vil da være å kontrollere effekten av hver av de to hygieniske barrierene. For norsk vannbehandlingspraksis innebærer dette: prøvetaking før og etter desinfeksjon prøvetaking før tilsats av koagulant og etter filteret på anlegg med direktefiltrering prøvetaking før og etter membrandelen på et membranfiltreringsanlegg På større behandlingsanlegg består prosessen normalt av flere parallelle prosesslinjer. Det må også legges vekt på å registrere kritiske parametre (dvs. parametre som er et direkte uttrykk for hvor godt prosessen fungerer) for hver parallell prosesslinje. Dette er spesielt viktig i tilknytning til enheter som skal fungere som hygieniske barrierer. Hvis et
direktefiltreringsanlegg består av 6 parallelle filtre, bør turbiditeten registreres i råvannet samt i utløpet fra hvert filter. Hvis turbiditeten bare registreres i den totale vannmengden fra de 6 filtrene, vil en eventuell svikt i ett filter kunne kamufleres. Svikt i ett av flere filtre i et behandlingsanlegg gjør at den hygieniske barrieren ikke er fullt ut effektiv. I tabell 3, 4 og 5 er det vist forslag til prøvetakingspunkter. Det foreslåtte parameterutvalget skal gjøre det mulig for driftspersonalet å styre behandlingsprosessene, samt å dokumentere effektiviteten av det enkelte prosesstrinn. Det forutsettes at alle analyser som utføres daglig eller ved hvert driftsbesøk, utføres av driftspersonalet, evt. av vannverkets eget laboratorium. Tabell 3 Forslag til plassering av prøvepunkter på et anlegg som består av alkalisk filter og desinfeksjon Prøvepkt. nr. P1 P2 P3 P4 Plassering av prøvepunkt Råvann før filter Utløp fra alkalisk filter Rentvann etter desinfeksjon og kontaktbasse ng Rentvann etter justering Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) Temperatur Restklor Aktuelle parametre for manuelle analyser Temperatur Bakt. parametre Farge Kalsium Alkalitet Bakt. parametre Restklor Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram
Tabell 4 Forslag til plassering av prøvepunkter på et anlegg med direktefiltrering i to- eller flermediafilter og desinfeksjon Prøvepkt. nr. P1 P2 P3 P4 P5 Plassering av prøvepunkt Råvann I/etter flokkuleringsk ammer (hvis anlegget har dette) Etter filtrering Rentvann etter desinfeksjon og kontaktbassen g Rentvann etter -justering Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) Temperatur Rest- Al/Fe Restklor Aktuelle parametre for manuelle analyser Farge Temperatur TOC Bakt. parametre Farge Rest- Al/Fe Rest-Al/Fe filtrert prøve TOC Bakt. parametre Restklor Bakt. parametre Kalsium Alkalitet Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram Tabell 5 Forslag til plassering av prøvepunkter på et anlegg med membranfilter, alkalisk filter og desinfeksjon Prøvepkt. nr. Plassering av prøvepunkt Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) P1 Råvann Temperatur Aktuelle parametre for manuelle analyser Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram
Prøvepkt. nr. P2 P3 P4 P5 Plassering av prøvepunkt Etter membranfilt er Etter alkalisk filter Rentvann etter desinfeksjon og kontaktbasse ng Etter justering Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) Restklor Aktuelle parametre for manuelle analyser Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram Farge TOC Bakt. parametre Farge TOC Bakt. parametre Alkalitet Kalsium Restklor Bakt. parametre I tillegg til parameterutvalget som er vist i tabellene, kommer parameterutvalget som er fastlagt med utgangspunkt i Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (Sosial og helsedepartementet, 1995), se vedlegg 1. Del 2 av prøvetakingsprogrammet vil kunne inngå som en del av analyseprogrammet som er fastlagt i forskriften. Kvalitet på analyser Analyser som utføres på akkreditert analyselaboratorium, er forankret i et etablert kvalitetssystem. Analyser som utføres på vannbehandlingsanleggene, er normalt ikke akkreditert. Hvis analysene som utføres internt, skal ha en tilstrekkelige pålitelighet, må også disse gjennomgå en tilstrekkelig kvalitetskontroll. Det anbefales derfor at det etableres en ordning med sporbare kontrolløsninger også for interne driftskontrollanalyser. Dette gjøres ved at det i forkant av analyse av de aktuelle prøvene fra vannbehandlingsanlegget, også analyseres en kontrolløsning med kjent konsentrasjon. Resultatet fra analyse av kontrolløsningen føres inn på kontrollkort slik at systematiske eller tilfeldige avvik kan avdekkes og korrigeres.
Prosedyre for valg av prøvepunkter på ledningsnettet Hovedtyper av prøvepunkter De norske drikkevannsforskriftene (Sosial- og helsedepartementet, 1995) som bygger på EU s krav (Rådsdirektiv 80/778EØF), har fastsatt et minimum antall prøver som skal tas pr. år og hvilke analyser som skal tas, men sier ikke noe om antall prøvepunkter og hvor disse skal legges. Spesielle forhold ved prøvetakingen, som valg av enkeltprøver eller blandprøver, er heller ikke omtalt i forskriftene. Prøvefrekvensen bestemmes av vannverkets størrelse (antall personer som forsynes). Hovedmålet med prøvetaking i et vannforsyningsnett er å: 1. Kunne gi et representativt bilde av vannkvaliteten som leveres til forbruker. 2. Overvåke spesifikke punkter/soner (problemområder) på nettet Prøvetakingsprogrammet må derfor inneholde følgende hovedtyper av prøvepunkter: Generelle prøvepunkter som er plassert i tilknytning til hovedtyngden av abonnentene (vannuttaket), slik at vannkvaliteten er et uttrykk for den generelle vannkvaliteten i ledningsnettet. Dette er faste prøvepunkter slik at man kan følge eventuelle endringer i vannkvalitet over lang tid Prøvepunkter i problemområder. Dette er prøvepunkter som ligger i områder der det er eksisterende eller potensielle kvalitetsproblemer Til forskjell fra vannbehandlingsanlegg er det store individuelle forskjeller mellom forsyningsnettenes utforming. Det er derfor ikke hensiktsmessig å anvise en standard plassering av prøvepunktene. For hvert forsyningsnett må det derfor samles inn informasjon som karakteriserer nettets utforming samt forsyningsområdet. Denne informasjonen må derfor bearbeides på en systematisk måte. Figur 1 viser skjematisk hovedelementene i prosedyren for valg av prøvepunkter påledningsnettet Figur 1 Trinnvis framgangsmåte ved utarbeidelse av prøvetakingsprogram Trinn 4 Trinn 3 Utarbeidelse av prøvetakingsprogram Trinn 2 Evaluering av problemområder og sårbare abonnenter Trinn 1 Kartlegging av problemområder og sårbare abonnenter. Innsamling av generell grunnlagsinformasjon
Figur 1 viser at prosessen deles inn i 4 trinn. En trinnvis framgangsmåte som skissert i figuren er en forutsetning for at prosedyren skal fungere. Innsamling av generell grunnlagsinformasjon Først foretas en kartlegging av aktuell grunnlagsinformasjon om nettet Tabell 6 viser en oversikt over nødvendige opplysninger som må samles inn for å etablere et tilfredsstillende grunnlag for plassering av prøvepunkter og utarbeidelse av prøveprogram. Tabell 6. Oversikt over generell bakgrunnsinformasjon for å utarbeide prøvetakingsprogram Parameter Generell bakgrunnsinformasjon om ledningsnett Nødvendige opplysninger Oversiktskart som viser følgende: hovedvannledninger og distribusjonsnett ledningsmateriale overflatebehandling (innvendig/utvendig) alder, dato for utskiftning av ledninger dimensjoner (lengder, tverrsnitt) strømningsretninger knutepunkter med definert tilknytning trykksoner / trykkforhold nærhet til avløpsledninger Høydebaseng, trykkøkningsstasjon I stadig flere kommuner kan denne informasjonen hentes ut fra det databaserte ledningskartverket. Også denne type verktøy har sin begrensning. En annen viktig kilde til informasjon er nåværende og tidligere ansatte som har sin hovedbeskjeftigelse med oppfølging/drift av distribusjonsnettet. All informasjonen legges inn på et kart i en egnet målestokk slik at hele distribusjonsnettet vises. Kartlegging av problemområder og sårbare abonnenter De kritiske punktene/sonene eller kritiske tilstander i distribusjonsnettet kartlegges/defineres. Denne kartleggingen har to hovedhensikter: 1. Avdekke problemområder, dvs. framskaffe en oversikt over kritiske punkter/soner der det foreligger en risiko for eller en indikasjon på negativ påvirkning av vannkvaliteten. Som eksempel nevnes slamproblemer som følge av korrosjon eller bakterievekst i ledningsnettet, hyppige ledningsbrudd, innsug av avløpsvann etc. 2. Kartlegge områder/punkter på ledningsnettet hvor det er tilknyttet abonnenter som er spesielt sårbare når vannkvaliteten avviker fra gjeldende kvalitetskrav. Eksempel på sårbare abonnenter er sykehus, barnehager, næringsmiddelbedrifter, etc. Tabell 7 viser en oversikt over de erfaringsmessig vanligste kritiske punkter og sårbare abonnenter i ledningsnett
Tabell 7. Oversikt over kritiske punkter/soner og sårbare soner i ledningsnettet Problemområde Kritiske punkter/soner (problemområder) på ledningsnett Sårbare abonnenter Kritiske punkter/soner eller tilstand Område hvor det har vært registrert eller har vært mistanke om vannbårne epidemier. Områder med dårlig ledningsnett, eller med ustabile grunnforhold (store lekkasjer, store ledningsreparasjoner, problemer med tilfrosne ledninger etc.). Områder på ledningsnettet hvor det tidligere har vært registrert eller hvor det har vært mistanke om innsug av vann utenfra. Områder hvor abonnentene klager på dårlig vannkvalitet (eks. brunt vann, lukt/smak), etc, Områder der tidligere prøvetaking har avdekket bakterievekst på nettet (høyt kimtall) Områder der man ut fra tidligere driftserfaringer kan slå fast at det akkumuleres slam eller at det opptrer spesielle korrosjonsproblemer. Endeledninger hvor man har mistanke om dårlig vannkvalitet (høy, dårlig lukt og smak). Høydebasseng eller utjevningsbassenger der det foreligger mulighet for inntrenging av forurenset vann. (eks. bassenger som er sprengt ut i fjell) Tilknytningspunkter for og lokalisering av spesielt sårbare abonnenter sykehus, sykehjem og eldresentra barnehager og skoler bedrifter som er totalt avhengig av en viss vannkvalitet, spesielt gjelder dette næringsmiddelbedrifter Opplysninger om kritiske punkter/soner på ledningsnettet vil kunne hentes fra ledningskartverket, der dette er implementert. I mange kommuner må man innhente informasjon fra en rekke ulike kilder. Det varierer om dette er nedtegnet informasjon eller muntlig informasjon hos de ansatte som er ansvarlig for drift og oppfølging av vannforsyningsnettet.
Evaluering av problemområder og sårbare abonnenter (Kritikalitetsanalyse) Kartleggingen vil resultere i at det avdekkes en rekke problemområder, dvs. kritiske punkter/soner hvor det foreligger en risiko for eller indikasjon på negativ påvirkning av vannkvaliteten. Videre vil det avdekkes spesielt sårbare områder/punkter på ledningsnettet hvor det er tilknyttet abonnenter som er spesielt sårbare når vannkvaliteten avviker fra det som er forutsatt. For å kunne prioritere prøvepunkter, er det nødvendig å rangere både problemområdene og de sårbare områdene/punktene etter alvorlighetsgrad. For de fleste vannverk vil ikke en slik rangering uten videre være helt enkel. Det bør derfor gjennomføres en forenklet risikoanalyse hvor man vurderer konsekvensen av en eventuell påvirkning av vannkvaliteten, samt sannsynligheten for at det skal skje en slik påvirkning. Ved rangeringen av potensielle prøvepunkter kan en FMECA-analyse (Berg,1998), (Mathiesen,1997), benyttes (FMECA: Failure Modes, Effect Criticality Analysis). Denne analysen innebærer at mulige hendelser i vannforsyningsnettet innenfor visse geografiske områder systematiseres og klassifiseres etter en bedømmelse av sannsynlighet for og konsekvens av at de inntreffer. Dette gjøres ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens, noe som gir risikofaktoren. For å kunne gjennomføre dette må det fastsettes hhv. sannsynlighets- og konsekvensklasser: Sannsynlighetsklasser Sannsynlighet for at en gitt hendelse skal finne sted må kvantifiseres. De varierer om det foreligger erfaringsdata som sier noe om hvor ofte ulike hendelser inntreffer. Normalt må vurderingen av sannsynlighet baseres på skjønn. Det foreslås her 3 sannsynlighetsklasser: Liten, middels og stor sannsynlighet. Hver sannsynlighetsklasse gis henholdsvis vekttall 1, 2 og 3. Liten sannsynlighet: 1 Middels sannsynlighet: 2 Stor sannsynlighet : 3 Konsekvensklasser basert på problemområder Konsekvensklassene vurderes ut fra virkningen av hendelsene (problemområder) og ut fra hvem hendelsen er merkbar for (sårbare abonnenter). Det foreslås her 3 konsekvensklasser: Liten, middels og stor konsekvens som gis henholdsvis vekttall 1, 2 og 3. Vurderingen må baseres på kunnskap om de lokale forholdene. Konsekvensklasser vurdert ut fra negativ innvirkning på vannkvaliteten kan inneholde følgende: Liten konsekvens (1): Ingen eller ubetydelige endringer av drikkevannskvalitet/overskridelse av minimums kvalitetskrav eller overskridelse av vannverkets egne normer for drikkevannet. Middels konsekvens (2): Ubetydelige overskridelse av helserelaterte krav, moderat overskridelse av bruksmessige/estetiske krav. Her vurderes at faren for sykdom er liten, men forverring av bruksmessig kvalitet kan være merkbar. Vannkvaliteten vil imidlertid ikke bli så mye verre enn at man kan forvente at abonnentene henter seg vann fra andre usikrede (og
dårligere) vannkilder. Dersom problemområdet har en bruksmessig vannkvalitet som er merkbart dårligere enn i andre deler av nettet, tilhører problemområdet konsekvensklasse 2. Stor konsekvens (3): Overskridelse av helserelaterte krav i en slik grad at det er potensiell fare for akutt sykdom, langsiktig helseskade eller angst i befolkningen for slik helseskade. Stor overskridelse av de bruksmessig/estetiske kravene, f.eks. dårlig lukt og smak på vannet, som kan føre til at abonnentene henter seg vann fra andre usikrede (og dårligere) vannkilder. Man kan også tenke seg andre vurderingsmåter, f.eks. at man beregner helsemessig og bruksmessige konsekvenser hver for seg, og gjør en ulik prioritering av helse- og bruksmessige forhold. Man kan også relatere konsekvensklassene til grenseverdier for enkelte vannkvalitetsparametre. Det kan også være aktuelt å inndele konsekvensklassene etter hvor mange mennesker som vil bli berørt av den aktuelle hendelsen. Konsekvensklasser basert på sårbare abonnenter Konsekvensklasser vurdert ut fra sårbare abonnenter kan inneholde følgende: Liten konsekvens (1): Ingen eller få sårbare abonnenter. Middels konsekvens (2): Skoler, barnehager for større barn, barnepark, bedrifter som er avhengig av vann direkte fra vannverket (og uten egne vannbehandlingsanlegg). Bedriftene gjelder de hvor de økonomiske konsekvensene kan bli store, men ikke de helsemessige. Stor konsekvens (3): Sykehus, barnehager med spebarnsavdeling, pleiehjem, eldresenter og næringsmiddelbedrifter som er avhengig av vann direkte fra vannverket (og uten egne vannbehandlingsanlegg). Bedriftene omfatter de hvor de helsemessige konsekvensene (og også de økonomiske) kan bli store. Her må antallet personer som kan berøres av dårlig vannkvalitet, evt. mangel på vann også legges til grunn for konsekvensinndelingen. Beregning av risikofaktor Risikofaktoren beregnes ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens. Risikofaktoren kan få følgende tallverdier: 1: ubetydelig risiko 2: liten risiko 3: liten/middels risiko 4: middels risiko 6: stor risiko 9: meget stor risiko For å sikre at en slik analyse utføres systematisk, benyttes et spesielt skjema. To typer skjemaer som ofte benyttes i tilsvarende risikoanalyser (FMECA- og kritikalitetsskjema), er her slått sammen til ett skjema som her er kalt FMECA/kritikalitetsskjema Tabell 8 viser et eksempel på dette til bruk for rangering av problemområder. Tabell 8 viser et eksempel på slikt skjema til bruk for rangering av områder/punkter på ledningsnettet hvor det er tilknyttet sårbare abonnenter.
Tabell 8 Eksempel på utfylt FMECA/kritikalitets-skjema for rangering av problemområder. Geografisk område/ lokalitet Vestveien nr. 2-6 Tangen Mulig problem/ hendelse Sannsynlighet Endeledning: høy Liten (1) Middels (2) Stor (3) Konsekvens: Innvirkning vannkvalitet Liten Midde (1) ls (2) x Stor (3) Lavt trykk: innsug av Liten (1) Middels (2) forurenset vann Stor (3) x på Risik o- fakto r 3 9 Kommentar Vannet har kontinuerlig høy, men bruk av dette er forbundet med liten risiko for brukerne. Det har tidligere forekommet innsug, og det er mistanke om vannbåren sykdom, betydelig risiko for brukerne. Tabell 9. Eksempel på utfylt FMECA/kritikalitets-skjema for rangering av områder hvor det er tilknyttet sårbare abonnenter Geografisk område/lokal itet Mulig problem Sannsy n- lighet Industriområde Vannmangel, Liten (1) Middels forurenset (2) industriva nn Stor (3) Konsekvens: Innvirkning på sårbare abonnenter Liten (1) Middel s (2) x Stor (3) Risiko - faktor 4 Kommentar Ingen helsefare, men betydelige økonomiske konsekvenser. Sykehjem Liten (1) Lavt trykk: Middels innsug av (2) forurenset vann Stor (3) x 6 Det har aldri vært mistanke om vannbåren sykdom hittil,men brukerne er meget sårbare, betydelig helserisiko.
Plassering av prøvepunkter på nettet Plassering av prøvepunkter for karakterisering av generell vannkvalitet Ved plassering av prøvepunktene på nettet lokaliseres først punktene som skal gi et uttrykk for den generelle vannkvaliteten. Hovedkriteriet for disse punktene er at de skal være representative for flest mulig abonnenter, eller størst mulig vannuttak. Prøvepunktene bør samordnes med annen overvåkning av ledningsnettet som f.eks. kontinuerlig trykkovervåkning eller kontinuerlig overvåkning av ledningsevne, og turbiditet. Lokaliseringen av prøvepunktene kan gjøres med utgangspunkt i simuleringer med hydrauliske modeller. I de hydrauliske modellene er ledningsnettet beskrevet ved knutepunkter, ledninger, kilder, pumper, ventiler og bassenger. Sammenlignet med det aktuelle nettet, er modellen svært forenklet. De hydrauliske modellene vil da kunne beregne: vannføring, hastighet, strømningsretning og trykktap i ledningene trykk i knutepunkter vannivå i bassenger En rekke programmer kan også beregne hydraulisk oppholdstid (eks. EPANET), samt beregne hvor stor andel av vannet som kommer fra ulike kilder (hvis distribusjonsnettet har flere vannkilder) I tillegg til de foran nevnte opplysningene må det fortsatt tas praktisk hensyn ved plassering. Det viktigste punktet her er god tilgjengelighet. De valgte prøvepunktene legges inn på et kartgrunnlag enten manuelt eller digitalt. Plassering av prøvepunkter i kritiske punkter/soner Risikofaktorene som er beregnet for problemområdene sammen med beregnede risikofaktorer for sårbare abonnenter, legges inn på kartgrunnlaget. Det er hensiktsmessig å benytte ulike symbolkoder for hhv. sårbare abonnenter og problemområder. Skjematisk er dette vist på figur 2, se neste side.
4 5 Problemområde Sårbar abonnent Generelt prøvepunkt Figur 2. Eksempel på inntegning av prøvepunkt, sårbare abonnenter og problemområder i et ledningsnett Figuren viser at en sårbar abonnent er lokalisert i et problemområde med en forholdsvis stor risiko for utilfredsstillende vannkvalitet. Dette er et potensielt område for lokalisering av et prøvepunkt. I tillegg er et prøvepunkt for generell vannkvalitet markert. Vurderingen kan medføre at et stort antall problemområder blir lokalisert. Ut fra de beregnede risikofaktorene må det så foretas en prioritering slik at sårbare abonnenter i problemområder blir dekket. Generelle anvisninger for hvor mange prøvepunkter som skal benyttes er vanskelig å gi. Det er imidlertid viktig at det foretas en separat vurdering for hvert enkelt punkt. Oppsummering Prøvetaking og oppfølging av drikkevannsanlegg krever en stor innsats både økonomisk i form av analysetjenester og av arbeidsinnsats av driftspersonellet på ulike nivåer. Det er da svært viktig at det legges ned et grundig arbeide som kan sikre at informasjonen som framskaffes ved denne aktiviteten har størst mulig utsagnskraft og gjenspeiler de faktiske forholdene. Plassering av prøvepunkter og punkter som skal inspiseres med forutbestemte intervaller, krever derfor at det gjøres en systematisk kartlegging av flest mulig kritiske faktorer/områder i vannforsyningssystemet. Dette arbeidet bør innpasses i vannverkets kvalitetssystem. Ved å gjennomføre årlige internrevisjoner vil det da være mulig å kontrollere om for eksempel prøvetakingspunktene som benyttes er like relevante som den gangen de ble plassert.
Litteratur 1. Berg, A. M. (1998): Informasjon om metodikk for risikoanalyser. Erfaringer fra Tromsø kommune. 2. Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m, Sosial og helsedepartementet, Oslo, 1995 3. Mathiesen, B. (1997): Presentasjon av Tromsø kommunes beredskapsplan for vannforsyning. NORVAR-dagene i Trondheim 29.-30. september 1997. 4. Ræstad, C. : Mal for søknad om godkjenning av vannverk, NORVAR Prosjektrapport 63/1995, Hamar, 1995 5. Storhaug, R., Weideborg, M.: System for valg av prøvepunkter på drikkevannsanlegg og ledningsnett, Aquateam rapport 99030, Oslo, 1999 6. Warmbo Brørs, G.C : Godkjenningsskjema for vannverk, Næringsmiddelkontrollen i Namdal.