Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014 27. februar 2014 1. Hovedtrekk 2 2. Utsikter for norsk økonomi 3 3. Arbeidsmarkedet 5 4. Bytteforhold og produktivitet 6 5. Konkurranseevne og lønnsutvikling 7 6. Målet fremover 9 7. Lokale forhandlinger 9 8. Ledere og funksjonærer 9 9. Endringer i tariffavtalene 9 10. Tjenestepensjon 11
1. Hovedtrekk Norsk økonomi har dratt nytte av et bedret bytteforhold gjennom 2000-tallet. Bransjer som ikke har hatt en like gunstig utvikling i sine priser, merker særlig det høye kostnadsnivået. Om utviklingen i bytteforholdet generelt snur, kan dette legge press på lønnsomheten og lønnsevnen i næringslivet. Det høye kostnadsnivået i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, skaper en utfordrende konkurranseulempe for norsk næringsliv. Selv om kronen har svekket seg noe, er kostnadsnivået fortsatt for høyt. Lønnskostnadsveksten per time i nasjonal valuta var 2,7 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i 2013. Stadig sterkere lønnsvekst enn hos våre konkurrenter innebærer en risiko for at vi mister for mange konkurranseutsatte bedrifter og får for få nye. Til tross for noe bedre utsikter for internasjonal økonomi, er veksten usikker og relativt beskjeden. Utsiktene for tradisjonell vareeksport er svake. For 2014 anslår OECD veksten i lønnskostnadene per ansatt i OECD-området og for handelspartnerne til 2,1 prosent. I 2013 var veksten i norsk økonomi svakere enn trendvekst. Anslagene for BNP Fastlands-Norge for 2014 tyder på at norsk økonomi fortsatt vil vokse lavere enn trendvekst. Bedriftene har nedjustert markedsforventningene til 2014. Årsaken er svak vekst i privat konsum, bruttoinvesteringer og eksport av tradisjonelle varer. Dette forsterkes av avtakende vekst i investeringene i petroleumssektoren. Statistisk sentralbyrå, SSB, og Finansdepartementet anslår at oljeprisene vil fortsette å falle i 2014. Etter 2010 har investeringsaktiviteten i industrien vært relativ flat og på et lavt nivå. Nedgang i boliginvesteringene trekker veksten i økonomien ned. Sysselsettingsveksten vil være beskjeden, mens ledigheten kan øke noe. Lønnskostnadsandelen i industrien ligger høyere enn gjennomsnittet for de siste ti årene, og driftsresultatandelen lavere. Dette indikerer svakere lønnsevne og konkurransekraft i industrien. Lønnsveksten i 2014 må bli minimum 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013. På noe lengere sikt er målet en lønnskostnadsvekst på linje med våre handelspartnere. 2
2. Utsikter for norsk økonomi Variert vekst internasjonalt svake eksportutsikter Etter å ha bremset markert opp i 2012 tok veksten i verdensøkonomien seg igjen opp i løpet av 2013. Veksten blant handelspartnerne har vært beskjeden både i 2012 og 2013, mens utsiktene for 2014 tyder på noe mer økonomisk vekst. Vekstbildet er imidlertid svært forskjellig mellom de ulike handelspartnerne. I USA og Storbritannia er aktiviteten i økonomien tatt seg noe opp. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til utviklingen, da ulike grunnleggende problemer i økonomiene ikke har funnet sin løsning. Risikomomenter i USA er knyttet til gjennomføringen av finanspolitikken, mens mange land i Europa fortsatt sliter med høy statsgjeld og en banksektor som ikke er friskmeldt. Lav vekst og høy ledighet har videre holdt lønnsveksten nede og bedret konkurranseevnen i flere land, særlig Europa. Sesongjusterte volumindekser, 1.kvartal 2008=100. Kilde: TBU Land BNP-vekst 2014 Euroområdet 1,0 Sverige 2,3 Storbritannia 2,4 USA 2,8 Kina 7,5 Handelspartnere 2,2 Fastlands-Norge 2,1 Kilde: IMF, OECD (handelspartnere og Sverige) og SSB for Norge Mange land vil fortsatt være preget av en lavkonjunktur, mens økonomien hos noen viktige handelspartnere går noe bedre nå enn for ett år siden. I Euroområdet ventes det svak vekst i 2014 etter to år med økonomisk tilbakegang. For Norges handelspartnere samlet gikk veksten opp fra 1,0 prosent i 2012 til 1,2 prosent i 2013. OECD og Consensus Forecast anslår en vekst på 2,2 prosent for Norges handelspartnere i 2014. Anslaget for veksten i lønnskostnadene per ansatt i OECD-området, samt for handelspartnerne, er 2,1 prosent. Veksttakten i fremvoksende økonomier er lavere enn tidligere, og det er usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Flere av disse landene har opplevd kraftig fall i aksjemarkedene, kapitalflukt og fallende valutakurser siden i fjor vår. Veksten i Kina kommer hovedsakelig av store investeringer som ventes å vedvare i 2014. Framtidsutsiktene er imidlertid usikre med økt frykt for feilinvesteringer samt høy privat gjeld. Lavere kinesisk aktivitet kan gi utslag i lavere oljepris og således forverre det gunstige norske bytteforholdet. Veksten i norsk økonomi svakere enn trendvekst i 2014 Svakere vekstrater i både privat konsum, bruttoinvesteringer i fast realkapital og eksport av tradisjonelle varer bidrar til moderat anslag for BNP Fastlands- Norge. For 2014 forventes BNP Fastlands-Norge å øke med om lag 2 prosent, hvilket er lavere enn trendvekst på 2,7 prosent. I Næringslivets økonomibarometer 1 gir dette seg utslag i at NHOs bedrifter har lave forventninger til 2014. Ikke siden finanskrisen har utsiktene i markedsindeksen vært negative, det er altså flere bedrifter som venter en forverret markedssituasjon enn en forbedret. Også bedrifter som leverer til petroleumssektoren melder om svakere markeder. 1 Data fra et representativt utvalg av NHOs medlemsbedrifter, Økonomisk overblikk 4/2013. 3
Svak konsumvekst Husholdningene har bak seg et tiår med høy vekst i disponibel realinntekt. Over perioden har også veksten i privat forbruk vært sterk og en viktig driver for norsk økonomi, med unntak av i 2009. Konsumutviklingen var imidlertid svakere enn ventet i 2013. Et høyt gjeldsnivå kombinert med noe svakere framtidsutsikter har bidratt til dette. Privat forbruk ventes å øke med 2,3 prosent i 2014 som er samme veksttakt som i 2013, offentlig konsum vil øke tilsvarende. Konsumveksten i 2013 og 2014 ligger dermed an til å bli godt under gjennomsnittet for de tre foregående årene. Finanspolitikken vil trolig øke BNP noe, men det er vanskelig å se for seg særlig vekst uten økt privat forbruk. Avtakende investeringsvekst i petroleumssektoren Ressursbruken knyttet til petroleumsvirksomheten tilsvarte vel 12 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2013. Etterspørselen er ventet å forbli høy også flere år frem i tid. Investeringsaktiviteten har vært sterkt økende siden 2010 og vært en annen viktig driver for norsk økonomi. Veksttakten er nå avtakende. I 2013 økte investeringene med 15,8 prosent, mens anslaget for 2014 er på 4,8 prosent ifølge SSB. Dette betyr at petroleumssektoren virker mindre ekspansivt inn i fastlandsøkonomien i år enn de siste tre årene. Investeringsnivået er ventet å flate ut i 2015. SSB og Finansdepartementet anslår at oljeprisene vil fortsette å falle i 2014. Svak investeringsaktivitet i norsk fastlandsøkonomi Nettoetterspørsel fra petroleumsvirksomheten målt som andel av BNP Fastlands-Norge. Kilde: NOU 2013:13 Investeringene for Fastlands-Norge er også anslått å vokse klart mindre i år, og SSB anslår veksten til om lag 1,8 prosent. Investeringsaktiviteten i Fastlands-Norge har vært avtakende siden 2011. Ifølge Holden III-utvalget 2 kan den svake utviklingen i investeringene i fastlandsbedriftene de senere årene henge sammen med den markerte lavkonjunkturen blant våre handelspartnere etter finanskrisen, men trolig spiller også vårt høye kostnadsnivå en viktig rolle. Boliginvesteringene vil, ifølge SSBs anslag, reduseres med 2,5 prosent i inneværende år. De siste årene har investering i bolig vært en sterk driver i konjunkturoppgangen som ligger bak oss. Etter 2010 har investeringsaktiviteten i industrien vært relativ flat og på et lavt nivå. Svakere lønnsomhet i industrien og den høye lønnskostnadsandelen kan være en medvirkende årsak. Dersom dette er et uttrykk for at det gjøres investeringer i vedlikehold og ikke i nyinvesteringer, er det grunn til bekymring. Investeringer innen kraftforsyning har de siste årene økt. Ifølge NHOs økonomibarometer fra november svarer noen flere at de vil redusere investeringene enn de som svarer de vil øke dem. Undersøkelse bekrefter også at bygg- og anleggsbransjen ser negativt på markedsutsiktene for 2014. Med en slik generell svak investeringstakt i fastlandsøkonomien er det all grunn til bekymring. 2 NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi 4
Økende forskjeller på produksjonssiden Svake etterspørselsimpulser fra Europa kombinert med høy lønnsvekst har gjort situasjonen krevende for mange konkurranseutsatte bedrifter, særlig for de som ikke leverer til oljenæringen. Produksjonsindeksen viser at først i 2013 nådde Norge nivået fra før krisen. Det er i første rekke leverandørindustrien som har stått for veksten. Produksjonsindeksen for industrien viser en ulik utvikling mellom oljerelaterte næringer og mer tradisjonelle næringer. Siden 2005 har det vært en produksjonsoppgang på om lag 100 prosent av bygging av skip og oljeplattformer. Veksten har også vært tydelig i maskinindustrien, maskinreparasjon og installasjon som følge av høy aktivitet i olje og gassnæringen. Det har imidlertid vært en nedgang i papirog papirvareindustrien og møbel- og annen industri på om lag 50 prosent. Produksjonsindeks. Sesongjustert og tre måneders glidende gjennomsnitt, 2005=100. Kilde: SSB Veksten i samlet eksport av tradisjonelle varer er anslått til 1,2 prosent for inneværende år, hvilket betyr at eksporten ikke får særlig virkning på BNP Fastlands-Norge. Samlet eksportvolum av varer ligger fortsatt på et lavere nivå enn før finanskrisen. Imidlertid har eksportprisene økt samtidig som importprisene har holdt seg uendret. Eksportverdien av maskiner og transportmidler har økt med om lag 6,5 prosent fra 2012 til 2013, mens eksportverdien av papir og papp, metaller unntatt jern og stål, møbler og deler samt kjemiske produkter har falt. Importen ventes også i år å øke noe sterkere enn BNP Fastlands- Norge Ifølge NHOs Økonomibarometer har de eksportintensive bedrifter blitt mer negative mot slutten av 2013. Fiskeoppdrettsbedriftene skiller seg ut i forhold til at de ser positivt på framtidsutsiktene. Dette henger sammen med gunstige eksportpriser. Teknologiske nyvinninger og internasjonalisering bidrar til at stadig nye deler av næringslivet møter internasjonal konkurranse, dette gjelder også på hjemmemarkedet. Økt internasjonal konkurranse kan ha ulike årsaker i de ulike næringene. En felles driver er imidlertid, ifølge Holden III-utvalget, kostnadsforskjeller mellom Norge og andre land. Konkurranseevnen, målt ved realvalutakursen, er viktig for eksportvekst, og er særlig viktig for eksport av tjenester. Dette tyder på at virkningene av det høye norske kostnadsnivået kan bli sterk, også for sektorer utenfor de tradisjonelle vareproduserende. 3. Arbeidsmarkedet Noe sysselsettingsvekst, ledigheten kan øke i 2014 NHOs undersøkelser gjenspeiler den moderate utviklingen i sysselsettingsveksten. Gjennom 2013 har medlemsbedriftene nedjustert sine vekstanslag, særlig for 2014. Samlet sett anslår bedriftene en vekst på om lag 0,7 prosent kommende år. Undersøkelser viser særlig svak utvikling blant industribedriftene. For 2014 anslås en vekst i sysselsettingen på om lag 0,9 prosent. Utførte timeverk i Fastlands-Norge ligger noe i overkant av bemanningsveksten og anslås til 1,1 prosent. Høyere befolkningsvekst enn sysselsettingsvekst gjør at yrkesandelen vil falle ytterligere. 5
Veksten i antall sysselsatte har vært moderat gjennom 2013, særlig i første halvår. Mye av sysselsettingsveksten kommer av flere sysselsatte på korttidsopphold, en økende trend de siste årene. Ved utgangen av 2012 ble det registrert i underkant av 83 000 sysselsatte på korttidsopphold, en foreløpig toppnotering. Det har vært god tilgang på arbeidskraft fra utlandet i form av arbeidsinnvandring. Arbeidsledigheten har økt i 2013 sammenliknet med året før. Det er særlig økning innen bygg- og anleggsbransjen. Gjennomsnittlig ledighet var på 3,5 prosent ifølge SSB. Registrert ledighet hos NAV har også økt gjennom året. Tilveksten domineres av innvandrere. Antall permitterte har gått ned. Regelverket for permitteringer ble nylig endret ved at lengden for arbeidsgivers finansieringsansvar ble økt til 20 dager og arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter 26 uker. Endringene kan medføre at bedrifter som møter problemer som markedssvikt, velger oppsigelser fremfor permittering. Sysselsettingen har i 2013 vært god for oljerelaterte næringer, mens bildet for industrien er mer variert. Veksten kom i leverandørindustrien, mens tradisjonell eksportindustri og særlig papirindustrien, hadde en svak utvikling. Trenden gjenspeiler seg i NHOs undersøkelse fra november, hvor petroleumsintensive næringer forventer høyere sysselsettingsvekst enn industrien i 2014. I NHOs siste undersøkelse svarte om lag 40 prosent av bedriftene at de har store utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Dette er en nedgang i forhold til tidligere undersøkelser, og henger trolig sammen med lavere aktivitet blant medlemsbedriftene. I 2014 forventes sysselsettingsveksten å være beskjeden, mens ledigheten kan øke noe. 4. Bytteforhold og produktivitet Bytteforhold. Indeks 1990=100. Kilde: NOU 2013:13 Økte priser på olje og andre viktige eksportprodukter og fallende priser på varer vi importerer, har gitt norsk økonomi store bytteforholdsgevinster på 2000-tallet. Høy og økende aktivitet i petroleumsvirksomheten og økt bruk av oljepenger over statsbudsjettet har trukket opp kostnadsnivået i Norge sammenlignet med andre land, både gjennom høyere lønnsvekst enn hos handelspartnerne og gjennom en styrking av kronen. Et tilstrekkelig omfang av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling. For at konkurranseutsatt sektor skal være tilstrekkelig stor samlet sett, må det være et visst omfang av ikke-stedbundne næringer, det vil si konkurranseutsatte næringer som ikke er avhengig av norske naturressurser. Holden III-utvalget understreker også viktigheten av dette. Skal vi opprettholde et tilstrekkelig omfang av konkurranseutsatt sektor, må bedriftene over tid være i balanse mellom kostnadsnivå og produktivitetsnivå målt mot utenlandske konkurrenter. En moderat lønnsutvikling er nødvendig for å sikre opprettholdelse og nyetableringer i konkurranseutsatt sektor. Utvikling i produktivitet og reallønninger i fastlandsøkonomien. Indeks 1990=100. Kilde: NOU 2013:13 Avdempingen av produktivitetsveksten de siste årene gir grunn til bekymring. Økt produktivitet er den viktigste kilden til vedvarende 6
velstandsvekst. Svakere produktivitetsvekst begrenser isolert sett rommet for lønnsvekst. Gunstig utvikling i bytteforholdet etter årtusenskiftet og fortsatt lav ledighet har bidratt til at lønnsveksten i Norge har holdt seg oppe til tross for avdempingen i produktivitetsveksten. Avviket mellom reallønnsvekst og produktivitetsvekst innebærer en risiko for norsk økonomi og sysselsetting. Hvis bytteforholdsgevinsten snur og lønnsveksten ikke lenger samsvarer med produktivitetsveksten, vil dette avviket kunne få synlige konsekvenser i form av press på lønnsomhet og lønninger i norsk næringsliv, eller i form av at bedrifter må legge ned. En god respons i lønnsdannelsen vil kunne dempe slike negative effekter. Bransjer som ikke har dratt nytte av et gunstig bytteforhold, merker særlig det høye kostnadsnivået. Lønnsnivået kan ha blitt for høyt i disse bransjene, slik at vi over tid vil miste for mange virksomheter. Utvikling i produktivitet og lønnskostnader per enhet i Fastlands-Norge relativt til handelspartnerne. Indeks 1990=100. Kilde: NOU 2013:13 Lønnsveksten i Norge har vært betydelig høyere enn blant handelspartnerne, og de relative lønnskostnadene per produserte enhet har økt markert i perioden. Dette er imidlertid en indikator som er vanskelig å tolke, blant annet på grunn av forskjeller i nærings- og produktsammensetning og fordi det er vanskelig å skille mellom prisendringer og endringer i volum. 5. Konkurranseevne og lønnsutvikling Lønnskostnadsutviklingen Industriens konkurranseevne målt isolert ved relative timelønnskostnader for alle ansatte var i 2013 55 prosent høyere enn blant handelspartnerne i EU målt i felles valuta. Svekket valuta har bidratt til en nedgang på to prosentpoeng fra 2012. For ti år siden, i 2004, var forskjellen på 25 prosent. Kostnadsnivået er med andre ord betydelig høyere nå enn ved inngangen til tiåret. Den kostnadsmessige konkurranseevnen målt ved relative timelønnskostnader i industrien svekket seg med gjennomsnittlig 1,8 prosent årlig siste tiåret når vi ser på utviklingen i forhold til handelspartnerne 3. Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives høyere kostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne, mens resten skyldes en styrking av kronen. Utvikling i relative timelønnskostnader i industrien. Indeks 2003=100. Kilde: TBU Holden III-utvalget har, til tross for kunnskapen om en svakere valutakurs, vurdert kostnadsnivået som høyt og at den kostnadsmessige konkurranseevnen ikke bør svekkes ytterligere. Dette for å redusere risikoen for en sterk nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Svakere lønnsomhet i industrien Frontfagsmodellen baserer seg på at konkurranseutsatt sektor skal sette rammen for lønnsveksten ellers i samfunnet. Modellen reflekterer en forståelse for at det over tid er en forbindelse mellom det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt og det som er gunstig ut fra makroøkonomiske hensyn. En stabil utvikling i lønnskostnadsandelen indikerer en stabil lønnsevne og konkurransekraft i sektoren. Lønnskostnadene som andel av netto faktorinntekt i industrien er foreløpig beregnet til rundt 83 prosent i 2013. Dette er 3 Består av de 25 landene som i omfang er viktigste konkurrenter i forhold til import og eksport av industrivarer, se boks 3.2, NOU 2011: 5. 7
om lag samme nivå som de siste fem årene etter finanskrisen i snitt, men 8 prosentpoeng høyere enn i femårsperioden fra 2004 til 2008. Verdiskapingen fratrukket lønnskostnader gir driftsresultat og er et uttrykk for bedriftens lønnsomhet. Driftsresultatandelen er beregnet til å ligge vel 4 prosentpoeng lavere i 2013 enn gjennomsnittet siste tiåret. Dette indikerer at lønnsomhet og lønnsevne i industrien er svakere enn tidligere. Valutasituasjonen Lønnskostnader og driftsresultat i industrien, andel av netto faktorinntekt. Kilde: TBU, SSB Valutasituasjonen påvirker bedriftenes konkurranseevne direkte. Etter tre år med styrking av valutakursen på i størrelsesorden 2,3 prosent årlig og forverret konkurransesituasjon, ble 2013 et år med svekkelse av valutakursen. Gjennom året har konkurransekursindeksen 4 svekket seg med 3 prosent og dermed bidratt til en forbedring av konkurranseevnen. Dette betyr at konkurranseutsatt industri har fått en "pustepause" i forhold til en stadig mer krevende valutasituasjon. Den store volatiliteten i valutakursene er i seg selv en utfordring for bedriftens konkurranseevne. Kronesvekkelsen henger i noen grad sammen med endrede utsikter for veksten i norsk økonomi, men 2013 var også preget av at euro og USD styrket seg, mens mange mindre valutaer ble svekket. Svakere vekstutsikter er fulgt opp av Norges Bank, som varsler at de nå vil holde styringsrenten lav fram til sommeren 2015. Lønnsveksten i 2013 Ifølge TBU foreløpige rapport anslås årslønnsveksten i 2013 til 3 ½ prosent for industriarbeidere. Av dette utgjorde det sentrale tillegget 0,4 prosent og de lokale tilleggene 1¾ prosent. For industrifunksjonærer anslås årslønnsveksten til 4 ¼ prosent, og lønnsveksten gjennom året er anslått til 2 ½ prosent. Overhenget 5 fra 2013 til 2014 er anslått til 1 ¼ prosent for industriarbeidere og 1 ½ prosent for industrifunksjonærene. Konkurransekursindeksen. Fallende kurve angir sterkere kronekurs. Indeks 2000=100. Kilde: Norges Bank For NHO-bedrifter i industrien er samlet årslønnsvekst anslått til 4 prosent i 2013. Urealistisk og uønsket at den sterke veksten i kjøpekraften skal fortsette Konsumprisene steg med 2,1 prosent i 2013 ifølge SSB, og er av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslått til om lag 2,5 prosent for 2014. Den årlige reallønnsveksten for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært på vel 2,3 prosent i snitt det tiåret vi har bak oss, til sammen vel 27 prosent i løpet av tiåret. Den svært gode reallønnsveksten har i stor grad blitt drevet av betydelige bytteforholds-gevinster som ikke kan betraktes som det normale ifølge Holden III-utvalget. I 2013 ble reallønnsveksten 1,8 prosent. 4 Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaene til 25 av Norges viktigste handelspartnere. 5 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. 8
6. Målet fremover Lønnsveksten i 2014 må bli minimum 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013. På noe lengere sikt er målet en lønnskostnadsvekst på linje med våre handelspartnere. For å nå dette målet kreves det en felles forståelse av utfordringene mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Konkurranseutsatt næringsliv må sette rammen for lønnsutviklingen. Det innebærer at andre må tilpasse lønnsveksten til den ramme som fastsettes i frontfagsoppgjøret. NHO legger til grunn at alle grupper deltar for å sikre verdiskaping og sysselsetting i konkurranseutsatte bedrifter og bransjer. 7. Lokale forhandlinger For overenskomster som hjemler rett til lokale forhandlinger, skal slike forhandlinger gjennomføres med grunnlag i de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til å sikre og utvikle bedriftens konkurranseevne. Det bør legges vekt på tiltak som kan bidra til at den totale produktiviteten forbedres. De lokale forhandlingene skal ikke påbegynnes før resultatet av forhandlingene om revisjon av den sentrale tariffavtalen bedriften er bundet av er vedtatt. 8. Ledere og funksjonærer Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor rammen av de fire kriterier må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper av medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. NHO har begrensede muligheter til å påvirke lederlønningene og da særlig lønnsfastsettelsen til daglige ledere som er eiernes og styrets ansvarsområde. NHO vil imidlertid understreke signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte. Det er også grunn til å minne om at lederlønninger ofte er et tema som på ulike måter gjøres kjent til de tider da lønnsoppgjørene starter. 9. Endringer i tariffavtalene I et forbundsvist oppgjør vil samtlige bestemmelser være gjenstand for forhandlinger. NHO har vært opptatt av at de legale rammebetingelsene skal være så konkurransedyktige som mulig og har arbeidet overfor myndighetene med dette. Det er imidlertid viktig at NHOs landsforeninger slik de pleier å gjøre 9
fremmer offensive krav overfor arbeidstakerorganisasjonene om nødvendige endringer i tariffavtalene, slik at disse også blir konkurransedyktige for norsk næringsliv. Dette gjelder blant annet arbeidstidsreglene, betalingsregler, minstelønnsbestemmelser med videre. Arbeidstid Verdiskapingen per arbeidet time har de seneste årene falt. Lønnsveksten har vært høyere enn produktivitetsveksten. Dette kan ikke fortsette, vi må forbedre oss på begge delene. Lønnsveksten må ytterligere ned, samtidig som vi må bli flinkere til å produsere varer og tjenester smartere og billigere. Tilgangen på arbeidskraft og arbeidskraftkostnaden er sentrale faktorer. Å redusere den gjennomsnittlige arbeidstiden for grupper av ansatte kan derfor ikke aksepteres. For å styrke produktiviteten i et stadig mer globalisert og tjenesteproduserende næringsliv bør rammene for plassering av normalarbeidstid liberaliseres. I dagens samfunn må det være grunnlag for å definere hva som er atypisk arbeidstid annerledes enn hva en gjorde når dagens tariffavtalte bestemmelser kom. Tariffavtalene må reflektere det samfunns- og arbeidsliv de regulerer. Større grad av frihet for de lokale parter eller den enkelte arbeidstaker til å organisere arbeidstiden vil også gjøre at arbeidsgiver i større grad vil kunne møte den enkelte ansattes ønske om tilpasning av arbeidstiden til sin private situasjon. Minstelønn og garantibestemmelser Om lag 75 prosent av årsverkene omfattet av tariffoppgjøret er bundet av minstelønnsoverenskomster, som har lokal lønnsdannelse i tillegg til de sentrale tilleggene. Lønnsbestemmelsene i disse overenskomstene er begrenset til garantert minstelønn, for noen differensiert på grupper av ansatte. Tillegg ut over den alminnelige lønnsvekst på disse satsene har en generell lønnsdrivende effekt. Forventning om opprettholdelse av de relative forskjellene mellom minstelønnssatsen og faktisk avlønning er lønnsdrivende. Det er etter vår oppfatning ikke grunnlag for, ut fra dagens nivå på minstelønnssatsene, å gi særskilt oppregulering av disse. Tilsvarende vil garantibestemmelsene om lønnsvekst for et overenskomstområde basert på veksten i industrien kunne slå svært uheldig ut. Dels fordi angjeldende bransje opererer i et annet marked, er mer arbeidskraftintensiv eller har en annen sammensetning/omsetning av arbeidsstokken. NHO mener at lønnsveksten skal være bestemt av lave sentrale tillegg og lokal lønnsdannelse basert på de fire kriterier. Å pålegge en bransje eller enkeltbedrifter lønnsvekst basert på lønnsveksten i andre bedrifter bryter med dette prinsippet. 10
10. Tjenestepensjon Intensjonene og prinsippene bak pensjonsreformen må gjennomføres fullt ut i hele arbeidslivet for å sikre økt og forlenget yrkesdeltakelse og mobilitet i arbeidsmarkedet. Pensjonssystemet må samlet sett være økonomisk bærekraftig, både for samfunnet og for den enkelte bedrift. Pensjonsreformen er et bidrag i så måte. Etter NHOs mening gir dagens pensjonsordning der folketrygden legges i bunn, OTP kommer i tillegg og tilslutt for mange AFP, en god alderspensjon. For de som ikke vil få AFP gir også folketrygd og OTP et tilstrekkelig nivå. NHO kan derfor ikke være med på å innføre ytterligere obligatoriske pensjonsforpliktelser for våre tariffbundne medlemmer. Dette vil øke forskjellene mellom organiserte og uorganiserte grupper i samfunnet og medføre en svekkelse av norsk næringslivs kostnadsmessige konkurranseevne. Tariffsystemer med to års varighet er ikke egnet til å håndtere ordninger som skal sikre pensjoner 40-50 år fram i tid. Eventuelle pensjonsrettigheter ut over det som følger av folketrygden, OTP og AFP må derfor fortsatt være basert på bedriftenes egne vurderinger av behov og evne til å tilby slike ytelser. NHO vil avvise et hvert krav om utvidelse av nåværende AFP-ordning eller innføring av nye tariffestede pensjonsrettigheter. Dette gjelder både nivå og brede ordninger (organiseringen). Tromsø, 27. februar 2014 11