Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA Utgave: 2 Dato: 2012-06-07
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA Utgave/dato: 2 / 2012-06-07 Arkivreferanse: bikube/oppdrag/523246/dokumenter Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 523246 Nytt renseanlegg på Sørum Reguleringsplan med konsekvensutredning Christensen Petter Plan;VAR Renseanlegg Detaljplan (PBL);Konsekvensutredning Berit Okstad Petter Christensen www.asplanviak.no
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sørum kommune ved Sørum kommunalteknikk for å bistå i arbeidet med reguleringsplan for nytt Sørumsand renseanlegg. Ståle Grinaker i Sørum kommunalteknikk har vært Asplan Viaks kontaktperson for oppdraget. Fra Asplan Viak har Agnete Syrtveit, Sverre Magnus Havig, Anne Merete Andersen, Oddmund Wold, Geir Are Guddal, Lisa Henden Groth, Tellef Dannevig og Rolf Rømsvik bidratt med temautredninger og kartproduksjon. Grunnundersøkelser er gjennomført av NGI og den geotekniske vurdering er utført av Rambøll (Oppdrag 6110519, Rapport 01) Redegjørelsen er oppdatert etter at saken har vært utlagt til offentlig ettersyn. Berit Okstad har vært oppdragsleder ved Asplan Viak. Sandvika, 5. juni 2012 Berit Okstad Oppdragsleder Petter Christensen Kvalitetssikrer
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 4
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 7 1.1 Tiltakshaver... 7 1.2 Formålet med planen... 7 1.3 Dagens renseanlegg i Sørumsand... 7 1.4 Alternativer som er vurdert... 8 2 Planområdet...10 1.1 Beskrivelse av planområdet...10 2.1 Atkomst og naboer...10 2.2 Eiendomsforhold...10 3 Føringer for planarbeidet...11 3.1 Overordnede nasjonale føringer...11 3.2 Lokale og regionale føringer...12 4 Planprosess og medvirkning...13 4.1 Varsling og behandling av planprogram...13 4.2 Innkomne merknader til planprogrammet...13 4.3 Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak om planprogrammet...23 4.4 1. gangs behandling av planforslag og utlegging til offentlig ettersyn...23 5 Beskrivelse av planforslaget...32 5.1 Intensjon...32 5.2 Hovedgrep...33 5.3 Atkomstvei...33 5.4 Arealer og formål...33 6 Konsekvenser av planforslaget...35 6.1 Sammendrag av konsekvensutredningen...35 6.2 Trafikk og atkomst...36 6.3 Jordvern og landbruksdrift...37 6.4 Konsekvenser i forhold til jordvern...38 6.5 Landskap...38 6.6 Naturmiljø og biologisk mangfold...46 6.7 Kulturminner...53 6.8 Friluftsliv...57 6.9 Utslipp til luft og vann...59 6.10 Strømningsforhold...62 6.11 Grunnforhold...64 6.12 Avbøtende tiltak og miljøoppfølging...65 6.13 Risiko for forurensning i anleggsfasen...65 6.14 Flom...65 6.15 Energi...68 6.16 Risiko og sårbarhet...69 7 Nedfotografert plankart...70 8 Veigeometri...74 9 Referanser...77
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 6
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 7 1 BAKGRUNN 1.1 Tiltakshaver Tiltakshaver for reguleringsplanen for nytt renseanlegg i Sørumsand er Sørum kommunalteknikk KF, i samarbeid med Fet kommune og Gjerdrum kommune. 1.2 Formålet med planen Sørum kommunalteknikk planlegger nytt renseanlegg utenfor tettbebyggelsen i Sørumsand. Bakgrunnen for dette er at dagens anlegg har for liten kapasitet. Både Fet kommune, Gjerdrum kommune og Sørum kommune har gamle, nedslitte avløpsrenseanlegg og har hver for seg igangsatt arbeider med planlegging av nye anlegg. Et nytt renseanlegg må være operativt senest i 2014. Fagmiljøene i kommunene har i fellesskap vurdert om det vil være formålstjenelig å samarbeide om en fellesløsning. Kommunene ønsket å få et helhetlig, og enhetlig politisk beslutningsgrunnlag for hvilke avløpsløsninger som er de beste totaløkonomiske og miljømessig. På bakgrunn av dette er det gjennomført en helhetlig gjennomgang av ulike avløpsløsninger for de tre kommunene. Norconsult as ble engasjert til å sammenstille og utarbeide løsningsalternativer som grunnlag for videre beslutninger. I et fellesmøte 19. november 2010 med politisk og administrativ ledelse i de tre kommunene ble dette presentert og kommunene var enige om å gå inn for ett felles anlegg med tilhørende transportsystem. Møtet konkluderte med: Kommunene Fet, Sørum og Gjerdrum fatter prinsippvedtak med intensjon om bygging av ett felles renseanlegg med tilhørende transportsystem basert på hovedalternativ 1 og at det inngås en intensjonsavtale om samarbeid. Alternativ 1A (Sørumsand) og 1B og 1D (begge Fetsund) utredes videre med sikte på endelig valg av alternativ herunder endelig lokalisering. Organisering av samarbeidet utredes parallelt med at kommunene inngår intensjonsavtale om felles avløpsløsning. Fet og Sørum har nå parallelle prosesser for regulering av fremtidig renseanlegg. En felles løsning som denne vil kunne legge til rette for bredere interkommunalt samarbeid på fagområdene innenfor kommunalteknikk. Plassering av renseanlegg og alternative overføringstraseer utredes videre med sikte på endelig beslutning om renseanlegget skal lokaliseres i Fet eller i Sørum. En sak om valg av endelig alternativ løsning og samarbeidsmodell legges frem for kommunestyrene august 2011. Konkretisering og organisasjonsetablering vil måtte finne sted høsten 2011 og utover i 2012. Byggestart senest tidlig i 2013 for å nå målet om klart anlegg i løpet av 2014. 1.3 Dagens renseanlegg i Sørumsand Dagens renseanlegg er lokalisert i Sørumsand sentrum. Anlegget har en kapasitet på 6000 pe og har en bygningsmessig dårlig stand. Kapasiteten på anlegget er for dårlig og det ligger
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 8 tett inn på boligbebyggelsen. Renseanlegget ligger på et 5,6 dekar stort område og det er fra kommunens side ønskelig å benytte denne tomta til boligformål i framtida. 1.4 Alternativer som er vurdert Alternativ 2 er hovedalternativ I forslag til planprogram ble det lagt fram 4 alternativer for valg av plassering av et renseanlegg i området sør for Sørumsand. Etter at høringsprosessen var gjennomført, fant en at de to alternativene nærmest grensen mot Fet - alternativ 3 og 4 - ikke er egnet til formålet. Sørum kommunalteknikk hadde i utgangspunktet anbefalt alternativ 1ved Østbytangen som best egnet til formålet fordi det ville gi en funksjonelt god løsning og fordi man for dette alternativ har et avklart forhold til grunneier. I arbeidet med konsekvensutredningen og i saksforberedelsen til offentlig ettersyn fremkom det negative konsekvenser som gjorde at alternativ 1 ikke kunne anbefales av rådmannen og ikke lagt ut på høring. De negative konsekvensene i forhold til alternativ 1 er knyttet til biologisk mangfold, da alternativet beslaglegger artsrik beitemark. I tillegg er tomten potensielt utsatt for kvikkleireskred. Dette kan forebygges ved å anlegge en motfylling, men en slik motfylling vil ytterligere berøre naturverdiene. Alternativ 2 ligger også ved Østbytangen, på kanten av en ravine nær Kongsvingerbanen. En oppsummering av konsekvensene ved gjennomføring av tiltaket viser at tiltaket samlet sett vil ha en liten negativ konsekvens for nærmiljøet. For å avbøte virkningene, bør avløpsog tilførselsledninger føres utenom de registrerte naturtypelokalitetene. Alternativ 1 og 2 er sammenliknet mot 0-alternativet, som er dagens renseanlegg i Sørumsand. For følgende alternativer som ble nevnt i planprogrammet, er det kun foretatt en enkel vurdering: Alternativ 3 ligger i Holendalen, i ravinen rett ved grensen til Fet kommune. Dette alternativet er vurdert å være lite aktuelt på grunn av dårlige grunnforhold og svært kuppert terreng. På grunn av det kupperte terrenget vil det være behov for store mengder tilførte masser til oppfylling. Dette vil være kostbart og problematisk i forhold til grunnforholdene og fare for skred. Alternativ 4 ligger på høydedraget mellom Lystadbråten og Åsen, øst for fylkesveg 172. Dette området ligger høyt og vil kreve at avløpsvannet pumpes over en lang strekning. Fremføringen er dyr og energikrevende og alternativet anses derfor som lite aktuelt. Alternative veitraseer Det har vært vurdert to alternative traseer for atkomstvei fra fylkesvei 172 til hovedalternativet på Østbytangen:
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 9 Veialternativ A forbi Lystadgårdene gir den lengste veiføringen, men anbefales fordi den terrengmessig er minst problematisk. Veialternativ B forbi Østby nordre gir vanskelige stigningsforhold og er problematisk i forhold til passering av gårdstunet. Dette alternativet er derfor ikke aktuelt å videreføre. Figur 1. De fire tomtealternativene og de to veialternativene som har vært vurdert i området sør for Sørumsand.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 10 2 PLANOMRÅDET 1.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger ved Østbytangen, sørvest for Sørumsand sentrum, mellom Kongsvingerbanen og Glomma og drøyt 600 meter fra fylkesveg 172. Alternativ 2 ligger på kanten mot en dyp ravine, litt nordøst for alternativ 1. Dette området er et hogstfelt med høy bonitet. Vest for områdene ligger Glomma, som er drikkevannskilde for Nedre Romerike vannverk, med vanninntak ca 1 km motstrøms planområdet. I syd ligger to evjer til Glomma, som er registrert som prioriterte naturtyper. 2.1 Atkomst og naboer Området har i dag atkomst over en gårdsvei fra Fv 172. En driftsundergang under jernbanelinjen vil kunne benyttes for atkomst til tomta. Nærmeste nabo til det planlagte anlegget er en liten ubebodd bolig med to uthus på gnr. 42 bnr 86, samt en liten driftsbygning på gnr 45 bnr 1. a. Kart som viser det overordnede landskapet hvor de to mest aktuelle tomtealternativene 1 og 2 for Sørumsand renseanlegg er lokalisert. Område 2 er alternativet som har vært utlagt på høring. 2.2 Eiendomsforhold Alternativ 1 ligger hovedsakelig på eiendommen gnr. 45 bnr. 1, som eies av Tor Vestby (se Tabell 1). I tillegg omfatter planen atkomstveg fra Fylkesveg 172 som i hovedsak vil berøre eiendommen 44/9, men også noe mindre areal på øvrige eiendommer.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 11 Alternativ 2 ligger hovedsakelig på eiendommen gnr. 42 bnr.3, som eies av Karin Nafstad Hertzenberg (se Tabell 1). Tabell 1. Arealregnskap for alternativ 1 og 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Gnr / Bnr Areal i m2 Areal i m2 0/1 12 12 129/8 2379 2379 42/3 16254 44/1 190 190 44/15 63 63 44/22 154 154 44/6 416 416 44/67 312 286 44/9 9087 9077 45/1 16422 1923 SUM 29037 30756 3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET Etablering av nytt renseanlegg i Sørumsand må søke å ivareta lokale, regionale og nasjonale rammebetingelser i planarbeidet. I dette kapitlet følger en kort oppsummering av de antatt viktigste føringene for planarbeidet. 3.1 Overordnede nasjonale føringer Nytt renseanlegg i Sørumsand vil måtte forholde seg til en rekke nasjonale lover og forskrifter. De viktigste er: Forurensningsloven med forskriften: o Forurensningsforskriften Energiloven med flere forskrifter Naturmangfoldloven Forurensningsforskriften samler alle tidligere forskrifter som regulerer utslipp til luft, jord og vann. De mest relevante paragrafene er 15A-4, Påslipp til offentlig avløpsnett og 36, Behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil være forurensningsmyndighet for tiltaket og vil fastsette krav til utslipp m.v. fra anlegget i egen tillatelse etter forurensningsloven. Naturmangfoldloven setter krav til at naturen tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Jordvern St.prp. nr 1 2004 2005: Det ble fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. Med "de mest verdifulle jordressursene" må det legges til grunn følgende: Dyrka mark er mer verdifull enn dyrkbar mark. Fulldyrka mark er mer verdifull enn overflatedyrka mark, som igjen er mer verdifull enn
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 12 innmarksbeiter. Ved vurdering av bruk av dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk sier LMD at det er viktig å vurdere jordressurser og viktige kulturlandskapsområder, samt om det er et sammenhengende jordbruksareal som berøres I et felles brev til kommuner og fylker den 22.02.06 innskjerpet landbruks- og matministeren og miljøvernministeren jordvernet. Statens landbruksforvaltning ble gitt anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner. 3.2 Lokale og regionale føringer Fylkesplan for Akershus er vedtatt i 2003 (forlenget ut 2009) og omhandler strategier for hovedtemaene arealbruk og transport, kompetanse og verdiskaping og folkehelse. Fylkesdelplan Romerike møter framtida 2005-2025. Som ledd i fylkesplanarbeidet er det utarbeidet en fylkesdelplan; Regional utviklingsplan for Romerike 2005 2025 Romerike møter framtida. Fylkesdelplanen behandler utviklingen på Romerike på svært lang sikt. Det er en konkretisering av rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, med mål og retningslinjer for utbyggingsmønster og arealbruk på Romerike. Fylkeslandbruksstyret i Akershus (senere nedlagt) vedtok den 3.11.2005 regionale strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap i Akershus: Fylkeslandbruksstyret støtter prinsippene som er synliggjort i den strategiske delen av dokumentet Strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap i Akershus. Det er avgjørende at kommunene tar ansvar og gis handlingsrom for utvikling lokalt. Fylkeslandbruksstyret oppfordrer kommunene til å legge prinsippene i strategidokumentet til grunn i det videre arbeidet med utvikling av hovedstadsregionen. Kommuneplan for Sørum 2009 2021 trekker opp strategiske mål for Sørum kommune 2009 2012: 1. Sikret økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2 %. 2. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester. 3. Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø. 4. Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester. 5. Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible energiløsninger i bygg og bil og bedret vannkvalitet i våre vassdrag. 6. Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse. Om klima og miljø påpekes det at Sørum vil utarbeide en handlingsplan for lokalt klima- og miljøarbeid. Blant annet vil kommunen forsøke å tilrettelegge for fjernvarmeanlegg på alle store nye utbyggingsarealer. Energieffektivitet står sentralt i kommunen. Avløp fra boligområder skal ikke slippes urenset til vassdragene. Nytt slambehandlingsanlegg vil sikre en forsvarlig behandling av kloakkslam og utnytte energien og restprodukter på en hensiktsmessig måte. Miljø- og utviklingsutvalget fastsatte i sitt møte den 24.05.2011 planprogram for reguleringsplanen og ga føringer i forhold til kulturminner, se kap. 4.3.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 13 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Varsling og behandling av planprogram Tiltaket er vurdert å falle inn under forskrift om konsekvensutredninger. Området skal detaljreguleres i henhold til plan- og bygningslovens 12-8. Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram ble sendt til myndigheter, naboer og berørte med frist for innspill og merknader 03.02.2010. Samme varsel ble annonsert i Romerikes Blad og i Indre Akershus Blad 16.12.2009. Planprogrammet ble fastsatt i vedtak av 24.05.2011. Planforslaget og konsekvensutredningene er utarbeidet på grunnlag av fastsatt planprogram. 14 januar 2010 ble det avholdt åpent møte i kommunestyresalen i Sørumsand, med gjennomgang av foreløpig status. Det var godt oppmøte med om lag 30 møtedeltakere. Sørum kommunalteknikk og Asplan Viak informerte om bakgrunnen for og hensikten med planen, og de fremmøtte fikk mulighet til å stille spørsmål. 4.2 Innkomne merknader til planprogrammet Myndigheter Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 03.02.2010 Fylkesmannen ber om at følgende nasjonale og regionale føringer vurderes og ivaretas dersom de berøres av planforslaget: - Samordnet areal- og transportplanlegging - Klima- og energihensyn - Grøntstruktur, biologisk mangfold/viktige naturtyper, landskap, jordvern, vassdrag(fisk), vilt, friluftsliv, vann- og luftforurensning. - Barn- og unges interesser - Støy (T1442) - Universell utforming Miljøvernavdelingens merknader: - Savner en sterkere presisering i planprogrammet om at forholdene støy, forurensning, overvannshåndtering og konsekvenser for vassdrag må utredes i forbindelse med planen (konsekvenser og mulige tilpasninger/avbøtende tiltak). - Vil fraråde det lokaliseringsalternativet som det opplyses er den mest aktuelle lokaliseringen av anlegget da denne ligger få meter fra Glomma og vil innebære nedbygging av et verdifullt naturmiljø med evjer/flomdammer rett ved Glomma. Det er også registrert flere rødlistede arter. - Vurderer å fremme innsigelse til planen dersom dette alternativet foreslås i forslaget til reguleringsplan. Tiltakshavers kommentar Nasjonale og regionale føringer som berører planforslaget vil vurderes og ivaretas i planarbeidet. Forslaget til planprogram har allerede forutsetning om at konsekvenser mht støy, forurensing og konsekvenser for vassdrag skal utredes. Planprogrammet suppleres med et punkt om overvannshåndtering. På bakgrunn av Miljøvernavdelingens uttalelse, er tomteavgresningen for alternativ 1 mer konkret definert. Tomten ligger i en ravine, avsondret i forhold til de prioriterte naturtyper som er registrert. Utredningen om natur og biologisk mangfold vil avdekke om de registrerte lokalitetene kan bli berørt av tiltaket. Avstanden fra Glomma er 70 meter og anlegget vil knapt bli synlig fra områdene langs elvebredden. Alternativ 2 ligger lenger vekk fra Glomma, i en skogkledd del av det samme ravinesystemet. Samfunnssikkerhet: Ingen merknader. Landbruksavdelingen: - Alle alternativer ligger i LNF område med stor I forhold til dyrka mark vil tomten (alternativ1) kun berøre
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 14 andel lettbrukt fulldyrka jord som er av nasjonal eller regional verdi for matproduksjon. Et slikt kulturlandskap kan også ha ravineområder som er verdifulle og særpregete. - Det framgår i liten grad hvor adkomstveier er tenkt lagt. - Ber om at totalinngrepet i dyrka mark og verdifullt kulturlandskap kan gjøres minst mulig(renseanlegg og adkomstvei). Dette må fremgå av utredninger. - Ber om at planbestemmelser sikrer hensynet til eventuelt jordbruksareal som berøres. Matjordlag som må tas av, må bevares og i størst mulig grad tilbakeføres til dyrka mark. - Tiltak for å hindre erosjon må ivaretas i anleggsfasen. - Det må fremgå i konsekvensutredningen hvordan de ulike alternativene berører dyrka mark- også i anleggsfasen. - Arealtall må vise hvor mye dyrka og dyrkbar jord som eventuelt må omdisponeres(renseanlegg og adkomstvei). - Konsekvenser for landbruksdrift og eventuelle gårdstun bør også utredes. - Ber om at tiltakets konsekvenser for flere verdier i kulturlandskapet vurderes i tillegg til landskapseffekten av tiltaket; eks. biologisk mangfold, ravineområder og beiteareal. Avbøtende tiltak bør vurderes. - Minner om at kommunen skal rapportere eventuell omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i KOSTRA etter vedtak av reguleringsplan. Viser til verktøy på nettside. beitemark. Alternativ 2 er et skogkledd ravineområde. For øvrig begrenser inngrepet seg til at atkomstveien vil få noe større bredde og litt justert trase. Planprogrammet har for øvrig egne punkter om eventuelle konsekvenser for landbruket, for landskapet og for biologisk mangfold. Akershus Fylkeskommune, 22.01.2010 Automatisk fredete kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i det aktuelle området, heller ikke i de to alternative lokaliseringsforslagene. Det er gjort en rekke funn av automatisk fredete kulturminner ved reguleringsplanarbeid i nærheten. Fylkesrådmannen krever derfor arkeologisk registrering av planområdet i henhold til kulturminneloven 9. Dersom de to alternative lokaliseringene blir aktuelle må disse også registreres. Tiltakshavers kommentar Arkeologiske registreringer vil bli gjennomført av Fylkeskommunen. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Uttalelse gis på bakgrunn av arkivmateriale. Fylkesrådmannen har ingen merknader knyttet til nyere tids kulturminner eller automatisk fredete kulturminner. Universell utforming Kommunen bes påse at tilgjengelighet for alle, inkludert personer med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, forståelse, samt nedsatt toleranse for forurensning og allergifremkallende stoffer, sikres i den grad det er mulig både ute og inne. Klima og energi Viser til Akershus, Oslo og Buskeruds handlingspakke og klima og energistrategi fra 2005. Fylkesrådmannen vil anbefale at muligheten for fjernvarmeanlegg utredes. Universell utforming vil hensyntas i planarbeidet i den grad det er hensiktsmessig for et slikt anlegg. Planprogrammet (pkt 3.2.11) har et eget punkt om at energiforsyningen skal utredes, bl.a. muligheten for å utnytte energien fra avløpsvannet.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 15 Viser til ABC prinsippet som verktøy for lokalisering av virksomheter. Anbefaler at det fastsettes parkeringsbestemmelser som angir strenge maksimumsnormer. Anbefaler at det i bestemmelsene stilles krav om anlegg for sykkelparkering (under tak, nær inngangsparti). Fylkesrådmannens vurdering Påpeker at dagens renseanlegg i Sørumsand, 0 alternativet, skal redegjøres i konsekvensutredningen. Anbefaler å ta hensyn til friluftsliv. Anbefaler at, og Sørum kommune satser på godt samarbeid med nabokommunene og prøve å avklare samarbeidsstrategiene så tidlig som mulig i planprosessen. Dagens renseanlegg vil være 0 alternativet i utredningen.. Friluftsliv skal konsekvensutredes som eget tema (pkt. 3.2.5). Renseanlegget planlegges som et felles renseanlegg for Sørum, Gjerdrum og Fet kommuner. Det foregår et tilsvarende reguleringsarbeid i Fet kommune. Statens vegvesen, 27.01.2010 Gjør oppmerksom på at eksisterende adkomst fra Lystad har dårlig sikt da den ligger nedenfor en bakketopp og i en innerkurve. Vegetasjon og eksisterende bygning tett inntil vegen fører også til at det kan være vanskelig å oppnå tilstrekkelig frisikt i denne adkomsten uten å flytte den. Ved adkomsten til Østby er det bedre siktforhold. Tiltakshavers kommentar Belastning i kryss mot Fv. 172 skal vurderes for adkomstalternativ 1. Tiltak for utbedring av krysset skal gjennomføres. Det kan være aktuelt å foreslå flytting av krysset ved Lystad, slik at siktforholdene blir bedre enn i dag. Forslag til plassering og utforming av krysset vil bli forelagt Statens vegvesen. Krysset ved fylkesvegen skal tas inn som en del av reguleringsplanen. Trafikkmengden til renseanlegget må avklares. Kravet til frisikt i krysset mot fylkesvegen vil være 6(10)m x 85 m avhengig av trafikkmengde på adkomstvegen. I bestemmelsene til reguleringsplanen må det beskrives at krysset skal opparbeides etter byggeplan godkjent av Statens vegvesen før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak innenfor planområdet. Romerike politidistrikt, 26.01.2010 Slik dagens situasjon er for Fv. 172, er politiet av den oppfatning at atkomst til anlegget må legges fra Østby. Krysset på Lystad hvor Gamle Roven vei tar av er uoversiktlig, og økt trafikk i dette området er ikke gunstig. Tiltakshavers kommentar Det vises til kommentaren til Statens vegvesen. Jernbaneverket, 04.02.2010 Påpeker at det ligger til grunn en 30 meters byggegrense fra midt nærmeste spor i samsvar med jernbanelovens 10. Adkomstløsningen må gjennomføres planskilt enten over eller under Kongsvingerbanen i samsvar med de tekniske krav JBV stiller til slike konstruksjoner. Forholdet til jernbanen må være tema(punkt 3.7), dette gjelder også ROS analysen(punkt 3.8). Dersom det oppstår hendelser som medfører stengning av banen er Tiltakshavers kommentar 30 meters byggegrense vil ivaretas i planarbeidet. Det vil være planskilt adkomst til alternativ 1 og 2 gjennom dagens undergang under Kongsvingerbanen. De to øvrige alternativene er i god avstand fra jernbanen og vil ikke påvirke jernbanen på noen måte. Grunnundersøkelser for adkomstveg og planområde er gjennomført og adkomstveien fra jernbaneundergangen til alternativ 1 og 2 er ikke potensielt utsatt for
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 16 dette svært alvorlig, og risiko og avbøtende tiltak må vurderes. Det samme gjelder påvirkningen på anlegget av mulige hendelser i togtrafikken. kvikkleireskred. Forutsetter at JBV innkalles til ROS analysen når denne skal gjennomføres. Et viktig forhold som også må gjennomgås er hvorvidt plasseringen kan medføre ulovlig gangkryssing av banen. For de to alternative plasseringene gjelder de samme forhold, bortsett fra adkomst. NVE, 05.02.2010 Tiltakshavers kommentar Vi gjør oppmerksom på at høyder NVE viser til i varslingsbrevet er ikke er korrekt. Asplan Viak har mottatt nye flomhøyder fra NVE i epost datert 01.01.2011. De nye høydene for 500-årsflom er 107,57 + sikkerhetsmargin. De nye tallene er innarbeidet i plandokumentet. Planområdet er kartlagt med hensyn på faren for kvikkleireskred; NGI rapport av 3. mars x Evaluering av risiko for kvikkleireskred i Sørum kommune. Det finnes kartlagte faresoner rett sør og øst for planområdet. Ber om at NVE s Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE 1 2008) legges til grunn for utredning av flom som tema. Retningslinjene anbefaler at ny bebyggelse minimum skal være sikret mot flom med årlig sannsynlighet mindre enn 1/200, og at det legges til en sikkerhetsmargin for å ivareta usikkerheter i beregningsgrunnlaget. NVE mener likevel det må vurderes et høyere sikkerhetsnivå for renseanlegget, av hensyn til mulig alvorlig forurensning av Glomma i en flomsituasjon. Tas til etterretning i det videre planarbeidet. NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE 1 2008) legges til grunn for utredning av flom som tema. Flom vil også være tema i Risiko- og sårbarhetsanalysen. Anbefaler at kravet til sikkerhetsnivå + sikkerhetsmargin innarbeides i reguleringsbestemmelsene, eksempelvis under rekkefølgebestemmelser. Retningslinjene finnes på nve.no, under Flom og skred Arealplanlegging i faresoner. Vil også anmode kommunen om å tenke sikkerhet i forhold til flom og oversvømmelse gjennom hele utbyggingsprosessen. Med utgangspunkt i pågående flomsonekartlegging anbefaler NVE at det benyttes kote 108,80 + 0,5 meter sikkerhetsmargin som et foreløpig anslag for høyde for 200 års flom. Foreløpig anslag på kotehøyde for 500-års flom 110,32 + 0,5 meter sikkerhetsmargin. Når flomsonekartene er ferdig må eksakte kotehøyder fra disse legges til grunn. Kvikkleire: Planområdet ligger under marin grense, og det er kartlagt kvikkleiresoner rett i nærheten. Graving, oppfylling, nybygging m.v. er inngrep som kan påvirke faregraden dersom det finnes kvikkleiresoner i eller inntil planområdet. En nærmere geoteknisk analyse av Etter foreløpige vurderinger vil tomten ligge på ca. kote 111-113. Det er gjennomført geoteknisk analyse av begge planområdene samt deler av adkomstveien. Rapporten er vedlagt plansaken og sammendrag av de geotekniske resultatene er innarbeidet i planbeskrivelsen.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 17 planområdet må derfor vurderes. Denne analysen vil kunne avdekke eventuelle areal som er berørt av faktisk skredfare. (NVE s retningslinjer 1-2008 beskriver også hvordan faren for kvikkleireskred bør utredes, og kriterier og prosedyrer for geoteknisk utredning går fram av vedlegg 1. Det bes om at disse følges.) Ser det som positivt at det skal sees nærmere på mulighetene for utvinning av energi fra avløpsvannet. Interesseorganisasjoner Blaker og Sørum Historielag, 05.01.2010 og 29.01.2010 Viser til deres høringsuttalelse i samband med kommuneplanen 2008 2020 der det henvises til områdene på begge sider av Glomma nedenfor Bingsfossen i tilknytning til Bingen Lenser og de historiske renseanleggene. Disse bør sikres som opplevelsesområde for allmenheten. Anbefaler at dagens forslag til plassering av renseanlegg blir avvist allerede i denne fasen av planarbeidet. Anbefaler at et slikt anlegg blir lokalisert i områder utenfor umiddelbar nærhet til viktige vannveier, naturvernområder, kultur- og landskaps- verneområder, viktige ferdselsårer for allmenheten og betydelige drikkevannskilder. Ønsker å være representert dersom det opprettes arbeidsgruppe i forbindelse med planarbeidet. Tiltakshavers kommentar Som det er redegjort for i kommentaren til Fylkesmannens uttalelse, er plangrensen for alternativ 1 trukket lengre bort fra elvebredden. Det vil dermed også bli mulig i større grad å skjerme anlegget med vegetasjon. Anleggets synlighet i forhold til områdene ved Glomma vil bli belyst i konsekvensutredningen om landskap. For øvrig vil vi også påpeke at tiltaket kan gjøre de historiske lenseanleggene mer tilgjengelige for publikum, ved at det anlegges en atkomsvei ut til området ved Glomma. Ved et samarbeid om den praktiske utformingen vil vi tro at tiltaket totalt sett vil være til fordel, både i forhold til kulturminnet og til friluftslivet. Området utgjør et århundregammelt kulturlandskap med intakte ravineformasjoner mot dype evjer i Glomma der bekker og våtmark har utløp. Her er et rikt dyre- og fugleliv sommer som vinter med et frodig biologisk mangfold som bare disse spesielle aqua-kulturene kan frembringe. Området er også år om annet sterkt preget av de store vannstandsendringene som flom og tørke påvirker ved Glomma. Det planlagte renseanlegget befinner seg i den sentrale strandsonen ved de unike lenseanleggene i Bingen. Bingen er et unikt kulturminne som storsamfunnet må vise den største bevaringsvilje. Anlegget er tatt med i Sørum kommunes kulturminnevernplan som særdeles verneverdig. Ideelt sett bør et slikt anlegg bygges i samhandling med tilstøtende kommune(fet kommune). Anbefaler at et slikt samhandlingsprosjekt utredes for et interkommunalt anlegg. Dersom Fet og Sørum går sammen evt. med flere kommuner, er det naturlig å legge en hovedledning med pumpestasjoner til syd for Gansvika med mulighet for å utnytte dypålen i Øyeren som resipient og beskytte naturvernområdet i Glomma-deltaet. Dersom lokaliseringsalternativet står ved lag, er følgende elementer av særlig betydning: - Jordvern og landbruk - Naturmiljø og biologisk mangfold - Landskapsvern og miljøprogram - Kulturminner Tema landskap vil inngå i konsekvensutredningen. Tema naturmiljø og biologisk mangfold vil inngå i konsekvensutredningen. Landskapsvern og kulturminner vil inngå i konsekvensutredningen. Anlegget planlegges nå i samhandling med Fet og Gjerdrum kommune. Disse temaene er konsekvensutredet.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 18 - Friluftsliv, nærturisme og livskvalitet for almennheten. All utbygging og tekniske inngrep i dette miljøet må foretas med varsomhet og fremsyn. Det må kreves at verken støy, lukt, innsyn, utsyn eller risiko for noen form for forurensning må influere dette miljøet etter at en utbygging er gjennomført. Spesielt må det sikres at tekniske innretninger, bygninger og andre konstruksjoner ikke er skjermet mot innsyn fra Flomma og Bingen Lenser. Mener at en plassering av renseanlegg i det planlagte området er uheldig og bør unngås av hensyn til områdets betydning for og sentrale beliggenhet i et viktig område for nasjonalt kulturminnevern, naturvern, friluftsliv og allmennhetens behov for naturopplevelser. Vil gjerne delta i det planarbeidet som skal gjøres forut for et utbyggingsvedtak og bistå med lokalkjennskap og anbefalinger i planprosessen. Det vil bli gitt nærmere orientering til organisasjoner og berørte naboer når det foreligger et mer konkret planforslag Hafslund Nett, 13.01.10 Viser til at Hafslund Nett har linje-/kabelanlegg og stasjonsanlegg i det aktuelle planområdet og viser til vedlagte kartskisser som orientering. Generell info: Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst tilhørende Hafslund Netts anlegg på området. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. Tiltakshavers kommentar Tas til etterretning Alle nye, eller endring av eksisterende, elektriske forsyningsanlegg skal bygges iht. Hafslund Netts spesifikasjoner. Hafslund Nett bestemmer plassering/sted for utbyggers tilknytningspunkt for strømføringen. Sørum Natur- og Miljøvern v/helge Njaa, 02.02.2010 Viser til punkt 3.10 i planprogrammet(visualisering av anleggets synlighet), og ber om at det utarbeides en 3dpresentasjon. Viser til problemer med eksisterende rensanlegg, og det er derfor viktig at det i denne prosessen legges vekt på å unngå de negative miljøeffektene som folk har erfart med eksisterende anlegg(lukt og slamtransport). Risiko for miljøbelastning med mulige overløpsutslipp av urenset kloakk og bl. a luktproblematikk vil øke med mengden avløp anlegget skal behandle, og trafikkbelastningen med tunge biler vil øke proporsjonalt med anleggets størrelse. Mener det derfor vil være uheldig å etablere et større interkommunalt anlegg nær eksisterende bebyggelse og mulig framtidige boligområder ved Sørumsand. Vil gå i mot etablering av nytt kommunalt eller Tiltakshavers kommentar En 3D visualisering vil bli utarbeidet i forbindelse med utredningen om konsekvenser for landskap. Noe av bakgrunnen for etablering av nytt renseanlegg er de negative miljøeffektene dagens renseanlegg medfører. Et moderne renseanlegg vil medføre lite eller ingen luktproblematikk. En vurdering av risiko for spredning av lukt er likevel inkludert i planprogrammet. Eventuell problematikk med overløp vil ivaretas i ROSanalysen. Renseanlegget har et 30-års perspektiv. Dagens kommuneplan for Sørum viser at det ikke er planlagt bebyggelse i nærhet av forslag til planområde de neste
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 19 interkommunalt avløpsrenseanlegg på alternativ 1 og 2 på bakgrunn av følgende: - Unikt kultur- og naturvernområde her, som er av interesse langt utover lokalmiljøet. - Kjerneområdet for Bingen Lenser med mange hundre års nærings- og kulturhistorie ligger i dette området. - Det finnes betydelige kulturminner både til vanns og til lands med synlige lensekar, fløyterboliger, fløyter- og redskapsbrakke. - Området har potensial til å kunne bli en betydelig turistattraksjon og kulturopplevelse. - Området er tillagt stor vekt i kulturminnevernplanen for Sørum. Gjør også oppmerksom på mulige restriksjoner/vern i forhold til graving for framføring av overvannslegning på elvebunnen som vil berøre gammelt bunntømmer. - Området må tas vare på og tilrettelegges for opplevelse og videreformidling av elvekulturen i Sørum, noe som ikke er forenlig med etablering av et teknisk anlegg som et avløpsrenseanlegg og den aktiviteten som følger en slik virksomhet. - Er et område med vesentlige naturkvaliteter. Vi har et naturlig Romerikslandskap som utgjør et unikt natur- og kulturlandskap, som nettopp gjennom sitt mangfold gir levekår for et variert plante- og dyreliv, som også kan omfatte sjeldne og truede arter. - Det vakre elvelandskapet har vært benyttet som friluftsområde for turgåere, fiskere og andre brukere. - Det vurderes en videreføring av gangveien langs Glomma som en natur- og kultursti. 30 år. Det vises til kommentaren til Fylkesmannens og historielagets merknader. Tomtegrensen for alternativ 1 vil bli trukket lengre bort fra elvebredden enn det som er markert i det opprinnelige utkast til planprogram, slik at anlegget vil bli lite synlig og at verneverdige naturforekomster ikke skal bli berørt. Dette vil bli nærmere belyst i utredningsarbeidet. Med ny atkomstvei vil tilgjengeligheten til kulturminnet bli bedre. Øvrige alternativ: Anser både alternativ 3 og 4 som lite aktuelle. Ber om å bli orientert hvis prioriteringen av de ulike alternativene endres i planprosessen. Vil ta kontakt med Fet og Sørum kommuner og anmode at det utredes en mulig plassering av et felles avløpsrenseanlegg for begge kommunene nedenfor den tidligere felles søppelfyllingsplassen på Løvås, rett innenfor kommunegrensa til Fet. Dette gir også mulighet for å utnytte Glomma som resipient for begge kommunene før utslippet når det sårbare området i Øyerndeltaet. Romerike avfallsforedling, 01.02.2010 ROAF har ingen merknader i denne saken. Anbefaler at det legges opp til at renovasjon kan utføres på en rasjonell måte i henhold til gjeldende regler og forskrifter. Tiltakshavers kommentar Tas til etterretning
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 20 Private Olav Hammeren, 27.01.2010 Bosatt på gnr/bnr 42/1 på Østby hvor det ene veialternativet ned til alternativ 1 og 2 er markert tvers gjennom vårt gårdstun. Gården har de siste hundre år vært gjenstand for press fra Sørum kommune hva utbygging angår. Belyser eksempler der kommunen har omregulert områder tilhørende gården for å markere hvor viktig det er å tenke litt lenger enn til neste sving ved valg at utbyggingsarealer for fremtiden. Tiltakshavers kommentar Sørumsand kommunalteknikk har vurdert problemene knyttet til en eventuell atkomstvei gjennom eller forbi Østby og vil i det videre arbeidet legge dette alternativet til side og gå inn for alternativ A forbi Lystad som løsning. Kommer ikke til å godta noen form for offentlig vei over eiendommen. Driver som en av to gjenværende gårder på Sørumsand, melke- og kjøttproduksjon og er en av gårdene Sørum kommune har sagt at skal være i fred sør for sentrum for å vise tilreisende at de kommer til ei jordbruksbygd. Viser til vedlagte brev fra Tine og Norgesfor og belyser at tunet blir brukt som laste- og losseplass for melk, storfe, tonnevarer osv. Tunet inngår i den daglige driften ved transport av for, og det aller meste som skjer her på gården foregår gjennom eller på gårdstunet. En veg gjennom tunet vil gjøre det håpløst å drive videre med dyrehold hvis man hele tiden må ta hensyn til offentlig trafikk. Dette gjelder begge sider av driftsbygningen. Sørumsand benytter vegen som turveg, og ofte stopper opp for å se på kalver som går ute, og andre ting som skjer på tunet. Har også hatt flere skoleklasser på besøk i fjøset og rundt på gården. Har også fått signaler om at SFO ønsker å bruke gården som turmål. Andre turgåere er også flittige brukere av denne vegen. Vegen er videre dimensjonert for hest og vogn. Egner seg for traktorkjøring, men ikke for personbil og tungtransport. JBV satt opp en grind i forbindelse med bygging av jernbaneundergang nettopp for å begrense gjennomgangstrafikk og som stengsel for evt. dyr på avveie. Dersom kjerrevegen skal oppgraderes til offentlig standard kan det komme til å koste uante summer med penger. Det vil også gå med betydelig av det sårt tiltrengte forgrunnlaget til dyrene. Dersom det skulle bli aktuelt å flytte vegen lenger inn på jordet og splitte de største og mest lettdrevne jordene kan det bli kroken på døra for videre drift med husdyrproduksjon på Østby Nordre. Stiller også spørsmål ved kommunens langsiktige planlegging da alternativ 1 ikke er med på kartskissen i kommuneplanen. Ved plassering av renseanlegg på alt. 1 eller 2, vil det med stor sannsynlighet åpnes for boligbygging videre fra Vestby nord i retning Villingsund. Da vil renseanlegget Renseanlegget har et 30-års perspektiv. Dagens kommuneplan for Sørum viser at det ikke er planlagt
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 21 plutselig ligge i umiddelbar nærhet til store befolkningskonsentrasjoner igjen. Det er heller ikke langt fra det prosjekterte boligfeltet på Solgård og ned til Villingsund. Er kjent med at flere mener det er meningsløst at kommunene vil bruke så mye penger hver for seg, istedenfor et spleiselag. Viser til den gamle kommunale søppelfyllinga på Løvås og mulighetene for plassering av renseanlegg der. Kunne Sørum kommune kjøpt deler av denne tomta dersom et samarbeid med Fet skulle vise seg umulig? bebyggelse i nærhet av forslag til planområde de neste 30 år. Renseanlegget planlegges som et felles renseanlegg for Sørum, Gjerdrum og Fet kommuner. Det foregår et tilsvarende reguleringsarbeid i Fet kommune. Dette dreier seg ikke bare om penger, men også livskvalitet, kulturlandskap og kulturarv. Tom Johannesen, 03.02.2010 Lokalisering: Synes det er vanskelig å forholde seg til en beslutning om å utelukke klare alternativer basert på gammel utredning når verken størrelse eller et eventuelt interkommunalt samarbeid er avklart (viser til alternativ på vestsiden av Glomma.). Det samme gjelder vanskelighetene og kostnadene ved å legge en rørledning over Glomma. Dersom det nye renseanlegget blir interkommunalt, kommer man ikke utenom å krysse Glomma. En alternativ plassering av renseanlegget må derfor også utredes på vestsiden av Glomma. Adkomstvei: Begge adkomstalternativene vil øke trafikkbelastningen på Fv. 172. Skoleveien i dette området er allerede i dag veldig stor og anses som så farlig at barna kjøres med buss til skolen. Vanskelig å forholde seg til dette når størrelse på anlegget ikke er avklart. Beboere langs Fv. 172 og Sørumsand vil få en mye mer trafikkfarlig vei å forholde seg til. En forlengelse av gangveien fra Sørumsand(Østby) til Lystadmoen må derfor utredes når de ulike alternativene til adkomstvei behandles. Tiltakshavers kommentar Et anlegg beliggende på Vestsiden av Glomma vil medføre store investeringer i infrastruktur. Plasseringen av et anlegg på vestsiden av Glomma vil måtte ligge nedstrøms inntaket til NRV, hvilket vil medføre store investeringer i avløpsledninger og veger, som vil medføre liten nytte for annet enn tilførsel til og fra Renseanlegget. I forbindelse med utredningen av alternativt interkommunalt renseanlegg er det Østbytangen alternativet som er vurdert mest hensiktsmessig som alternativ i Sørum. Konsekvenser med hensyn til trafikk og adkomst inngår i planprogrammet (pkt. 3.2.1). Trafikkmengden til og fra renseanlegget vil være forholdsvis beskjeden og vil i seg selv ikke utløse behov for å utrede en gangvei fra Østby til Lystadmoen. Karin N. og Svein Hertzenberg, 02.02.2010 Er berørt nabo til nåværende forslag. Er i mot plassering på Vestby/Østbytangen fordi: - Det vil gjøre vesentlige inngrep i kulturlandskapet opp til Bingsfoss lenser og fløterhytte. Området er i dag et vakkert område med ravinedaler som benyttes til beite og landbruk, samt et yndet turområde med nærhet til Sørumsand. - Det må trolig gjøres store inngrep, andre deler må heves vesentlig da det ikke er uvanlig at det står under vann ved en vanlig flom. - Transportveien ut fra anlegget vil bli lang og gjøre ytterligere inngrep i landbruks- og kulturlandskap. I nåværende forslag er framføringsveien tenkt over gårdstun, noe som neppe kan aksepteres av beboerne. Skal dette unnvikes vil det medføre inngreps i landbruksarealet. Tiltakshavers kommentar Det vises til kommentarene til Fylkesmannen og Historielaget mht justering av tomtegrensen for alternativ 1. Konsekvensutredning av naturmiljø- og biologisk mangfold, kulturminner, friluftsliv og trafikk- og adkomst vil legges til grunn i planarbeidet. Atkomstveien vil bli vurdert i forhold til konsekvenser for trafikk og støy og i forhold til landbruket. Som det er kommentert lenger fram, vil en det videre arbeidet konsentrere seg om veialternativ A forbi Lystad.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 22 Synes at det er en bedre løsning å velge alternativet ned mot Fet grense mellom Fv. 172 og jernbane/glommaområdet. Området ligger godt skjermet og med rimelig avstand til bebyggelsen. Mulighet med kort tilførselsveg til Fv. 172 og nærhet til Glomma. God fremføringsmulighet for ledningsnett enten i Glomma eller langs land med mulighet for anleggelse av gangvei/turvei langs Glomma samtidig. Opplagt en mer framtidsrettet løsning selv om det skulle koste mer. Fet kommune utarbeider egen reguleringsplan for mulig lokalisering av renseanlegg. Ville også være verdt å se på område mellom jernbane og Glomma ned mot Fet grense. Området er i dag et jorbruksareal og vil komme på kant med 100- metersgrensen, men terrenginngrepene vil bli små og området flomsikkert. Området Vestby/Østbytangen har en vesentlig større miljøverdi med sitt kulturlandskap, ravinedaler og nærhet til befolkningen på Sørumsand enn noen meter på hundremetersgrensen. Jon Ola Eggen, 03.02.2010 Vanskelig å forholde seg til planene slik de foreligger nå, når anleggets størrelse og et eventuelt interkommunalt samarbeid ikke er avklart. Er som beboer bekymret for trafikkbelastningen langs vegen, spesielt da estimatet av trafikkøkningen er såpass usikkert som det er. Slik vegtraseen ligger i dag er en markant trafikkøkning lite ønskelig. En utredning av andre veialternativer bør foretas. En vurdering av alternativer på vestsiden av Glomma bør også tas i betraktning og utredes på linje med de allerede foreslåtte alternativene. Tiltakshavers kommentar Som det er kommentert lenger fram, vil en i det videre planarbeid konsentrere seg om alternativ A, forbi Lystad. Andre alternativer, for eksempel fra Vestby i nord, har vært vurdert som mer problematiske og er derfor ikke tatt med i planprogrammet. Et anlegg beliggende på Vestsiden av Glomma vil medføre store investeringer i infrastruktur. Plasseringen av et anlegg på vestsiden av Glomma vil måtte ligge nedstrøms inntaket til NRV, hvilket vil medføre store investeringer i avløpsledninger og veger, som vil medføre liten nytte for annet enn tilførsel til og fra Renseanlegget. I forbindelse med utredningen av alternativt interkommunalt renseanlegg er det Østbytangen alternativet som er vurdert mest hensiktsmessig som alternativ i Sørum. Som det er kommentert lenger fram, har Sørum kommunalteknikk funnet det mindre hensiktsmessig å lokalisere anlegget på vestsiden av Glomma. Trafikkbelastningen på Fv. 172 er allerede stor, og skoleveien for barna i området er ansett som farlig. En økning av trafikken vil bidra til å gjøre nærmiljøet enda mer utsatt, spesielt for barna. En forlengelse av gangveien fra Sørumsand bør utredes når man behandler de ulike alternativene. Adkomsten fra Lystadvegen til Fv. 172 er i dag svært uoversiktlig, og man kommer ikke utenom en endring av denne i forbindelse med en utredning av adkomstvei over Lystadvegen. Trafikkmengden til og fra renseanlegget blir ikke så stor at det i seg selv kan være utgangspunkt for å utrede gangvei fra Sørumsand. Som det er kommentert i forhold til Statens vegvesens merknad, kan det bli aktuelt å endre plassering og utforming av krysset Lystadveien/Fv. 172.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 23 4.3 Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak om planprogrammet Miljø- og utviklingsutvalget behandlet planprogrammet i sitt møte den 24.05.2011, sak 20/11 og fattet følgende vedtak: «Sørum kommune fastsetter Planprogram for reguleringsplan for nytt Sørumsand renseanlegg datert 27.4.2011. Planprogrammet fastsettes med hjemmel i plan- og bygningslovens 14-2 og forskrift om konsekvensutredning 7. MU ber om at konsekvensutredningen som skal gjennomføres også belyser forholdet til kulturlandskapet. Herunder fløterhistorien både på land og i Glomma. Også eventuelle konsekvenser i forbindelse med kulturminnevernplanen må utredes.» 4.4 1. gangs behandling av planforslag og utlegging til offentlig ettersyn Vedtak i MU 31.01.2012, sak 1/12: Forslag til reguleringsplan med bestemmelser og konsekvensutredning for nytt renseanlegg på Østbytangen, alternativ 2 godkjennes utlagt til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10 og 14-2. Alternativ 1 har for mange negative konsekvenser og er mangelfullt utredet, og kan ikke kan anbefales. Begge alternativene følger likevel høringen fordi konsekvensutredningen henviser til begge, og det gir bedre forståelse for saken. I reguleringsbestemmelsene skal følgende punkt legges til: Alle tiltak i tilknytning til anlegget skal gis en utforming tilpasset natur- og kulturmiljøet uten bruk av kontrasterende former eller materialer. Det skal brukes fasadematerialer som har jord/skog farger. Det skal benyttes innslag av tre. Materialer som kan gi refleksjon skal ikke benyttes. Rundt anlegget skal det etableres et vegetasjonsbelte som fremstår som en tett vegg. Det skal brukes busker og trær i varierende størrelser. Om det er mulig skal stedegne vekster benyttes. Det kan lages en voll som beplantes dersom det er hensiktsmessig for å skjerme anlegget. Planter som er svartelistet skal ikke benyttes. Før 2. gangs behandling må: Nødvendige arkeologiske registreringer, utgravinger og frigivelse av funn være gjort. Det vurderes tiltak for de berørte langs Lystadvegen for å redusere ulempen. Det sikres i reguleringsbestemmelsene at overføringsledning føres slik at den får liten konsekvens for naturtypelokalitetene 1 (kroksjøer, flomdammer, og meandererende elveparti) og 2 (rik sumpskog). Dersom avløpsledningen skal krysse Glomma ved Rømuas utløp over mot Tangen, må det sikres i reguleringsbestemmelsene at ikke lensekarene blir berørt. Tiltak som bidrar til å øke tilgjengelighet og synlighet av fløterhistorien, elvekulturen og kulturlandskapet må avklares. De foreslåtte lokalitetene på
Reguleringsplan med konsekvensutredning Nytt Sørumsand RA 24 Østbytangen befinner seg i et område med sterke kulturminneinteresser. I høringsfasen må dette belyses ytterligere. Forlengelse av turvegen fra Vestby Nord mot Østbytangen kan være et aktuelt tiltak. Offentlig ettersyn og innkomne merknader: Planforslaget med konsekvensutredning var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 5.2.2012 til 21.3.2012. Høringen ble annonsert i Indre Akershus blad og Romerikes blad. Brev ble sendt ut til naboer, berørte parter og berørte myndigheter, Det er kommet inn 8 merknader til varselet. Disse er referert og vurdert nedenfor. Merknadene er lagt ved saken. Det ble også arrangert åpent møte 7. mars i kommunestyresalen for å informere om de ulike prosessene i forbindelse med lokalisering av renseanlegg og planforslaget i Sørum og konsekvenser av det. Det har også vært egne møter med beboere langs Lystadvegen og med Bingen lenseminneforening i perioden. 1. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har behandlet saken i møte 28.02.2012 sak 7/12 og fattet følgende vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tar saken til orientering. Rådet ønsker å komme med følgende forslag: Det er ønskelig at tilkomstveien bygges med fortau, slik at man kan ferdes trygt fram, til et område som ellers ikke ville vært tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det bør vurderes om det skal bygges en tilrettelagt gangsti ned til fløterhytta. Det er også ønskelig at parkeringsplassen blir åpen, slik at den kan benyttes utenom kontortid. Rådmannens kommentar: Det er ikke foreslått fortau langs Lystadvegen fordi trafikkbelastningen blir svært begrenset. Farten skal holdes nede. Tiltak for å oppnå fartsreduksjon vil bli utført ved behov. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt rekkefølgekrav om opparbeidelse av tursti langs Glomma fra eksisterende tursti ved Vestby nord og frem til området ved fløterbrakka og en oppgradering av traktorvegen opp til Lystadvegen. Det er stilt krav i bestemmelsene at en andel av parkeringen ved renseanlegget skal være tilgjengelige for allmenheten utenom kontortid. 2. Karin N. og Svein Hertzenberg, 18.3.2012: De mener det må være mange andre egnede området for en mer fremtidsretta løsning enn planforslaget viser, og foreslår områder nærmere Fet grense. De ønsker å bevare de nære friområder og ravinelandskapet, og at avstanden til bebyggelsen økes. Rådmannens kommentar: Alternative områder har vært vurdert i denne planprosessen og i prosessen rundt etablering av samarbeid i mellom de tre kommunene. Noe av vurderingen har vært å unngå områder med dårlige grunnforhold og finne område slik at renseanlegget kan etableres over høydekote 109 (1000 års flom) uten for omfattende oppfylling. Det har i prosessen også vært et poeng å unngå dyrket mark i størst mulig grad. Se også kart på neste side med inntegnet høydekote 109 og faregradområder for kvikkleire.