Boligsosiale faktaark Oslo kommune Sammenstilt med byene Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim Alle skal bo godt og trygt
2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. For å lykkes i dette arbeidet er det viktig å ha god oversikt over utfordringene en står overfor, relevante utviklingstrekk i befolkningen og den boligsosiale virkemiddelbruken. Vi presenterer i dette oppdaterte heftet for aktiviteten i 2012, utvalgt statistikk som belyser disse temaene. Dokumentasjonen i «boligsosiale faktaark» for Oslo kommune vil forhåpentligvis kunne gi nyttig informasjon til alle som arbeider med boligsosial planlegging og virkemiddelbruk i kommunen, uansett arbeidssted. I fremstillingen trekkes Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim inn som sammenligningsgrunnlag. Det kan ofte være nyttig å reflektere over kommunevise forskjeller, både i utfordringer og virkemiddelbruk. Kanskje gir det også en inngang til å reise relevante spørsmål og søke nye løsninger? Mesteparten av informasjonen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Husbanken, førstnevnte for det meste basert på kommunenes egne rapporteringer gjennom KOSTRA. Kildehenvisning oppgis i tilknytning til hver figur og tabell. For observasjoner under 3, oppgir ikke statistikkene noen verdi og det kan derfor være vanskelig å skille mellom «0» og «1-3» observasjoner. Husbanken viser også til tidligere versjoner av faktaark for Oslo kommune, samt til faktaark for de fire Groruddalsbydelene, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand. Spørsmål knyttet til tallene kan sendes til Husbanken Region øst v/ helene.jordheim@husbanken.no. Husbanken Region øst, oktober 2013
INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Befolkning 4 2. Overordnede strategier innen det boligsosiale arbeidet i Oslo kommune 6 3. Boliger og boligmarked 10 4. Bostedsløse i kommunen 12 5. Bosetting av flyktninger 14 6. Kommunalt disponerte boliger 16 7. Kommunal bistand til leie av bolig 23 8. Tilskudd til etablering i bolig 24 9. Tilskudd til tilpasning av boliger 25 10. Bruk av startlån 26 11. Bostøtte 32 Alle skal bo godt og trygt 3
4 1. Befolkning Oslo kommune Innbyggere 1.1.2013: 623 966 Folkemengde 2005-2013 og framskrevet 2014-2030* Middels vekst Høy nettoinnvandring *Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) og MMMH (høy nettoinnvandring) Innbyggertall i Oslo og de fire sammenligningskommunene. 2013* *Innbyggere per 1.1.2012 brukes som regel i statstikkberegninger senere i faktaarket.
Befolkningen etter kjønn og alder. Oslo per 1.1.2013. Prosent Opplevd trangboddhet 2012, Levekårsundersøkelsen, Boforhold Alle skal bo godt og trygt 5
6 2. Overordnede strategier innen det boligsosiale arbeidet i Oslo kommune Samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Husbanken Alt strategisk og langsiktig samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken er forankret i en overordnet samarbeidsavtale for å sikre at innsats som setter inn både har interesse og prioritet hos begge parter. Samarbeidet mellom Oslo kommune og Husbanken skal gi bedre tilbud til innbyggerne på områdene bolig, områdesatsing og levekårsutjevning ved kunnskapsbasert og langsiktig utvikling av tjenester. Avtalen ble signert 10. juni 2013 og gjelder i 5 år. Mål 1. Flere vanskeligstilte på boligmarkedet i Oslo skal ha egnede boliger. 2. Nærmiljøkvaliteter og sosial bærekraft skal styrkes i de mest levekårsutsatte områdene. 3. Demografiske endringer skal møtes gjennom målrettet og effektiv bruk av økonomiske virkemidler og samarbeid om utvikling av nye virkemidler. Mål 1 følges opp gjennom «Boligsosialt utviklingsprogram i Oslo,» mål 2 operasjonaliseres gjennom «Groruddalssatsingens strategier for områdeløft» og mål 3 gjennom «Resultatmål og ny samarbeidsstruktur for mål 3 de økonomiske virkemidlene.» Les mer på Husbanken/Boligsosialt arbeid/boligsosial hovedstassatsingen. Boligbehovsplanen 2013-2016 Høsten 2012 vedtok Bystyret i Oslo strategiene og tiltakene for å møte boligbehovet slik de fremgår av Boligbehovsplan for Oslo kommune 2013-2016. Bydelene rapporterte om et behov for totalt 2 589 nye kommunalt disponerte boliger for målgruppene «vanskeligstilte på boligmarkedet og mennesker med funksjonsnedsettelser.» Det vil si boliger som kommer i tillegg til eksisterende boligmasse. For vanskeligstilte på boligmarkedet kan boligbehovet oppsummeres slik: Det er behov for 1 588 nye ordinære kommunalt disponerte boliger og 429 boliger tilrettelagt for mennesker med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri. Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Strategi 4: Sette flere i stand til å skaffe seg bolig i det private markedet Øke gjennomstrømmingen i den eksisterende boligmassen Spredning av boligmassen og fremskaffelse av flere kommunalt disponerte boliger Organisatoriske tiltak for bedre utnyttelse av kommunens boligmasse
For mennesker med funksjonsnedsettelser kan boligbehovet og utfordringene oppsummeres slik: Det er behov for 572 nye kommunalt disponerte boliger til målgruppen. Det er størst behov for boliger til utviklingshemmede (268 boliger), spesielt samlokaliserte boliger med personalbase. Det er også stort behov boliger tilrettelagt for rullestolbrukere (162 boliger). Strategi 5: Strategi 6: Strategi 7: Sette flere mennesker med funksjonsnedsettelser i stand til å skaffe seg bolig i det private markedet Fremskaffe flere kommunalt disponerte boliger for mennesker med funksjonsnedsettelser Organisatoriske tiltak for bedre utnyttelse av kommunens boligmasse til mennesker med funksjonsnedsettelser Les mer om tiltakene under strategiene i Boligbehovsplanen 2013-2016 (pdf-fil 53 MB) Sykehjemsbehovsplan rullering 2014-2024 BEHOV Det forventes en nedgang i antall eldre mot 2020, men deretter en kraftig vekst frem til 2030. En dekningsgrad på 25 prosent vil tilsvare et behov for sykehjemsplasser og heldøgns botilbud på cirka 5 100 i 2020 og cirka 7 900 i 2030. I 2010 tilsvarte en slik dekningsgrad ca 5 800 sykehjemsplasser og bemannede botilbud. Kapasiteten i 2010 var 5 270 boenheter. De nye Omsorg+ leilighetene er blitt godt mottatt av eldre som trenger økt trygghet eller hjelp fra kommunen til å skaffe seg egnet bolig i alderdommen. Det er et stort behov for slikt leiligheter. Drøyt halvparten av Oslos sykehjemsrom (ca 2 500 sykehjemsrom) tilfredsstiller ikke dagens krav til fysisk standard, og det er behov for å heve denne. Planen tar ikke sikte på kapasitetsøkning av langtidsplasser på sykehjem de neste ti årene. Men: Velferdsteknologi PLANER I SYKEHJEMSBEHOVSPLANEN Bystyret har vedtatt at Oslo skal ha et antall bemannede Omsorg+ og sykehjemsplasser inne heldøgns pleie og omsorg som tilsvarer 25 prosent av befolkningen over 80 år. Byrådet satser derfor på å bygge ut flere Omsorg+ leiligheter og har foreslått å øke måltallet for denne type boliger frem mot 2020. Denne strategien møter det ønsket som de fleste eldre har om å kunne bo hjemme lengst mulig. Sykehjemsbehovsplanen angir planer for å rehabilitere/nybygge disse utdaterte sykehjemmene inne veksten av antall personer over 80 år for alvor tar til rundt 2023. Det kan bli kapasitetsøkning på noen sykehjem som kan gjøre det mulig å fase ut andre sykehjem som ikke lenger egner seg for sykehjemsdrift. Byrådet vil fortsette satsingen på installasjon og bruk av velferdsteknologi i sykehjem og Omsorg+ prosjekter, dessuten sette i gang med et pilotprosjekt for velferdsteknologi i hjemmene til brukere av hjemmetjenesten. Les mer om de konkrete planene i Sykehjemsbehovsplanen rullering 2014-2024 Alle skal bo godt og trygt 7
8 3. Boliger og boligmarked Antall boliger etter byggeår i Oslo per 2012 gjennom Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune Gjennomsnittlig kvadratmeterpris (P-ROM). 2012 Prisen er per kvadratmeter primære rom (P-ROM). Presis definisjon finnes i NS 3940. Mobilitet inn- og utflytting 2012 Folkemende Innflytting Utflytting Netto innflytting Oslo 613 285 45 375 40 292 5 080 Drammen 64 597 4 921 4 269 652 Stavanger 127 506 9 580 8 773 807 Bergen 263 762 14 448 11 652 2 796 Trondheim 176 348 11 370 9 190 2 180
Prosentvis fordeling av bygningstype/boliger. 2012 Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Alle skal bo godt og trygt 9
10 4. Bostedsløse i kommunen Definisjon bostedsløse: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Antall opphold/husstander* i midlertidig botilbud, i alt *Tall fra 2006-2008 viser antall opphold. Tallene fra 2009 viser antall husstander. Tall fra 2009 er derfor ikke sammenlignbare med årene før. Midlertidig botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits og campinghytter), i motsetning til natthjem der man som regel ikke kan oppholde seg på dagtid. Botilbud med korttids husleiekontrakt og korttidsopphold på institusjon regnes ikke som midlertidig botilbud. Kommunegruppe Kilde: NIBR-rapport 2013-5: «Bostedsløse i Norge 2012 - en kartlegging» Gjennomsnitt antall bostedsløse per 1 000 innbyggere i 2012 Storbyene 2,23 Kommuner med fler enn 40 000 innbyggere (minus storbyene) 1,43 Kommuner med 10 000-39 999 innbyggere 1,06 Kommuner med 9 999 og færre innbyggere 0,40 Hele landet 1,26
Antall bostedsløse per 1000 innbyggere sett i forhold til gjennomsnitt i tilhørende kommunegruppe. 2012 Kilde: NIBR-rapport 2013-5: «Bostedsløse i Norge 2012 - en kartlegging» Antall bostedsløse. Utvalgte år Kilde: NIBR-rapport 2013-5: «Bostedsløse i Norge 2012 - en kartlegging» Alle skal bo godt og trygt 11
12 5. Bosetting av flyktninger Bosettingsstatistikk Oslo - totalt bosatt første gang, inklusive familiegjenforente Kilde: IMDi Bosetting av flyktninger (inkl. familegjenforente). 2007-2011 Kilde: IMDi Rapportering og oppdatering av tall skjer kontinuerlig hos IMDi. Dette gjelder spesielt for gruppen familiegjenforente. Tallmaterialet brukt i dette faktaarket er mottatt fra IMDi 23. august 2013.
Bosetting av flyktninger. Snitt per år per 1000 innbyggere. Perioden 2008-2012 Kilde: IMDi Alle skal bo godt og trygt 13
14 6. Kommunalt disponerte boliger Kommunalt disponerte boliger er boliger kommunene har tildelingsrett til. Dette omfatter boliger kommunen selv eier, leier inn for framleie eller disponerer etter avtaler med stiftelser, borettslag eller andre. Boligene bebos i hovedsak av personer som av ulike årsaker er eller har vært vanskeligstilte på boligmarkedet, enten av økonomiske, sosiale, eller helsemessige årsaker. De fleste kommunene har politisk vedtatte tildelingskriterier til boligene. Boliger blir i noen tilfeller prioritert benyttet også til andre enn vanskeligstilte, for eksempel til ansatte i kommunen. Antall kommunalt disponerte boliger i Oslo 2008 2009 2010 2011 2012 Kommunalt eide boliger 10 946 10 947 10 869 10 803 10 856 Kommunalt innleide boliger 50668 827 830 643 995 Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett 258 161 184 451 569 Totalt antall kommunalt dispponerte boliger 11 710 11 935 11 883 11 897 12420 Tilskudd fra Husbanken til nye kommunalt disponerte boliger. Oslo i alt. Utbetalt 2008 2009 2010 2011 2012 Antall utleieboliger med tilskudd til utleieboliger utbetalt fra Husbanken 22 60 60 20 194 Antall omsorgsboliger med investeringstilskudd utbetalt fra Husbanken 34 207 0 0 92 Kilde: Husbanken Tallene inkluderer bare fremskaffede boliger. Det vil si kjøp og større ombygging. Tilskudd til mindre utbedringer og tilpasninger er holdt utenfor. Antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. 2012 (Gjelder også kommunalt innleide boliger og boliger med kommunal disposisjonsrett)
Antall nye husstander på venteliste for kommunal bolig. 2012 Søknader og avslag (nye) på kommunal bolig 2012 «Antall nye husstander» omfatter husstander som ikke bodde i kommunal bolig ved søknadstidspunktet. Alle skal bo godt og trygt 15
16 Disposisjonsform kommunalt disponerte boliger. 2012 Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim
Antall omsorgsboliger og andre kommunalt disponerte boliger. 2012 Kommunalt eide omsorgsboliger som prosentandel av alle kommunalt disponerte omsorgsboliger. 2012 Alle skal bo godt og trygt 17
18 Nyinnflyttede husstander i utleieboliger fordelt på brukergrupper. 2012 Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim
Andel kommunalt disponerte boliger tilgjengelig for rullestolbrukere. 2012 Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger (Kr). Konsern*2012 *Konsern omfatter regnskapstall fra kommuneregnskapet og regnskapene fra kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS). Alle skal bo godt og trygt 19
20 Oslo Kommunalt disponerte boliger. Gjennomstrømming/turnover. 2009-2012 2009 2010 2011 2012 Totalt antall kommunalt disponerte boliger 11 935 11 883 11 897 12 420 Nyinnflyttede husstander 1 040 1 065 1 100 1 041 Turnover 9% 9% 9% 8% Drammen Totalt antall kommunalt disponerte boliger 1 366 1 360 1 499 1 495 Nyinnflyttede husstander 141 121 217 117 Turnover 10% 9% 14% 8% Stavanger Totalt antall kommunalt disponerte boliger 2 761 2 723 2 716 2 716 Nyinnflyttede husstander 196 263 261 262 Turnover 7% 10% 10% 10% Bergen Totalt antall kommunalt disponerte boliger 5 257 5 259 5 324 5 337 Nyinnflyttede husstander 470 590 275 278 Turnover 9% 11% 5% 5% Trondheim Totalt antall kommunalt disponerte boliger 4 504 4 471 4 384 4 389 Nyinnflyttede husstander 534 436 437 397 Turnover 12% 10% 10% 9% Tildelinger av bolig i forhold til totalt antall kommunalt disponerte boliger. Snitt for årene 2009-2012
7. Kommunal bistand til leie av bolig Antall garantier og lån. 2009-2012 Alle skal bo godt og trygt 21
22 8. Tilskudd til etablering i bolig Tilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet kan hovedsakelig brukes til kjøp og refinansiering av boliger. Husbanken fordeler tilskudd til kommunene, som viderefordeler tilskudd til enkeltpersoner og husstander Bruk av tilskudd til etablering i Oslo. Antall boliger. 2010-2012 Boligtilskudd til etablering. Totalt antall boliger og antall boliger per 1000 innbyggere. 2012 Boligtilskudd til etablering fra kommunene. Type tiltak. 2012 Kjøp av brukt Oppføring ny bolig Refinansiering Utbedring Oslo 185-13 4 Drammen 29 - - - Stavanger 13 - - - Bergen 67 - - - Trondheim 64-8 -
Prosentvis fordeling av type tiltak i Oslo. 2012 Drammen Stavanger Bergen Trondheim Alle skal bo godt og trygt 23
24 9. Tilskudd til tilpasning av bolig for enkeltpersoner Tilskudd til tilpasning gis for å bistå mottakerne til å bli boende i boligen sin. Kommunen gir tilskudd til gjennomføring av utbedrings- og tilpasningsarbeider. Husbanken gir tilskudd til prosjektering og eventuell utredning i forkant. Tilskuddet kan gis til enkle undersøkelser og utredninger for å klargjøre behov for og kostnader ved utbedring av boligen. Bruk av prosjekteringstilskudd og tilskudd til tilpasning Oslo Kilde: Husbanken
10. Bruk av startlån Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet er et finansieringstilbud for dem som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Kommunen låner inn midler fra Husbanken til videre utlån lokalt. Antall husstander/boliger som har fått startlån fra Oslo kommune, og startlånbeløp. 2008-2012 Antall startlån. 2012 Antall startlån per 1 000 innbyggere. 2012 Figuren viser antall husstander som har fått lån til bolig. Alle skal bo godt og trygt 25
26 Startlån brukergrupper. 2012 Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Hele landet Kilde: Husbanken
Startlån type tiltak. 2012 Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Hele landet Kilde: Husbanken Alle skal bo godt og trygt 27
28 Bruk av startlån. Prosentvis fordeling i aldersgrupper. 2012 Kilde: Husbanken Antall låntakere per bydel og i hvilken bydel de kjøpte bolig i. 2012 Kilde: Velferdsetaten Oslo kommune B16* er etablering utenfor Oslo kommune. De turkise rutene viser hvor mange som fikk lån og ble boende i den bydelen som innvilget lånet. Alle skal bo godt og trygt
«Finansieringspakker» knyttet til startlåni Oslo kommune. 2012 Kilde: Husbanken Kommunene har enkelte år hatt anledning til å avsette en viss andel av boligtilskuddet til opparbeidelse av et tapsfond til å dekke eventuelle tap på startlån. Størrelsen på tapsfondet skal speile kommunens aktivitet. Opparbeidet tapsfond for startlån. 2012 Kilde: Husbanken Alle skal bo godt og trygt 29
30 11. Bostøtte Bostøttemottakere i prosent i forhold til antall innbyggere og bostøtte per innbygger i 2012 Statlige bostøtte. Andel mottakere.2012 Statlig bostøtte per innbygger. 2012 Kilde: Husbanken Kommunal bostøtte, antall husstander som mottar støtte. 2009 2010 2011 2012 Oslo 7 583 8 244 7 951 7 225 Drammen 0 0 0 0 Stavanger 557 497 270 245 Bergen 3 313 3 294 3 339 3 393 Trondheim 541 417 332 62 Kilde:SSB Statlig bostøtte og sosialhjelp. 2012 Statlig bostøtte Sosialhjelp Bostøttemottakerer Sosialhjelpmottakere Oslo 691 169 911 913 316 259 22 783 18 273 Drammen 41 532 107 74 116 135 2 335 1 920 Stavanger 77 696 008 126 508 364 3 152 2 938 Bergen 197 562 579 279 732 491 8 400 6 815 Trondheim 137 433 543 145 457 880 5 894 3 899 og Husbanken Sosialhjelpen utgjør en samlet stønadssum som består av bidrag pluss lån.
Sosialhjelp og statlig bostøtte. 2012, Husbanken Prosentvis fordeling av sosialhjelp og statlig bostøtte. 2012, Husbanken Alle skal bo godt og trygt 31
32 Statlig bostøtte fordelt på husstandsgrupper. 2012 Oslo Drammen Stavanger Bergen Trondheim Hele landet Kilde: Husbanken
Statlig bostøtte. Prosentvis og antall mottakere fordelt på alder. 2012 Kilde: Husbanken Statlig bostøtte. Mottakere prosentvis fordelt på eieform. 2012 Kilde: Husbanken Alle skal bo godt og trygt 33
34 Notater
Alle skal bo godt og trygt 35
For ditt nærmeste regionkontor, ring 815 33 370 www.husbanken.no Boligsosiale faktaark - Oslo kommune Utgitt av Husbanken, november 2013