15.10.2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus 7468 Trondheim Høringsuttalelse Utkast til nye forskrifter til arbeidsmiljøloven Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene har et tett samarbeid, organisert som Forum for hovedverneombud i helseforetakene. Helseforetakene har rundt 120.000 medarbeidere, og gjennomgående en godt organisert vernetjeneste med lokale verneombud, verneombud på klinikknivå, hovedverneombud på foretaksnivå og konsernverneombud i de regionale helseforetakene. På denne bakgrunn ønsker vi å bidra til å utvikle arbeidslivet, og være en pådriver for utviklingen av arbeidsmiljøet både innenfor og utenfor helseforetakene. Vi ser det derfor som viktig å komme med høringsuttalelser til Direktoratet for arbeidstilsynet. Generelt om å samle 47 forskrifter i 6 forskrifter Regelforenkling Vi kan ikke se at det har blitt noen forenkling av regelverket. Selv om det nå er færre forskrifter, er jo forskriftene like omfattende, og har ikke blitt mindre detaljerte. Det kan være positivt at flere ting er samlet, men det vil i mange tilfeller bli krevende å finne frem i den enkelte forskrift. Brukervennlighet Som verneombud er det vanskelig å se at regelverket er mer brukervennlig. Det å ha mange forskrifter samlet et sted er ikke nødvendigvis praktisk. Behovet vil gjerne være større for å finne alt om et tema et sted. Det er derfor kanskje andre grep som bør tas for å øke brukervennligheten. For eksempel brosjyrer og elektroniske løsninger som gjør det lett å finne alt om et tema; både forskrift, veiledning og kommentarer. Gode eksempler på dette er brosjyren Vernetjenesten (Bestillingsnummer 383) og heftet Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Bestillingsnummer 544). Det er også for mange nivåer i oppbyggingen av forskriftene (særlig i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning), med seksjon, del og kapittel. Det blir uoversiktlig for leseren.
Systematikken I høringsbrevet fremheves følgende: Det bygger opp under den systematikk som blant annet følger av forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Dette gjøres ved at man vektlegger tre forhold. Først stilles krav til risikovurdering og tilrettelegging for det arbeidet som skal utføres (forskrift om organisering, ledelse og medvirkning), deretter vektlegges krav til utforming og innretning av arbeidsplassen (forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler) og endelig stilles det krav til sikker utførelse av arbeidet (forskrift om utførelse av arbeid, bruk av utstyr og tilhørende tekniske krav). Det er selvsagt viktig å få systematikken i HMS-forskriften tydelig fram i flest mulig sammenhenger. Men å ha enkeltledd i systematikken i hver sin forskrift blir utydelig og uoversiktlig. Denne systematikken vil nok de færreste få øye på. Med denne oppdelingen må man i stor grad slå opp i flere forskrifter for å få belyst ett tema. Det ville vært en bedre tilnærming å heller samle hvert tema bedre, og innunder det bygge systematikken. Kommentarer til enkelte deler av forskriftene Det har ikke vært hensikten å kommentere alle deler av forskriftene. Det har naturlig nok mest vært sett på endringer og nye formuleringer. Siden noen bestemmelser er hentet inn i forskrift fra veiledning, er det også sett på om det bør gjøres i flere tilfeller. Det er også vurdert om enkelte regler er godt nok tilpasset dagens arbeidsliv. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Denne forskriften blir veldig lang, nærmere 100 sider og det i seg selv kan gjøre at det blir vanskelig å finne fram i den. Oppbyggingen gjør også at tema som før var samlet, for eksempel om verneombud, nå blir spredd i flere kapitler. En så omfangsrik forskrift vil også bli endret hyppig, hvilket gjør at man ofte må kjøpe/trykke nye utgaver. 1. del Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1-1 Formål Formålet med forskriften er at arbeid organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belastninger ved at - kartlegging, risikovurdering og iverksetting av tiltak gjennomføres før aktiviteten igangsettes, - arbeidstakerne og deres representanter sikres medvirkning, - arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon og opplæring. Her kommer det fram viktige presiseringer, særlig retten til medvirkning.
1-3 Hvem forskriften retter seg mot 1. Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført. 2. Forskriftens bestemmelser skal også, der de er relevante, gjennomføres av: a) Byggherrer, prosjektledere, koordinatorer i forbindelse med midlertidige eller skiftende bygge- og anleggsplasser b) Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Nr 2 bidrar ikke til å tydeliggjøre rollene. Her burde verneombud og arbeidsmiljøutvalg vært løftet tydeligere fram, helst i et eget nr. 2, slik at forslagets nr. 2, blir nr. 3. Rollene må da også framstå tydeligere ordet gjennomføre er lite egnet til å beskrive vernetjenestens rolle. 1-4 Definisjoner I denne forskriften menes med: ll) risiko: en funksjon av sannsynligheten for og konsekvensen av at sykdom eller skade kan oppstå. Denne definisjonen er for upresis. Sykdom og skade er konsekvenser. Så her står det egentlig konsekvensen av konsekvensen. 2. del Kapittel 5 Gjennomgående krav til planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift 5-1 Planlegging og tilrettelegging av arbeidet Fjerde ledd, tredje punktum: Arbeidet skal så langt mulig ikke innebære bevegelser eller stillinger som kan medføre helseskade. Så lang mulig blir her en uheldig og for svak formulering. I andre sammenhenger har lignende formuleringer bidratt til å svekke arbeidstakernes rettigheter. Hvis det er behov for en slik reservasjon bør det kanskje også være tilleggskriterier for eksempel i forhold til tid.
5-6 Krav til programvare og datasystemer Her bør kravene være mer utfyllende. Det må også stilles ergonomiske krav som for eksempel; hurtigtaster (for å bruke mus minst mulig), forstørrelsesfunksjon, og mulighet for individuell tilpasning av skjermbilder. Programmer må også være intuitive helst ligne på det folk er vant til å bruke fra før, som for eksempel nettbank. 3. del Kapittel 10 Særskilte risikovurderinger ved ulike arbeidssituasjoner Det er veldig bra at begrepet risikovurdering brukes konsekvent, og ikke risikoanalyse (som krever en mer avansert metodikk). Arbeidstilsynet bør også generelt være konsekvente i denne begrepsbruken. 10-2 Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de organisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker. I denne sammenhengen gir begrepet risiko for helseskade for svakt vern. Her bør man vurdere formuleringer nært opp til kravene i Arbeidsmiljølovens 4-1 (2) brukes: arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. 4. del Kapittel 13 Valg, opplæring mm. av verneombud og arbeidsmiljøutvalg 13-18 Opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg Det er veldig positivt og viktig at kravene til opplæringen har blitt mer utfyllende. 9. del Kapittel 31 Krav om og til stoffkartotek 31-2 Stoffkartotekets utforming Fjerde ledd: Der stoffkartoteket er etablert elektronisk, skal informasjonen også foreligge i en papirutgave. Dette kravet er vel ikke helt tilpasset dagens arbeidsliv. Det kan bli veldig mye papir i store virksomheter, uten at det dermed blir mer brukervennlig. Bør kanskje heller stå noe om at utskrifter skal være lett tilgjengelig, og heller stille krav til de elektroniske løsningene.
Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 2. del Kapittel 2 Gjennomgående krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler 2-1 Utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler Andre ledd, andre punktum: Gulvarealet skal være så stort at det blir tilstrekkelig fri plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser, og slik at arbeidet og bruk av arbeidsutstyr ikke medfører fare for sikkerhet, helse og velferd. Det må vurderes å stille strengere og tydeligere krav til areal. Arbeidstilsynet har i flere tilfeller godkjent arealer langt under anbefalingen om 6 m 2 i veiledningen. Anbefalingen på 6 m 2 vil også kunne virke begrensende i de tilfeller arbeidsforholdene krever større areal. 2-2 Arbeidsstol og 2-3 Arbeidsbord Viktig at dette er tatt inn i forskrift. 2-8 Romhøyde Her bør det vurderes om kravet på 2,7 meter takhøyde bør tas inn fra veiledningen. 2-10 Dagslys og utsyn Første ledd: De enkelte arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. Denne innstramningen er veldig positiv. 2-12 Synsforhold Første ledd: Det skal være gode farge- og kontrastforhold uten for store luminansforskjeller innen synsfeltet, idet det tas hensyn til arbeidets art og arbeidstakerens syn. Dette bør skrives om til et mer brukervennlig språk, er det for eksempel mulig å unngå ordet luminans?
2-14 Klima, ventilasjon, luftkvalitet m.v. Generelt for denne paragrafen bør en del sentrale inneklimakrav tas inn fra veiledningen. Første ledd, andre punktum: Ved vurderingen av klima og luftkvalitet skal det om nødvendig tas hensyn til den fysiske belastningen som arbeidstakeren utsettes for. Dette blir litt uklart, vanskelig å forstå hva som menes. Med vennlig hilsen Arbeidsutvalget i Forum for hovedverneombudene i helseforetakene Tone Bjerknes John Olav Berdahl Magne Hammerstad Ramona Braanen Leif Johnsen Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF