KORTVERSJON REGIONAL PLANSTRATEGI FOR SØR-TRØNDELAG 2012-2015 Vedtatt 25. april 2012
KORTVERSJON - Regional planstrategi 1 2 KORTVERSJON REGIONAL PLANSTRATEGI FOR SØR-TRØNDELAG 2012-15 Vedtatt 25. april 2012 Det regionale planarbeidet skal bidra til bolyst og næringsutvikling i Sør-Trøndelag. Bærekraft, klima og folkehelse er gjennomgående prioriteringer. Regional planstrategi for Sør-Trøndelag består av to deler, som begge beskriver og prioriterer plan- og utviklingsbehov i fylket. Del I er felles for hele Trøndelag og bygger på felles fylkesplan Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett (2009-2012). Del II er en fylkesspesifikk del for Sør-Trøndelag. Regional planstrategi i sin fulle versjon finnes på: www.stfk.no/regional_planstrategi Foto: Innovasjon Norge
31 Noen fakta om Trøndelag Trøndelag har samlet en positiv befolkningsutvikling. Siden år 2000 har befolkningsveksten vært på gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig, noe som tilsvarer i gjennomsnitt omlag 3200 personer per år. I prosent var veksten i Trøndelag like stor som i landet for øvrig. Fødselsoverskuddet har i perioden utgjort 40 prosent av veksten, nettoinnvandring 53 prosent og netto innenlandsk flytting 7 prosent. I Trøndelag bor nå over 71 prosent av innbyggerne i byer og tettsteder. 60 prosent av befolkningen bor i Trondheim bo- og arbeidsmarkedsregion. Veksten i befolkningen er svært ujevnt fordelt. Kun 7 kommuner har hatt høyere vekst enn Trøndelag samlet (Klæbu, Stjørdal, Trondheim, Malvik, Skaun, Melhus og Orkdal). I tillegg har veksten vært forholdsvis sterk (0,3-0,8 prosent) i enkelte regionsentre (Oppdal, Steinkjer, Namsos og Vikna), i noen av kystkommunene (Hitra og Frøya) og i kommunene i aksen Stjørdal-Steinkjer. DEL I FELLES REGIONAL PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG Hovedbygningen på Gløshaugen, NTNU Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info Trondheims spesielle betydning for Trøndelag Trondheim har landets største og viktigste teknologimiljøer. Posisjonen som studieby og teknologisk tyngdepunkt gir et konkurransefortrinn for Trøndelag når det gjelder tilrettelegging for bærekraftig utvikling og framtidig verdiskaping. Universitetet og høgskolene er drivkreftene i kunnskapssamfunnet, og de må gis rammer som gjør det mulig å hevde seg nasjonalt og internasjonalt i et langsiktig perspektiv. Hele regionen skal kunne utnytte det næringsmessige fortrinnet dette innebærer. Regionens største og viktigste produksjonsbedrifter er lokalisert i ulike deler av Trøndelag, og i samhandlingen mellom disse og Trondheims FoU-miljøer ligger mye av nøkkelen til hele landsdelens suksess. Trondheim og Trøndelag kan framover utnytte kunnskapsinstitusjonene enda bedre i utviklingen av kompetanse i privat og offentlig sektor. Dette krever stor grad av gjensidighet i forholdet mellom FoU-miljø, næringslivet og offentlige myndigheter i regionen. Trondheim blir stadig viktigere for Trøndelag, etter som byen på stadig flere områder blir den eneste i regionen som er stor nok for en rekke viktige spesialiserte ordninger og tilbud for regionens innbyggere. Trondheims økende betydning som arbeids-, bolig- og serviceområde er viktige argumenter for sterk satsing på bedre kommunikasjoner i regionen.
5 KORTVERSJON - Regional planstrategi 1 Strandbaren på Stokkøya 6 Foto: Opplev Trøndelag, Tom Gustavsen SENTRALE UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TRØNDELAG Ett av kriteriene for de senere års felles fylkesplanarbeid i Trøndelag har vært et mål om balansert utvikling i regionen. Dette har sin bakgrunn i et bosettingsmønster hvor store områder med spredt bebyggelse er kombinert med mer konsentrert bebyggelse, særlig i og langs akser ut fra Trondheim. De konsentrerte områdene vil trolig fortsette å vokse, mens de spredtbygde strøk har økende utfordringer med hensyn til jobbmuligheter, utdanningstilbud og kulturtilbud. Offentlig politikk og virkemidler kan til en viss grad bremse sentraliseringskreftene. For regionen samlet sett er det viktig å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster, for som regionen er avhengig av Trondheim, er Trondheim avhengig av regionen. Planarbeidet må ta for seg tema som både de sentrale delene og distriktene i Trøndelag opplever som aktuelle og vesentlige. Ved flere av temaene i planstrategien vil en også kunne se andre skillelinjer enn sentrum distrikt. Dette vil bli behandlet i de fylkesvise strategiene. Et strategisk planperspektiv innebærer i dette tilfellet å ta utgangspunkt i Trøndelag som en enhet, ledet av et regionalpolitisk partnerskap med vilje til å hevde regionens interesser på viktige områder. Her handler det både om å identifisere og gripe nye muligheter, og om å møte utfordringer for ikke å komme dårlig ut. Planstrategien skal klargjøre hvilke slike områder som krever spesiell oppmerksomhet de nærmeste årene. PRIORITERTE OMRÅDER 1. klima som utfordring og mulighet 2. energi produksjon og anvendelse 3. forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. en region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting
71 KORTVERSJON - Regional planstrategi 1 KORTVERSJON - Regional planstrategi 8 VIDERE PLANLEGGING OG SAMARBEID Her presenteres en oversikt over videre planlegging og samarbeid i Trøndelag innenfor de prioriterte områdene. Klima utfordringer og muligheter Energi produksjon og anvendelse Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Oppfølging av FoU-strategi for Trøndelag (vedtatt februar 2012). Videreføre VRI (Virkemidler for regional innovasjon). Utvikle enklere og tydeligere samhandlingsstrukturer mellom politikk, næringsliv og FoU-institusjonene i regionen. Styrke innsatsen for å knytte elever, lærlinger og studenter nærmere til det regionale arbeidsmarkedet. Legge til rette for økt FoU-innsats som gir flere innovative og lønnsomme bedrifter, samt stimulere til klyngedannelser. Samarbeid om politisk påvirkning og prosjektutvikling. Kommunikasjoner - interne og eksterne forbindelser Utarbeiding av en felles regional transportplan, som også omfatter Møre og Romsdal. Tilrettelegging for mer miljøvennlige transportløsninger, både for gods og persontransport. Viktige innsatsområder: Gode flyforbindelser både nasjonalt og internasjonalt. Bredbånd og mobiltelefoni dekning og pris. Samarbeid om politisk påvirkning og prosjektutvikling. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Felles regional transportplan. Politisk påvirkning for å legge tilrette for utnytting av fornybare energikilder. Oppfølging av strategier for klimatiltak i Kystskogmeldinga. Utvikle klimatiltak i handlingsplanen for landbruksmeldinga. Rullering av fylkesvise klima- og energiplaner. Vurdere fellestiltak. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag (ROS). Samarbeid om politisk påvirkning og prosjektutvikling. Oppfølging av utredning om Enøk-potensialet i produksjonsbedrifter i Trøndelag. Politisk oppfølging vedrørende kapasiteten på overføringsnettet. Samordne produksjon av kraft fra ulike fornybare energikilder for å få best mulig utnyttelse med minst mulig ulemper. Kople regionens egen energiproduksjon med teknologikompetanse for å utvikle klimavennlige løsninger. Strategier for olje/gass-sektoren utvikles gjennom Norskehavsrådet. Samarbeid om politisk påvirkning og prosjektutvikling. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Felles Landbruksmelding og Marin strategiplan rulleres og følges opp med handlingsplaner. Utarbeiding av planer for alle delområdene innenfor vannregionen. Oppfølging av Trøndersk matmanifest. Styrke kobling til teknologi/fou-miljøene. Samarbeid om politisk påvirkning og prosjektutvikling. Strategisk reiselivsplan og kulturnæringsplanen for Trøndelag følges opp med handlingsplaner. Samarbeide om tiltak for å møte distriktenes særlige utfordringer med å skaffe og beholde kompetent arbeidskraft. Systematisk påvirking av unges yrkesorientering for å få større samsvar mellom unges utdanningsvalg og samfunnets behov for kompetanse. Bidra til god samhandling mellom primærog spesialisthelsetjenesten i hele Trøndelag. Samarbeid om politisk påvirkning og prosjektutvikling.
Regional transportplan Regionale planer Felles med Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal Regional planlegging etter statlig forskrift 1 << PRIORITERTE FELLES PLANOPPGAVER I TRØNDELAG 10 Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag Utarbeides i henhold til egen statlig forskrift. Planen skal vedtas i fylkestingene og godkjennes ved kongelig resolusjon Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger Internasjonal strategi 2013-2016 Felles med Nord-Trøndelag Marin Strategiplan Trøndelag 2015-2018 Felles med Nord-Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 Felles med Nord-Trøndelag Landbruksmelding for Trøndelag Felles med Nord-Trøndelag Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag 2009-2016 Felles med Nord-Trøndelag Felles strategier for olje- og gassektoren Rullering av strategier felles med Nord- Trøndelag, Nordland og Møre og Romsdal FOU-strategi for Trøndelag 2012-2015 Felles med Nord-Trøndelag For hvert av temaene hvor det skal utarbeides felles regionale strategier oppnevnes egne grupper som jobber med utforming av strategier og prioriteringer. I disse gruppene involveres brede partnerskap og aktuelle nettverk knyttet til de områdene som inngår i arbeidet. Foto: Innovasjon Norge
11 1 KORTVERSJON - Regional planstrategi 12 UTFORDRINGER OG PLANBEHOV 1. Terskler og tyngdepunkt DEL II REGIONAL PLANSTRATEGI FOR SØR-TRØNDELAG På tur i Trondheim Foto: Opplev Trøndelag, Tom Gustavsen Trondheim er et kraftsentrum i Trøndelag. Byen fungerer som demning mot utflytting av mennesker og virksomheter, og som attraktivitetsfaktor for tilflytting, ikke minst av studenter og kompetansearbeidskraft. Trøndelag uten Trondheim eller Trondheim uten NTNU og SINTEF hadde gitt en helt annen situasjon for landsdelen. En ressurssterk og levende region er på sin side et viktig aktivum for byen. Det regionale samarbeidet i Trøndelag de seinere årene er et uttrykk for økt forståelse av gjensidigheten i byens og omlandets rolle. Det iverksettes en systematisk gjennomgang og analyse av fylkets og regionenes ulike tilbud, ressurser og muligheter for å avdekke strukturer innen flere felt. En slik utredning må ha fokus på fylket utenfor Trondheim, men byens rolle og funksjon i alle sammenhenger må komme tydelig fram. Fylkeskommunen vil være ansvarlig for arbeidet, men det forutsettes et nært samarbeid I en mindre målestokk er det mulig å tenke seg regionale tyngdepunkt i fungerende boog arbeidsmarkedsregioner som terskler mot fortsatt sentralisering. Kommunene er under press fra mange hold. Den mest aktuelle og en av de største er økte oppgaver på helseområdet som følge av Samhandlingsreformen. En annen utfordring som mange står overfor er et generasjonsskifte i personalet, blant annet gjelder dette høyt utdannet arbeidskraft i skolesektoren. med og faglige bidrag fra ett eller flere FoUmiljø. Resultatene av arbeidet vil styrke grunnlaget for utvikling av bærekraftige strukturer for regionale tyngdepunkt. Deltakere i prosessen vil være kommuner, fylkesmannen og andre offentlige organ, FoUmiljø, næringsaktører, frivillige organisasjoner.
KORTVERSJON - Regional planstrategi 13 14 2. Arbeidskraft og kompetanse En nøkkelfaktor for å sikre fortsatt bosetting i distriktene synes å være utvikling av et variert arbeidsliv, hvor innslaget av kompetansearbeidsplasser bør tillegges særlig vekt. Dette må ses i en sammenheng hvor fungerende bo- og arbeidsmarkeder samlet utgjør bredden i etterspørsel etter arbeidskraft, få enkeltkommuner i Sør-Trøndelag kan framvise et tilstrekkelig bredt sammensatt arbeidsliv alene. Innvandring vil fortsatt kunne imøtekomme deler av arbeidskraftbehovet, men slik det er i dag klarer vi ikke å utnytte innvandrernes ressurser godt nok. Utfordringene innenfor dette området berører en stor bredde av aktører og virkemidler. Det vil derfor være behov for brede prosesser med samordning og samarbeid for å komme fram til hensiktsmessige innsatsområder, strategier og tiltak. Utredningen om regionale tyngdepunkt vil være et sentralt grunnlag for arbeidet. Det foreslås derfor at planprosessen starter etter ferdigstilling av utredningen, i løpet av 2013. Deltakere i planarbeidet vil være kommuner, fylkesmannen, NAV og andre myndighetsorgan, skole-, utdannings- og forskningsmiljøene, næringsaktører, frivillige organisasjoner. Vinter på Røros Foto: Opplev Trøndelag, Didrich Haugskott-Westgård
15 KORTVERSJON - Regional planstrategi 1 16 3. Folkehelse Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til hvordan folk lever livene sine og hvordan samfunnet er organisert. Folkehelsen påvirkes av forhold innenfor ulike sektorer og på en rekke livsområder. Helsesektoren har et særlig ansvar for helse, men ofte er det andre sektorer som eier virkemidlene og har kompetanse på tiltakene. Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. Et aktivt forhold til de faktorer som påvirker folkehelsen skaper muligheter for bedre tverrsektoriell dialog, felles ansvar og felles ressursbruk. Folkehelsearbeidet må integreres i mange tjenester og sektorer. En regional plan må bidra til å løfte dette tema inn i nye sammenhenger, og etablere felles og gjensidig forpliktende strategier mellom aktører med ulikt ståsted. Deltakere i planarbeidet vil være kommuner, fylkesmannen og andre myndighetsorgan, utdannings- og forskningsmiljø, helseforetak, næringsaktører, frivillige organisasjoner. 4. Jakt, fiske og friluftsliv Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått større forvaltningsansvar for viltforvaltning og folkehelse. Disse to områdene henger nøye sammen, og jakt og fiske er friluftsaktiviteter som bidrar til stor aktivitet i trønderske kommuner. I tillegg til jakt og fiske er det stor aktivitet innen hundemiljøer, turmiljøer osv. som alle utgjør en stor del av aktivitetsmiljøet innen friluftsliv. En egen regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv vil kunne bidra til en større bevissthet og utvikling av disse aktivitetenes betydning for arbeidet med folkehelse, men vil i tillegg bidra til å synliggjøre sammenhengen med næringsutvikling og bostedsutvikling. En pilot på området er i gang. Planarbeidet vil starte parallelt med gjennomføring av piloten (i 2012), og ta i bruk erfaringene underveis. Deltakere vil være kommuner, fylkesmannen og andre myndighetsorgan, kompetansemiljø, næringsaktører, frivillige organisasjoner. Foto: Innovasjon Norge
17 1 KORTVERSJON - Regional planstrategi 18 5. Arealbruk Samfunnsutviklingen i regionen, herunder bosetting og næringsutvikling, avhenger av at det blir tilrettelagt hensiktsmessige arealer. Konkurranse om arealer og ressurser gjør at vi i økende grad står overfor dilemmaer og avveiing mellom ulike interesser i planleggingen. Det er utarbeidet/under utarbeidelse/rullering flere regionale planer med slike problemstillinger. Sør-Trøndelag er et fylke med stor landbruksnæring og en aktiv satsing på utvikling av matproduksjon som næringsgrunnlag i distriktene. Andre utviklingsbehov og klimahensyn kommer tidvis i konflikt med sikring av produksjonsarealer, og det er behov for en omforent strategi for praktiseringen. Foto: Innovasjon Norge En regional strategi for arealbruk vil gi bedre forutsigbarhet ved å utvikle generelle prinsipper (for friluftsliv, landbruk, reindrift, osv.) som kan tilpasses både tettsteder og utmarksområder i fylket. Strategien vil angi hovedprinsipper og retningslinjer for arealbruk innenfor rammen av nasjonal politikk og en bærekraftig utvikling, og sikter mot avveiing av innbyrdes ulike nasjonale mål. Strategidokumentet vil bli bygd opp tematisk og vil ta opp i seg retningslinjer utarbeidet i tidligere prosesser, som Kystsoneplan (fra 2000) og Regionalpolitisk arealstrategi for fjellområdene (felles med Hedmark, 2010). I tillegg vil nye tema bli tatt opp, eksempelvis reindrift, som en oppfølging av Dialogprosjektet. Også andre deltema innenfor næring, natur og kulturmiljø er aktuelle. Prosessen startes opp i 2012, og deltakere vil være kommuner, fylkesmannen og andre statlige og regionale myndighetsorgan, næringsorganisjoner, interesseorganisasjoner. I forbindelse med denne planprosessen vil det også bli gjennomført en arealanalyse for de mest aktuelle områdene for vindkraft i innlandet, for å få et utvidet kunnskapsgrunnlag som belyser mulig konfliktnivå og sumeffekt av flere anlegg. I slutten av planperioden vil Vindkraftplanen (2008) bli rullert og utvidet til å gjelde også andre typer fornybar energiproduksjon, i tråd med fylkestingets vedtak (desember 2011).
KORTVERSJON - Regional planstrategi 19 20 6. Kulturminne Fylkeskommunen har et overordnet ansvar på kulturminnefeltet, og ser dette i sammenheng med rollen som regional utviklingsaktør. Det er behov for et regionalt planarbeid med bred deltakelse, hvor forvaltningen av kulturminner sees i sammenheng med handling innenfor andre innsatsområder, for eksempel kulturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling. Med bakgrunn i et eget fylkestingsvedtak om dette planarbeidet, samt innspill i høringsrunden, er prosessen med planprogrammet allerede iverksatt, med sikte på vedtak av endelig plan tidlig i 2013. Planarbeidet fokuserer på kulturminner som ressurs for flere formål, ulike aktørers rolle og hvordan de kan bidra gjennom samarbeid, samt betydningen av kompetanse og formidling. Deltakere i planarbeidet vil være kommuner og andre myndighetsorgan, museer og andre kunnskapsorganisasjoner, grunneiere, tiltakshavere, næringsaktører, frivillige organisasjoner. 7. Ørland som kampflybase? En mulig hovedflybase for kampfly på Ørland vil berøre regionen langt ut over nærområdet, og vil kreve koordinering og tilrettelegging av tilbud og tjenester både fra fylkeskommunen og andre. Det er både nødvendig og hensiktsmessig å legge an et regionalt perspektiv i arbeidet. Begge mulige utfall i saken om kampflybasen vil medføre utfordringer og gi grunnlag for tiltak. Innsatsen må baseres i en analyse av utgangssituasjonen, og det må være beredskap og organisatorisk struktur som legger til rette for gjennomføring. Det vurderes derfor som fornuftig å igangsette forstudier som har som mål å legge dette grunnlaget. Deltakere i arbeidet vil være kommuner, næringsliv, FoU-miljøer, regional stat, Ørland flystasjon, frivillige organisasjoner. Nidarosdomen, Trondheim. Foto: Opplev Trøndelag, Tom Gustavsen
1 Regionale planer 21 PRIORITERTE PLANOPPGAVER >> Listen på neste side viser i tillegg til nye planprosesser som er foreslått og vedtatt gjennom behandlingen av Regional planstrategi også planer og strategidokumenter som er utarbeidet eller under utarbeidelse ut fra tidligere vedtak. Oversikten kommer i tillegg til oppfølging av felles planoppgaver i del I. Foto: Innovasjon Norge Regional plan for arbeidskraft og kompetanse Regional plan for folkehelse Oppstart i 2012 Oppstart i 2013. Følger opp utredning om regionale tyngdepunkt. Regional plan for forvaltning av kulturminner Oppstart i 2012, vedtak vinter/vår 2013 Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag Regional plan klima og energi Rulleres, 2014 Arealbruk og transport i Trondheimsregionen (Med retningslinjer for handel i hele fylket) Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen Rulleres med utvidet innhold; Fornybar energi, 2015 Vurderes for rullering 2013/2014 Vurderes for rullering, 2014 Dovre -Fylkesdelplan Under revisjon, 2012 Forollhogna -Villreinens leveområde Under utarbeidelse, 2012 Utredning om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag (senterstruktur/ bo- og arbeidsmarkedsregioner) Strategi for arealbruk. Landbruk, reindrift og andre næringsformål, friluftsliv, kraftproduksjon, med videre. Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger Oppstart i 2012 Oppstart i 2012 Regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv Oppstart i 2012 Ørland kampflybase konsekvenser, utfordringer og muligheter Fylkesvegplan Trafikksikkerhetsplan Eventuell utredning høst 2012 Årlig revisjon Årlig revisjon Anleggsstrategi idrett og friluftsliv Rulleres, 2012 Strategisk museumsplan Under utarbeidelse, 2012 Interkommunale planer Kystsoneplan Under utarbeidelse, 2012 IKAP Evalueres, 2012
en liten dråpe kan bli et stort hav