Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Like dokumenter
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Beredskap og krisehåndtering oppsummering Naturfareprosjektet: Delprosjekt 2 Beredskap og krisehåndtering

Naturfareprosjektet. Delprosjekt 2 - Beredskap og krisehåndtering. Delrapport 1 - Beredskapsplaner og krisehåndtering

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Beredskap i Jernbaneverket

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Norges vassdrags- og energidirektorat

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Presentert av Dag Auby-Hagen

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Den kommunale beredskapenfungerer

FLOM OG SKREDHENDELSER

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde

Fagdag smittevern og beredskap

Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

FLOM OG SKREDHENDELSER

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Beredskapsseminar Norsjø 2015

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Beredskapsetaten. Beredskap i Oslo kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Hva gjorde vi Bjørn Aspen Arve Edvardsen

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Standardiserte beredskapsplaner

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016

Fredrikstad kommunes beredskapsorganisasjon

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Rammeplan - Sykehuset Telemark HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

F o r e t a k s n i v å. Rammeplan beredskap Side 1 av 10 Godkjent dato: PLANVERKETS FORMÅL 3

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Beredskap - konsernprosedyre

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

BEREDSKAP I JERNBANEVERKET

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Rammeplan - beredskap

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.

Helhetlig ROS og areal-ros

3.1 Prosedyremal. Omfang

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

BEREDSKAPSPLAN. Utdrag av Lokal. for DET TEOLOGISKE FAKULTET. Alarmtelefon

PLAN FOR KRISELEDELSE

Beredskapsarbeid i sykehus Organisering og ledelse. Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV

Overordnet IT beredskapsplan

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen

Transkript:

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide om Tydeliggjøre roller og ansvar etatene i mellom, og i forhold til øvrige aktører som kommune, politi, fylke og fylkesmann

DP2 evaluerer Eksisterende planverk i de tre etatene Gjeldende praksis og erfaringer fra reelle hendelser, samt gjennomførte øvelser

Beredskap vs. Krisehåndtering Beredskap De forebyggende og kriseforberedende planer og tiltak Dimensjonerende beredskap Beredskapstiltak som endres proaktivt og dynamisk i takt med risikoutviklingen etter en løpende risikovurdering Krisehåndtering Selve håndteringen av en reell hendelse

Normalisering SKRED / FLOM Fare for Faktisk hendelse Mobilisering dimensjonert beredskap Faktisk hendelse? Nei Ja Varsling og mobilisering Krisehåndtering Normalisering

Funn Ulikt oppbygd planverk risikonivå (trinnvis beredskap) begrepsapparat begrepsforståelse

Beredskapsnivåer Jernbaneverket Gul Oransje Rød NVE Normal drift Lav beredskap Høy beredskap Statens Vegvesen Grønn beredskap Gul beredskap Oransje beredskap Rød beredskap

Nivåer krisehåndtering Jernbaneverket Nivå 1 operativ beredskap Nivå 2 regional beredskapsledelse (RBL) Nivå 3 sentral kriseledelse (SKL) NVE Nivå 1 Operativt Nivå 2 Administrativt (operativt) Nivå 3 Strategisk Statens Vegvesen Operativt Taktisk Strategisk

Roller og ansvar Enhet Berørt kommune Politi Fylkeskommune Fylkesmann NVE Jernbaneverket Statens Vegvesen Rolle/ansvar Kriseeier - primæransvar for krisehåndteringen Ansvar for brann og redning, samt primærhelsetjeneste Krisemyndighet ved fare for liv/helse Ansvar for samferdselstilbud samt for fylkesvegnettet Samordningsansvar, koordinering av beredskapsarbeidet og regional pådriver og veileder Rådgiver til kriseeier og politi, samordningsansvar av offentlige aktører Ansvar ivaretakelse av egen infrastruktur Ansvar ivaretakelse av egen infrastruktur, drift og vedlikehold av fylkesvegnett på oppdrag av fylkeskommunen

Roller og ansvar Både Fylkesmannen og NVE tildelt koordinerende roller og samordningsansvar uten at dette er konkretisert Planverkene reflekterer i liten grad at andre eier krisen

Hvor fattes beslutninger på tvers av aktørene, hvordan kommuniseres dette og hvordan ledes arbeidet? Hvordan koordineres og kvalitetssikres ekstern kommunikasjon samt mediehåndtering etatene imellom? Hvordan sikres øvrig kontroll på informasjon mellom NVE og kommunens kriseledelse/politi? (Håndtering av ubekreftet og bekreftet informasjon, samt informasjon som kan frigis)

Beredskapsverktøy Crisis Manager Knett CIM Ingen automatisk informasjonsutveksling

Beredskapsverktøy Det er i dag ingen utveksling av informasjon mellom de ulike beredskapssystemene i de tre etatene Det bør innføres en felles standard for informasjonshåndtering i de tre etatene, basert på den mest brukte mal for dette (benyttes i Crisis Manager og CIM) JBV bytter til CIM

Hovedfunn Planverk og organisering bygger i stor grad på de samme prinsippene Forskjellige definisjoner på beredskaps- og krisenivåer Ulik vurdering av kriser ulik mobilisering Fylkesmannens og NVEs roller er ikke klart nok beskrevet Planverkene i hovedsak begrenset til egen virksomhet Instrukser for informasjonsdeling og samordning mangler Ingen føringer for koordinering og samordning av beslutningsunderlag for kriseledelsen (taktisk) NVEs rolle som koordinator er ikke beskrevet i planverkene

Anbefalinger Felles begrep for beredskap og krise, samt samme betegnelse på de ulike beredskaps- og krisenivåene Redigere interne planverk for konsekvent begrepsbruk For dimensjonerende beredskap anbefales å bygge videre på de tre nivåene som nå er i ferd med å innføres; gul, oransje og rød NVEs og Fylkesmannens koordinerende roller bør konkretiseres, spesielt i forhold til de andre aktørene. Instrukser for informasjonsflyt og -kontroll mellom etatene bør utarbeides Rutiner for samordning av ekstern informasjon bør utarbeides