Korleis tar vi omsyn til geitas fettomsetning og mobilisering i praktisk fôrplanlegging og fôring? Geitedagane 2013 23 25 august 2013. Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE
Sammenheng mellom mjølkemengde, fôropptak og levandevektgjennom tørrperiode og laktasjon Melkeytelse: aukar og er på topp etter 8-10 veker (avhengig av avdråttsnivå) Fôropptak: kanskje ikkjepå topp før etter 8 9 veker Kroppsreserver: stor mobilisering deiførste 2 ½ mnd, men også mobilisering i 3 og 4 mnd. Oppbygging av kroppsreserver frå 4-6-månader ut i laktasjonen
Forholdet mellom utvikling i mjølkeytelse, fôropptakkapasitet og geitas evne til å mobilisere kroppsreserver gjennom laktasjonen krever god og bevisst planlegging av fôring og «management» gjennom heile året. Holdoppbygging: Mål for holdoppbygging Når skal holdoppbygginga skje? Korleis planlegge fôring for å oppnå ønska hold ved kjeing? Når bør en holdvurdere geitene? Mobilisering av kroppsreserver gjennom laktasjonen Kor mykje og kor raskt mobiliserer geitene av holdet? Korleis planlegge for akseptabel grad av holdmobilisering?
Hold ved kjeingpåverkar: Mjølkekvalitet: Lågarenivå av FFA i første del av laktsjonennår geitene mobiliserer kroppsreserver. Langkjeda fettsyrer ( frå kropp eller fôr) er gunstig Tørrstoff : Fett % og type fettsyrer er erpåverka av mobilisering av kroppsfett Ytelsesnivå Forsøk har vist at opparbeida godt hold ved kjeinggir høgareavdrått i kg mjølk og kg EKM, særleghos 1. laktasjonsgeiter. ( Svetlana Borodina, UMB 2011) Ingjerd Dønnem, UMB 2009 Fosøk Ingjerd Dønnem et al UMB2009
Mål for holdoppbygging kor mykje hold skal byggast opp? Kor store er fettreservene hos geit? Vanlig at høgtytende geiter mobiliserer 1 kg kroppsfett per veke første laktasjonsmånad og 0,5 kg per veke 2. laktasjonsmnd. Totalt gir dette et vekttap på opp til 6 kg i løpet av 2 mnd, avhengig av ytelse og fôrstyrke. Desse kroppsreservane skal byggast opp att og unge geiter skal også ha dekka næringsbehovet til vekst både første og andre året.
Næringsbehov i drektigheten: Fram til dag 100 i drektigheten veksfosteralite. Geita treng lite ekstra næring utover behovet til vedlikehold, mjølkeproduksjon aktivitet og eventuell vekst. Siste 6 7 vekene aukarnæringsbehovet til fosterproduksjon og utvikling av jur betydelig Samstundes går fôropptaket ned fordi fostera tek stadig større plass Geiter med to eller fleirefoster har sjelden mulighet til å bygge opp hold siste månadenfør kjeing Næringsbehov gjennom drektigheten 0 50 Dagar i drektigheten 100 150
Når skal geitene få bygge opp hold? Sining Kjeing Veke-8 Veke -7 Veke -6 Veke - 5 Veke -4 Veke -3 Veke -2 Veke -1 Sining 7 8dager Reduksjon i kraftfor Auke kraftfôr: Over 6-8 dagar Stor økning i fôrbehov til fostertilvekst, samtidig blir foropptaketlågare. Lite mulighet til holdoppbygging En tørrperiode på 8 veker blir ofte for kort til å bygge opp hold på «tynne geiter «( holdpoeng2-2,5). Kort periode til holdoppbygging krev einfôrrasjon med høg energikonsentrasjon, i praksis høg kraftfôrandel. Høgt kraftfôrnivå: risiko for negativ effekt på vomfunksjon og nedsett grovfôropptak. Ved tørrperiode på 8 veker bør holdoppbyggingstarte i seinlaktasjonen.
Mål for holdoppbygging: Holdvurdering av geit: Viktig hjelpemiddel for å vurdere geitas feitningsgrad og energireserver i kroppen Viktig utgangspunkt for fôrplanlegging Poengskala frå 1 5 1 er sjukeleg tynn, 5 er overfeit. Vi kjenner på: Ryggvirvel bak siste sidebein: kor skarpe eller runde ryggtakkane er Tverrutvekster : vurdere fettlag og kor lett der er å få fingrane innunder. Mellomrom mellom ryggtakker og tverrutvekster: fettmengde og muskelvev Brystbein: Klemme med tommel og peikefinger for å kjenne kor mykje fett det har.
Holdpoeng før kjeing? Holdpoeng: Anbefalt holdpoeng ved kjeing: 3,5
Holdoppbygging Holdpoeng Vektøkning Tilvekst Voksnegeiter 2 2,5 min. 5 kg ( 5 7 kg) - 2,5 3 3 5 kg - 3 3,5 Vedlikeholde vekta - Geiter i første laktasjon Tilvekst + feitning 10 kg frå 1-2 år Geiteri andre laktasjon Tilvekst + feitning 5 kg frå 2 3 år Unge geiter skal ha dekka næringsbehovet også til tilvekst første og andre året dei mjølkar.
Oppsummering: Geitene vil gjerne naturleg starte å gjenvinne holdet i midt/seinlaktasjon,men mjølkeavdrått, fôrstyrke og fôrkvalitet påvirkar holdoppbygginga. Lengde på tørrperioden er avgjerande for om det er behov for å bruke siste del av laktasjonen til holdoppbygging. Fleire og fleire geiter har 3 foster. Hvis det erfaringsmessig er mange geiter som har trillingar, bør ein vurdere denne faktoren i planlegging av fôringa i midt/seinlaktasjon med tanke på å stare holdoppbygging i midt/seinlaktasjon. Vi må kjenne grovfôrkvaliteten også i midt/ seinlaktasjonen. Viktig å disponere ulike grovfôrkvalitetar rett og finne rett kraftfôrnivå. I tørrperioden tåler geitene noko større variasjon i grovfôrkvalitet, men viktig å sikre at proteinnivå i totalrasjonen er tilfredsstillande.
God planlegging og styring i høve til geita sin biologi 2½ mndfør avsining Holdvurdering Gruppering av geiter etter hold Grovfôranalyser og fôrplan Start tørrperiode Holdvurdering Veging av geiter Gruppering etter hold Grovfôranalyser og fôrplan Planfor avsining Plan for overgangsfôring omkring kjeing Plan for disponering av grovfôr Plan for disponering av grovfôr gjennom laktasjonen Kjeing Første veka etter kjeing 3-4 mndetter kjeing Holdvurdering Holdvurdering og veging Kontroll av grovfôroptak ernyttig når du tek kontrollveging. Formål: Sjekke forutsetninger som er lagt inn i fôrplanog grunnlag for eventuelle justeringari fôring.
Eksempel: Kjeing: Midten av januar Sining: 1. november Lengde tørrperiode: 8 10 veker: 60-70 dagar Reknarlite holdoppbyggingsiste 4 6 veker Holdpoengvoksne geiter ved innsett 1. september: 2,5 Planlagt holdoppbygging: 5 6 kg Siste del av laktasjonen, 75 dagar: 4 kg som krev vektaukeper dag : 53 g Første del av tørrpeioden: 35 dagar: 1,5 kg som krev i snitt vektaukepå ca50 g/dag Førstelaktasjonsgeiter i fint hold etter 3 mndlaktasjon
TINE FôrplanGeit planleggingsverktøy
Mobilisering av kroppsreserver i laktasjon Vi planlegger med energimobilisering i første del av laktasjonen. MÅL: Vi skal utnytte dei kroppsreservane som er bygd opp i seinlaktasjon / tørrperiode for å dekke energibehovet i en periode der geita ikkje kan dekke dette gjennom fôroptak Fôre slik at geitene kan bruke av kroppsreserver over en lengre periode.( 3 4 mnd) I praktisk fôrplanlegging : Planlegger med ei energimobilisering opp til 0,5 FEm per dag i høglaktasjon. Dilemma: Hvis grovfôrkvalitete er svak greier vi ikkje å oppnå en rasjon med høg nok energikonsentrasjon i forhold til geitas opptakskapasitet uten at kraftfôrandelen blir svært høg-> Vombelastninga blir for høg ettersom andelen lettløyseleg sukker og stivelse stig på bekostning av fiber. Dei mest høgtytande geitene kan få et større energiunderskot enn ynskjeleg.
God vomfunksjon: essensielt for geit! Kombinere aktuell grovfôrkvalitet med kraftfôrtype og kraftfôrmengde som gir en rasjon med optimal vombelastning Ytelsesnivå Valg av kraftfôr i praktisk fôrplanlegging Kraftfôrstrategi gjennom laktasjonen Omsyn til geitas fôropptakskapasitet gjennom laktasjonen slik at utnyttargeita si evne til å ta opp grovfôr og oppnår et høgt grovfôropptak Parameter Berekning og betydning Grenseverdi Vombelastning Stivelse + sukker/ NDF 0,5 Stivelse For høgt inhold av stivelse og sukker kan gi sur vom og problem med gjødselkonsistens/diarè og nedsett grovfôropptak < 150 g/kg TS Stivelse + Sukker Tyggetid Tygging og drøvtygging er viktig for spyttproduksjon og bufring av vomma. < 200 g/kg TS > 36 min /kg TS Råfett Fett-tilførsel til jur er gunstig for fettproduksjon og har gunstig verknad på nivå av frie fettsyrer. Før høgt fettinnhald kan sette ned fordøyeligheten av grovfôr. Min. 50 60 g/ kg TS Max 70 80 g/ kg TS
Kraftfôreigenskapar NDF Stivelse Fett mengde AAT - nivå PBV Valg av kraftfôr I praktisk fôrplanlegging til geiter det ofte kraftfôrets eigenskapar i høve til vombelastning (forhold mellom NDF/Stivelse) og innhold av fett som vert tillagt størst vekt. Dei ulike kraftfôrtypane har stivelse som i større eller mindre grad lar seg bryte ned i vom for å skåne vommiljøet ekstra. (vombestandig stivelse) Betfiber/roesnitter : gode vomstabiliserande eigenskapar Karbohydrater med moderat nedbrytingshastighet men samstundes høg fordøyelighet i vom Fôringssystemer som gir mulighet for å kombinere to kraftfôrslag er en stor fordel for geit
Faktorer som påvirker fôropptak: Geitenes fôropptakskapasitet Levendevekt Mjølkeytelse Laktasjonsstadium Laktasjonsnummer Oppstallingsforhold Fylleffekten av fôret NDF-innhold Fordøyelighet Gjæringsprodukter Mengde/andel kraftfôr i rasjonen Fôropptakskapasitet: evne til å ta opp NDF (NDF-kapasitet) 21
Ingen fôrplanlegging uten grovfôrprøver! Stor variasjon i grovfôrkvalitet mellom bruk, innafor samme bruk og frå år til år. Parameter Høgaste verdi Lågaste verdi FEm per kg TS 1,02 0,70 NDF g/ kg TS 613 322 i-ndf g / kg NDF 270 8 Sukker 157 0 PBV -17 + 86 Bruk nr 1. Rundballer Parameter 1. Slått 2012 1. Slått 2012 TS % 29,5 39,2 Råprotein 205 137 FEm per kg TS 1,0 0,82 NDF g/ kg TS 399 472 i-ndf g / kg NDF 104 250 Sukker 109 108 PBV 84 10 Bruk nr 2. Silo og rundballer Parameter 1.Slått silo 1. Slått rundball TS% 21,8 44,1 Råprotein g/kg TS 150 124 FEm per kg TS 0,73 0,84 NDF g/kg TS 603 481 i-ndf per kg TS 220 165 Sukker 4 144 PBV 25-4
Geitas fôropptakskapasitet og berekning av grovfôropptak Kroppsvekt : Bør kjenne «normalvekta av 1. laktsjonsgeiter og eldre geiter Veging: 3-4 mnd ut i laktasjonen Mjølkeytelse: Opptakskapasiteten aukar med aukande avdrått : Ved fôrplanlegging balanserer vi rasjonen ut frå aukande NDF opptak ved høgare ytelser Laktasjonsnr: Plan for 1. laktsjonsgeiter og eldre geiter < 3 kg:14. 14,0-14,5 3-3,5 kg: 14,5-15,0 4-5,0 kg : 15,0-15,5 > 5,0 kg : 15,5 Tidspunkt i laktasjon: Vi må ta omsyn til at tidspunkt i laktasjonen påverkar opptakskapasiteten. I midt/seinlaktasjon ser det ut til at oppptakskapasiteten kan vere svært høg hvis geitene har brukt mykje kroppsreserver. MÅL Videreutvikle et fôropptaksystem der vi bereknar dei relative verdiane av dei viktigaste faktorane som innverkar på NDF- opptak Best mulig estimat av grovfôropptak er heilt essensielt i fôrplanlegginga
Rasjonen skal gi god fôrutnytting Kraftfôrstrategi som tar omsyn til geita sin kapasitet for grovfôropptak gjennom laktasjonen! Er vi gode nok på det? Overgangsfasen til ny laktasjon Opptrappingsstrategi for kraftfôr: kor raskt? Midt/ og seinlaktasjon Utnyttarvi geita sin kapasitet til å ta opp grovfôr i denne perioden? Naturlegfall i fôropptak, viktig å stimulere grovfôroppptaket Strategifôring: Utnytte geita si evne til å ta opp grovfôr gjennom en nedtrappingstrategi for kraftfôr.
Ved berekning av fôropptak og effekt av fôrrasjoner må vi også ta omsyn til faktorar som ikkje direkte er målbare. Kjennskap til besetning, miljø og Geita er en «browser og er ømtålig for strukturfattige og stivelsesrike rasjonar. Kan vi rekne med appetittfôring? Utfôringsrutiner? Smakeligheit av fôret? Tørrstoffinnhold i surfôr? Einsidig fôring? Kombinasjon høy/surfôr/andre fôrslag? Tilgang til «trivselsfôr»? Fôringshygiene? Fôrskifter og endring i fôrkvaliteter Dyretetthet/eteplassar
Grovfôrkvalitet- berekning og vurdering av grovfôropptak Bruk som har stridd med dårlig vomfunksjon, blaut gjødsel, til dels høge FFS 1. Slått 2010 1.Slått 2011 1. Slått 2012 2. Slått 2012 TS % 18,6 16,3 21,9 33,8 Råprotein 133 184 165 182 FEm per kg TS 0,89 0,92 0,88 0,92 NDF g/ kg TS 514 481 488 448 i-ndf g / kg NDF 178 117 104 147 Sukker 28 6 49 106 PBV 4 63 34 61 Fôringsregime : Grovfôr : 2 gonger per dag Kraftfôr: 2 gonger per dag Konsekvensarfor kraftfôrnivå og kraftfôrvalg : max0,3 0,4 Fem per tildeling: kraftfôrtak: 0,8-0,9 FEm Kraftfôr med låg vombelasting : GEIT 90 Supplerer med betefôr/roesnitter Viktig diskusjon på bruket: Slåttetidspunkt Fôringsregime Disponering av grovfôrkvaliteter
Vidareutvikle fôropptaksystemet for geit Utfordringar Sikrare fôrnormer Heilheitleg planlegging av tørrperiode laktasjon Planlegging kje unggeitervoksne geiter Fôringsstrategier for å utnytte kapasitet for grovfôropptak gjennom laktasjonen Fokus på grovfôrkvalitet og utnytting av beiter Meirå strekke seg etter og meir å finne ut av
Erfaringar med TINE fôrplan geit
Rune og Åse Kraftfôr 1 Framtil 1.mars Kraftfôr 2 Frå 1.mars FEm/ kg TS 1,12 1,14 0,93 Grovfôrkvalitet NDFg/kg TS 208 257 525 ( indf: 129) Stivelse g/kg TS 321 233 Sukker: 21 Råfett g/ kg TS 52 85 Råprotein g/ kg TS 198 163 155 PBV 0-15 35 Rasjonsberekning Kraftfôr 1 Kraftfôr 2 Vombelasting g/g NDF 0,43 0,32 Stivelse g/kgts 152 112 Sukker+ stivelse g/kg TS 204 162 Mnd Fett% 2012 Skifte av kraftfôr ved overgang til mars: Reine bingar, betre gjødselkonsistens og tørrstoffinnhold går opp. Utvikling kvalitet Sum TS 2012 Fett% 2013 Sum TS 2013 Jan 5,0 12,9 4,4 12,4 Febr 4,3 12,1 4,1 12,0 Fett g/kg TS 45 61 PBV 37 14 Mars 4,1 11,8 4,5 12,5 April 4,3 12,0 4,5 12,4 Energideknv/ 3,5 kg melk FEm Kraftfortak: 1,2 kg -0,09-0,12 Mai 4,0 11,7 4,2 12,0 Juni 3,6 11,0 3,7 11,7
Bjørnar 3,5 3 2,5 2 Gjennomsnitt kg melk pr geit i kontrollen 2011 og 2012 kg melk 2012 kg melk 2013 Grovfôrprøver av surfôr og høy Kraftfôr: Geit 80 + betefôr Vomfunksjon god 1,5 1 14 13,5 13 12,5 12 11,5 11 10,5 10 febr mars april mai juni juli aug sept okt Sum FPL 2012 og 2013 Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Tørrstoff 2012 Tørrstoff 2013 FFS < 1,0 alle månader Per 19.aug. 2013: 8 % meir mjølk enn til og med aug. 2012
Einar og Gøril Leveranse per mnd. 2012 og 2013 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Fylt kvote 0 jan febr mars april mai juni juli aug leveranse liter 2012 4014 7976 8611 10136 9547 10746 9776 9178 leveranse liter 2013 3913 10671 12759 12724 13805 11514 9596 4287 Grovfôranalyser Kraftfôr: Profet Vomfunksjon har vore god FFS: < 1,0 alle månader 14 % FPL 2012 og 2013 13,5 13 12,5 12 11,5 11 10,5 10 jan febr mars april mai juni juli % FPL 2012 12,9 12,2 11,9 11,9 11,4 11,3 11,6 % FPL 2013 13,8 12,4 12,4 12,5 11,9 11,6 11,7