Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon



Like dokumenter
behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Nordlandssykehuset. Bodø. Vesterålen. Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk. Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Undervisning om Hepatitt

EbolaVirusDisease EVD

Smittevern ved ebolavirussykdom

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Enterovirus D68. Sidsel Krokstad Spesialbioingeniør Avdeling for medisinsk mikrobiologi St.Olavs Hospital

TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen

Zikavirusog diagnostiske utfordringer. Dagny Haug Dorenberg Årskonferansen

Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria

Flått og Tick borne encefalitt (TBE):

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Klinikk for diagnostikk

HIV infeksjon Aktuelle mikrobiologiske analyser. Anne Marte Bakken Kran Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Fakta om hiv og aids. Bokmål

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Årsrapport for 2018: Cytomegalovirus-referansefunksjon

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Årsrapport for 2017: Cytomegalovirus referanse- Funksjon ved Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Hiv-diagnostikk riktig valg av test

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Endrede rutiner for testing av gravide

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd

Faglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019.

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

HIV-epidemiologi i Norge

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

MERS Coronavirus virologisk oppdatering: Om viruset og laboratorietesting

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Infeksjoner og Hepatitt C blant personer som injiserer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi (VIM)

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

FilmArray BioThreat panel

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Elementærmikrobiologi

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis. Bakgrunnsinformasjon. Påvisning

HIV. strategirapport. Sammendrag og anbefalinger om analysestrategi og diagnostikk. Oppdatering av strategirapport fra 1997: Mai 2010

Prosedyrer for rusmiddeltesting

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Transkript:

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014

Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976) Sudan og Zaire Tai Forest (1994) Bundibugyo(2008) Reston

Viruset GP, transmembrant overflateprotein Membranen Humane proteiner VP 40 og VP 24 Major og minor matrix proteiner -SenseRNA pakket i NP protein L, Large Ebola protein, polemyrasen. VP 35 og VP 30 Budding viral particle

Reservoir for viruset

Hvordan smitter ebolaviruset?

Ebolavirus smitte fra person til person

Dråpesmitte og luftsmitte ebolavirus er ikke et luftveisvirus i motsetning til influensavirus

Ebola smittemåte Ebolavirus smitter ved at virusholdig kroppsvæske kommer i kontakt med en annen persons slimhinner, via sår og rifter i huden eller ved stikkskader med sprøytespisser og andre redskaper som inneholder virusholdig væske Følgende tilsier at skal det tas ekstra forholdsregler ved risiko for ebolasmitte: En liten mengde infeksiøst materiale er teoretisk tilstrekkelig for å gi infeksjon Det kan være store mengder virusi kroppsvæsker til syke personer (høy viremi) En ebolavirusinfeksjon er en svært alvorlig tilstand med høy dødelighet Laboratoriesmitte har skjedd ved stikkskader eller bitt av infiserte forsøksdyr

Ebolavirus: blood, sweat and tears Blod: 10 6-10 8 kopier per milliliter Svette: ikke funnet infeksiøse EBOV hos mennesker bare EBOV RNA i enkelttilfeller, ebolavirus antigen funnet hos apesvette Tårer: EBOV RNA i tårer fra ett humant tilfelle og i øyeeple hos aper Spytt: infeksiøs EBOV funnet hos 67% av syke menneskers spytt

Fra smitte til sykdom WHO Ebola Response Team. N Engl J Med 2014;371:1481-1495.

Prøvetaking Prøvetaking for diagnostikk og overvåking (monitorering) reduseres til det mest nødvendige Pasientnære hurtigtester for malaria og dengue anbefales brukt initialt Unngå tykk dråpe malariapreparat og evt vurder om blodutstryk kan utsettes til ebolamistanken er avkreftet. Malaria hurtigtest som kan gjøres pasientnært initialt, eller PCR på inaktivert materiale, er alternative tester. Blodprøver tas av helsearbeider med god rutine og erfaring med blodprøvetaking Personlig beskyttelsesutstyr skal brukes ved prøvetaking Aktuelt prøvemateriale initialt er EDTA-blod (plasma, serum) evt blodkultur Andre typer prøvematerialer er avhengig av klinisk bilde. Det anbefales å sikre at både akutt og rekonvalesensserum tas Til bruk for PCR undersøkelse anbefales EDTA-rør tilsatt lysisbuffer tatt samtidig med vanlig ikkeinaktivert blodprøve som også egner seg til antistoffundersøkelser All prøvetaking skal være avtalt med laboratoriet på forhånd, og prøver skal være tilstrekkelig merket Prøverør/beholdere desinfiseres før de pakkes i dobbel emballasje for transport til laboratoriet: bruk ikke rørpost eller blodprøverør av glass

Ebolavirus-diagnostikk på ikkeinaktivert prøvemateriale Etter en lokal risikovurdering kan undersøkelse for ebola-pcr på ikke-inaktivert materiale gjøres på inneslutningsnivå 3 Serologisk diagnostikk krever at man har både akuttfaseprøve og prøve tatt etter 10-14 dager, evt. etter 3 uker fra sykdomsdebut. Utvikling av antistoffer kan ha prognostisk verdi. Antistoffpåvisning ved nøytralisasjonstest skjer hos Folkhälsomyndigheten som har nødvendig sikkerhetsnivå for denne analysen (BSL-4) Dyrkning av ebolavirus krever også BSL-4 sikkerhetsnivå Analyser for andre kategori A virale hemoragiske febersykdommer, f.eks. lassafeber som er en aktuell differensialdiagnose i Vest-Afrika, gjøres ved Folkhälsomyndigheten i Stockholm. Slike analyser gjøres etter avtale i EDTA- blod (ikke inaktivert) og krever kategori A- forsendelse. De medisinske mikriobiologiske laboratoriene i Norge har personer som er opplært til å sende prøver i kategori A

Eboladiagnostikk ved FHI RealStar Filoscreen RT-PCR (Altona, Germany) RealStar Filo Typing RT-PCR (Altona) Ebola in-house realtime PCR (FHI) ENIVD kvant. Ebola standard preparasjon FHI kan motta prøver både for screening og bekreftelse av ebola Bekreftelse krever positivt resultat i to ulike PCR med målområde i to forskjellige deler av ebolagenomet.

Påvisning av ebola ved PCR Først når symptom opptrer er det mulig å påvise ebolavirus Oftest høygradig viremi blod er det foretrukne prøvemateriale men kan være under deteksjonsnivå de første døgn Negativ ebola PCR i første prøve kan være pga: Pasienten har annen infeksjon f.eks malaria Falsk negativ pga hemming i PCR reaksjonen Virusnivå er lavt og ligger under deteksjonsnivå Ny prøve for kontroll etter 48 t (evt. tidligere hvis forverring av sykdomsbilde)

Algoritme for ebola testing

FHI kan tilby: Avdeling for virologi kan bekrefte tilfeller som har testet positivt i screening test og påvise hvilket ebolavirus (el. Marburg) som foreligger, samt kvantitering og sekvensering av viruset Mikrobiologisk beredskapsvakt ved FHI tar imot prøver og kjører screening PCR for ebola i en 24/7 ordning ved kontakt på tlf. 95214993 Avdeling for virologi lager og distribuerer til sykehusene EDTA-glass med lysisbuffer samt prosedyre og sjekkliste for bruk