Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 16.10.2012 Tidspunkt: Kl. 13:30 Organisasjonsutvalget Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Organisasjonsutvalget, Torill Kristiansen telefon 75 55 50 13, e-post: torill.kristiansen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 04.09.2012. Side1
Saksliste Saksnr PS 12/15 Innhold Tvungen rustesting av helsepersonell Bodø, 8. oktober 2012 Ingrid Lien leder Torill E. Kristiansen sekretær Side2
Personal- og organisasjonskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.10.2012 57633/2012 2012/4050 G20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/15 Organisasjonsutvalget 16.10.2012 Tvungen rustesting av helsepersonell Sammendrag Med bakgrunn i for mange alvorlige konsekvenser av rusmisbruk blant helsepersonell i tjeneste vedtok Stortinget den 4. mai 2012 ny 8 i lov om helsepersonell (hlspl). Samme dag vedtok Helseog Omsorgsdepartementet tilhørende forskrift. Reglene trådte i kraft 4. mai 2012. Endringene består i det alt vesentlige av følgende: Helsepersonell pålegges pliktmessig avhold fra rusmidler åtte timer før arbeidstidens begynnelse. Arbeidsgiver kan ved mistanke om rus pålegge arbeidstaker å la seg teste for ruspåvirkning, også ved bruk av tvang. Utøvelse av tvang er en alvorlig inngripen i den private sfære, men rusbruk utgjør en fare for pasientsikkerheten og bidrar til å svekke tilliten til helsepersonell. Bodø kommune bør benytte seg av muligheten til å skjerpe oppmerksomheten omkring rusmisbruk i tjenesten og etablere klare rutiner for praktisering av de nye reglene. Saksopplysninger Bakgrunn I 2010 mistet 119 helseansatte i Norge sin helsefaglige autorisasjon (hvorav 32 sykepleiere og 10 leger). 64 av alle 119 sakene var knyttet til ulike former for rusmisbruk. Forklaringsfaktorer er økt rusbruk i samfunnet, bedre og mer effektive kontroller samt generelt økt aktivitet i helsevesenet. En undersøkelse (FHI og SIRUS) fra 2009 viser at 6 % av et tilfeldig utvalg arbeidstakere hadde vært borte fra jobb det siste året grunn av alkoholbruk, og 24 % hadde opplevd redusert konsentrasjon og yteevne på jobb på grunn av bakrus. Sløvende legemidler ble brukt av ca 5 % av deltakerne i undersøkelsen. Helsepersonell har lettere tilgang til medikamenter enn hva som gjelder for andre grupper av arbeidstakere. Dette kan bety en større risiko for rusmisbruk blant helsepersonell enn blant andre yrkesgrupper. I Bodø kommune fremkommer statistikk på tilfeller av rus i tjenesten ved antall AKAN-avtaler og antall advarsler gitt med bakgrunn i ruspåvirkning. Arbeidsgruppen har ikke kartlagt advarslene, men vet at det er flere advarsler enn AKAN-avtaler, fordi ikke alle tilfeller av rusbruk i tjenesten blir bragt inn for AKANoppfølging. Vi vet også at ovennevnte dokumentasjon ikke avspeiler det reelle omfang av tilfeller med Side3
bekreftet eller mistenkt ruspåvirkning i tjenesten fordi ruspåvirkning ikke rapporteres eller følges opp på en slik måte at det kan spores. I Bodø kommune foreligger per tiden tre AKAN-avtaler. En avtale ble avsluttet vår 2012, det var fem avtaler i 2011, og fire i 2010. Virksomheten Bodø kommune ligger forholdsmessig lavt hva angår avdekket rusmisbruk i tjenesten sammenlignet med andre virksomheter/kommuner. Resultater fra nasjonal forskning overført til våre forhold tilsier at vi har anslagsvis et par hundre mennesker i vår tjeneste med rusproblemer. Årsaken til at de fleste sakene forblir udokumenterte er nok sammensatt, men det er ikke usannsynlig at mangelfulle kontrollrutiner kan være en blant flere forklaringsfaktorer. Kommunen bør utnytte de muligheter lovgiver gir for å styrke arbeidet med rusbekjempelse med alle tilgjengelige midler. En kjent, politisk vedtatt og faglig kvalifisert prosedyre for tvungen rustesting innenfor lovens rammer vil ha flere positive effekter. Muligheten for bruk av tvang vil direkte redusere feilpotensialet ved at leder kan stanse farlig arbeid straks. Rutinen vil skape klare ansvarsforhold og bidra til å skape trygge arbeidsplasser med ansatte som vet hvordan rusproblematikk skal håndteres. Prosedyren vil motvirke passivitet som følge av usikkerhet hos ledere og medarbeidere, og vil i seg selv virke preventivt på rusmisbruk i tjenesten. Alt helsepersonell i Bodø kommune får klare signaler om hva som forventes, og hvilke konsekvenser som må påregnes ved overtredelse av reglene om pliktmessig avhold. Metode Forslag til rutine for utøvelse av tvang ved testing er et resultat av samarbeid mellom Bedriftshelsetjenesten (BHT), Helse- og Sosialavdelingen (HS), Fellesorganisasjonen (LO) og Personal- og Organisasjonskontoret (PO). Arbeidsgruppen består av leder for hjemmetjenesten i Bodø kommune Liv-Bente Sælø, leder for bedriftshelsetjenesten Ragnhild Skålbones, arbeidstakerrepresentant Anders Eivik og rådgiver Marianne Bjørklund. Forslaget har vært til høring hos alle virksomheter innenfor helse- og sosiale tjenester, og drøftet med hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Ved forslag til prosedyre er det tatt hensyn til kommunens eksisterende rutine for håndtering av alkohol- og rusmisbruk blant ansatte, den såkalte AKAN-rutinen. Spesielt for testrutinen er at den er a. spisset mot helsetjeneste og b. bruk av tvang, med bakgrunn i problemstillingens egenart gjeldene for helsesektoren og de særlige hensyn til personvern som aktualiseres ved ufrivillig testing. Testrutinen må betraktes om et supplement til AKAN-rutinen. Det er gjort en generell vurdering av risiko ved rusmiddel- og medikamentmisbruk i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, slik at forslaget er tilpasset Bodø kommunes tjenestetilbud slik dette er organisert og bemannet hos oss. Saken ble drøftet med hovedsammenslutningene 21. september. Fakta om Bodø kommune Innenfor definisjonen «helsepersonell» er Bodø kommunes helse- og omsorgstjeneste betjent av leger, sykepleiere, hjelpepleiere, helsesøstre, jordmødre, miljøterapeuter og -arbeidere, helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, helsesekretærer, fysio- og ergoterapeuter, vernepleiere og assistenter som fordeler seg på HS og Oppvekst- og Kulturavdelingen (OK). Risikoen for alvorlige feil som følge av rus vil være avhengig av hvilke oppgaver den ansatte er satt til å utføre. Dette må hensyntas av den ansvarlige på stedet når en situasjon oppstår. De oppgavene der utførers edruelighet er mest påkrevd er medisinering/medisinsk behandling, herunder rådgivning, men også ved direkte omsorgs- og pleieoppgaver. Side4
Kort sammenfattet kan risiko ved rus presenteres slik: - Feilmedisinering - Feilvurdering - Sviktende etisk refleksjon - Feil observasjon - Dårlig/sviktende relasjon til bruker/pasient Nødvendigheten av å påtvinge testtaking må vurderes i forhold til den aktuelle risiko sammenholdt med andre tilgjengelige metoder for å stanse arbeidet og fange opp en medarbeider med hjelpebehov. Der rustest ikke anses påkrevd bør AKAN-rutinen være tilstrekkelig som verktøy for å håndtere et mulig rusproblem hos en ansatt, uavhengig av arbeidstakerens stilling og oppgaver. Regelverk Ny 8 i helsepersonelloven lyder som følger: «Pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om: 1. at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, 2. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner, og 3. at helsepersonell skal kunne bli fremstilt for prøvetaking med bistand fra politiet i de tilfellene helsepersonell nekter, eller på annen måte unndrar seg, å avgi prøve.» Ny lovtekst er understreket. 8 2. ledd pålegger ansatte som inntar «legemidler» å varsle sin arbeidsgiver om dette. Her er det kun snakk om å kjentgjøre bruk av medisiner som kan virke inn på den ansattes yrkesutøvelse. Dersom det oppstår mistanke om rus kan det ha stor betydning for en ansatt som bruker sløvende/beroligende legemidler/medisiner om han eller hun i medhold av ovennevnte bestemmelse har varslet arbeidsgiver om dette. De formuleringer i forskriften som er av spesiell interesse er 1, 2. og 3.ledd: «Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i et tidsrom av 8 (åtte) timer før arbeidstiden begynner. Med arbeidstiden menes i denne forskriften tidsrommet fra helsepersonell i henhold til sin tjenesteplikt skal påbegynne utførelse av slikt arbeid som stillingen krever og til arbeidet er avsluttet. Som arbeidstid regnes også de tidsperioder hvor helsepersonell mot godtgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon.», og 2: «Plikt til å avlegge prøve Side5
Er det grunn til å tro at helsepersonell har overtrådt forbudet mot å innta eller å være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve. Slik prøvetaking skal foretas av lege, sykepleier eller bioingeniør, jf. helsepersonelloven 12. Dersom helsepersonell nekter eller på annen måte unndrar seg fra å avgi prøver som nevnt i første ledd, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen be politiet om bistand til å fremstille helsepersonellet for prøvetaking.» Forskriften i korte trekk: arbeidstaker plikter å avstå fra rusmidler i arbeidstiden og de siste åtte timer før arbeidstiden begynner, (nytt) hva som regnes som arbeidstid, grenseverdiene for ruspåvirkning, testing mot arbeidstakers vilje (nytt) vilkår for bruk av tvang Vurderinger Drøfting Bestemmelser om pliktavhold åtte timer før arbeidstidens start, samt regler om tvungen rustest har lenge vært gjeldende rett for yrkessjåfører (Vegtrafikkloven), piloter (Luftfartsloven), lokførere (Jernbaneloven) og fører av skip (Sjøloven). Det har tidligere vært anledning til å teste for rusmisbruk blant helsepersonell, men den rusmistenkte har hatt rett til å nekte å avlegge prøve. For tvangstesting av helsepersonell må følgende vilkår være oppfylt: Den rusmistenkte må oppfylle kriteriene for «helsepersonell» etter hlspl 3. For oss betyr dette personer med autorisasjon og personer under opplæring som utfører helsehjelp. Forskriften må forstås slik at det er et visst saklighetskrav knyttet til hvilke oppgaver den ansatte har ansvaret for. Etter hlspl 3 kommer følgende inn under begrepet «utfører helsehjelp»: «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.» Lovkommentarene sier uttrykkelig: «Personell som ikke har kontakt med pasienter, omfattes ikke av 3 første ledd punkt 2.» Arbeidstiden må ha begynt. Selv om forbudet om inntak av rusmidler gjelder åtte timer før arbeidstiden tar til gjelder ikke retten til å teste ved tvang før etter at arbeidstiden har begynt. (Dersom arbeidstiden tar til kl. 15, kan ikke arbeidsgiver påtvinge testing kl. 14). Det er ruspåvirkningen i selve arbeidstiden som eventuelt skal avdekkes. Det er tilstrekkelig at mistanken oppstår innenfor arbeidstiden. Det er ikke relevant om den ansatte oppholder seg på arbeidsstedet. Det må foreligge mistanke om eller grunn til å tro at den ansatte er påvirket av rusmidler. Arbeidsgiver har ikke lov til å foreta rutinemessige stikkprøver. Antagelsen om ruspåvirkning må bero på en viss saklighet. Det har ingen betydning hvem som fatter mistanke. Mistanken kan oppstå hos bruker eller annen ekstern part, men kommunen kan bare pålegge egne ansatte varslingsplikt. Lovgiver har bestemt hvilke metoder som skal nyttes ved testing. Forskriften angir eksempler på rustesting som «blodprøve, utånding og lignende». Ved å ta i bruk forbeholdet «og lignende» har lovgiver sikret seg mot innsigelser med hensyn til hvilke metoder som kan brukes. Side6
Lovgiver har klart angitt hvem som har myndighet til hva. Det er bare arbeidsgiver som kan pålegge testing, og det er bare politiet som kan innbringe den ansatte til fremstilling for prøvetaking. Arbeidsgiver kan altså ikke lovlig mot den ansattes vilje bringe ham/henne til lege, politikammer eller annet sted for prøvetaking. Prøvetaking kan bare foretas av lege, sykepleier eller bioingeniør. Dette gjelder også utåndingsprøve, som ellers gjerne utføres av polititjenestemenn. Så har lovgiver definert grenseverdiene for når rus foreligger og positivt angitt dette til ruspåvirking tilsvarende 0,2 promille. Villfarelse hos den ansatte med hensyn til faktisk ruspåvirkning virker ikke fritakende for arbeidsrettslige eller strafferettslige reaksjoner. Det lovgiver ikke har sagt noe om er varsling hvem som skal defineres som arbeidsgiver hvilken konsekvens overtredelse av bestemmelsene skal få hvor prøvetaking skal finne sted oppbevaring av opplysninger sakshåndtering ved negativt testresultat Det er her behovet for lokale rutiner oppstår. For å ivareta bruker- og personvernet best mulig må testrutinen oppfylle noen klare kriterier hva angår vilkår, dokumentasjon, ansvar, konsekvens, rolleavklaring og etterfølgende oppbevaring av opplysninger. Når det gjelder varsling har kommunen etablert en rutine som kjentgjør og regulerer ansattes rett og plikt til å melde om avvik. Gruppen forutsetter at denne rutinen er tilstrekkelig. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med NSB, to flyselskap, Forsvaret, en annen kommune, et sykehus og en operatør på norsk sokkel uten å finne tilsvarende rutiner for tvangstesting av ansatte, til tross for at de angitte virksomheter har lovhjemmel for dette. I Norden er det bare Finland som har tilsvarende hjemmel for tvangstesting av helsepersonell. Det understrekes at muligheten for å påtvinge rustest ikke kan erstatte dialog og kulturbygging som metode for å motvirke rus i tjeneste. Rutinen bør ledsages av informasjon om kommunens overordnede arbeid mot rus der viktigheten av omsorg, gode dialoger og trygge medarbeidere blir fremhevet som et viktigere verktøy enn testing. Denne rutinen føyer seg inn i et større pågående arbeid med rusforebyggende plan og utvikling av det individuelle AKAN-arbeidet, der siktemålet er politisk behandling noe frem i tid. Konklusjon og anbefaling Prosedyre ved mistanke om rus Innledning Alt helsepersonell i Bodø kommune plikter i samsvar med hlspl 8 med tilhørende forskrift å avstå fra rusmidler i arbeidstiden og åtte 8 timer før arbeidstiden begynner. Ruspåvirkning i arbeidstiden kan medføre oppsigelse, straff og tap av autorisasjon. Side7
Ansatte som bruker legemidler/medisiner som kan påvirke yrkesutøvelsen skal gi beskjed om dette til sin nærmeste leder. Med arbeidstid menes også de tidsperioder hvor arbeidstaker mot godtgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon. Med helsepersonell menes her personell med autorisasjon eller lisens og som utfører helsehjelp, samt annet personell som utfører helsehjelp. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål. Følgende prosedyrebeskrivelse for tvungen rustesting er et supplement til Bodø kommunes etiske retningslinjer. Rutinen skal gjøres kjent på arbeidsplassen og være lett tilgjengelig for alle ansatte. I det følgende brukes begrepet «arbeidsgiver» slik at begrepet dekker den som til enhver tid er bemyndiget som arbeidsgivers representant på stedet. Dersom mistanken retter seg mot virksomhetsleder skal overordnet nivå varsles. Vilkår og definisjoner Denne rutinen kommer til anvendelse når mistanke om ruspåvirkning oppstår. Rutinen gjelder for helsepersonell i Bodø kommune, jfr hlspl 3. Dette betyr at også elever og studenter er underlagt rutinen. Den del av rutinen som omhandler testing gjelder bare innenfor den enkelte ansattes arbeidstid. Beslutning om tvungen testing kan bare tas av arbeidsgiver. Med arbeidsgiver menes virksomhetsleder. Dersom virksomhetsleder er den som utsettes for mistanke er det virksomhetslederens nærmeste overordnede som tar beslutning om testing. Gjennomføring Den som er utsatt for mistanke om rus skal på ethvert trinn i prosessen og så langt det er forsvarlig informeres og høres. Tvungen testing skal gjennomføres så skånsomt og diskret som mulig. Varsling Dersom en ansatt i Bodø kommune fatter mistanke om ruspåvirkning hos helsepersonell skal dette varsles muntlig og umiddelbart til arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal sørge for at varselet dokumenteres skriftlig i ettertid. Manglende varsling kan få arbeidsrettslige konsekvenser. Dette gjelder også manglende varsling ved mistanke om at rutinen blir misbrukt. Samtale Arbeidsgiver kaller umiddelbart den ansatte inn til samtale, og avgjør om mistanken er berettiget. Beslutning Dersom arbeidsgiver finner mistanken berettiget beslutter han/hun om arbeidstaker skal pålegges testing. Den ansatte skal gis anledning til å uttale seg til dette, og oppfordres til å underlegge seg testing frivillig. Dersom vedkommende nekter å la seg teste skal dette opplyses i sakens etterfølgende dokumentasjon. Hvis arbeidsgiver beslutter at den ansatte skal testes mot sin vilje skal arbeidsgiver umiddelbart kontakte Salten Politidistrikt for å få bistand til å bringe den ansatte til prøvetaking. Prøvetaking Side8
Den antatt ruspåvirkede skal bringes til sin fastlege for prøvetaking. Dersom fastlege ikke er tilgjengelig eller den ansatte ikke har fastlege skal arbeidsgiver ta kontakt (tlf) med Bodø legevakt for å få gjennomført testen. Den ansatte skal gis rimelig mulighet til å ha med seg rådgiver/tillitsvalgt/ pårørende under prøvetakingen. Det skal tas hensyn til den tid som eventuelt går med til å bringe støtteperson til arbeidssted eller lege/legevakt, slik at prøvetaking skal prioriteres foran retten til å la seg bistå. Det er ikke anledning til å teste for annet eller mer enn ruspåvirkning. Det er legen som avgjør hvilken type test som er mest adekvat i forhold til mistanken. Reaksjon Arbeidsgiver skal vurdere om den ansatte kan utføre annet arbeid inntil testresultatet foreligger. Dersom dette ikke lar seg gjøre skal arbeidsgiver i samråd med Personal- og Organisasjonssjefen vurdere suspensjon. Hvis arbeidstaker blir suspendert skal arbeidsgiver etter en konkret vurdering sørge for at den ansatte ikke overlates til seg selv samme og påfølgende dag(er). Arbeidstaker skal umiddelbart tilbys bistand fra kommunens bedriftshelsetjeneste. Konsekvens og etterfølgende arbeid Hendelsen skal følges opp av arbeidsgiver uten ugrunnet opphold. Oppfølging skal foregå slik: UNDER FORUTSETNING AV POSITIVT TESTRESULTAT Reaksjon Arbeidsgiver skal - i samråd med Personal- og Organisasjonssjef beslutte arbeidsrettslige tiltak - be om Fylkesmannens (Helsetilsynet) vurdering av forholdet, jfr Helsepersonelloven 17 - politianmelde saken, jfr Helsepersonelloven 67 Dokumentasjon Dokumenter som skal arkiveres på personalmappe: Varslingens tid, sted og involverte Kort referat fra umiddelbar samtale Melding til Helsetilsynet Politianmeldelse Eventuell arbeidsrettslig reaksjon Opplysninger som ikke skal arkiveres: Dokument som viser testresultatet, jfr Personopplysningsloven 9 jfr 2. UNDER FORUTSETNING AV NEGATIVT TESTRESULTAT Reaksjon Den ansatte har rett og plikt til å gjenoppta arbeidet. Dokumentasjon Dokumenter som skal arkiveres på personalmappe: Arbeidsgivers notat om hendelsen, med kopi til ansatt Dokument som viser testresultatet Side9
Virksomhetsleder har ansvaret for at rutinen gjøres kjent for alle ansatte i egen enhet. Spørsmål til rutinen kan rettes til Personal- og Organisasjonskontoret. Oppsummering Bodø kommune innfører med dette en prosedyre for gjennomføring av testing ved bruk av tvang overfor helsepersonell der det foreligger mistanke om ruspåvirkning i arbeidstiden. Forslag til vedtak Organisasjonsutvalget vedtar prosedyre for tvangstesting av helsepersonell i Bodø kommune slik det er foreslått. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Marianne Bjørklund Trykte vedlegg: Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell av 4. mai 2012 Fylkesmannens informasjon Referat fra drøftingsmøte Vigleik M. Aas Kst. Personal- og Organisasjonssjef Side10
Personal- og organisasjonskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 07.09.2012 52624/2012 2012/4050 G20 Vedlegg Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 4. mai 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 8 tredje ledd. 1. Tidsrom for pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, jf. helsepersonelloven 8 første ledd. Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i et tidsrom av 8 (åtte) timer før arbeidstiden begynner. Med arbeidstiden menes i denne forskriften tidsrommet fra helsepersonell i henhold til sin tjenesteplikt skal påbegynne utførelse av slikt arbeid som stillingen krever og til arbeidet er avsluttet. Som arbeidstid regnes også de tidsperioder hvor helsepersonell mot godtgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon. 2. Plikt til å avlegge prøve Er det grunn til å tro at helsepersonell har overtrådt forbudet mot å innta eller å være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve. Slik prøvetaking skal foretas av lege, sykepleier eller bioingeniør, jf. helsepersonelloven 12. Dersom helsepersonell nekter eller på annen måte unndrar seg fra å avgi prøver som nevnt i første ledd, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen be politiet om bistand til å fremstille helsepersonellet for prøvetaking. 3. Konsentrasjon av rusmidler i blodet Helsepersonell må ikke på noe tidspunkt i løpet av arbeidstiden ha høyere konsentrasjon av rusmidler i blodet enn hva som tilsvarer 0,2 promille alkohol. 4. Villfarelse om rusmiddelkonsentrasjonens størrelse Villfarelse med hensyn til rusmiddelkonsentrasjonens størrelse, fritar ikke for administrativ reaksjon eller straffereaksjon etter helsepersonelloven. 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Side11
Fylkesmannen i Nordland SaksbehandlerVår datovar referansevår arkivkode Eli Løkken24.05.20122010/4758730 Deres datoderes referanse Alle kommuner i Nordland Informasjon om endringer i helsepersonelloven 8 - pliktmessig avhold Helsedirektoratet har i brev av 04.05.12 bedt Fylkesmannen informere kommunene om lovendringen. Den 4. mai 2012 trådte forandringene i reglene om pliktmessig avhold for helsepersonell i kraft. I helsepersonelloven 8 om pliktmessig avhold for helsepersonell er det gjort endringer for å tydeliggjøre det generelle forbudet mot å være ruset i arbeidstiden. Tidligere har forbudet vært rettet mot inntak av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Forbudet er utvidet slik at det også tydelig omfatter helsepersonell som er påvirket av rusmidler i arbeidstiden. Med hjemmel i 8 tredje ledd er det også fastsatt ny forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell. Etter forskriften kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge helsepersonell å avlegge rusprøver ved mistanke om inntak av rusmidler i arbeidstiden, og også ved mistanke om at rusmidler er inntatt før arbeidstiden begynner. Videre følger det av forskriften at Fylkesmannen eller arbeidsgiver kan be politiet om hjelp til å framstille helsepersonell for prøvetaking i de tilfellene hvor helsepersonellet nekter eller på annen måte unndrar seg å avlegge prøve. Med forskriften er det i tillegg innført et forbud mot å innta rusmidler de siste åtte timene før arbeidstidens start. Forskriften definerer arbeidstid som tidsrommet fra helsepersonell i henhold til sin tjenesteplikt skal påbegynne utførelse av slikt arbeid som stillingen krever og til arbeidet er avsluttet. Som arbeidstid regnes også de tidsperioder hvor helsepersonell mot godtgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og:veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon. Forskriften slår fast at helsepersonell ikke på noe tidspunkt i løpet av arbeidstiden må ha høyere konsentrasjon av rusmidler i blodet enn hva som tilsvarer 0,2 promille alkohol. Når det gjelder hva som er å anse som rusmidler. viser Helse- og omsorgsdepartementet i forarbeidene til lovendringen til følgende sitat fra handlingsplanen mot rusmiddelproblemer 2003-2005: «Med rusmidler menes alle stoffer som gir rus på grunn av sin virkning på hjernen. Disse omfatter alkohol, illegale stoffer (cannabis, amfetamin, heroin, osv.), løsemidler og visse legale legemidler (sovemidler. beroligende midler). Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hukommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet og endret stemningsleie. Hvert rusmiddel har også typiske egenvirkninger.» Se Heise- E-post 10. 8007 Rode e F.5 15 00 - reefon: 75 53 r 5 22 75 52 09 77 I Side12
Side 2 av 2 Forskriften kan leses i sin helhet på www.lovdata.no. Med hilsen 7-Pa,-/e,,,t,-e-,-4._ etter Lea (e.f.) Fylkeslege I- Eli Løkken ass. fylkeslege Dette brevet er godkjent elektronisk Side13
Personal- og organisasjonskontoret Unio Akademikerne LO Lederne YS Dato:... 21.09.2012 Saksbehandler:... Marianne Bjørklund Telefon direkte:... 755 55 049 Deres ref.:...«ref» Løpenr.:... 55800/2012 Saksnr./vår ref.:... 2012/4050 Arkivkode:...G20 Referat fra drøftingsmøte Tid: Kl. 12.00 Sted: Til stede: Rådhuset Wenche Høyforslett, LO Kristin Schjenken Navjord, Unio Ole-Christian Erikstad, Akademikerne Ragnhild Skålbones, Bedriftshelsetjenesten Marianne Bjørklund, PO-kontoret (ref.) Bakgrunn: Forskrift av 4. mai 2012 gir arbeidsgiver rett til med tvang å på legge helsepersonell testing for ruspåvirkning. Arbeidsgiver fremmer sak for Organisasjonsutvalget med forslag til rutine ved bruk av tvang. Arbeidstakersiden er invitert til drøftinger om forslaget. Rådgiver gjennomgår sakens bakgrunn (forskrift) og prosess (arbeidsgruppe/metode). Saken har vært til høring på alle virksomheter i HS, samt de berørte virksomheter i OK. Ved høringsfristens utløp var det ikke innkommet noen uttalelser med unntak av muntlig tilbakemelding fra kommunens hjemmetjeneste, som anså forslaget som kurant. Forslaget har vært forelagt lederen for sykepleierne ved legevakten, som har bidratt med sine innspill. Under drøftingen blir det klart at det er uklart hvilke arbeidstakergrupper forskriften gjelder for (hva er «helsepersonell»?). PO-kontoret skal omformulere saksfremlegg og forslag til rutine slik at det ikke levnes tvil om hvem som kan pålegges testing. Unio vil ha en vurdering av om ansatte ved Tildelingskontoret skal komme inn under rutinen. Kommunen har ansatte der som gjør vurderinger av (sosial-)medisinsk karakter hva angår innbyggernes rettigheter ift kommunale tjenester (eks. plass på institusjon o.l.). Personal- og organisasjonskontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013 Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 marianne.bjorklund@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: 75 55 50 18 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080 Side14
Unio mener at rutinen er uklar i forhold til at virksomhetslederen kan være den som utsettes for mistanke. PO-kontoret skal omformulere rutinen slik at den er presis på hvem som skal varsles om mistanke alt avhengig av hvem mistanken retter seg mot. LO påpeker viktigheten av at tvang gjennomføres så skånsomt som mulig. Det er arbeidsgiver enig i, og dette vil bli formidlet til virksomhetene når rutinen skal iverksettes. Arbeidsgiver påpeker at saken vil kunne involvere de tillitsvalgte på arbeidsplassene når en situasjon oppstår, og viktigheten av at disse da er kjent med rutinen og bevisst viktigheten av å prioritere. Arbeidstakeren har rett til å ha med seg en støtteperson under prosessen, men prøvetaking kan ikke vente til det passer. Akademikerne skal undersøke spesielt med Psykologforeningen om det er innspill derfra, og POkontoret skal følge opp saken overfor Legeforeningen. Det er ingen prinsipielle diskusjoner eller uenigheter knyttet til saken. Med hilsen Marianne Bjørklund referent Kopi til: Ingunn Lie Mosti Arne Øvsthus YS Lederne Referat fra drøftingsmøte 2 av 2 Side15