Innvandreres helseoversikt. utfordinger



Like dokumenter
Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Litt statistikk.

Migrasjon og Helse Bernadette Kumar

Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo. Bernadette Kumar,, MD

Migrasjons betydning i dag. Helse og arbeidsliv Sosial ulikhet og arbeidsdeltakelsen Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)

Migrasjon og helse. Emnekurs: Fremmedspråklig pasient i allmennpraksis. Drammen Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.

Migrasjonsutforinger I folkehelsearbeidet. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bernadette Kumar

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar?

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

1. Innledning. Kristian Rose Tronstad

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv. Helse og Innvandrere. Bernadette N. Kumar

1. Innledning. Det er derfor viktig å tydeliggjøre slike forskjeller i statistikken så langt det lar seg gjøre.

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

1. Et viktig statistikkfelt

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Migrasjon og helse i Norge

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Færre barn med kontantstøtte

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Pasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper. Shaista Ayub Kirkenes

Innledning. Målet med boka

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på?

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000

Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Noe er likt mye er ulikt

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad

Folkehelse I et migrasjonsperspektiv. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bernadette Kumar Drammen,

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.

Framskriving av antall innvandrere

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Migrasjon og somatisk helse

Likeverdige helsetjenester Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

Grunnkurs D, Kongsberg

Migrasjon og folkehelse i Norge

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Innhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn Del I. Innledning Migrasjonsprosesser og folkehelse...

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Migrasjon og helse i et livsløpsperspektiv

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Fakta om innvandrerbefolkningen

Folkehelse og flyktningearbeid. Husbanken, Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Fakultet for helse og idrettsvitenskap.

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Innvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018

MigrasjonsHelseINorge. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bernadette Kumar

Bydel Søndre Nordstrand

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

PRESSEMELDING FRA INSTITUTT FRA MEDIER OG KOMMUNIKASJON, Unik ny undersøkelse om innvandreres tillit, mediebruk og deltakelse i samfunnet

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

RAPPORT HELSE BLANT INNVANDRERE I NORGE

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

4. Arbeid. Bjørn Olsen

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stovner

Fakta om innvandrerbefolkningen

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo,

boere reiser hjem Tone Ingrid Tysse og Nico Keilman

Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge?

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trondheim

4. Arbeid. Bjørn Olsen

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Bydel Stovner. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Transkript:

Innvandreres helseoversikt og dagens utfordinger Bernadette Kumar MD, PhD NSH Minoritetshelse Konferanse 6 mai 2010

Bakgrun Norge 2010 Flerekulturelt/Multietniske består av mennesker fra ulike folkeslag og kulturer, ulikt språk ulik religion dagens befolkningssammensetning

Begrepsbruk SSB 2009 Todelingen ikke-vestlig / vestlig brukes ikke lenger. Betegnelsen førstegenerasjonsinnvandrere er endret til innvandrere, og de barn to innvandrerefår i Norge, kalles nå norskfødte med innvandrerforeldre heller enn personerfødt i Norge av to utenlandsfødte foreldre, som vi også ofte kalte etterkommere. Samlebetegnelsen innvandrerbefolkningen er også avskaffet.

Begrepsbruk Innvandrere personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Flyktning - de som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge. Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland.

INNVANDRER I NORGE (SSB 2009) En halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrerbefolkningen (11,4 prosent av befolkningen i Norge ) Førstegenerasjon 422600 Barn født i Norge(etterkomere) 85600 TOTAL 459 600 Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og størst andel er det i Oslo. Innvandrerne kommer fra 214 ulike land.

Årsak til innvandring Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa Så kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen har det skjedd en markant økning i innvandring fra EU-landene i det tidligere Øst-Europa. I perioden 1990-2008 har det i alt innvandret 377 000 personer 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering.

Hva vet vi? Få undersøkelsene på befolkningsnivå Vi trenger et bedre oversikt over helsetilstand og viktig påvirkningsfaktorer Vi må koble både kvantitativ og kvalitativ data fra undersøkelsen og erfaringen. Trenger data som basis for planlegging av helsearbeid.

Rationale Minoritet s grupper er heterogen Forskjeller mellom grupper er større enn med majoritet Forskjeller viktig for folkehelsen Behovet for å forstå sosiale og kulturelle forskjeller i forbindelse med helse og sykdom og å beskrive helse og helseomsorg for mennesker fra etniske minoriteter, førte til bruken av begrepet etnisitet. Bhopal 2006, Kuper, Smaje, P.A. Senior, Huth EJ

Migrasjon endringer OPPBRUD FRA HJEMLANDET! Endring kan være både positivt og negativt, det er både en fysisk og psykososial forandring. Når innvandrere og deres barn blir sammenlignet med andre grupper, kan forandringer i sosioøkonomiske forhold innen og mellom generasjoner, i ulike migrant- og etniske grupper, knyttes til forandringer i helsetilstand. (Bhopal R 1997). Det kan derfor synes som om voksne individers helse kan være knyttet til påkjenninger de har vært utsatt for tidligere i livet. Migrasjon er et naturlig, tilfeldig eksperiment som kan slå fast årsaks relevansen av faktorer som påvirker oss gjennom livet (Ben-Shlomo Y). Grove N.J 2006

Bakgrunn for data Dataene stammer fra to befolkningsundersøkelser i Oslo: Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) 2000-2001 utført av Statens helseundersøkelser (nå Folkehelseinstituttet), Oslo kommune og Universitetet i Oslo Innvandrerundersøkelsen i Oslo (Innvandrer-HUBRO) 2002 utført av Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo Skjema sent I posten og klinisk undersøkelsen

Utvalg HUBRO og Innvandrer HUBRO Oslo residents; born in Pakistan, Turkey, Iran, Sri Lanka and Vietnam (1940-71), born in Norway (1940, 1941, 1955, 1960 and 1970). 14,857 individuals included; met age criteria, belonged to one of these 6 ethnic groups and the criteria of inclusion. HUBRO A total of 18 770 individuals (46 percent) participated in the survey. The Oslo Immigrant Health Study Oslo residents born in Pakistan, Iran, Vietnam, Sri Lanka and Turkey (born between 1942 and 1971), excluding the 7 birth cohorts previously invited to HUBRO A total of 3019 individuals (39.7 percent) participated in the survey (same criteria of inclusion as HUBRO).

Generelle trekk Blant innvandrergruppene har mennene høyere gjennomsnittsalder enn kvinnene. Alderen til innvandrerne gjenspeiler innvandrerhistorien til Norge. Pakistanerne har høyest gjennomsnittsalder, srilankere lavest. Flere menn enn kvinner har fulltids arbeid, og norske menn hadde høyest andel med fulltids arbeid. Pakistanske kvinner hadde den laveste andelen med fulltidsansatte. Flere menn enn kvinner lever alene. Dette gjelder særlig iranere og etnisk norske. Blant srilankere og pakistanere er det færre som lever alene. 9 av 10 immigranter bor i Oslo øst.

Age adjusted proportions (%) with higher education (>12 years) Menn har høyere utdanning enn kvinnene Iranere, nordmenn og srilankere har gjennomgående høyere utdanning enn vietnamesere, pakistanere og tyrkere.

Age adjusted proportions (%) of those not employed Flere menn enn kvinner har fulltids arbeid, og norske menn hadde høyest andel med fulltids arbeid. Pakistanske kvinner hadde den laveste andelen med fulltidsansatte.

Proportions (%) of MEN with good/very good self-reported health by age group

Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group

Age adjusted proportions (%) of MEN with good/very good health by years of education

Age adjusted proportions (%) of WOMEN with good/very good health by years of education

MEN: Proportion with Self Reported Chronic Diseases and Conditions. Kumar BN et al 2008 (HUBRO/InnvandrerHUBRO: Innvandrerhelseprofilfolkehelseinstitutt) Vietnam Sri Lanka Pakistan Iran Turkey M.I Diabetes Mental Distress Musculoskeletal Asthma Norway 0 10 20 30 40

Kvinne: Proportion with Self Reported Chronic Diseases and Conditions. Kumar BN et al 2008 (HUBRO/InnvandrerHUBRO: Innvandrerhelseprofilfolkehelseinstitutt) Vietnam Sri Lanka Pakistan Iran Turkey M.I Diabetes Mental Distress Musculoskeletal Asthma Norway 0 10 20 30

Age adjusted proportions (%) with physical inactivity

Age adjusted proportions (%) of physical inactivity in MEN by years of education

Age adjusted proportions (%) of physical inactivity in WOMEN by years of education

Age adjusted proportions (%) of current daily smokers

Age adjusted proportions (%) of current daily smokers in MEN by years of education

Age adjusted proportions (%) of current daily smokers in WOMEN by years of education

Age adjusted proportions (%) of those with General Obesity (BMI>=30)

Age adjusted proportions (%) of obese MEN (BMI>=30) by years of education

Age adjusted proportions (%) of obese WOMEN (BMI>=30) by years of education

Age adjusted proportions (%) with mental distress* * The mental distress variable was derived from HSCL 10, cut-off point 1.85

Age adjusted proportions (%) of mental distress in MEN by years of education

Age adjusted proportions (%) of mental distress in WOMEN by years of education

Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for MEN by years of education * Frequent visits: 4 or more visits last year

Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for WOMEN by years of education * Frequent visits: 4 or more visits last year

Some risk factors and self-reported diseases for Iranian related to Norwegians* * The scale showing values as quotients between Iran and Norway (reference)

Some risk factors and self-reported diseases for Sri Lankan related to Norwegians* * The scale showing values as quotients between Sri Lanka and Norway (reference)

Trender blant innvandrere Det er stor helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere Det er flere positive trender når det gjelder innvandrere og risikofaktorer. Alle innvandrergrupper bruker betydelig mindre alkohol enn norske. Med unntak av en gruppe, er forekomsten av røyking blant innvandrerkvinner nesten lik null. Noen innvandrergrupper bruker tradisjonelt mye frukt Innvandrere fra enkelt land har økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes I noen grupper er det høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer Migrasjon øker risikø for psykisk plager

Implikasjoner for Folkehelsa (1) Bygge en riktig arkitektur for folkehelse - et slikt fundament må ha en forståelse av både helsepåvirkende faktorer og de overordnede rammene som helsevesenet fungerer innenfor Offentlig helsevesen - sykdomsbekjempende tiltak, samtidig fungere som en forkjemper for sosial rettferdighet og likhet, hvor menneskerettigheter er et kjerneelement og god helse et hovedmål. For å opprettholde en god folkehelse være inkluderende, fokus for tilnærmingen må flyttes fra det kurative til det forebyggende, likeverdige tilbud tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn Ekblad 2004

Implikasjoner for Folkehelsa (2) Først må sosiale, økonomiske, kulturelle og helsemessige ulikheter mellom og innad i etniske grupper anerkjennes. Et A4 tjenestetilbud er konsekvent uoppmerksomt i forholdt til forskjeller- nødvendig at administrative hinder innen helsetjenesten fjernes, og at innsatsen styrkes innen kultursensitive helsespørsmål For å lykkes i dette må tjenestetilbudet ivareta allmenne behov, men samtidig være oppmerksom på etniske problemstillinger. Å argumentere for et eget parallelt helsetjenestesystem er både sløsing av ressurser og ineffektivt. Den tydeligste indikatoren på grad av anerkjennelse er naturlig nok tilstrekkelige og hensiktsmessige ressurstildelinger. Ekblad 2004

Liv Grøtvedt Haakon E. Meyer Anne Johanne Søgaard Bjørn Heine Strand