VERDIGHET VED LIVETS SLUTT
|
|
- Mona Langeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VERDIGHET VED LIVETS SLUTT
2 HVA ER EN VERDIG DØD?
3 VERDIG God nok. Rolig, sømmelig, høytidelig. Korrekt, aktverdig, respektabel.
4 HVA ER VERDIGHET?
5 VERDIGHET Alle mennesker har en iboende verdighet! Menneskerettigheter hvordan vi har krav på å bli behandlet. Opplevelsen av verdighet påvirkes av hvordan vi er mot hverandre, hva vi selv gjør for å styrke egen og andres verdighet. Verdighet kan krenkes, styrkes, bekreftes.
6 VERDIGHET «Verdighet betyr å kunne velge» M. Frisch Bekreftelse av egenverd, anerkjennelse. Verdighet har med hvordan vi oppfatter og behandler hverandre!
7 VERDIGHET Pas. opplevelse av seg selv som menneske Verdsatt, selvrespekt, anerkjent,egenverd Individuell forståelse av begrepet. Vår holdning speiler dette og influerer. Anerkjenn de personer vi møter!!
8 VERDIGHET Verdighet bør være styrende for alle våre handlinger og møter!! Vår egen verdighet er gjensidig avhengig av andres verdighet!
9 EN VERDIG DØD Anerkjenner menneskeverdet! Symptomlindring Pasientautonomi Relasjoner ivaretaes Forberedt, mening i tilværelsen Våre holdninger, oppførsel, dialog,medfølelse influerer på verdigheten
10 KOMMUNIKASJON Vårt aller viktigste verktøy! En prosess som kan inspirere til levende liv!!!
11 KOMMUNIKASJON The secret of the care OF the patient, is TO care FOR the patient Francis Peabody
12 KOMMUNIKASJON God kommunikasjon med pasient og pårørende er avgjørende for at den siste tiden kan bli av god kvalitet. Vissheten om begrenset levetid gir også muligheter til å benytte den optimalt VI MÅ SNAKKE MED PASIENTENE!!!
13 DET MANGFOLDIGE MENNESKET HOMO SAPIENS HOMO COMMUNICANS HOMO LUDENS HOMO COMPATIBILIS
14 HOMO SAPIENS De aller fleste pasienter ønsker å vite mest mulig om sin tilstand, om forventet levetid og forventet forløp. Dette for å kunne planlegge innholdet i resten av sitt liv. Mange misforståelser / bjørnetjenester. Taushet gir grobunn for uro og angst. Fantasien kan ofte være verre enn virkeligheten.
15 UNNVIKENDE/UÆRLIG INFO Gir økt angst og depresjon hos pasientene Pas. kjenner ofte selv hvor syke de er. Frarøver pasient mulighet til å bruke tiden Frarøver mulighet kommunikasjon-familie Fremtiden blir ikke-tema ---- isolering
16 BEGRENSET TID Akseptering av at vi er dødelige, gjør det lettere å leve med visshet om begrenset tid. Livskunsten over alle å få dette godt til. Mobilisere livskunsten, de fleste har et potensiale...
17 HOMO SAPIENS
18 HVORFOR FÅR JEG KREFT? HVORFOR IKKE???
19 LIVET ER URETTFERDIG!!! JA, ABSOLUTT!!! Og det går an å rette på noe. Hvis man vil..
20 HOMO COMMUNICANS! Let etter personen og individet, og finn det betydningsfulle og verdifulle i livet til vedkommende. Anerkjenn personen! Bekrefte at personen BETYR noe. Bekrefte at personen er VERDIFULL.
21 FØRSTEINNTRYKKET Man får kun EN sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk!!!! BRUK MULIGHETEN!!! Skape en positiv relasjon. Inngå en allianse. Signalisere på alle måter at du vil vel. Bruk kropps-språket.gjør hjemmeleksen!
22 TILLIT Oppnå tillit det gir forventninger Være tilliten verdig! Innfri forventningene!
23 Å FULLFØRE SITT LIV.. Har du noe uoppgjort? Har du noe ugjort? Har du noe usagt? Mulighetens tid..
24 HOMO LUDENS HUMØR HUMOR
25 HOMO COMPATIBILIS Nina Pasient sammensatt sammensatt
26 DET SPESIELLE ER UNIVERSELT Etabler en unik relasjon Finn det spesielle mennesket i pasienten Formidle at akkurat han er verdifull, hvis du leter finner du menneskeverdet, alltid.
27 HÅP Det oppstår tomhet når håpet dør Håp om å ha betydd noe for noen Håp om en god natt/fredelig død Håp om å finne fortsatt mening i livet Håp om å ha levet et verdig liv Håp om å bli husket Håp for sine pårørende Håp om å benytte gjenværende tid godt
28 TID Tid for å gi / få kjærlighet Tid for å skape minner Tid for å avslutte, ta farvel En lysende tid eller den mørkeste... Edith Piaf, «Mon Dieu»
29 TID Tid til å rydde boet Tid til forsoning og tilgivelser Tid til å si farvel Tid til å leve Tid til å vise takknemlighet/kjærlighet Tid til å lage minner
30 Hva er viktig for pasientene? Fravær av smerter Fred med Gud Samvær med familie Bevart kognisjon Medvirkning mtp behandling Ordnet økonomi Se tilbake på et meningsfylt liv Løse uoppgjorte konflikter
31 Forløsende nøkler Tilgivelse, forsoning. Takknemlighet. Kjærlighet. Farvel. Adjø. Ira Byock, «Dying well», «The best care possible», etc
32 GUDEGAVENE FOR Å FÅ DET TIL Faglig kompetanse og engasjement Trygghet på seg selv, faglig og menneskelig Menneskelig kompetanse og engasjement Intuisjon; taus kunnskap gjennom praksis Evne og vilje til å kommunisere Ta seg den nødvendige tid Evne til å oppnå tillit Vennlighet, karisma, humor, entusiasme,
33 KOMMUNIKASJON Med den døende! Med de pårørende! Med hverandre, ha felles forståelse! Få tillit, og vær den verdig! Vær tydelig og tilgjengelig Proaktiv kommunikasjon til pårørende
34 EFFEKTIV KOMMUNIKASJON Tilstedeværelse / oppmerksomhet Intensitet Blikk-kontakt Kropps-språk Åpne spørsmål- direkte spørsmål
35 ÅPNE SPØRSMÅL Hvordan takler du denne situasjonen? Hvordan har livet ditt vært? Hvilke håp har du for tiden fremover? Har du spesielle bekymringer? Håp/ønsker for dine nærmeste? Hva betyr mest for deg, nå og før? Hva slags livssyn har du? Tror du på en Gud?
36 HOLDNINGER Vi må vise at vi tar ansvar Vi må formidle trygghet Vi må signalisere tilgjengelighet Vi må tåle å stå i fortvilelsen med pas. Vi må være ærlige,støttende og «tilstede» Vi må være en god «heiagjeng», slik at pasienten kommer i mål på en god måte.
37 NÅR DET BLIR VANSKELIG.. Ikke bare stå der!!! Du må gjøre noe!! NÅ!!!! Sett deg ned og lytt!
38 SINTE FOLK!!! LYTT! La dem gi uttrykk for sitt sinne Foståelse, vennlig imøtekommenhet Det kan være de har god grunn.. Ikke gå i forsvar med «motsinne»! Gi anledning til at sinnet avtar..før samtale
39 VANSKELIGE MØTER. Vanskelig pasient, til tross for «alt» Vanskelige pårørende, til tross for «alt» De finnes.til tross for god kommunikasjon, kontinuitet, etc Snakk om det internt!! FORDEL! AVLAST!
40 PÅRØRENDE Pårørende er ofte pasientens beste støtte. Avgjørende med et godt forhold til dem. Inngå gode relasjoner og allianser! Proaktiv inkludering! TEAMWORK! Inviter pårørende på laget! Pårørende bidrar, dette må anerkjennes.
41 DETTE ER ET LAGSPILL! Gi hverandre anerkjennelse og ros! Ta vare på hverandre! Bidra positivt til arbeidsmiljøet!! Oppnå stolthet over å være på laget!
42 HVORDAN BIDRA TIL EN Kommunikasjon VERDIG DØD? Symptomlindring
43 SOMETIMES WHEN WE TOUCH
44 Så lenge det er liv er det håp, om at det skal ta slutt...
45 NOK ER NOK! Men når er nok nok?
46 DEN GYLNE MIDDELVEI OVERBEHANDLING UNDERBEHANDLING FOREKOMMER OGSÅ Nina Borge, 10.desember. 2014
47 LIVSFORLENGENDE BEHANDLING Resuscitering Respiratorbehandling Antibiotika Dialyse, transfusjoner Sondeernæring / PEG Intravenøs væskebehandling / iv.ernæring Kjemoterapi / stråleterapi Intensiv-behandling
48 Hvem bestemmer hva?? Pasienten? Behandlingsteamet? Pårørende? Politikere økonomiske rammer? Juristene og domstolene? Nina Borge, 10, desember, 2014
49 BASISETIKK Selvbestemmelse Velgjørenhet Ikke skade Rettferdighet Nina Borge, 10. desember, 2014
50 PRIORITERING Alvorlighet, nytte, kostnadseffektivitet Norheim Prioriteringsutvalget, 12.november, 2014 Forventet helsegevinst Ressursbruk Forventet helsetap ALDER FÅR BETYDNING! Nina Borge, 10. desember, 2014
51 RETT TIL HELSEHJELP Men ikke rett til evig liv De fleste ønsker heller ikke evig liv, heldigvis..., men noen ønsker mye... Det er lov å si NEI, NÅR NOK ER NOK! Nina Borge, 11.november, 2014
52 PASIENTRETTIGHETSLOVEN 2-1 En pasient har rett til nødvendig helsehjelp dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.
53 PASIENTRETTIGHETSLOVEN LICENCE TO REFUSE! 4-1 Helsehjelp kan bare gies med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykke skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen
54 ØKONOMI POLITIKK Økonomien er begrenset! (50% av helsekronene brukes siste 6 måneder av livet!) Politikerne har et prioriteringsansvar. TØR DE TA DET? Politikerne setter en øvre begrensning på hvor store kostnader samfunnet er villig til å betale for et tiltak. Kostnadene skal stå i et rimelig forhold til antatt nytte (Det lønner seg å dø fort og effektivt!) Bittert at all investering i basalforskning gir muligheter vi ikke har råd til å bruke? Nina Borge, 10. desember, 2014
55 HVA ER MÅLET MED BEHANDLINGEN? Kurasjon? Livsforlengende? Symptomlindring? Verdig avslutning? Er dette i samsvar med pasientens mål?
56 PASIENTENS PREFERANSER Advance care planning Advance directives Stedfortreder Mitt Livstestament Livssynsnøytralt livstestamente
57 PÅRØRENDE Hvis pasienten er samtykkekompetent er pårørendes føringer underordnet. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent har pårørende betydning. PÅRØRENDE SKAL FØRE PASIENTENS BESTE INTERESSER!! De skal høres, men ikke bære ansvaret! Enighet tilstrebes! 33% ønsket IKKE at ektefellen skulle medvirke/ha ansvaret i en amerikansk studie
58 PASIENTRETTIGHETSLOVEN 4-6, endret 1. januar 2009, myndig uten samtykkekompetense Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gies dersom det ansees å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av jornalen hva pasientens pårørende har opplyst og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.
59 Aid to capacity evaluation (ACE)
60 RIKTIG BEHANDLINGSINTENSITET Hva vet vi om prognosen? Hva er prognosen med/uten ekstratiltaket? Er pasienten inneforstått med dette? Er pasienten samtykkekompetent? Hva slags mål og håp har pasienten? Er pasienten deprimert/psykotisk?
61 PROGNOSTIKK FORVENTET LEVETID? FORVENTET QOL? Med eller uten evt tiltak? Pasienter kan få mulighet til gode valg og god disponering av sin begrensede tid, DERSOM DE VET OM BEGRENSNINGENE!
62 DEN GODE SAMTALE PASIENTEN, ekspert på eget liv og verdier LEGEN, kompetanse på prognose/tiltak PLEIERE, ofte fortrolig med pasientens tanker, følelser, bekymringer og verdier FAMILIEN, viktigste support for pasienten
63 MEDISINSK SKJØNN I mang akuttmedisinske situasjoner tror jeg at vi utøver mye skjønn og at beslutninger i mindre grad er evidencebaserte. Har leger godt skjønn? Kan vi bli bedre? Er overbehandling et dårlig alternativ til de vanskelige samtalene? Er disse samtalene så vanskelige?
64 BEHANDLINGSINTENSITET En gradvis progredierende sykdom gir anledning til å diskutere senere behandlingsintensitet i ro og fred. Benytter vi oss av denne muligheten? En akutt tilstøtende situasjon krever raskere beslutninger. Har/tar vi tid til refleksjonen? Er pasienten i stand til å reflektere? Det er ofte vanskeligere å avslutte en påbegynt behandling enn å ikke begynne i det hele tatt.
65 HELSEPERSONELL-LOVEN 7 Helsepersonell skal straks gi den nødvendige helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Nødvendig helsehjelp skal gies selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
66 OVERORDNETE PRINSIPPER Økonomi setter et øvre tak på innsatsen Pasientautonomi sentralt, styrket ved lov, regulerer behandlingsintensitet nedad. Behandlingsansvarlig lege har det endelige ansvaret.
67 PASIENTEN HAR HOVEDANSVAR! Pasienten er sjef så lenge han/hun er samtykkekompetent, forutsatt god informasjon. Gir vi god nok informasjon??? Pasienten ønsker mere behandling enn hva helsepersonell/politikere synes er rimelig. Pasienten ønsker ikke livsforlengende behandling
68 IKKE SAMTYKKEKOMPETENT PAS. Helsepersonell og pårørende enige.no problem! MEN DE STORE PROBLEMENE... Helsepersonell og pårørende UENIGE!!! PÅRØRENDE UENIG SEG I MELLOM!! Nina Borge, 1.desember, 2014
69 ÅRSAKER TIL KONFLIKTER Kommunikasjonsproblemer, manglende forståelse av prognose og medisinens begrensninger, for store forventninger, Faglige uenigheter Forskjellig verdisyn Manglende tillit til helsevesenet Manglende forståelse for at det er PASIENTENS BESTE, og ikke pårørendes beste som er overordnet
70 DEN GODE SAMTALE Diskuter pasientens overordnete mål, håp og ønsker for fremtiden. Deretter aktuelle intervensjoner. Vil intervensjonene bidra til at målet nåes? Hva er fordelene og ulempene? Hva vil ernæring, kjemo, ab,hlr bidra til? Revurder fortløpende
71 NÅR ER NOK NOK? Individuell tilnærming! Ingen fasitsvar! Hva er verdt å leve for hvem? Pasient og pårørende gjør oftest gode beslutninger hvis de er aktivt medvirkende i beslutningsprosessen gjennom samtaler, og dersom de er godt orientert om prognosen.
72 BRUK VEKTEN!
73 HLR Medisinsk nytteløst? Personlig meningsløst? Kan man velge?
74 HLR Dersom en behandling ansees som medisinsk nytteløs er det ikke aktuelt å gi den, og pasient og pårørende har ikke krav på å skulle informeres om dette! Dersom en pasient er døende av annen grunnlidelse er HLR ikke aktuelt. Ingen blir bedre av HLR, tvert imot!
75 Prognosis after resuscitationpar
76 RESUSCITERING TANKEKORS Lovstridig å sette HLR minus hos pasienter som ikke ønsker denne behandlingen? (Unntatt døende) Helsepersonelloven, plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Behov for bedre offentlig informasjon om hva resuscitering er. Burde samtykke være nødvendig for å utøve resuscitering?? For noen vil en akutt hjertestans fortone seg som den ønskelige og gode død.
In this world nothing is certain but taxes and death
In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 KREFT I NORGE ØKENDE. 2007 25.943 nye krefttilfeller 2007 Prevalens 183.252 2006 10.366 døde av kreft 2007 ca 60 % 5 årsoverlevelse
DetaljerIn this world nothing is certain but taxes and death. Benjamin Franklin 1706-1790
In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 Forventninger og håp Optimisten I don`t want to gain immortality through my work. I want to gain immortality through not
DetaljerKOMMUNIKASJON. Vårt aller viktigste verktøy!
KOMMUNIKASJON Vårt aller viktigste verktøy! VM, HOLMENKOLLEN, 2011 FOKUS!!!!! Oppmerksomhet Konsentrasjon Tilstedeværelse Vilje DEN GODE DØD FINNES DEN? DET GODE LIV DEN GODE DØD KOMMUNIKASJON SYMPTOMLINDRING
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerOm å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri
Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerOm å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerEtikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)
Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15
Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Einar Engtrø Samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovern 4a Kan bortfalle helt eller delvis Pga. fysiske
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerModerne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerOrdning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)
Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer
DetaljerRettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie
Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerLovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,
DetaljerMRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost
1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess
DetaljerTelefonrådgivning på legevakt
Telefonrådgivning på legevakt Oslo legevakt 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Bakgrunn 2 millioner henvendelser til legevakter per år i Norge Ca 500 000 henvendelser håndteres
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerJuridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel
Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerPrioritering sett fra et klinisk perspektiv
Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerSøknad om læreplass i Asker kommune i.fag
Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag Personnummer 11 siffer Egne personopplysninger ( alle felt må fylles ut) Navn på søker Adresse Postnummer Sted Mobiletelefon Privattelefon E- postadresse Navn
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerSjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006
Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig
DetaljerBruk av tvang i sykehjem
Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerKOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerJeg ber for Lønnkammerbønnen
Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
Detaljernorske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold
Administrasjon av legemidler i norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold Bakgrunn Data fra år 2000 viser at 17 % av pasientene i skjermet enhet og 11 % pasientene
DetaljerSammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023
Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerUfrivillig barnløs? om sorg og omsorg
Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerTjenesteerklæring for hjemmesykepleie
Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerMedvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013
Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013 Om studien Studien har sett på hvordan kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerBrukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis
Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Regional brukerkonferanse, 12. november 2014 Elin Opheim, forskningsbibliotekar Verdens første kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerBeslutningsprosesser i livets sluttfase -
Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerLØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.
LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerBeslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas
Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerIngrid Miljeteig MD, PhD
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale
Detaljer