MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Stange rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 08.12.2004 Tid: kl. 18.00 Eventuelt forfall meldes til telefon 62 57 36 80 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Side Tittel 0077/04 04/04328 INTERKOMMUNALT IKT AVTALESAMARBEIDE 0078/04 04/04337 GARANTI/SIMPEL KAUSJON FOR LÅN - STANGE SPORTSKLUBB 0079/04 03/00072 REGULERINGSPLAN - MASSEUTTAK PÅ FRANG GÅRD, GNR. 130 BNR. 1 Stange, den 03.12.2004 Jan Tyriberget ordfører
INTERKOMMUNALT IKT AVTALESAMARBEIDE Saksbehandler: Frode Haugan Arkivsak: 04/04328-024192/04 Arkiv: 026 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0199/04 Formannskapet 01.12.2004 0077/04 Kommunestyret 08.12.2004 Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i kommuneloven 27 oppretter Kommunestyret sammen med kommunene Stange og Løten, selskapet HaLøSt IT, for håndtering av felles IKS-avtaler. 2. Selskapets vedtekter vedtas slik de fremgår av vedlegg 1 til dette vedtaket. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å opprette selskapet, samt å inngå samarbeidsavtale om nærmere regulering av kostnadsdeling, lån av ansatte fra de respektive kommuners basisorganisasjon mv. 4. Vedtaket er fattet under forutsetning av at tilsvarende vedtak fattes av kommunestyrene i Løten og Stange. Behandling i formannskapet, 01.12.04, sak 0199/04 Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i kommuneloven 27 oppretter Kommunestyret sammen med kommunene Stange og Løten, selskapet HaLøSt IT, for håndtering av felles IKS-avtaler. 2. Selskapets vedtekter vedtas slik de fremgår av vedlegg 1 til dette vedtaket. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å opprette selskapet, samt å inngå samarbeidsavtale om nærmere regulering av kostnadsdeling, lån av ansatte fra de respektive kommuners basisorganisasjon mv. 4. Vedtaket er fattet under forutsetning av at tilsvarende vedtak fattes av kommunestyrene i Løten og Stange. Stange kommune, den 03.12.04
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Kommunene Hamar, Stange og Løten har inngått flere interkommunale avtaler på området IKT. Noen av avtalene har Hamar kommune inngått med leverandør på vegne av de tre kommunene, mens andre avtaler er inngått med den enkelte kommune på felles grunnlag. Eksempler på felles avtaler som er inngått er Portalløsning (inter- og intranett), kjøp av kommunikasjonsutstyr, bredbånd, stormaskindrift hos IBM på lønn og økonomi. Vurdering: I forbindelse med bredbåndsavtalen har kommunene bl.a. felles linje mot IBM, dette for å dele på kostnadene. Kommunene betaler sin andel i forhold til innbyggerantall. Ved å dele på denne linjen sparer kommunene i året følgende; Hamar ca kr. 55.000,-, Stange ca kr. 74.000,- og Løten ca. kr. 98.000,-. Men for å oppnå denne besparelsen må kommune opptrå i fellesskap utad, gjennom f. eks et interkommunalt selskap. Dette er krav som er stilt av skattedirektoratet. Det vil videre være enklere og ryddigere, både i forhold til leverandørende, men også kommunene imellom, dersom amarbeidet fremstår som en enhet utad ved utlysning, kontraktsforhandlinger og den løpende oppfølgning av avtalene. Ved felles avtaler sparer kommunene mye på egeninnsats i forhold til innkjøparbeide og avtaleinngåelse. Fagmiljøet styrkes og behovet for ekstern konsulenthjelp forventes redusert. I tillegg oppnår kommunene ofte større rabatter ved å bli en større avtalepartner. Alle IKT avtaler som er inngått felles og som baserer seg på Statens Standardavtale har med en klausul at avtalen kan overføres til en interkommunal samarbeidsform hvis det blir aktuelt. HaLøSt IT (HamarLøtenStange IT) Usikkerhet knyttet til hvorvidt kommunene har anledning til å tildele oppgaver til interkommunele selskap (IKS) uten å gå veien om anbud, innebærer at selskapet bør opprettes som et 27-samarbeid, inntil det er kommet nærmere avklaringer her. Dette synes også mest hensiktsmessig ut i fra formålet med opprettelsen, som i hovedsak er å samordne kommunene slik at vi fremstår enhetlig, både utad i forhold til leverandører og kommunene i mellom. Det foreslås derfor å opprette et interkommunalt samarbeid basert på 27 i kommuneloven. Forslag til navn er HaLøSt IT. Et 27-samarbeid innebærer at selskapet er en del av de deltakende kommunene som rettsubjekt og at det er underlagt kommunestyrets styringsrett. Formål og ansvarsområde Samarbeidet skal fremforhandle og inngå avtaler, samt ha den løpende oppfølgningen av avtaler, innenfor IKT-drift og IKT-systemer på vegne av kommunene Løten, Stange og Hamar. Virksomheten skal kun håndtere avtaler etter bestilling fra kommunene og innenfor områder hvor minst to av kommunene ønsker å samarbeide. Innskudd
Kommunene skal ikke gjøre innskudd i virksomheten. Virksomheten skal ikke ha egne ansatte. For å drifte virksomheten forplikter kommunene seg til å låne ut ansatte fra egen virksomhet. Hamar kommune er sekretariat for samarbeidet. Kostnadsdeling, samt nærmere avtale om lån av ansatte fra basisorg, kostnadsdelig ved bruk av ansatte fra de øvrige kommunene forslås regulert i egen samarbeidsavtale. Valg av styre mv Inngåelse og drift av avtaler innen for IKT-drift og IKT-systemer er normalt delegert til rådmannen i de tre kommuene. Det foreslås derfor at styret velges av rådmennen i de respektive kommunene. Styret må operere innenfor de rammer som fremgår av vedtekter, økonomiplan, årsbudsjett og kommunens retningslinjer for øvrig. Vedlegg: Forslag til vedtekter for HaLøSt IT interkommunalt samarbeide 27
VEDTEKTER FOR HaLøSt IT - avtalehåndtering Vedtatt av Løten kommunestyre xx2005, Stange kommunestyre xxxx og Hamar kommunestyre xxxx2004 1 Navn HaLøSt it er et interkommunalt samarbeid som er opprettet med hjemmel i kommuneloven kap 27. 2 Rettslig status Virksomheten er ikke et eget rettssubjekt. Virksomheten skal registreres i Enhetsregisteret. 3 Kontorkommune Hamar kommune er virksomhetens kontorkommune. 4 Formål og ansvarsområde Samarbeidet skal fremforhandle og inngå avtaler, samt ha den løpende oppfølgningen av avtaler, innenfor IKT-drift og IKT-systemer på vegne av kommunene Løten, Stange og Hamar. Virksomheten skal kun håndtere avtaler etter bestilling fra kommunene og innenfor områder hvor minst to av kommunene ønsker å samarbeide. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. 5 Innskudd og kostnadsdeling Kommunene skal ikke gjøre innskudd i virksomheten. Virksomheten skal ikke ha egne ansatte. For å drifte virksomheten forplikter kommunene seg til å låne ut ansatte fra egen virksomhet. Hamar kommune er sekretariat for samarbeidet. Kostnadene ved drifting av virksomheten fordeles forholdsmessig på bakgrunn av kommunenes folketall med mindre annet er avtalt. Fordeling av øvrige kostnader avtales i egen samarbeidsavtale. 6 Styret Styret skal ha 3 medlemmer. Styremedlemmene skal ha personlige varamenn. Styret konstituerer seg selv. Styret velges av rådmennene for minimum 4 år. Til styret velges de som er best skikket til å gjennomføre selskapets formål. Spørsmål om fritak, uttreden eller nyvalg av styremedlem behandles av rådmannen. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. 7 Styrets myndighet og ansvar Samarbeidet ledes av styret, som har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder virksomhetens drift og organisering. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med
virksomhetens formål, vedtekter, kommunenes økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunene. Styret kan ikke ta opp lån eller påføre kommunene forpliktelser, utover det som følger av de budsjetter eller vedtak de respektive kommunene har fastsatt. Styret har faglig instruksjonsmyndighet over ansatte som er lånt ut fra kommunene for å drifte virksomheten. 8 Styrets møter Styremøtene sammenkalles og ledes av styrets leder. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Styret er beslutningsdyktig når samtlige deltakere er representert. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Kommunelovens bestemmelser om habilitet skal følges ved behandling av saker i styret. Tilsvarende gjelder offentlighetslovens og forvaltningslovens regler. 9 Forholdet til kommunens administrasjonssjef Administrasjonssjefen i den enkelte kommune kan instruere kommunenes representant i styret. Administrasjonssjefen, eller representant utpekt av ham, har uttalelsesrett i alle saker styret behandler. 10 Representasjon Styret eller styrets leder etter fullmakt fra styret, representerer samarbeidet utad. 11 Budsjett årsregnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessig regnskap og revisjon av foretaket, i samsvar med kommunelovens bestemmelser. 12 Endring av vedtektene Vedtektene kan endres av kommunestyret. Styret skal få anledning til å uttale seg om forslag til endring av vedtektene før disse fremmes for behandling i kommunestyret. 13 Oppløsning Kommunestyret i den enkelte kommune kan med 12 mnd skriftlig varsel ensidig si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet og kreve seg utløst av det. Styret plikter å melde fra om oppløsningen til Enhetsregisteret. 14 Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft fra 01.01.2005.
GARANTI/SIMPEL KAUSJON FOR LÅN - STANGE SPORTSKLUBB Saksbehandler: Terje Moshaug Arkivsak: 04/04337-024446/04 Arkiv: 256 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0201/04 Formannskapet 01.12.2004 0078/04 Kommunestyret 08.12.2004 Rådmannens innstilling: 1. Stange kommune garanterer for et lån på kr 1.040.000 og ei løpetid på 15 år og 9 måneder til Stange sportsklubb til refinansiering av et tidligere lån med flytende rente på kr 910.000. 2. Det forutsettes at den kommunale garantien justeres ned i takt med nedbetalingen av gjelda. 3. Det forutsettes at det settes opp en nedbetalingsplan i forhold til Stange Sportsklubbs økonomi. Behandling i formannskapet, 01.12.04, sak 0201/04 Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling til vedtak: 1. Stange kommune garanterer for et lån på kr 1.040.000 og ei løpetid på 15 år og 9 måneder til Stange sportsklubb til refinansiering av et tidligere lån med flytende rente på kr 910.000. 2. Det forutsettes at den kommunale garantien justeres ned i takt med nedbetalingen av gjelda. 3. Det forutsettes at det settes opp en nedbetalingsplan i forhold til Stange Sportsklubbs økonomi. Stange kommune, den 03.12.04
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: I skriv fra Sparebanken Hedmark søkes det om kommunal garanti for et lån til Stange Sportsklubb (SSK) på kr 1.040.000 til refinansiering av et tidligere lån på kr 910.000, og med ei avdragstid på 15 år og 9 måneder. Ved innvilgelse av dette lånet, øker SSK s gjeld til kr 1.950.000, det samme som i 2003, da de også søkte garanti for et lån på dette nivå. Bakgrunnen nå er den samme som da, nemlig å bedre søkerens likviditet og sikre deres mulighet til å håndtere gjelda og samtidig drive det nye anlegget. Etter en vurdering av den risiko dette påfører kommunen, konkluderer rådmannen med et forslag om å imøtekomme søknaden og innvilge den omsøkte garanti, dog slik at garantisummen blir justert ned i takt med nedbetalingen av gjelda. Bakgrunn: Stange Sportsklubb (SSK) har etter søknad fått tilbud om et lån på kr 1.040.000 fra Sparebanken Hedmark til refinansiering av tidligere lån på kr 910.000. Den nominelle renten settes til kr 4,55 %, og det er regnet med månedlige betalinger og en samlet tilbakebetalingstid på 15 år og 9 måneder. Den årlige belastning for SSK vil ligge på drygt kr 100.000 i sum i renter og avdrag i starten synkende til om lag 67.000 pr år i slutten av perioden. Innvilgelse av lånet er avhengig av at Stange kommune kausjonerer. Stange sportsklubbs prosjekt med bygging av Stange idrettspark startet tidlig på 1990-tallet, slik at de eldste delene av anlegget allerede har en alder på mellom 10 og 15 år. Da klubbhuset ble ferdigstilt i år, har klubben investert i alt om lag 17 mill. kr. Til finansiering av anlegget har de mottatt spillemidler og kommunalt tilskudd fra Stange kommune på mer enn 9 millioner kr. Stange kommunes del av dette utgjør om lag 4.6 mill.kr. Men kommunen har også deltatt i prosjektet ut over å bevilge tilskudd, både ved å kjøpe det gamle anlegget, og å innvilge garanti for nødvendige låneopptak for å realisere prosjektet. Første gang det ble innvilget garanti for et lån, skjedde i 1994, da kommunestyret i november med 38 mot 15 stemmer garanterte for et byggelån på inntil 3,8 mill. kr. I 2001 garanterte Stange kommunestyre enstemmig for et lån på kr 2.250.000 med ei løpetid på 10 år. Denne garantien ble erstattet av en ny garanti for et nytt lån på kr 1.950.000 til erstatning for garantien innvilget i 2001, og med ei løpetid på 15 år. Foranledningen for dette var ønsket om å bedre klubbens likviditet ved å forlenge avdragstida. Vurdering: Årets søknad gjelder for så vidt halvparten av lånet fra 2003, den delen som løper med flytende rente, og med et lån på kr 1.040.000 planlegges det å refinansiere det gamle lånet på kr 910.000, men slik at samlet lånebelastning blir på samme nivå som ved behandlingen av søknaden i 2003, nemlig kr 1.950.000. Kommunelovens 51 gir adgang til å stille garanti for andres økonomiske forpliktelser når det foreligger en særlig kommunal interesse. Idrett og ungdomsarbeid er definert som en slik særlig kommunal interesse.
Rådmannen kommentar til søknaden i 2001 var at det måtte være korrekt å sikre best mulig de investeringer som samlet sett (var) gjort på anlegget så vel som de kommunale tilskudd ved å gå løpet helt ut og innvilge også den omsøkte garanti. Dette har ikke endret seg siden den gang. Nå er det ikke vedlagt søknaden denne gang noe regnskap eller andre dokumenter som utdyper sportsklubbens økonomi og dermed gir mulighet for på nytt å gå inn og vurdere risikoen ved å innvilge omsøkte garanti. Det bør imidlertid settes opp en økonomisk nedbetalingsplan i forhold til klubbens økonomi. Men søkeren har iallfall hittil ikke hatt problemer med å klare sine forpliktelser, og rådmannen går derfor ut fra at kommunens risiko blir mindre heller enn større ved å innvilge den nye garantien og dermed bidra til at SSK får ordnede forhold rundt nedbetaling av den gjelda de står igjen med i forbindelse med det store prosjektet de nå stort sett har avsluttet. På ovenstående grunnlag anbefaler derfor rådmannen at søknaden innvilges, men slik at garantibeløpet i hele perioden blir justert i tråd med gjeldsnedbetalingen. Utrykt vedlegg: Skriv fra Sparebanken Hedmark med henvendelse om å kausjonere for lån til Stange Sportsklubb.
REGULERINGSPLAN - MASSEUTTAK PÅ FRANG GÅRD, GNR. 130 BNR. 1 Saksbehandler: Ketil Bjarte Johnsen Arkivsak: 03/00072-024075/04 Arkiv: PLA 171 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0020/04 Formannskapet som det faste planutvalg 01.12.2004 0079/04 Kommunestyret 08.12.2004 Rådmannens innstilling: Reguleringsplan masseuttak på Frang gård, gnr 130 bnr 1, datert 27. 08. 02, godkjennes med følgende presiseringer: 1. Jordlovens 12 skal gjelde for det område reguleringsplanen omfatter. 2. Alt arbeid med masseuttak og bearbeiding av massene skal være avsluttet senest 31. 12. 2014. 3. Hele området skal være tilbakeført til landbruk i løpet av 2015. Behandling i Formannskapet som det faste planutvalg, 01.12.2004 sak 0020/04 Formannskapet som det faste planutvalg slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. Innstilling fra formannskapet som det faste planutvalg Reguleringsplan masseuttak på Frang gård, gnr 130 bnr 1, datert 27. 08. 02, godkjennes med følgende presiseringer: 1. Jordlovens 12 skal gjelde for det område reguleringsplanen omfatter. 2. Alt arbeid med masseuttak og bearbeiding av massene skal være avsluttet senest 31. 12. 2014. 3. Hele området skal være tilbakeført til landbruk i løpet av 2015. Stange kommune, den 03.12.04
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: As Prosjektim Arkitektkontor på vegne av Hulleberg &Bø AS og Berthe Maren Hoel har utarbeidet reguleringsplan for et område på Frang gård g.nr 130 b.nr1. Området utgjør vel 25 dekar og er beliggende nord for bygningene på gården. Området skal benyttes til uttak av fjellmasser, for deretter å bli tilbakeført til landbruksdrift. Planforslaget er forelagt kommunens egne fagavdelinger med tanke på miljøvern, samfunssikkerhet, landbruksforhold og helse. Av disse er det bare helsesiden som har merknader til saken, og disse går på støyforhold. Driften av anlegget er forutsatt at skal begrenses til 3 mnd. i vinterhalvåret, hverdager mellom kl 08 og 20 i maksimalt 10 år. Innenfor disse begrensningene antas støyforurensningen av omgivelsene å være akseptabel. Varsel om planlegging ble annonsert og sendt ut 08. 08. 02. Det foreligger uttalelse fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Uttalelser til varsel om planlegging: Fylkesmannen i Hedmark peker på at uttaksområdet ikke er avklart gjennom kommuneplanen, og forutsetter derfor at forholdet til landbruk og andre interesser blir avklart gjennom planprosessen. Videre påpekes enkelte planfagelige spørsmål og spesielt støyproblematikken. Kommentar: Nødvendig avklaring mot landbruk og andre interesser er gjort gjennom planprosessen, og de planfagelige spørsmålene som reises er ivaretatt. De støyfagelige betenkelighetene er etter vår vurdering bare i liten grad til stede på grunn av områdets utstrekning og dets beliggenhet i forhold til annen bebyggelse. I tillegg inneholder reguleringsbestemmelsene klare tidsmessige begrensninger for virksomheten i området. Hedmark fylkeskommune Har ingen spesielle kommentarer ut over at de vil gjennomføre en kulturvernfaglig befaring i området. Slik befaring er gjennomført 07. 10. 02, og det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner i området. De anbefaler videre at følgende tekst inntas i reguleringsbestemmelsene: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funnskal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Kommentar: Fylkeskommunens anbefalinger imøtekommes. 1. gangs behandling i formannskapet: Planforslaget ble lagt fram for formannskapet i møte 13. 05. 04 med rådmannens innstilling om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Høringsuttalelser: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 24. 05. 04 21. 06. 04. Det er mottatt 4 høringsuttalelser, alle fra offentlige etater. Statens vegvesen, 14. 06. 04.
Vegvesenet har ingen spesielle merknader, men gjør oppmerksom på at all uttransport av masse må gå langs fylkesveg 199 fram til Stange kirke. Dette er en grusveg med relativt lav standard og 8 tonns tillatt akseltrykk om sommeren. Fylkesmannen i Hedmark, 25. 06. 04 Fylkesmannen er opptatt av støyproblematikken fra virksomheten og har merket seg forslagets krav om at støynivået må ligge innenfor de retningslinjene som er fastsatt av Miljøverndepartementet. Fylkesmannen vil likevel tilrå at det foretas en støyberegning før planen godkjennes, og at det settes konkrete støygrenser. Fylkesmannen anbefaler at kommunen gjør vedtak om at jordlovens 12 skal gjelde i planområdet, for å sikre at arealene blir liggende som en del av ressursgrunnlaget for eiendommen. Merknad: I dette spesielle tilfellet legges til grunn at støyproblematikken er tifredstillende ivaretatt gjennom foreliggende plandokumenter ( tidsbegrensningene og henvisningene til Miljøverndepartementets retningslinjer ), og at en egen støyberegning derfor er unødvendig. Fylkesmannens anbefaling om at jordlovens 12 skal vedtas gjort gjeldende for området imøtekommes. Bergvesenet, 13. 07. 04. Bergvesenet har ingen vesentlige merknader til planforslaget, men påpeker en viss uoverensstemmelse mellom reguleringsbestemmelsene og saksteksten til førstegangs behandlingen i formannskapet. Videre anbefaler de en viss endring av målestokkbruken i Utkastet til driftsplan. Merknad: Den påpekte uoverensstemmelsen er beklagelig, men helt uten realitetsbetydning. Den anbefalte endringen i målestokkbruken for driftsplanen angår ikke den formelle reguleringsplanen. Hedmark fylkeskommune, 22. 06. 04. Det må være samsvar mellom reguleringsplan og driftsplan. Reguleringsplanen må utformes med klar angivelse av det totale anleggsområde for masseuttak og områder for buffersone/skjerming. Driftsetapper og frister for istandsetting bør også fastsettes i reguleringsplanen. Da området skal tilbakeføres til landbruk etter endt uttak, bør reguleringsformålet være råstoffutvinning kombinert med landbruk. Ut over dette har ikke fylkesdirektørenvesentlige planfagelige merknader som er til hinder for vedtak om reguleringsplanen. Merknad: Selv om driftsplanen ikke er en del av reguleringsplanen må det være samsvar mellom disse. Dette er tatt opp med As Prosjektim arkitektkontor, som på dette grunnlag har gjort enkelte mindre endringer på reguleringsplanforslagets avgrensninger. Disse endringene anser vi som prinsippielt ybetydelige, og de angår bare grunneier. Samtidig imøtekommer de det alt vesentligste av fylkeskommunens merknader. Driftsplanen er en fagplan mellom driver og fagmyndigheten som i dette tilfellet er Bergvesenet, se Bergvesenets uttalelse, annet avsnitt. Under driftsplanen hører også problematikken driftsetapper. Vi legger videre til grunn at spørsmålet vedrørende tilbakeføring til jordbruk er ivaretatt ved å bruke jordlovens 12, j.fr. fylkesmannens merknad. Rådmannens vurdering: Det fremlagte planforslaget fremmet av driver i samarbeid med grunneier, er planfaglig grunndig utredet, har ingen konfliktflater mot samfunnsmessige interesser og er ikke omstridt fra noe hold. På dette grunnlaget vil rådmannen anbefale forslaget vedtatt med tre
presiseringer med tanke på at området skal tilbakeføres til jordbruk, nemlig at jordlovens 12 gjøres gjeldende for området, og at det gis klare tidsfrister for når arbeidet med uttak og bearbeiding av fjellmasser skal være avsluttet (31. 12. 2014) og at arealet skal være tilbakeført til jordbruk i løpet av2015. Vedlegg: Forslag til reguleringsplan datert 27. 08 02, revidert 15. 10. 04 Forslag til reguleringsbestemmelser datert 18. 02. 04 Oversiktskart Uttalelse fra Statens Vegvesen datert 14. 06. 04 Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark datert 25. 06. 04 Uttalelse fra Bergvesenet datert 13. 07. 04 Uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune datert 22.06.04 Vedlegg
Reguleringsbestemmelser Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan ved Hedmark fylkeskommune, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Området reguleres til følgende formål: Spesialområder, pbl. 25.6 - Område for vesentlig terrenginngrep M6 - Område for masseuttak M1 M4 - Område for knusverk M5 1. FELLESBESTEMMELSER a. For områdene M1-M6 skal det før tiltak settes i gang i marka utarbeides en driftsplan etter Bergvesenets krav. En slik driftsplan skal inneholde nødvendige oversikts- og detaljkart, driftskart i horisontalplan og vertikale snitt som beskriver hvordan driften skal foregå og hvordan avslutning er planlagt. b. Følgende kartgrunnlag skal inngå i driftsplanen: Oversiktskart M.1:50000 som viser tiltakets lokalisering, topografisk kart M.1:5000 (økonomisk kartverk) som viser planområdet og uttaksgrensene for virksomheten. Kartet må vise grenser for berørte eiendommer, rettighetsgrenser og reguleringsgrenser. Videre skal driftsplanen inneholde horisontalkart i egnet målestokk som viser eksisterende uttak og etappevis uttaksplan. Massetaket tegnes også inn på et horisontalkart M.1:1000, hvor uttaket tegnes inn i etapper der dette er mulig. Kartet skal vise driftsopplegg med driveretning, interne veger, oppstillingsplass for produksjonsanlegg (Knuseverk). Det skal og vises ev. lagerplass for mellom- og ferdigprodukter samt deponeringsplass for skrot- og avdekningsmasser. Det skal videre tegnes profiler som viser etappevis uttak og massetakets overgang til eksisterende terreng. Profilene skal vise terrenget før driften tok til og etter driftens avslutning. Profilene skal være avmerket på kartet. Ref. til profilene må fremgå av kartet. c. Ved siden av kart og tegninger, skal driftsplanen inneholde en utfyllende beskrivelse av tiltaket der navn på tiltakshaver, og tiltakets størrelse skal fremgå. Likeså avtaler og rettigheter (Eks. grunneieravtale og konsesjon) som ligger til grunn for tiltaket. Det skal også følge godkjent reguleringsplan samt ev. kommentarer til kart og profiler. Dvs. utfyllende opplysninger om driften. Det skal også utarbeides en avslutningsplan som viser hvordan massetaket skal settes i stand. Likeledes hvordan området sikres under drift. d. Bergvesenet kan etter søknad i enkelte tilfeller dispensere fra ovenfor nevnte fellesbestemmelser. 2. OMRÅDE FOR VESENTLIG TERRENGINNGREP. M6 a. I området kan det mellomlagres masser før bort-transport.. 3. OMRÅDE FOR STEINBRUDD OG MASSEUTTAK. M1-M4
a. Områdetene skal avgrenses vertikalt og horisontalt etter rammer fastlagt i driftsplanen. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet. b. Etter at driftstiden er ute skal området rehabiliteres og gå over til landbruksområde. c. Driftsplanen skal angi uttaksdybde og uttaksvolum med skråningsvinkler samt utforming av uttaksområdet med uttaksretning. d. Området må gis en sikker terrengmessig utforming i forhold til natur og miljø, og uttaksområdet med bruddkanter, driftsveger, ev. midlertidig bygninger og lagring må tilpasses omgivelsene. e. Etter hvert som etappene i uttaksvirksomheten gjennomføres, skal arealene etter en nærmere fastsatt plan, utformes og gis en avslutning og beplantning som tilfredsstiller forutsetningen om tilbakeføring. f. Ev. utslipp fra uttaket må ikke være til ulempe for grunnvannsforekomster, og tilliggende støv- og støyutsatte områder må til enhver tid ligge innenfor de retningslinjer som er fastsatt av Miljøverndepartementet. Skjerming og sikring av omgivelsene mot utslipp, støy og støv kan utformes med f.eks. gjerder, og eller bevaring av eksisterende vegetasjon som støy-støvskjerm i randsonen. g. Etter at uttaksvirksomheten er avsluttet må det fremgå av driftsplanen hvilke tiltak som skal iverksettes for tilbakeføring av området. Det være seg tilplantning, tilførsel av masser, hva slags masser m.v. h. Det må påsees at nødvendig vegstandard, både internt og eksternt, er dimensjonert for transport av maskiner og masse. i. Driften av masseuttaket skal begrenses oppad til 3mnd. i året. Driften bør fortrinnsvis skje på vintertid slik at snø, og tilhørende snøopplag vil virke som naturlig støydempende tiltak i området. j. Alle sprengnings- gravings- og fyllingsarbeider må være fastlagt på forhånd. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre skade på person, eiendom og trafikk. k. Uttaksområdet skal være sikret med gjerde og skilting slik at det er utilgjengelig for allmennheten. 4. OMRÅDE FOR KNUSEVERK. (M5) I området skal det plasseres knuseverk for bearbeiding av uttaksmasser. Området har fram til nå vært drevet med dispensasjon fra kommunen, og det har vært tatt ut masser tilvarende en skjæringshøyde på 4-5m. i område M5. Knuseverket vil således være til minst sjenanse for omgivelsene ved at det plasseres i dette området. a. Bearbeiding av uttaksmasser skal, innefor angitte tidsrom beskrevet under pkt.3 j, kun skje på hverdager innenfor tidsrommet 0800-2000. b. All industri basert på produkter fra uttaket skal opphøre samtidig med uttaket. sett inn saksutredningen over denne linja