Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri



Like dokumenter
Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Forhåndssamtaler i sykehjem

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Prioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

First Hotel Ambassadør, Drammen

En pasient to verdener

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver

Samtykke- og beslutningskompetanse

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Pårørendes rolle i sykehjem

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

UNIVERSITETET I OSLO

Etiske spekter ved ernæringsbehandling til eldre Dilemmaer i livets sluttfase. Per Nortvedt, sykepleier, professor emeritus. UIO

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ plan Praktisk bruk

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Når er pasienten døende?

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

In this world nothing is certain but taxes and death

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Avslutte livsforlengende behandling?

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Fagdag Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

VERDIGHET VED LIVETS SLUTT

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

kommunehelsetjenesten:

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Etiske utfordringer i anestesifaget

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Kravet til faglig forsvarlighet

Høringsuttalelse NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

Kurs i Lindrende Behandling

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Selvbestemmelse, makt og tvang

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Hvordan kan du være med å bestemme?

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Praktisk bruk av kjernejournal

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Transkript:

Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri

Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika Antibiotika Demens Dårlig prognose Skrøpelighet Høy alder Livskvalitet Kort forventet levetid

Ulike aspekter ved beslutninger Medisinsk prognose Helsejuss Etikk Framgangsmåte i beslutningsprosess Den gamle pasient

Prognostikk Diagnostikk er i dag nøyaktig og spesifikt Prognostikk er skjønnsmessig og globalt Diagnosene gir ikke prognosen for individ Prognosene gitt den ene eller andre behandling eller ikke-behandling dreier seg om sannsynlighetsvurderinger

Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.br-rl. 4.1 Samtykkekompetanse Pas.br-rl. 4.3-8 Pas.br-rl. 4.A Vedtak om behandling av pasienter som motsetter seg. Rett til å nekte helsehjelp - Pas.br-rl. 4.9 Faglig forsvarlighet Lov om spesialisthelsetjenesten 2.2 Pårørende har ingen avgjørelsesmyndighet Pas.br-rl. 4.3-8 Helsepersonell har hjelpeplikt Helsepersonelloven 7

Lovgrunnlag og klinisk virkelighet Den autonome pasient Legen som rådgiver Pasienten med tapt autonom Legens faglighet og etikk erstatter tapt autonomi Den tillitsfulle pasient

Medisinens og helsevesenets etikk Plikten til å gjøre vel (ikke skade) Livets ukrenkelighet Respekt for pasientens autonomi En verdig død Rettferdighet, likhet Den som trenger det mest først Bruke samfunnets ressurser der virkningen er størst

På hvilket grunnlag kan en begrense livsforlengende behandling? Faglig Behandlingen vil (sannsynligvis) ikke føre fram Pasientens ønske Forutsatt at pasienten er kompetent og informert Livskvalitet-livsinnhold Gitt pasientens situasjon og livsprognose gir behandling ikke mening

Hvordan få innflytelse over framtidig behandling også hvis beslutningskompetansen går tapt? Livstestementer, Advance directives Advance care planning. Forhåndssamtaler Hvilke ønsker og preferanser har du for framtida? Er det behandlinger i spesielle situasjoner du vil reservere deg mot? Hvis du selv ikke kan eller vil delta i beslutninger, hvem skal vi rådføre oss med?

Når er det tid for forhåndssamtaler? Når pasienten selv tar initiativet Ved diagnose av livstruende sykdom Ved diagnose av sykdom som fører til tap av kompetanse Ved forverring av alvorlig sykdom Endring av livssituasjon (sykehjem) I noe klinisk rutine (hjemmebesøk) Ved behov for revurdering Internasjonale retningslinjer

Den forberedende samtalen Før risikofylte inngrep Etter alvorlige komplikasjoner Fra kurativ til palliativ fase Ved dårlig prognose jeg ville ikke blitt overrasket om han døde det nærmeste året Ved sykehjemsinnleggelse Ved høy alder Når kurativ behandling går over i palliativ Ved irreversibel organsvikt som krever teknisk understøttelse Fra Veilederen

Beslutningen når pasientens beslutningsevne er tapt Tas i samråd med pårørende men ikke slik at pårørende overlates ansvaret Bygger på pasientens beste Bygger på pasientens ønske eller antatt ønske Er gitt tilstrekkelig tid og grundighet Er forankret i drøfting i kollegium, team men er tilslutt ansvarlig leges ansvar

Samtalen med pårørende til pasient uten beslutningsevne Det er viktig for oss å snakke med dere - slik at vi sikrer at dere ikke er uenige i de beslutninger vi må ta, - men særlig fordi vi trenger deres hjelp til å finne ut hva som hadde vært pasientens ønske i denne situasjonen.

Gamles helse og respons på behandling er i rask endring Levealderen øker fortsatt lineært Gamle mennesker har mye bedre helse Avansert behandling er mye mer skånsom Gamle pasienter kan i dag ha nytte av behandling som bare var til skade tidligere

HO Melberg, UiO 17

Er alder en legitim grunn for prioritering? De eldste lårhalsbruddpasientene venter lengst på operasjon Diskriminering av gamle som burde vært prioritert Aldersgrense på beinmargstransplantasjon Biologisk alder? Individuelle ønsker? De eldste må bak i køen for lungetransplantasjon når det mangler donorlunger OK?

Kriterier for prioritering En samlet vurdering av: Helsegevinst gode leveår Ressurser Helsetap i livsløp-perspektiv gode leveår 80 gode leveår