HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk :01

Like dokumenter
«HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE

Pedagogisk plattform for biblioteket, Høgskulen i Sogn og Fjordane

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

IKT-kompetanse for øvingsskular

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

- print preview

Elevundersøkinga 2016

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB)

Ynskjer HiSF-studentar å leva av friluftsaktivitetar?

Studieplan. Mastergradsprogram i filosofi

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Kompetanseutvikling i bibliotek Spørjeundersøking i Hordaland Folkebiblioteka- Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312.

Biblioteket. Bolk-rettleiing

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Spørjeskjema Nynorsk

6-åringar på skuleveg

STUDIEBAROMETERET 2015

Organisering, demokrati og innovasjon (ODIN) Haust 2012 / Vår Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat ODIN Haust 2012/Vår 2013

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket

GEOV272. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet post bachelor

Vintervèr i Eksingedalen

Fusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering

Studentane vart for ti av spørsmåla bedne om å kryssa av for eitt av fem alternativ.

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring»

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Innhald. Gruppe Infrastruktur 2008 Master 2007 Publ Algoritmer

Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning

Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar 28. september 2015 Kirsti Langstøyl, Biblioteket

Refleksjon og skriving

Naturfag vidareutdanning

1. Fagleg støtte. 2. Medverknad. 0.1 Eg jobbar til dagleg i eit opplæringskontor 0.2 Eg jobbar til dagleg i ei bedrift/verksemd med lærling

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Digitale ferdigheiter med "Søk og finn"

Kjeldebruk og referanseteknikk

Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

GJENNOMGANG AV SPØRSMÅL FRÅ LÆRINGSMILJØUTVALET TIL AVDELING FOR HUMANISTISKE FAG OG LÆRARUTDANNING

Årsplan for Norsk

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Skjema for eigenvurdering

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

BRUKARUNDERSØKINGA desember 2016 John Gunnar Skien

Kartlegging av rammevilkår

KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

[År] Ynskjer studentar ved HiSF å leva av friluftsliv? TORBJØRN ÅRETHUN OG JON GUNNAR NESSE

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN

Fusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

H A N D L I N G S P L A N for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

Oppsummering - Underveisevaluering SPED4600 Utviklingshemming Studieår 2017/2018

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Forslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?

Nøkkeltal frå NOKUTs verksemd

Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte.


TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

Kommunale eldreråd i Møre og Romsdal

Institutt for økonomi og administrasjon

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal

Emnerapport 2015 vår KJEM221

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år.

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Studieplan. Mastergradsprogram i filosofi

STUDIEBAROMETERET 2016

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Å byggje utviklingskompetanse for framtidas barnehage. Erfaringar frå prosjektet «barnehagen som lærande organisasjon» Aud Marie Stundal 12.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Innkalling med referat Utdanningsutval FHS Dato: , kl. 9: Skypemøte

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

EVALUERINGSRAPPORT DIDASAK2 VÅR2015

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Transkript:

HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørreundersøkelsen "HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk" ble sendt ut som epost til fagtilsette i Sogndal og i Førde ca. 1. april og med én ukes svarfrist. Questeback ble benyttet som verktøy i design av undersøkelsen. Questen ble sendt ut instituttvis av de ulike kontaktbibliotekarene. Det ble sendt ut til ca. flg. antall fagtilsette: Tilsette ved - Institutt for barnehagelærarutdanning OG Institutt for lærarutdanning: 57 - Institutt for idrett: 3 - Institutt for sjukepleie OG Institutt for helsefag: 53 - Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie: 29 - Institutt for økonomi og administrasjon: 17 - Institutt for samfunnsvitskap: 17 - AIN, Førde: - AIN, Sogndal: 24 2. 1. Eg er tilsett ved institutt for: 16 14 12 12 12 14 15 12 8 7 9 9 8 6 4 2 Barnehagelærarutdanning Helsefag (Avd. for ) Ingeniør- og naturfag Samfunnsvitskap Økonomi og administra Barnehagelærarutdanning 7 Barnevern, sosialt arbeid og vernepleie 12 Helsefag 12 Idrett 9 (Avd. for ) Ingeniør- og naturfag 14 Lærarutdanning 15 Samfunnsvitskap 12 Sjukepleieutdanning 9 Økonomi og administrasjon 8

3. 2. Eg underviser på (evt. fleire kryss): 9 95 8 7 6 5 4 3 2 33 35 Bachelornivå Masternivå Vidareutdanningar Bachelornivå 95 Masternivå 33 Vidareutdanningar 35 4. Kva kompetanse meiner du studentane har innan følgjande område når dei STARTAR sitt studium: Percent % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 55.7% 3% 26.8% 2% % % 15.5% 62.1% Søkje fram relevante trykte kjelder 33.7% 7.2% 2.1% 4.2%.% 38.1% 49.5% 5.2% 51.5% 44.3% Søkje fram relevante nettsider 23.2% 62.1% 47.4% 41.2% 14.7%.3% 4.1%.%.% 1.% Nytte kjeldene i eigne skriftlege arbeid Svært låg kompetanse Låg kompetanse Bra kompetanse Svært høg kompetanse

Svært låg kompetanse Låg kompetanse Bra kompetanse Svært høg kompetanse Søkje fram relevante trykte kjelder 26,8% 55,7% 15,5% 2,1% Søkje fram relevante tidsskriftartiklar 62,1% 33,7% 4,2%,% Søkje fram relevante nettsider 7,2% 38,1% 49,5% 5,2% Evaluere kjelder 51,5% 44,3% 4,1%,% Nytte kjeldene i eigne skriftlege arbeid 23,2% 62,1% 14,7%,% Referere kjeldene i høve valt referansestil 47,4% 41,2%,3% 1,% 5. Kommentarar: Kommentarene gjelder bachelorstudenter Her er det ulikskapar mellom master og bachelornivå Dette varierer sjølvsagt frå student til student Er først i kontakt med studentene på 2. året, vet derfor lite om status på 1. året Burde hatt med ein kategori for "veit ikkje" her. Eg vurderer ikkje skriftlege heimearbeid frå studentane. her burde det ha vore ein midtkategori som eg kunne svara på. referanse til kjelder med bruk av rett referansestil er verken god eller dårleg. Her er \og kunnskapen ulik med tanke på om dei er på vidareutdanning eller bachelor 1. eller 3.klasse Svara mine representerar ein student som byrjar ein bachelorgrad. Masterstudentane er på eit heilt anna nivå. Nokon har dette inne, men for dei fleste er det si stor utfordring Eg møter sjukepleiestudentar i sitt første semester ved sjukepleiestudiet, men då kun som førelesar. Og så møter eg dei att i 5.semester - og då også i skriftleg arbeid. Mi tilbakemelding er gitt med utgangspunkt i det - og då er mange temmeleg usikre på dette, sjølv etter fleire tidlegare skriftlege innleveringar... Dei har svært varierande kompetanse når dei byrjar på studiet. Vi veit i grunnen ikkje så mykje om dette. Dessutan brukar studentar ( i alle høve på bach.nivå) stort sett pensumlitteratur i sine skriftlege arbeid. Sjølvsagt er det også stor variasjon mellom studentane, når det gjeld denne kompetansen. Desse merknadane gjeld også spm. 4. store skilnader mellom studentar Ikkje grunnlag for å svare då eg ikkje har studentane før i 3. studieår ingen Store skilnader innan klassane.

6. 4. Kva kompetanse meiner du studentane har innan følgjande område når dei AVSLUTTAR sitt studium: % 9% 8% 79.6% 74.2% 83.5% 74.5% Percent 7% 6% 5% 4% 3% 2% % % 61.2% 65.3% 34.7% 32.7% 18.6% 12.2% 12.4% 1.% 7.1% 6.2% 2.% 2.% 1.% 1.% 1.%.% 16.3% 4.1% 6.1% 3.1% 1 2 3 4 5 6 Svært låg kompetanse Låg kompetanse Bra kompetanse Svært høg kompetanse Series 1 Søkje fram relevante trykte kjelder 2 Søkje fram relevante tidsskriftartiklar 3 Søkje fram relevante nettsider 4 Evaluere kjelder 5 Nytte kjeldene i eige skriftlege arbeid 6 Referere kjeldene i høve valt referansestil Svært låg kompetanse Låg kompetanse Bra kompetanse Svært høg kompetanse Søkje fram relevante trykte kjelder 1,% 12,2% 79,6% 7,1% Søkje fram relevante tidsskriftartiklar 2,% 34,7% 61,2% 2,% Søkje fram relevante nettsider 1,% 6,2% 74,2% 18,6% Evaluere kjelder 1,% 32,7% 65,3% 1,% Nytte kjeldene i eige skriftlege arbeid,% 12,4% 83,5% 4,1% Referere kjeldene i høve valt referansestil 3,1% 16,3% 74,5% 6,1%

7. Kommentarar: Hadde vore enklare å gjett presisi svar om eg kune svart for bachelor, vidareutd og master kvar for seg. dette gjeld alle spørsmåla. Gjelder bachelorstudenter Varierer også, dette er noko av det dei får karakter ut frå. Ikkje alle får A og dette kan vere ein av grunnane til at nokon får C eller D Over er relatert til siste års masterstud. Som over. Kompetansen varierer selvfølgelig veldig alt ettersom hvor flinke studentene er, opplever at kildesøk og -kritikk blir ikke tatt seriøs av studentene som vil ut i jobb uten å ta noen master. Klare forbedringer; men så drilles studentne også til å referere på skikkelig vis gjennom Bacheloroppgaven. refereringa blir betre med bruk av tilbakemelding på mappekrav, men den er nok ikkje på topp. Svara representerer ein gjennomsnitleg student i arbeidet med bacheloroppgåva. Dette varierer selvsagt fra student til student. Men en ser progresjon i løpet av studiet. Studentane nyttar seg først og fremst av pensumlitteratur og bøker me refererer til i undervisningssamanheng. Eg rettleiar også på bacheloroppgåva i deira 6.semester - og då er det noko betre enn semesteret før, men dei fleste er svært avhengig av mykje hjelp her... Jeg ville helst satt kryss mellom låg og bra kompetanse. Noen studenter har bra kompetanse, andre har låg... hvor mange som er i de to gruppene vet jeg ikke, men er redd flest er i gruppen låg kompetanse. Studentene er ved bacheloroppgaven svært avhengig av veileder for å komme på rett vei, og jeg mener at etter tre år burde det være unødvendig at veileder brukte tid her. Også svært varerande når dei avsluttar studiet. Det varierar sjølvsagt frå student til student, men jamt over tykkjer eg kompetansen er bra. "Bra" blir i denne samanhengen eit gjennomsnitt av noko som i praksis varierer frå svært høg hos dei beste studentane til låg hos dei svakaste. Det relevante er kanskje at vi dekker desse emna i undervisninga og at vi ser at det hjelper. Det virker som om studentene lærer mye om kildebruk gjennom bacheloroppgaven, men dette er ferdigheter de burde ha inne før de kom så langt! også her er det store skilnader mellom studentar Svarer ut frå retteliing på bacheloroppgåver - dette er eit snitt, spennet mellom dei beste og dårlegaste studentane er vidt!

8. 5. Kor viktig er det at studentane oppnår følgjande kompetanse i løpet av si studietid ved HiSF: % 9% Percent 8% 7% 6% 5% 4% 3% 62.2% 34.7% 7.8% 26.% 66.3% 31.6% 44.9% 45.9% Svært viktig Viktig Litt viktig Ikkje viktig 2% % % 7.1% 2.% 1.% 1.% 2.1%.% 2.% 2.% 1 2 3 4 Series 1 Søkje fram relevante trykte kjelder 2 Evaluere kjelder 3 Nytte kjeldene i eigne skriftlege arbeid 4 Referere kjeldene i høve valt referansestil Svært viktig Viktig Litt viktig Ikkje viktig N Søkje fram relevante trykte kjelder 62,2% 34,7% 2,% 1,% 98 Evaluere kjelder 7,8% 26,% 1,% 2,1% 96 Nytte kjeldene i eigne skriftlege arbeid 66,3% 31,6%,% 2,% 98 Referere kjeldene i høve valt referansestil 44,9% 45,9% 7,1% 2,% 98 9. Kommentarar: Det kommer jo an på hva studenten skal jobbe med i framtiden. Svaret over er tenkt som et allsidig grunnlag for videre arbeid For de som går videre med master vil jeg si at alt er svært viktig. Alt er svært viktig, men de fleste havner nok på et litt over middels nivå som riktignok er akseptabelt men ikke mer enn det heller. Vi jobbar innanfor akademiaen der kjelder og referansebruk er essensielt. Desse spørsmåla er særs ledande.

. 6. På kva måte trur du studentane tileignar seg kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk? Set gjerne fleire kryss: 9 9 8 76 7 65 6 5 4 39 5 3 2 16 12 1 2 3 4 5 6 7 8 1 Gradvis gjennom dagleg bruk av informasjonsteknologi 2 Gjennom generell modning og utvikling som student 3 Gjennom vanlege førelesingar 4 Gjennom arbeid med oppgåver 5 Gjennom å sjå på opplæringsfilmar på internett 6 Gjennom rettleiing frå bibliotekar 7 Gjennom undervisningstimar i regi av biblioteket 8 Annet Gradvis gjennom dagleg bruk av informasjonsteknologi 39 Gjennom generell modning og utvikling som student 5 Gjennom vanlege førelesingar 16 Gjennom arbeid med oppgåver 9 Gjennom å sjå på opplæringsfilmar på internett 12 Gjennom rettleiing frå bibliotekar 76 Gjennom undervisningstimar i regi av biblioteket 65 Annet

11. 7. Når du utvikler læringsmål for di eiga undervisning, prøver du å integrere kompetansemål knytta til litteratursøking og kjeldebruk? 8 7 67 6 5 4 3 2 25 1 2 3 6 1 Ja 2 Nei 3 Annet Ja 67 Nei 25 Annet 6 12. 8. Kor ofte er studenten sin bruk av kjelder ein del av karaktergrunnlaget når du vurderer skriftlege arbeid? 8 7 69 6 5 4 3 2 21 4 1 3 1 2 3 4 5

1 Nesten alltid 2 Berre på større oppgåver, t.d. bacheloroppgåva 3 Sjeldan 4 Aldri 5 Annet Nesten alltid 69 Berre på større oppgåver, t.d. bacheloroppgåva 21 Sjeldan 4 Aldri 1 Annet 3 13. 9. Kor viktig er det arbeidet biblioteket i HiSF gjer for å utvikle studentane sin kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk? 7 6 64 5 4 3 31 2 2 1 1 2 3 4 5 1 Svært viktig 2 Viktig 3 Litt viktig 4 Ikkje viktig 5 Annet Svært viktig 64 Viktig 31 Litt viktig 2 Ikkje viktig Annet 1

14.. Kor ofte har du kontakt med biblioteket om forhold som gjeld studentane sin kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk? 4 35 3 25 35 33 2 15 17 5 8 4 1 2 3 4 5 1 Omlag 1 gong pr. semester 2 Omlag 1 gong pr. studieår 3 Sjeldnare enn kvart år 4 Aldri 5 Annet Omlag 1 gong pr. semester 35 Omlag 1 gong pr. studieår 33 Sjeldnare enn kvart år 17 Aldri 8 Annet 4 N 97

15. 11. Andre kommentarar eller innspel: Jeg syns biblioteket er svært imøtekommende. En utfordring er å finne rette tidspunktet for opplæring i søking og kildebruk - må komme når de jobber aktivt med egne oppgaver, ellers går det i glemmeboka! Alt dette varierer. Men bib-folket er strålande! Har lite studentkontakt/undervisning... Samarbeidet med biblioteket er godt når det gjeld opplæring i kjeldebruk for skriving av bacheloroppgåver. Kven er han der 'Annet'? Både spørsmål og svar burde vore meir nyanserte. Studentene anmodes alltid om å bruke biblioteket, men jeg har ingen kontroll over om de virkelig gjør det og med hvilken utbytte Jeg tror absolutt at samarbeidet mellom faglærer/veileder og bibliotekarene kan forbedres. Som faglærer er det litt uklart for meg hvilke forventninger jeg (og studentene) kan ha til biblioteket. eg har ikkje kontakta biblioteket i forbindelse med litteratursøk og kjeldebruk, men eg har laga rom i undervisninga for å gå på biblioteket for å søkja opp artiklar til mappekrav. Ein bør nok i større grad dra nytte av biblioteket sin kompetanse til litteratursøk knytt til nyare forsking på tema Me skulle nok arbeida meir i lag om dette, og starta meir forsiktig enn me no gjer. I barnehagelærarstudiet er det ein diskusjon kor mykje me skal bruke tid på å øve studentane i akademisk skriving kontra profesjonsskriving. Studentane treng nok først og fremst hjelp til å søkje etter gode kjelder; vite om aktuelle nettsider for barnehage, Brage osv. Kjeldekritikk er ei svært viktig kompetanse studentane treng akadamisk skriving eller ei. Eg er svært fornøgd med Biblioteket sin jobb for å betra i kompetansen i litteratursøk for våre studentar. Dessutan er dei tilsette alltid blide, imøtekomande og rause slik at studentane føler seg velkomne når dei treng hjelp. Arbeidet kjelder er knytt til spesfikk fagleg metode (juridisk metode.) Det er vanskeleg for andre enn fagreferentar å gje god rettleiing på det. Viktig tema. Vi kunne sikkert være flinkere til å koordinere innsatsen på dette området, slik at vi fikk på plass en god progresjon gjennom tre studieår. Som med mykje anna handlar engasjementet i dette om tidsbruk. Vi skal først og fremst lære studentane å forstå faget; perspektiva, metodane, omgrepa, etc. Litteratursøk, etc. er sjølvsagt svært viktig i dette, men det er ikkje tid til å gjere det til hovudsak. Studentane må gjere ein eigeninnsats her i tillegg til opplæringa dei får. Set stor pris på biblioteket og tenkjer at litteratursøk bør vere fast tema for studentane kvart semester relevansen av kjeldebruk varierar med emna. Det var litt vanskeleg å svare generelt, spesielt på spm 7 Synes tilsette ved biblioteke gir svært god service, og god opplæring til både studentar og lærar