Oppdragsgiver: Rindal kommune Oppdrag: 522504 Støymålinger boligfelt Del: Dato: 2009-09-11 Skrevet av: Trond Noren Kvalitetskontroll: STØYMÅLINGER FOR NYTT BOLIGFELT I RINDAL INNHOLD 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 1 2 REGELVERK... 2 3 MÅLINGER OG MÅLEMETODE... 4 4 BEREGNINGER OG BEREGNINGSMETODE... 5 5 KONKLUSJONER... 7 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG Asplan Viak AS har utført støymålinger på to områder i Rindal kommune for å kartlegge det generelle støynivået før en eventuell utbygging av områdene. De to områdene er Rindalsholt, nærmest Rindal sentrum, og Selbrekka nærmest bedriften T-komponent. Området er vist i Fig. 1. Støynivåene i begge områdene er lavt og ligger 7 til 15 db under grenseverdiene for gul sone, L DEN = 55 db. I forhold til støybelastningen er det gunstig å bygge ut disse områdene. Det forutsettes da at det ikke er drift på T-komponent i nattperioden. Den nærmeste bygningsrekken mot T-komponent bør orienteres slik at utplasser og støyfølsome rom vender bort fra T-komponent. Det ble også gjort en enkel støyberegning langs Rindalsveien basert på avstandsberegning uten å ta hensyn til terrengets skjermingseffekt. Denne viser at gul støysone vil ligge maksimalt 13m fra veiens senterlinje. For nye boliger bygget etter TEK 07, som har forbedret isolasjon med hensyn på varmetap og støy, vil man i praksis kunne bygge uten spesielle støytiltak så lenge den mest støyutsatte fasaden ligger mer enn 8m fra senterlinjen i Rindalsveien. Asplan Viak AS - asplanviak.no
Rindalsholt (omtrentlig) 8 7 6 5 1 2 Selbrekka (omtrentlig) 3 4 Fig. 1. Tomteområdene Selbrekka og Rindalsholt hvor støymiljøet er kartlagt. Målepunktene 1 til 8 er markert. 2 REGELVERK For eksisterende bebyggelse som er utsatt for vegtrafikkstøy gjelder prinsipielt forurensningsforskriftens krav til innvendig støynivå, FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning. I denne forskriften pålegges det tiltaksansvarlig å utføre tiltak for å redusere A-veiet døgnekvivalent innenivå, L A,ekv,24, i boliger og annen støyfølsom bebyggelse der hvor nivået er over 42 db. I praksis må en bolig ligge innenfor rød sone for å kunne ha krav på tiltak etter forurensningsloven. Gjeldende støyregelverk for vegtrafikkstøy er retningslinje, T-1442. I Rindal gjelder denne for oppføring av nye bygninger. Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som Støymålinger for nytt boligfelt i Rindal 2
årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene ved fastsettelse av beregningshøyden. Der hvor man har bygninger i en etasje kan det være nødvendig å gjøre beregninger også 2m over mark. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra støy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. For bygninger oppført etter TEK07 kan man trygt tillate støynivåer på L DEN = 60 db uten at ytterligere bygningsmessige tiltak er nødvendige, forutsatt at boligen har stille uteplasser i ly av bygningen hvor støynivået L DEN < 55 db. Kriteriene inneholder også krav til maksimalnivå, L 5AF, se også vedlegg A. Maksimalnivåer er sjelden et problem ved vegtrafikkstøy ved vegforhold som her i Rindal. Forskriftene sier også at en beregning av maksimalnivå kan sløyfes dersom L DEN åpenbart er dimensjonerende. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til Gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Krav til støynivå på uteplass må også kunne tilfredsstilles. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Der hvor man har flere støykilder eller har ukjente eller manglende emisjonsdata fra støykildene kan det være nødvendig å kartlegge støymiljøet ved hjelp av målinger. Dette er gjort for tomteområdene Rindalsholt og Selbrekka i Rindal kommune Støymålinger for nytt boligfelt i Rindal 3
3 MÅLINGER OG MÅLEMETODE Målingene er gjennomført over perioder på 15 minutter. Målepunktet er ca. 1,5m over bakken noe som er relevant for støynivået på uteplasser. I 4m høyde vil verdiene kunne være noe høyere, men med de avstander og topografiske forhold som er relevante vil dette sannsynligvis utgjøre ca. 1 db. Målepunktene er vist i Fig. 1. Antatt største støykilde var T-komponent, med vegtrafikkstøy som nest kraftigste støykilde. Værforholdene var rundt 10 til 15º Celsius med svak bris. En periode med svakt regn ved målepunkt 6 og 7 kan ha gitt noe støybidrag fra regn mot beskyttelsen over måleutstyret. Måleresultatene er samlet i tabell 2. Tabell 2: Måleresultater fra støymålinger i Rindal. Se vedlegg A for mer detaljerte forklaring av benevnelser. Det er L Aeq som primært skal legges til grunn for vurdering av støyforholdene. L Aeq = gjennomsnittlig a-veiet støynivå i måleperioden som her i praksis er tilnærmet L DEN i tabell 1. L AFmax = maksimalnivået, for eksempel fra passering av lastebil. L AFmin = laveste nivå som typisk da representerer bakgrunnsstøyen i målepunktet. L Ceq = er C-veiet gjennomsnittsnivå. C-veiet betyr at lave frekvenser i det alt vesentligste er tatt med i beregningene. Stor forskjell mellom L Aeq og L Ceq betyr at det er stort bidrag fra lavfrekvente komponenter. Målepunkter, se Fig. 1. Kommentarer til måleresultatene: Målepunkt LAeq LAF(max) LAF(min) LCeq 1 47,3 63,4 35,8 61 2 38,2 57 33,2 56,8 3 45,2 53,9 42,8 62,9 4 36,7 53,9 30,3 55,7 5 45,9 56,5 37,3 60,6 6 39,9 53,8 33,3 51 7 38,1 48,2 34,3 53 8 36,8 52,5 31,3 54,4 Nivåene er lave og støynivået er godt under grenseverdiforskriftens krav. Målepunktene 3 og 5 og delvis også 1 er nærmest T-komponent. Under målingene ble de observert at støyen fra T-komponent er jevn og inneholder en del lavfrekvensenergi. Dette bekreftes også av målingene som viser de høyeste verdier av L Ceq i disse målepunktene. Målepunkt 1 og 5 har også et betydelig bidrag fra vegtrafikkstøy og det er denne støyen som bestemmer maksimalverdiene i disse målepunktene. Nivåene i målepunkt 3 er dominert av støy fra T-komponent og man ser også fra L AFmin og L AFmax i dette målepunktet at støy fra T-komponent i praksis er nær konstant rundt 43-45 db. Dette er ca 10 db under grenseverdiforskriftens krav. Støymålinger for nytt boligfelt i Rindal 4
Støynivåene i målepunkt 8 er lavere enn i punkt 3 på tross av omtrent samme avstand til vegtrafikken. Dette skyldes 2 forhold: 1. Større avstand fra T-komponent som her ikke gir noe støybidrag av betydning 2. God skjerming fra foranliggende huser. For målepunktene 2, 4, 6 og 7 var maksimalnivåene i hovedsak resultat av fugleskrik mens bakgrunnsnivået, L AFmin, var begrenset av vindstøy i løvtrær og regn mot løv og beskyttelse over måleutstyret. 4 BEREGNINGER OG BEREGNINGSMETODE Beregninger er prinsipielt gjort etter sjablongmetoden, dvs. flatt terreng er benyttet i støyberegningsprogrammet. Resultatet blir likevel ganske korrekt langs Rindalsveien fordi terrenget er ganske flatt. Skjermingseffekten av bygninger kommer derimot ikke med hvilket betyr at faktiske støyverdier vil være noe lavere, antydningsvis opptil 1 db lavere. Det er gjennomført beregninger for en framskrevet trafikksituasjon slik den antas å være rundt 2030. Dette er i tråd med de nyeste kravene fra Statens vegvesen om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 20 år fram i tid. Vegdata er basert på trafikktall i fra Nasjonal vegdatabank, NVDB, og på trafikkprognoser fra Norsk transportplan, NTP. Trafikktallene er samlet i tabell 1. Det bemerkes at det i det siste året ser ut til at veksten i trafikkmengden har stagnert i forhold til disse prognosene. Mer fokus på bruk av støysvak asfalt, støysvake dekk og økende bruk av elektriske biler eller biler med hybrid teknologi kan også bidra til lavere støy mot 2030. Dette er det ikke rom for å ta hensyn til i Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy som skal benyttes i denne type beregninger. Beregningene kan derfor gi støynivåer litt i overkant av faktiske verdier, men som det fremgår av Fig. 4 så skal det relativt store endring til i trafikkveksten til før det gir seg særlig utslag på beregnet støynivå. Tabell 1: Underlagsdata for veitrafikk. Kilde NVDB, Norsk vegdatabank. Tallene er fremskrevet til 2030 basert på prognoser fra Norsk Transportplan. NVDB angir 0 % tungtrafikk for den aktuelle strekningen, men basert på observasjoner er denne satt skjønnsmessig til 1 % da det er noe trafikk med lastebiler til handelsområdet og enkelte landbruksmaskiner må forventes. trafikktall Fv 340 tungtrafikk 2009 1225 1 % 2030 1525 1 % For vegtrafikk er det benyttet en normalfordeling gjennom døgnet: 75 % av trafikken er lagt til dagperioden, 15 % til kveldsperioden og 10 % til nattperioden. Støymålinger for nytt boligfelt i Rindal 5
Støynivåøkning [dba] NOTAT 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Fig. 4: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Forenklet beregning av vegtrafikkstøy er vist i Fig. 5, med et ekstra beregningspunkt ved Gnr./Bnr. 18/14. (L DEN = 58 db). Avstanden til gul sone er ca. 22m fra vegens senterlinje, men må tolkes som en største teoretisk avstand da skjermingseffekter ikke er medtatt. Fig. 5: Gul sone = L DEN = 55 db langs fv 340. Beregningshøyde 2 m over bakken. Her vist for Rindal sentrum. Forenklet beregning uten skjermingseffekter fra bygninger og terreng. Støymålinger for nytt boligfelt i Rindal 6
Ved oppføring av nye bygninger etter TEK07 bør fasaden ligge minst 8 m fra vegens senterlinje før det må vurderes spesielle skjermingstiltak eller fasadetiltak. Ved vindusarealer mot fv 340 som overstiger 10 % av rommets areal bør det benyttes vinduer med Rw+Ctr = 35 db eller bedre. 5 KONKLUSJONER Støynivåene er lave og de foreslåtte områdene er godt egnet til boligbygging fra et støymessig perspektiv. Rindalsholt er såpass langt fra T-komponent at støy fra denne fabrikken er knapt hørbart. De boliger som bygges aller nærmeste T-komponent har fremdeles 10 db eller mer margin til støykravene. På uteplasser vil man her tydelig høre en nokså konstant støy med noe lavfrekvensinnhold fra T-komponent. Lavfrekvent støy er vanskelig å skjerme eller dempe, men nivået er så lavt at innvendig støynivå ikke vil komme i konflikt med kravene i NS 8175 tabell 4, som angir innvendig støynivå i sove- og oppholdsrom, L AFmax < 27 db og L CFmax < 47 db. Støy på uteplass på dagtid (07:00-19:00) vil kunne ligge nær grenseverdien, se tabell 2, målepunkt 3, for de aller nærmeste boligene. Dette kan avbøtes ved å orientere de nærmeste boligene slik at uteplass blir anlagt på motsatt side av T-komponent slik at boligen skjermer for uteplassen. For disse boligene vil det også være gunstig at oppholdsrom og soverom i så stor grad som mulig vender bort fra T-komponent. Det antas at driften ved T-komponent i all hovedsak er begrenset til dagperioden. Sporadisk drift i tidlig kveldsperiode vil ikke utgjøre et problem i forhold til regelverket, men kontinuerlig drift på nattid vil komme i konflikt med støykravene for boliger som oppføres på den sørlige halvdelen av Selbrekka. Gul støysone for fv 340 har avstand ca. 22m fra senterlinjen. Ny bygninger som oppføres etter TEK07 kan legges med fasade inntil 8m fra senterlinjen uten at det er behov for spesielle fasadetiltak og/eller støyberegninger dersom de har normalt forhold mellom vindusareal og rommareal, se tekst. Støymålinger for nytt boligfelt i Rindal 7