Saleh Mousavi 1
Martin Luther King " Menneskene hater hverandre fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner ikke hverandre fordi de ikke tar kontakt med hverandre. De tar ikke kontakt med hverandre fordi de lever atskilt." 2
Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror Lars Saabye Christensen 3
Kommunikasjon Anerkjennelse Menneskerettigheter Identitet Kunnskap og kompetanse Vi og De andre Involvering og inkludering Holdninger Synet på mangfold Politikk Kultur Praksis og atferd Forståelse Ambisjoner Intensjoner Integrering eller tilpasning 4
5
6
7
Barnekonvensjonen: Art. 30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett å praktisere sin kultur, sin religion og sitt språk. 8
To måter å oppfatte ulikheter Konfliktperspektiv Oppfatter ulikheter som noe truende og farlig Harmoniperspektiv Oppfatter ulikheter som noe spennende, utfordrende og noe som bringer samfunnet videre. 9
Kultur hva er det? Kultur eller kulturer, om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter. (Eriksen 2001) 10
Kultur er ikke bestemmende for atferd og tenkning, men en referanseramme for atferd og tenkning. (Loona) Kultur dannes når to eller flere mennesker blir til en gruppe Kulturkompetanse: positiv/negativ nødvendig: positiv stigmatisering: negativ 11
Sosialarbeidere som kulturelle veivisere (Norge) eller kulturelle elever (England). N: får kunnskap fra litteraturen Et ovenfra og utenfra perspektiv E: får direkte kunnskap fra brukeren Begge ønsker seg kompetanse, men spørsmålet er om kompetanse for å være veiviser eller for å være elev? N: fare for skille mellom «vi» og «de andre». Her blir det lettere å identifisere seg med gruppen «vi» og distansere seg fra «De andre». Stereotypier 12
Kultursensitivitet og kulturkompetanse Kultursensitivitet dreier seg om en åpen og undersøkende holdning mens kulturkompetanse dreier seg om bruk av kunnskap. Kultursensitivitet innebærer å anerkjenne forskjeller uten å fordømme. Kultursensitivitet handler om arbeidsmåte mens kulturkompetanse dreier seg mer om konkret kunnskap. Kulturkunnskap uten kultursensitivitet kan føre til at analysen blir på basis av generelle kunnskaper om nasjonal kultur, religion 13
Beskrivende kulturforståelse kulturer som kan avgrenses som folk eller grupper som har enkelte fellestrekk de har en essens felles 14
Dynamisk kulturforståelse..mer opptatt av hvilke egenskaper, normer og verdier aktørene gjør gjeldende i et konkret kulturmøte. Mennesker handler ikke bare som medlemmer av grupper, men ut fra den aktuelle situasjonen og i samspill mellom menneskene som deltar i kommunikasjonen. Her er kultur ikke noe man har, men noe man gjør. Kulturen skapes mellom menneskene når de kommuniserer med hverandre. 15
Hva er interkulturell kompetanse? Med begrepet interkulturell kompetanse vil vi forstå evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende i en gitt situasjon i forhold til mennesker med andre kulturelle forutsetninger (Dahl 2001) For å tilegne seg kommunikativ kompetanse er det nødvendig å leve i en sosial sammenheng. 16
Hvem er en interkulturelt kompetent person? Dahl beskriver tre viktige områder som er vesentlig for det vi kaller interkulturell kompetanse Holdninger Atferd Handling og tale Kunnskap Både generell og spesifikk 17
Demonstrant laget apelyder mot TV 2-reporter TV 2s reporter kalt «muslim-jævel» på direkten 18
Holdninger Holdninger preger vår atferd og vårt forhold til andre mennesker. Holdninger kommer til uttrykk gjennom våre Meningsytringer Følelsesmessige reaksjoner 19
Viktige holdninger i forbindelse med kommunikasjon Åpenhet Evne til undring Respekt for andres verdier Evnen til empati Evnen til å forholde seg fleksibelt til nye situasjoner og nye mennesker med ulik bakgrunn, andre verdier og religioner 20
Kategorisering Vi De Andre forbindes med moderne Situasjonsforklaring av atferd og handlinger (individ og situasjon) forbindes med tradisjonelle Egenskapsforklaring av atferd og handlinger (kultur) 21
Fafos funn er realistiske, Ifølge Fafo-rapporten har ikke-vestlige navn 25 prosent mindre sjanse for å bli tatt opp til intervju. Fafo-forskere sendte 1800 helt like, fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger. De to søknadene var helt like i forhold til språkføring, utdannelse og arbeidserfaring, men skilte seg fra hverandre ved at navntrekket signaliserer at de to søkerne har henholdsvis etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn. 22
Vil ikke leie ut til afrikaner Kebba Sosseh fra Gambia flyttet til Bodø og har fått avslag på alle hyblene han har ringt på. Flere huseiere har sagt at de ikke vil leie ut til en afrikaner. Flere ganger har eierne sagt direkte til meg at de ikke ønsker en afrikaner, andre ganger har jeg opplevd at årsaken er mer indirekte. 23
Lærer dømt for rasisme mot elever Flere elever hadde klaget på oppførselen hans. Spesielt en elev fra Den dominikanske republikk ble kalt både "neger" og "gigolo". Eleven fikk dessuten høre at han var dum og lat og at folk fra hjemlandet hans ikke gikk på skole, men klatret i trærne og spiste bananer. "Både enkeltvis og samlet overskrider slike utsagn grensen for hva en lærer bør kunne si til en elev", står det i dommen. Retten konstaterer at utsagnene går på elevens hudfarge og at de inneholder en nedvurdering av mennesker med mørk hudfarge i sin alminnelighet. 24
Etnosentrisme Kulturrelativisme 25
DigitalFortellingOmFlerkulturellSkole 26
et kvalitetsstempel på en relasjon mellom mennesker Et dilemma : Mennesket som unike og forskjellige, samtidig som prinsipper om likeverdighet G. W. F. Hegel Charles Taylor Axel Honneth 27
Hegel: et universelt prinsipp som gjør oss avhengig av andre anerkjennes vi som individer, kan vi blomstre som mennesker Oppfylt anerkjennelse : den andres synspunkter og erfaringer blir gjensidig anerkjent den andre blir til et subjekt. Forutsetningen for å kunne anerkjenne er at man selv også er anerkjent. Kampen som oppstår er en følge av at vi søker en ensidig anerkjennelse hos den andre uten å ville anerkjenne den andre tilbake. En oppnådd anerkjennelse : gjensidighet fri vilje 28
Charles Taylor: Minoritetsrettigheter å bli anerkjent av andre mennesker av institusjoner som staten anerkjennelse som et analytisk redskap for å forstå dilemmaer og konflikter som oppstår i et multikulturelt samfunn motsetninger mellom prinsipper om likeverd og behovet for å bli anerkjent for det spesielle og unike Likhets- og forkjellspolitikk Kritikk: i for liten grad tar hensyn til maktfaktorer 29
Honneth anerkjennelsesteori Tre former for anerkjennelse som betinger hverandre Private område (Familie, vennskap, kjærlighet) Rettslige område (Likhet. Hvilke rettigheter? Likeverdige samfunnsborgere) Solidariske område (Forskjellig. Verdsatt i et sosialt fellesskap? Anerkjennelse av det som er unikt) (Familie, rettsvesen, samfunn) 30
Honneth: en universell etikk Kjærlighet, rettigheter og solidaritet (kultur, verdifellesskap) = et rettferdig samfunn. Problem: at samfunnet er preget av krenkelse Honneth skriver om tre former for krenkelse: overgrep (voldtekt, bli slått, ydmyket) ekskludering (bli fratatt rettigheter, skjøvet ut av samfunnet) misaktelse (bli frarøvet status som betydningsfullt for andre) 31
Likheter og forskjeller Erkjennelse og anerkjennelse Erkjennelse av likheter Anerkjennelse av forskjeller 32
Den stygge andungen Oj, det var en STYGG ANDUNGE! sa en av de andre andungene overrasket. PIP, PIIP? sa Den Stygge Andungen. PHØ! OG HAN GREIER IKKE Å SNAKKE ENGANG! Så kommer bråket: HAN SER UT SOM ET MONSTER! sa kalkunen. JEG HAR ALDRI I LIVET SETT NOE SÅ STYGT! sa høna. HVEM SLAPP DEN STYGGE SKAPNINGEN INN PÅ MIN GRUNN? spurte hanen. 33
Så blir andungen jaget og reiser bort. Han kommer til en hytte, der var en katt og ei høne. HVIS DU SKAL BO HER MÅ DU KUNNE LEGGE EGG sa høna. ELLER MJAUE sa katten. Men andungen kunne verken legge egg eller mjaue. JEG ER KJEMPEFLINK TIL Å SVØMME OG DYKKE! DET HAR IKKE VI NOE NYTTE AV, svarte høna. 34
Han reiser bort. Så kommer han til en dam. Ved dammen var det tre vakre, hvite svaner. HVIS JEG VÅGER MEG BORT FOR Å HILSE PÅ, VIL DE VEL DREPE MEG FORDI JEG ER SÅ STYGG, tenkte han. MEN UANSETT ER DET VEL BEDRE Å BLI DREPT AV DEM ENN Å BLI BITT AV ENDER, HAKKET PÅ AV HØNER OG JAGET AV MENN-ESKER. DREP MEG. JEG ER FOR STYGG TIL Å LEVE! Han ser sitt eget speilbilde i vannet. HAN VAR EN SVANE! TENK AT JEG HAR VÆRT EN SVANE HELE TIDEN. JEG TRODDE ALDRI JEG KUNNE BLI SÅ LYKKELIG! ropte andungen. 35
36
Idag er det vanskelig å finne et samfunn som ikke er mangfoldig. Vi skal bruke muligheten mangfoldet gir oss. Vi har muligheten, og vi må bruke den. Takk for oppmerksomheten! 37
verden som en landsby med presis 100 mennesker, 57 asiater, 21 europeere, 14 fra Amerika (nord og sør), 8 afrikanere 52 kvinner og 48 menn 70 ville være ikke hvite, 30 ville være hvite 70 ville være ikke kristne, 30 ville være kristne 89 ville være heteroseksuelle, 11 ville være homoseksuelle 6 ville ha 59 % av verdens rikdom og alle 6 ville være fra USA 80 ville ikke bo i et hus 70 ville ikke vært i stand til å lese 1 ville være nær inn på døden; 1 ville være nær inn på fødsel 1 ville ha en utdannelse ut over grunnskolen 1 ville eie en PC 38
Fattigdom en viktig årsak til migrasjon Over 200 millioner barn mangler grunnleggende helsetilbud Ti millioner barn sulter på grunn av globale kriser 28 000 barn dør hver dag Urent vann dreper 1,8 millioner barn i året Halvparten av verdensbefolkning lever for under 15 kroner dagen. 20 prosent av verdens befolkning bosatt i den rike del av verden står for 86 prosent av verdens samlede forbruk. En milliard mennesker er analfabeter. Mindre enn en prosent av det som verden bruker på våpenproduksjon hvert år er nok til å skaffe alle barn i verden en god skolegang. Det vil koste 13 milliarder dollar å gi de mest trengende i verden nok mat og tilfredsstillende helse, et beløp som tilsvarer det som befolkningen i USA og EU bruker på parfyme hvert år. 39
Kilder og anbefalt litteratur Becher, Aslaug Andeassen: Flerstemmig mangfold; Bergen : Fagbokforl 2006 Brochmann,G. (2006) Hva er innvandring. Universitetsforlaget, Oslo Dahl, Ø. 2001. Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon.. Eriksen, Thomas Hylland (2001): Flerkulturell forståelse. 2. utg., Oslo, Universitetsforlaget Eriksen, Thomas Hylland & Sørheim, Torunn Arntsen (2006) Kulturforskjeller i praksis 4.utg., Oslo, Gyldendal Akademisk Eide, K. (2005) Tvetydige barn, Universitetet i Bergen FAFO (2009): Barnefattigdom i Norge - Fafo-rapport 2009:38 Fuglerud, Ø. (2001) Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget, Oslo Honneth, Axel (2008) Kamp om anerkjennelse, Pax forlag Hundeide, Karsten (2003) Barns livsverden: Sosiokulturelle rammer for barns utvikling, Oslo, Cappelen forlag Skorgen, Torgeir (2002): Rasenes oppfinnelse: rasetenkningens historie. Oslo : Spartacus Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no UDI: www.udi.no IMDI: www.imdi.no NOAS: www.noas.no Skytte, Marianne (2. utgave, 2. opplag, 2010): Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid, Oslo : Gyldendal akademisk Thomsen, K. Larsen, B.(1994): En innvandrer krysser våre spor : om samarbeid og barnevern. Oslo : Ad notam Gyldendal 40