Orkdal kommune
1 Innledning... 4 1.1 Forord 4 1.2 Sammendrag 4 1.3 Kommuneplanens overordnede mål 7 1.4 Overordnede verdier 7 1.5 Balansert målstyring 7 2 Medarbeidere og organisasjon... 8 2.1 Organisering 8 2.2 Medarbeidertilfredshet 10 2.3 Sykefravær 11 2.4 Gjennomsnittlig stillingsprosent 12 2.5 Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) 12 2.6 Seniorpolitikk 13 2.7 Lærlinger 13 3 Samfunn og livskvalitet... 15 3.1 Befolkningsvekst 15 3.2 Regionsenter 15 3.3 Likestillingsindeks 15 3.4 Miljørapport 16 3.5 Beredskap 17 4 Årsberetning... 18 4.1 Innledning 18 4.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene 26 5 Rammeområde 1: Rådmannen... 31 5.1 Arbeidsområder 31 5.2 Drift 2012 33 5.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for rådmannens stab 35 Side 1
5.4 Tilsyn 39 6 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO... 39 6.1 Arbeidsområder 39 6.2 Drift 2012 40 6.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for grunnskole og SFO 44 6.4 Tilsyn 45 7 Rammeområde 3: Barnehage... 46 7.1 Arbeidsområder 46 7.2 Drift 2012 46 7.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for barnehage 50 7.4 Tilsyn 51 8 Rammeområde 4: Pleie og omsorg... 52 8.1 Orkdal Helsetun 52 8.2 Hjemmetjeneste 56 8.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for pleie og omsorg 58 8.4 Tilsyn 60 9 Rammeområde 5: Helse og familie, kvalifisering og arbeidstrening og NAV... 60 9.1 Helse og familie 60 9.2 Kvalifisering og arbeidstrening 63 9.3 NAV 66 9.4 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver 69 9.5 Tilsyn 71 10 Rammeområde 6: Kultur og fritid... 71 10.1 Arbeidsområder 71 10.2 Drift 2012 72 10.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for Kultur og fritid 74 10.4 Tilsyn 74 10.5 Annet 74 Side 2
11 Rammeområde 7 og 8: Avgiftsbelagte tjenester og Tekniske tjenester... 76 11.1 Arbeidsområder 76 11.2 Drift 77 11.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for Avgiftsbelagte tjenester og tekniske tjenester _ 80 11.4 Tilsyn 81 12 Finansforvaltning... 81 12.1 Forvaltning av ledig likviditet 81 12.2 Forvaltning av gjeld 82 Side 3
1 Innledning 1.1 Forord Årsmeldinga skal gi en fyldig informasjon om aktivitet og utvikling i 2012 og er i stor grad en videreutvikling av informasjonen som er gitt i kvartalsrapportene gjennom året. Kapittel 1 gir bakgrunnsinformasjon om de overordna mål og verdier som gjelder for kommunen. Her er det verdt å merke seg at kommunen arbeider ut fra prinsippene i balansert målstyring og at en har valgt å ha et spesielt fokus på områdene økonomi, miljø, medarbeiderne, interne prosesser og brukere. I kapittel 2 gis det en overordnet oversikt over organisering og status i forhold til medarbeidere. Kapittel 3 omhandler samfunn og livskvalitet med spesiell fokus på overordna miljøspørsmål samt beredskapsarbeidet i kommunen. Kapittel 4 er kommunens årsberetning som det stilles særlige formkrav til. Hovedinnholdet er en oversikt over økonomisk resultat for 2012 og en vurdering av kommunens økonomiske status. Kapitlene 5 11 omhandler årsresultat for de enkelte rammeområdene. Her rapporteres det på driftsresultat i 2012 ut fra fokus på økonomi, miljø, brukere, interne prosesser og ansatte. I tillegg til driftsresultat rapporteres det også på oppfølging av årsbudsjettmål og egne utviklingsmål som de ulike rammeområdene har ansvar for. Videre er det tatt inn en oversikt over tilsyn som viser tema, eventuelt avvik og plan for lukking av avvik. Kapittel 12 gir en oversikt over status for finansforvaltningen. 1.2 Sammendrag Årsmeldinga dokumenterer at kommunen i tillegg til daglig drift hvert år gjennomfører betydelige utviklingstiltak på alle områder. Det er viktig for at utvikling av kompetanse og tjenestetilbud hele tiden skal være i fokus. Kommunen har en betydelig rolle for lokalsamfunnet og den enkelte, og krav og forventninger øker i takt med generell samfunnsutvikling og velstandsutvikling. 1.2.1 Økonomi Netto driftsresultat Regnskapet for 2012 viste et netto driftsresultat på 46, 3 mill. kr. Dette gir en netto resultatgrad (netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter) på 5,9 %. Fylkesmannen har anbefalt at netto resultatgrad over tid bør være minimum 3 % av driftsinntektene, og slik sett ser resultatet bra ut. Imidlertid bør en korrigere for driftsinntekter fra momskompensasjon fra investeringer (2013 er siste år da dette skal føres i driftsregnskapet) og premieavvik på pensjon (differensen mellom betalte pensjonsutgifter og utgiftsførte pensjonsutgifter). Momskompensasjon fra investeringer var i 2012 på 20,3 mill. kr, og premieavviket på 15 mill. kr. Da får en et netto driftsresultat på bare 11 mill. kr, og en netto resultatgrad på 1,43 %. Avskrivingene blir ikke utgiftsført i et kommunalt regnskap, mens avdrag på lån blir utgiftsført. Avskrivingene i 2012 var på 34,7 mill. kr mens avdragene var på 22,6 mill. kr. Avviket er større enn korrigert netto driftsresultat, slik at resultatet ikke kan forsvare kapitalslitet av investeringene. Side 4
Budsjettavvik Årsresultatet viser et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett på 7,19 mill. kr. Av dette kommer 2,76 mill. kr. fra enhetene og 3,88 mill. kr. fra fellesområdene. (På fellesområdene er da avgiftsbelagt sektor med et underskudd på 545 000 kr tatt med, for her ligger kommunens inntekter fra kalkulatoriske renter). Spesielt tre områder slet med driftsrammene i 2012. Etter 1. halvår var prognosen for Orkdal helsetun et merforbruk på 2 mill. kr, for hjemmetjenesten 4 mill. kr, og for barnevern 3,5 mill. kr. Ved budsjettreguleringen i desember fikk Orkdal helsetun tilført 1,9 mill. kr. og hjemmetjenesten 2 mill. kr. Prognosen for barnevern bedret seg utover 2. halvår, og helse og familie fikk ikke tilført midler fordi enheten samlet burde kunne dekke merforbruket på barnevern. Orkdal helsetun fikk et underskudd på 819 000 kr. Hjemmetjenesten et overskudd på 425 000 kr, mye på grunn av økt statstilskudd for ressurskrevende brukere. Barnevern fikk et underskudd på 1,3 mill. kr. Andre deler av helse og familie dekket en del av dette slik at enhetens underskudd ble 714 000 kr. En inntektspost på 428 000 kr blir ikke postert før i 2013, slik at underskuddet skulle vært redusert til 286 000 kr. Skatteinntektene ble 5,2 mill. kr over budsjett, og inntektsutjevning 2,2 mill. kr under budsjett. Momskompensasjon fra investeringer ga en inntekt på 1,4 mill. kr over budsjett. Det må vurderes om dette bør inngå som finansiering av investeringer i forhold til prosjekt med tidsforskyving i framdrift. Merforbruket for Grøtte ungdomsskole i 2012 var for eksempel på 9,75 mill. kr, som genererte momskompensasjon på 1,95 mill. kr. Urealisert verdiendring på obligasjoner utgjorde 0,6 mill. kr i merinntekt. Andre poster på eksterne finanstransaksjoner (rente/avdrag) hadde en merkostnad på 0,85 mill. kr. 1.2.2 Medarbeidere/Organisasjon Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen høsten 2012 viser at det gjennomsnittlig er samme nivå som 2011, men at resultatene for den enkelte enhet varierer. Nivået i 2012 var likt landsnivået. Sykefraværet viste en økning fra 2011 til 2012, fra 7,5 % til 8,4 %. Det varierer mye fra enhet til enhet. Når det gjelder gjennomsnittlig stillingsstørrelse, ser vi at det er lavest innen kultur og fritid og pleie og omsorg. Det har vært arbeidet med deltidsproblematikk innen pleie og omsorg de siste årene, og dette vurderes som en av de største utfordringene på personalområdet framover. Når det gjelder rekruttering, er det stor variasjon mellom ulike typer stillinger, og det ser ut til å være mest krevende å rekruttere til en del lederstillinger samt til teknisk sektor. Med den demografiske utviklinga vi ser i årene framover forventes det at rekruttering blir en generell utfordring. 1.2.3 Miljø For driftsenhetene styres miljøarbeidet gjennom sertifiseringsordningen «Miljøfyrtårn». Dette er fulgt opp i 2012, og alle enheter resertifiseres hvert 3. år. Dette betyr at alle enheter dokumenterer at de oppfyller de kravene som stilles til sin «bransje» eller type tjeneste. Side 5
1.2.4 Brukere Brukerundersøkelsene viser jevnt over gode resultat, og flere rammeområder har nådd resultatmål for 2012. Hjemmetjenesten, helse og familie samt kultur og fritid har ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2012. Også når det gjelder faglig kvalitet, er det jevnt over gode resultat. På grunnskole er det imidlertid ikke den utviklingen en har ønsket, men det er store variasjoner både mellom skoler og mellom klassetrinn og fag på den enkelte skole. Resultatene for grunnskole vil bli kommentert i kommunens Kvalitetsmelding for grunnskolen som vil bli lagt fram for formannskap og kommunestyre i egen sak i juni. 1.2.5 Andre forhold Barnevern I perioden 2011/2012 opprettet Fylkesmannen sju tilsynssaker mot den Interkommunale barnevernstjenesten for Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun. I møte med Fylkesmannen den 04.05.2012 blir barnevernet bedt om å gi en skriftlig tilbakemelding vedrørende kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid, der det tas utgangspunkt i internkontrollforskriften på barnevernområdet. I møtereferat datert 15.05.2012 ble det satt frist til 15. juni 2012 for tilbakemelding. Tilbakemelding datert 29.05.2012 ble gitt innen fastsatt frist. Avisa Sør-Trøndelag hadde førstesideoppslag torsdag den 11.10.2012 med overskrift «Flengende kritikk av barnevernet». I løpet av perioden fram til tirsdag 16.10.2012 var det daglig oppslag i lokalavisa, til sammen 12 artikler i de fire avisene som kom ut fram til tirsdag 16.10.2012 da ordfører Gunnar H. Lysholm innkalte til ekstra formannskapsmøte. Møte hadde en sak: OR sak 25/12 Orientert om barnevernet. Det ble orientert om status i barnevernet, som formannskapet tok til orientering. Advokat Marcus Amdahl ble engasjert for å vurdere kommunens arbeid i seks av de sju tilsynssakene. Amdahls rapport ble lagt fram for formannskapet onsdag 24.10.2012 og senere for kommunestyret i oktober 2012. Flere av de seks sakene var på dette tidspunkt ikke avsluttet og kommunestyret og kontrollutvalget ønsket en samlet rapport i løpet av 1. kvartal 2013. Fortsatt er det tre saker som ikke er avsluttet hos Fylkesmannen. Rådmannen forplikter seg overfor kommunestyret på å rapportere på videre prosess både når det gjelder faglig kvalitet, arbeidsmiljø/kultur samt dokumenthåndtering og informasjon overfor politisk nivå. Grethe Metliaas rådmann Side 6
Overordnede mål og verdier 1.3 Kommuneplanens overordnede mål De overordnede målene er ikke prioritert innbyrdes. Fagområdene/enheten har ut fra de overordnede målene utviklet egne hovedmål. På denne måten etableres en felles strategi gjennom hele organisasjonen. De overordnede målene er faner for å samle hele organisasjonen for løsning av de viktigste utfordringene. De overordnede målene vedtas som retningslinjer for kommunens arbeid. Miljø Vekst Folkehelse Kvalitet Orkdal kommune tar klima/miljøutfordringene på alvor og har miljøhensyn som bærende prinsipp i kommunal virksomhet. Orkdal kommune skal ha balansert vekst. Orkdal kommune skal bidra til god folkehelse. Orkdal kommune skal ha tjenester med høy kvalitet innenfor alle områder. 1.4 Overordnede verdier Orkdal kommune sin visjon er «Glød og go fot». For å skape resultater sammen må det skapes en glød i organisasjonen som frigjør energi og arbeidsglede. Det skal bygges på «go fot»-teorien som betyr at alle må få videreutvikle det de er gode på og vokse på det. Det betyr også at det må være en bevisst holdning til hvordan all tilgjengelig kompetanse brukes optimalt. Følgende verdier er grunnlaget for kommunens videreutvikling: Nyskapende Effektiv Raus Vi skal være nyskapende ikke bare utvikle oss i forhold til ytre krav. Vi er bevisst på at vårt oppdrag er å sikre optimal utnytting av fellesskapets ressurser både hver for oss og i sammenheng med andre. For at vi skal ha mot til nyskapning og for at alle skal vokse og utvikle seg optimal i forhold til sine forutsetninger må relasjonene mellom leder, ansatte og brukere være preget av raushet. 1.5 Balansert målstyring Orkdal kommune har innført balansert målstyring som et felles ledelsessystem som gir oppdatert og balansert styringsinformasjon både til enhetsleder og rådmannsnivå. Det er felles for hele kommunen og skal gi tilbakemelding på hvor godt vi oppfyller våre felles mål både på enhetsnivå og på kommunen som helhet. Balansert målstyring er et strategisk verktøy som vil hjelpe oss til å se sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater og som vil gjøre oss bedre i stand til å dokumentere måloppnåelse og resultater overfor politisk nivå. Vårt balanserte målstyringssystem har felles fokusområder og suksesskriterier: Fokusområder Suksesskriterier Overordna mål Miljø Miljøriktig drift Orkdal skal være en foregangskommune for miljø Side 7
Fokusområder Suksesskriterier Overordna mål Økonomi Brukere Økonomistyring Økonomisk effektivitet Brukertilfredshet Faglig kvalitet Det skal være god økonomistyring innen alle driftsområder. Tjenestene våre skal produseres på en kostnadseffektiv måte. Brukerne skal oppleve oss som en serviceorientert og profesjonell serviceyter Tjenestene våre skal oppfylle kvalitetskravene i lov og forskrift Interne prosesser Ansatte Ledelsesprosesser Arbeidsprosesser Kompetanse Motivasjon Ved alle enheter skal det være gode ledelsesprosesser som involverer ansatte og skaper felles forståelse for utfordringer og tiltak Arbeidsprosessene våre skal være preget av effektivitet, kvalitetssikring og tett dialog med bruker. Det skal tilstrebes at ansatte til enhver tid skal ha riktig kompetanse i forhold til oppgavene. Det skal arbeides for å skape og vedlikeholde motivasjon for alle ansatte. Det er utviklet resultatindikatorer for å følge utviklingen på disse områdene, og på grunnlag av denne målingen får vi et bilde av kvaliteten i tjenestene. 2 Medarbeidere og organisasjon 2.1 Organisering 2.1.1 Politisk organisering i 2012 Antall medlemmer i kommunestyret er 35 og formannskapet har 11 medlemmer. Hovedutvalg for oppvekst om omsorg har 7 medlemmer, hovedutvalg for forvaltning har 11 og hovedutvalg for tekniske tjenester har 7 medlemmer. Oppgavefordelingen mellom formannskap og hovedutvalgene er slik: Side 8
Oppgaver for Formannskapet: Årsmelding 2012 Finansutvalg budsjett, regnskap, skatt økonomi Kultur Næringsutvikling, inkludert støtteordninger i landbruket Kommuneplan overordnet styring Miljøutvalg Lederavtale med rådmannen Arbeidsgiverspørsmål partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg) for kommunen Trafikksikkerhet Oppgaver for Hovedutvalg oppvekst og omsorg: Alle driftsspørsmål innenfor oppvekst og omsorg Oppgaver for Hovedutvalg tekniske tjenester: Alle driftsspørsmål innenfor tekniske tjenester Alle kommunale bygg, veier, vann, avløp, renovasjon, feiing og brannberedskap Oppgaver for Forvaltningsutvalget: Alle saker der kommunen gir tillatelser/avslag, gjennomfører kontroll eller gir pålegg Plan og bygningslov Miljø/forurensning Veilov, jordlov, skoglov, forpaktningslov Konsesjonslov Alkohollov Brannlovgivning (forebyggende arbeid med mer) 2.1.2 Administrativ organisering i 2012 Side 9
Orkdal kommune innførte 1.1.2004 en såkalt tonivå-modell. Modellen gir økt delegering av driftsmyndighet til de tjenesteytende enhetene. Fra 2012 har kommunen 18 resultatenheter som rapporterer direkte til rådmannsnivået. Det er 2 sentrale ledergrupper i kommunen. Overordnet ledergruppe består av rådmann, to assisterende rådmenn og plan- og forvaltningssjef. Driftsledergruppen består av overordnet ledergruppe og enhetslederne. I tillegg er det opprettet fagnettverk for områdene Skole Barnehage Helse og omsorg Kultur, næring og tekniske tjenester Disse har blant annet et spesielt ansvar for samordning innenfor sine sektorer. I strategiske saker suppleres overordnet ledergruppe med representanter fra driftsledergruppen ved behov. Ledelse og styring i Orkdal kommune tar utgangspunkt i at myndighet plasseres så nær brukerne som mulig. Enhetsledere har derfor et fullstendig og helhetlig ansvar for personalspørsmål, økonomi, resultatoppnåelse og drift innenfor sine ansvarsområder. Ledelse er avtalebasert ved at formannskapet årlig inngår lederavtale med rådmannen, og at rådmannen årlig inngår lederavtaler med alle stabs- og enhetsledere i organisasjonen. Balansert målstyring er et sentralt element i alle lederavtaler. 2.2 Medarbeidertilfredshet 2009 2011 2012 Svar % 2012 Orkdal kommune samlet 4,5 4,5 4,6 62 Administrasjon 4,7 4,5 4,8 73 Barnehage 4,8 4,7 4,9 91 Barnevern 4,4 3,7 4,0 59 Helse og familie 4,6 4,5 4,6 70 Kvalifisering og arbeidstrening -- -- 4,6 65 Kultur 4,7 -- 5,0 8 PLO Hjemmetjeneste 4,1 4,3 4,6 35 PLO Institusjon 4,6 4,5 4,4 51 Skole, barnetrinn 4,5 4,4 4,7 81 Skole, ungdomstrinn 4,4 4,4 4,6 73 Teknisk virksomhet 4,3 4,4 4,3 39 Tabellen viser gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet på en skala fra 1 til 6 der 6 er best. I tabellen nedenfor kan en sammenligne Orkdal kommune med landet og foregående år på noen sentrale områder i medarbeiderundersøkelsen. Som en ser av tabellen er medarbeiderne godt fornøyde og er på samme nivå som foregående år og landet for øvrig. Kan spesielt trekke frem området tilfredshet med overordnet ledelse og stolthet over egen arbeidsplass som er godt over resultatene for landet. Orkdal 2011 Orkdal 2012 Norge 2012 Organisering av arbeidet 4,6 4,5 4,4 Innhold i jobben 4,9 4,9 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,2 4,1 Side 10
Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,1 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,9 4,8 4,7 Nærmeste leder 4,5 4,5 4,5 Medarbeidersamtale 4,7 4,7 4,7 Overordnet ledelse 4,2 4,3 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,3 4,2 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 3,9 3,8 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,6 Snitt totalt 4,6 4,5 4,4 2.3 Sykefravær 2.3.1 Utviklingen i Orkdal kommune Sykefraværet samlet for kommunen har økt til 8,4 %, og på samme nivå som i 2009. Side 11
2.3.2 Sykefraværet fordelt på enhetene og etter kategori Tabellen viser sykefraværet for de enkelte enheter og er fordelt på henholdsvis egenmeldt og legemeldt sykefravær. Sykefraværet er høyest i helsesektoren, kultur og fritid, tekniske tjenester og noen av barnehagene. Det er lavest sykefravær innenfor administrasjon, plan og forvaltning. 2.4 Gjennomsnittlig stillingsprosent 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Gjennomsnittlig stillingsprosent K M Totalsum Den grafiske framstillinga viser gjennomsnittlig stillingsprosent for de enkelte rammeområdene i Orkdal kommune for 2012. Den viser ikke forholdet mellom uønsket og ønsket deltid. 2.5 Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) Orkdal kommune inngikk den 7.12.2010 samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA) for perioden 2010 2013. Side 12
Avtalen bygger på «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1.mars 2010 31.desember 2013» IA-avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Orkdal kommunes handlingsplan har 3 hovedmål: 1. Sykefraværsreduksjon 2. Tilsette flere med redusert funksjonsevne 3. Øke gjennomsnittlig avgangsalder Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver kommunens ulike tiltak/aktiviteter innenfor hvert enkelt hovedmål. Som IA-bedrift får vi i tillegg til intensjonsavtalen en del særskilte rettigheter: 1. Egen fast kontaktperson i NAV til hjelp til oppfølging av sykemeldte. 2. Bedriftshelsetjenester i IA-bedrifter får egen refusjonstakst i folketrygden for å arbeide med å tilbakeføre langtidssykemeldte /uførepensjonister. 3. Utvide arbeidstakers mulighet til å bruke egenmelding i 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle med et samlet tak på 24 dager. Det forutsettes en utvidet egenerklæring hvor det legges vekt på funksjonsevne. Denne egenerklæringen skal brukes som grunnlag for tett dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ved mislighold kan arbeidsgiver kreve sykemelding fra første fraværsdag. 4. Tilretteleggingstilskudd fra NAV. 2.6 Seniorpolitikk Orkdal kommune ønsker å honorere arbeidstakere som velger å fortsette i arbeid etter fylte 62 år. Seniorordningen for Orkdal kommune ble revidert 1.7.2011 og ansatte som passerer 62 år kan velge mellom følgende seniorordninger: 1. Stillingsreduksjon med inntil 20 % av stillingens opprinnelige størrelse, men utbetaling av full lønn. Reduksjonen må fordeles ukentlig eller månedlig etter en fastsatt plan. 2. Årlig tillegg med 40 000 kroner som utbetales forholdsmessig etter stillingsstørrelse. F. eks. ved 50 % stilling utbetales 20 000 kroner. Beløpet er en bonusordning som ikke er pensjonsgivende. Beløpet utbetales månedlig. 2.7 Lærlinger Lærlinger inntatt i 2010 ferdig i 2012 Lærlinger inntatt i 2011 ferdig i 2013 Lærlinger inntatt i 2012 7 Helsefagarbeidere 4 Barne- og ungdomsarbeider 1 anleggsmaskinfører 1 Kokk, institusjon 1 Dataelektroniker 1 Kontor- og administrasjon 1 feier, ferdig 2013 5 Helsefagarbeidere 2 Barne- og ungdomsarbeidere 1 Tømrer 1 Dataelektroniker 1 feier 5 Helsefagarbeidere 2 Barne- og ungdomsarbeidere 1 Dataelektroniker 2 lærekandidater Side 13
I løpet av 2012 tok 6 helsefagarbeidere, 4 barne- og ungdomsarbeidere, 1 Kokk institusjon, 1 dataelektroniker og 1 Kontor- og administrasjon fagbrev. For tiden (utgangen av 2012)har Orkdal kommune: 10 helsefagarbeidere 4 barne- og ungdomsarbeidere 1 tømrer 1 Dataelektroniker 1 feier 2 lærekandidater Side 14
3 Samfunn og livskvalitet 3.1 Befolkningsvekst Hovedmålsettingen i kommuneplanen er vekst i innbyggertall og næringsvirksomhet. I 2007 passerte Orkdal kommune 11 000 innbyggere, og ved årsskiftet 2012-2013 var det 11 519 personer bosatt i kommunen. Befolkningsveksten i Orkdal er godt under landsgjennomsnittet. 2,50 % 2,00 % Årlig befolkningsvekst i % 1,50 % 1,00 % 0,50 % Orkdal Landet 0,00 % 3.2 Regionsenter Orkdal er den ledende industrikommunen i Sør-Trøndelag, og fungerer som regionsenter i forhold til handel. Kommunen har også eget sykehus og videregående skole. Innbyggerne kan få dekket de viktigste behov innenfor kommunen: arbeid, helse, utdanning til og med videregående skole, handel, friluftsliv, og kultur. Nærheten til Trondheim gjør at det en mangler på kulturfronten, likevel er godt innenfor rekkevidde. 3.3 Likestillingsindeks Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter, og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Med likestillingsindeksen forsøker SSB å sammenfatte ulike mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Denne sammensetningen av indikatorer er kun én av flere måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. De ulike indikatorene som er med i indeksen er: Orkdal 2010 Orkdal 2011 Landet 2010 Landet 2011 Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 89,8 92,8 89,3 89,7 Over Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter 40 40 38,2 38,2 Over I forhold til landet Side 15
(prosent) Årsmelding 2012 Andel menn med høyere utdanning (prosent) 16,4 17,3 24 25,6 Under Andel kvinner med høyere utdanning (prosent) 23,6 24,7 28,4 30,7 Under Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 84,3 82,9 83,1 82,5 Over Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 77,1 77,1 76,7 76,7 Over Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr) 384 900 404 300 433 200 453 300 Under Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr) 263 200 274 800 285 600 299 900 Under Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid 11,9 11,4 15,1 13,8 Under (prosent) Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber 43,4 40,9 36,4 35,5 Over deltid (prosent) Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av : 71,8.. 64,6 Over foreldrepengeperioden Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur (skår) 0,52 0,51 0,61 0,6 Under Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offenlig 77,7 78 70,7 70,6 Over sektor (prosent) Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat 31,8 31,1 36,9 36,8 Under sektor (prosent) Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) 28,9 : 33,9.. Under Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår) 0,62 0,6 0,66 0,66 Under 3.4 Miljørapport I samfunnsdelen av kommuneplanen er det overordnede målet for Orkdal på miljø formulert slik: Orkdal kommune tar klima/miljøutfordringene på alvor og har miljøhensyn som bærende prinsipp i kommunal virksomhet. Hovedmål for miljø er: Orkdal kommune er en foregangskommune for miljø med fokus på et grønt ytre miljø, energieffektivitet og lave klimautslipp. Orkdal kommune skal ved all planlegging og utbygging satse på bærekraftige lavenergibygg og miljøvennlige transportløsninger kombinert med arealplanlegging som gir de beste muligheter for gående og syklende. Alle kommunale enheter skal arbeide systematisk med miljøforbedringer etter miljøledelsesprinsipper i et miljøstyringssystem. Barne- og ungdomsskolen på Grøtte blir oppført som passivhus, det vil si med svært små energikostnader per m 2. Energiforbruket per m 2 i utvalgte kommunale bygg, korrigert for temperatursvingninger, gikk ned fra 229 til 197 kwh per m 2 fra 2011 til 2012. På vann- og avløpssektoren arbeides det aktivt med å utbedre problemstrekninger for å unngå tilbakeslag og overløp. Prosjektet for å redusere utslipp fra spredte avløp er videreført også i 2012. Alternative rensemetoder vurderes ved de mindre renseanleggene, for å kunne øke renseeffekten ytterligere. Side 16
Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden gjennomføres over ett år i 2012/2013 for å kontrollere at forurensning/utslipp er innenfor gjeldende krav. Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og resultatene har vært meget tilfredsstillende ved samtlige undersøkelser. Avfallshåndteringen er ivaretatt av det interkommunale renovasjonsselskapet HAMOS. Det er tilrettelagt for sortering av mange fraksjoner, for eksempel papir og papp, metall, glass, og trevirke, og mulighet for hjemmekompostering av husholdningsavfall mot redusert avgift. Private kan levere sortert avfall gratis på miljøstasjonen og dette er svært positivt for å unngå at avfall havner i naturen på ulovlige fyllinger. Fjernvarme og bruk av spillvarme fra industrien er et viktig alternativ i forbindelse med kommunens miljøutfordringer og målsettinger. Dette framgår i ulike vedtatte planer, og ikke minst gjennom prosessen Orkdal 2040. Orkdal kommune har nå gjennom sitt direkte eierskap i Orkdal Energi AS muligheter til å være en sentral premissgiver i en framtidig prosess for videre utbygging, og økt bruk av fjernvarme innenfor dagens konsesjonsområde. I 2012 er det arbeidet med planer om videre utbygging fra Orkdal Sjukehus til Orkdal Videregående Skole (Follo) via Evjen Barnehage og Evjen Skole. En tar sikte på å gjennomføre denne utbyggingen i løpet 2012. Det samarbeides videre med AtB om å få i gang lokal kollektivtrafikk og det er gitt skjønnsmidler til en utredning av mulig produksjon og bruk av Biogass i Orkdal. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Meldal kommune. 3.5 Beredskap Kriser og katastrofer kan ramme både i krigs- og fredstid. Det er et stadig økende fokus på samfunnssikkerhet og beredskap både nasjonalt og lokalt. Noe av årsaken er store og dramatiske hendelser både innenlands og utenlands som har medført tap av liv og helse for mange nordmenn. I tillegg er det økt fokus på naturskader og ekstremvær. Beredskap er å planlegge slik at uforutsette hendelser håndteres planmessig. Orkdal kommune har rundt 20 aktive beredskapsplaner i tillegg til en overordnet ROS-analyse. Det har i år vært fokus på oppdatering av sentrale planer som smittevernplan og overordnet beredskapsplan med oppdatert varslingsliste. Den overordnete beredskapsplanen omfatter plan for kommunal kriseledelse, ressursoversikt og evakueringsplan. Kommunens arbeid med dette, i tillegg til vedlikehold av planer er å iverksette kommunal kriseledelse ved behov. Kriseledelsen har i 2012 vært sammen to ganger. Først i forbindelse med en flom med vesentlig skadeomfang den 23. mars, og brannen ved Drageied leirskole den 23.mai. I tillegg tilbys hjelp fra psykososialt kriseteam når dette etterspørres. Kriseteamet har i 2012 tilbudt bistand i fem saker. Organisering og budsjett for psykososialt kriseteam er lagt til fagavdeling Psykisk helse- og rusarbeid i enhet Helse og familie. Side 17
4 Årsberetning 4.1 Innledning Årsberetningen gir utfyllende kommentarer til årsregnskapet og bør sees i sammenheng med regnskapet med obligatoriske regnskapsskjema og noter. 4.1.1 Regnskapsresultat - avvik Regnskapet for 2012 er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på 7 190 223,71 kr. Oversikten nedenfor viser hvordan avvik i forhold til nettobudsjettet fordeler seg på enhetene: 4.1.2 Regnskap 2012 - resultat pr. enhet Enhet Regnskap R. budsjett Avvik Forbruk i % 10 Rådmannen 48 483 966 49 058 000 574 034 98,83 % 11 Plan og forvaltning 15 260 671 14 705 000-555 671 103,78 % 19 Avsetninger m v -15 922 860-16 283 000-360 140 97,79 % 1 Sum rammeområde 1 47 821 777 47 480 000-341 777 100,72 % 20 Fellesutgifter skole 7 475 478 7 261 000-214 478 102,95 % 21 Evjen skole 9 971 032 10 057 000 85 968 99,15 % 23 Gjølme skole 8 110 814 8 096 000-14 814 100,18 % 24 Grøtte skole 27 420 950 27 280 000-140 950 100,52 % 26 Orkanger barneskole 20 014 894 20 368 000 353 106 98,27 % 27 Orkanger ungdomsskole 16 713 364 16 790 000 76 636 99,54 % 29 Årlivoll skole 13 959 351 13 944 000-15 351 100,11 % 2 Sum rammeområde 2 103 665 883 103 796 000 130 117 99,87 % 30 Fellesutgifter barnehager 9 112 655 9 490 000 377 345 96,02 % 33 Evjen barnehage 15 544 506 15 642 000 97 494 99,38 % 34 Gjølme barnehage 7 179 574 7 546 000 366 426 95,14 % 35 Grøtte barnehage 13 547 127 13 528 000-19 127 100,14 % 36 Orkanger barnehage 9 854 685 9 907 000 52 315 99,47 % 37 Rianmyra barnehage 10 858 373 11 350 000 491 627 95,67 % 38 Årlivoll barnehage 8 361 997 8 654 000 292 003 96,63 % 3 Sum rammeområde 3 74 458 916 76 117 000 1 658 084 97,82 % 40 Fellesutgifter PLO 62 384 69 000 6 616 90,41 % 41 Orkdal Helsetun 67 017 189 66 198 000-819 189 101,24 % 42 Hjemmetjenesten 70 373 307 70 799 000 425 693 99,40 % 4 Sum rammeområde 4 137 452 880 137 066 000-386 880 100,28 % 51 Helse og mestring 48 203 851 47 489 000-714 851 101,51 % 52 Kvalifisering og arbeidstrening 4 963 817 5 910 000 946 183 83,99 % 53 NAV Orkdal 11 752 128 13 521 000 1 768 872 86,92 % 54 Orkanger legesenter -26 792 90 000 116 792-29,77 % 5 Sum rammeområde 5 64 893 004 67 010 000 2 116 996 96,84 % 61 Kultur og fritid 14 223 495 14 557 000 333 505 97,71 % 6 Sum rammeområde 6 14 223 495 14 557 000 333 505 97,71 % 71 Tekniske tjenester (avgiftsbelagte) -13 121 954-13 667 000-545 046 96,01 % Side 18
81 Tekniske tjenester 49 192 534 48 800 000-392 534 100,80 % 90 Frie inntekter -533 252 435-528 649 000 4 603 435 100,87 % 92 Eksterne finansieringstransaksjoner 9 235 224 9 006 000-229 224 102,55 % 93 Interne finansieringstransaksjoner 38 240 451 38 484 000 243 549 99,37 % 9 Sum rammeområde 9-485 776 760-481 159 000 4 617 760 100,96 % 99 Årets resultat 7 190 224 0-7 190 224 0,00 % Orkdal kommune hadde for 2012 et mindreforbruk i forhold til budsjett på 7,19 mill. kr. Av mindreforbruket kommer ca. 3,9 mill. kr fra fellesområder og ca. 3,3 mill. kr fra enhetene. Driftsresultatet for 2012 var godt. Netto driftsresultat var på 46 mill. kr, som utgjør 5,93 % av netto driftsinntekter. For å kunne ha en sunn økonomi bør nøkkeltallet over tid ligge over 3 %. Selv når en korrigerer for inntekter fra momskompensasjon fra investeringer er nøkkeltallet på 3,42 %. Det har gjennom året vært stort fokus på økonomien på barnevern, Orkdal helsetun og hjemmetjenesten etter at rapporten etter første kvartal hadde en årsprognose for disse enhetene på 9,6 mill. kr i overforbruk. Resultatet ved årsslutt er et overforbruk i disse områdene på 2 mill. kr, der en styrking av hjemmetjenesten på 2,5 mill. kr og helsetunet med 1,9 mill. kr i desember er en del av bildet. Skatt og inntektsutjevning hadde bortimot 6 mill. kr i økte inntekter i 2012, sett i forhold til opprinnelig budsjett. Premieavviket i KLP i 2012 var på vel 17 mill. kr. Dette er en pensjonskostnad som blir betalt, men posteres i balansen, for så å utgiftsføres over 10 år. Premieavviket har aldri før vært så stort. I 2011 var det på 0,5 mill. kr og i 2010 på 6,6 mill. kr. Grafen nedenfor viser resultatet (mindreforbruket) de 4 siste årene. 4.1.3 Utviklingstrekk i driftsregnskapet 2009-2012 En vil nedenfor forsøke å vise en del utviklingstrekk i kommuneøkonomien basert på tidsserietabeller for årene 2009-2012 med kommentarer. I tabellene er beløpene i 1000 kr. Side 19
4.1.3.1 Driftsinntekter Kommunens driftsinntekter, eksklusive renter, fordeler seg slik på inntekstarter i beløp og prosentandel: Inntektsart 2009 % 2010 % 2011 % 2012 % Salgs-/leieinnt./br.bet. 98 888 15 103 484 16 106 204 15 113 245 14 Refusjoner 137 593 22 136 263 21 118 770 17 134 752 17 Rammetilskudd 151 196 24 159 852 24 270 881 38 294 818 38 Øvrige tilsk./ovf. 44 852 7 45 224 7 18 406 3 26 637 3 Skatter 200 190 32 212 933 32 197 268 27 213 017 27 Sum driftsinntekter 632 719 657 756 711 529 782 469 Årlig % - vis vekst 13,5 % 4 % 8,1 % 10 % Tabellen viser at inntektene i 2012 har økt med 10 % fra foregående år. I refusjoner for 2012 utgjør refunderte sykepenger 23,2 mill. kr som er en økning på 2,6 mill. kr. Refusjoner fra andre kommuner utgjør 37,9 mill. kr som er en økning på 10,4 mill. kr fra 2011. Her inngår blant annet overføring for SIO som var nytt fra 2012. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet utgjør 20,3 mill. kr som er 4,1 mill. kr mindre enn i 2011. Ordningen med at momskompensasjon fra investeringsprosjekter inntektsføres i driftsregnskapet er under avvikling i løpet av en overgangsperiode i årene 2010 2014, vesentlig på grunn av at aktivitetsnivået på investeringssiden påvirker netto driftsresultat og at dette vanskeliggjør sammenligning både i egen kommune og mellom kommuner. I 2012 skulle minst 60 % av det inntektsførte føres over til investeringsregnskapet. 4.1.3.2 Driftsutgifter I henhold til regnskapsforskriftene er driftsregnskapet fra og med 2001 belastet med avskrivninger. I tabellen nedenfor og de etterfølgende beregningene er avskrivningene trukket ut slik at bare utbetalinger er tatt med. 2009 % 2010 % 2011 % 2012 % Lønn og sos. utg. 424 817 72 451 725 71 485 003 72 514 184 71 Kjøp av varer/tj. 123 127 21 130 868 21 141 706 21 153 608 21 Overføringer 42 167 7 53 044 8 48 588 7 59 299 8 Sum driftsutgifter 590 111 635 637 675 297 727 091 Årlig % - vis vekst 10,6 7,7 6,2 7,7 Utgiftsveksten i 2012 har vært 7,7 % som er litt høyere enn i 2011, men på samme nivå som 2010. 4.1.3.3 Kapitalutgifter (eksterne finanstransaksjoner) Kapitalutgiftene i driftsregnskapet (renter / utbytte og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: 2009 2010 2011 2012 Renteutgifter 16 353 16 021 18 696 17 280 Ordinære renteinntekter *) -7 946-6 838-8 933-5 223 Netto renteutgifter 8 407 9 183 9 763 12 057 Avdrag på lån 22 017 23 085 23 423 22 605 Utlån/avdrag på utlån 151 153 156 153 Netto avdragsutgifter 22 168 23 238 23 578 22 758 Sum netto rente-/avdragsutgifter 30 575 32 421 33 341 34 815 Renter/utbytte fra energiverk -23 523-24 948-25 346-25 593 Sum eksterne finanstransaksjoner 7 052 7 473 7 995 9 222 Side 20
*) Renter av ansvarlig lån til Orkdal Energi er ikke medtatt her, men inngår i Renter/utbytte fra energiverk lengre ned i tabellen. Ordinære renteinntekter er 3,7 mill. kr mindre enn i 2011. Det skyldes at rentesatsen er ca. 1 % mindre og at vi brukte av egne midler til investeringer inntil vi tok opp lån i september. Samlet avkastning fra energiverkene (Orkdal Energi AS og TrønderEnergi AS) er ca. 247 000 kr høyere enn foregående år. 4.1.3.4 Driftsresultat Tabellen viser utviklingen i kommunens driftsresultat i perioden: 2009 2010 2011 2012 1. Sum driftsinntekter 632 719 657 756 711 529 782 470 2. Sum driftsutgifter ekskl. avskrivning 590 111 635 637 675 297 727 091 3. Brutto driftsresultat 42 608 22 119 36 232 55 379 4. Eksterne finanstransaksjoner -7 052-7 473-7 995-9 016 ffinanstransaksjoner 5. Netto driftsresultat 35 556 14 646 28 237 46 363 Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. I oppstillingen ovenfor er avskrivninger ikke medtatt i driftsutgiftene. Resultatet er vesentlig bedre enn i 2011. I regnskapsskjemaet Økonomisk oversikt drift er avskrivninger fratrukket i samsvar med regnskapsforskriftene og det gir et brutto driftsresultat på 20,6 mill. kr. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Resultatet i 2012 er bedre enn i 2010, som er det dårligste i perioden. 4.1.3.5 Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Side 21
Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Resultatet er bedre enn fylkesmannens anbefaling. I følge foreløpige KOSTRA-tall for 2012 er gjennomsnittet for Sør-Trøndelag 4,3 % og for hele landet 2,7 %. Premieavvik er differensen mellom betalt pensjon og utgiftsført pensjon. Premieavviket varierer mye fra år til år, men må utgiftsføres i løpet av 10 år. Momskompensasjon fra investeringer skal i ett år til føres i driftsregnskapet. Det bør korrigeres for begge disse faktorene ved beregning av netto resultatgrad. Faktorene har vært som følger, i 1.000 kr: 2009 2010 2011 2012 Premieavvik 1 466 5 341-1 229 14 994 Momskompensasjon fra investeringer 13 762 11 181 24 457 20 331 Sum korrigeringer 15 228 16 522 23 228 35 325 2009 2010 2011 2012 Netto resultatgrad i % før korrigering 5,6 2,2 3,9 5,9 Netto resultatgrad i % etter korrigering 3,2-0,3 0,7 1,4 Før korrigering ser netto resultatgrad ut til å ligge godt over grenseverdien. Etter korrigering ser en at økonomien i kommunen egentlig er presset. 4.1.3.6 Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene (eksklusive renter og utbytte fra energiverk). 2009 2010 2011 2012 Rente-/avdragsbelastning i % 4,8 % 4,9 % 4,7 % 4,5 % Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Indikatoren ligger godt under dette nivået for alle år i perioden og har ikke endret seg vesentlig. 4.1.4 Investeringer Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert. 2009 2010 2011 2012 Brutto investeringsutgifter 93 606 77 576 141 141 145 296 Utlån, avdrag, avsetninger 80 766 42 292 17 306 22 971 Sum finansieringsbehov 174 372 119 868 158 447 168 267 Bruk av eksterne lån 66 765 29 604 88 121 90 653 Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, avdrag 68 736 22 883 3 638 26 220 Egenkapital 45 832 67 381 66 688 51 394 Sum finansiering 181 333 119 868 158 447 168 267 Udisponert 6 961 0 0 0 Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter 15 % 12 % 20 % 19 % Egenkapital i % av finansieringsbehov 26 % 56 % 42 % 31 % Side 22
Investeringene i 2012 er på samme nivå som i 2011. I følge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. I regnskapsskjema 2B i årsregnskapet er investeringene spesifisert på enkeltprosjekt. De største prosjektene i 2012 var Utbygging Grøtte skole 8-10 med 38,7 mill. kr, Grøtte skole 1-7 11,3 mill. kr, Omsorgsboliger Elvestien 26,4 mill. kr og etablering av grunnvannskilde 12,4 mill. kr. Investeringsregnskapet er oppgjort i balanse. 4.1.5 Balansen 4.1.5.1 Sammendrag balanse pr. 31.12 Her er et sammendrag av kommunens balanse basert på bokførte verdier på eiendeler og gjeld. Differansen utgjør kommunens egenkapital (EK). 2009 2010 2011 2012 Betalingsmidler 206 194 225 296 132 745 163 447 Kortsiktige fordringer 36 184 34 325 48 829 44 295 Premieavvik 15 843 20 216 20 563 37 380 Aksjer/andeler/sertifikater/obl. 15 888 11 006 4 385 5 008 SUM OMLØPSMIDLER 274 109 290 843 206 522 250 130 Aksjer og andeler 36 572 51 866 60 103 64 744 Pensjonsmidler 546 983 600 138 588 635 655 005 Utlån 121 171 130 074 126 591 131 687 Utstyr, maskiner 22 145 22 773 20 477 20 260 Faste eiend./anlegg 694 891 743 710 867 917 980 766 SUM ANLEGGSMIDLER 1 421 762 1 548 561 1 663 723 1 852 462 SUM EIENDELER 1 695 871 1 839 404 1 870 245 2 102 592 Kortsiktig gjeld 88 511 94 357 111 349 132 807 Pensjonsforpliktelse 616 860 670 468 775 178 868 032 Annen langsiktig gjeld 431 661 484 878 485 442 572 244 SUM GJELD 1 137 032 1 249 703 1 371 969 1 573 083 Fond 157 370 126 733 88 992 96 346 Regnskapsmessig resultat 21 166 14 005 13 553 7 190 Kapitalkonto 390 970 459 629 406 398 436 640 Likviditetsreserve Endring regnskapsprinsipp -10 667-10 667-10 667-10 667 SUM BOKF. EGENKAP. 558 839 589 701 498 276 529 509 SUM GJELD OG EGENK. 1 695 871 1 839 404 1 870 245 2 102 592 4.1.5.2 Lånegjeld Lånegjelden har utviklet seg slik i perioden: 2009 2010 2011 2012 Lånegjeld 01.01. 433 602 431 661 484 878 485 442 - avdrag i året *) -23 741-25 073-25 661-25 011 + nye lån i året 21 800 78 290 26 225 111 813 Lånegjeld 31.12. 431 661 484 878 485 442 572 244 Utlån -121 171-130 074-126 591-131 687 Side 23
2009 2010 2011 2012 Ubrukte lånemidler -17 729-66 415-3 294-24 454 Netto lånegjeld 292 761 288 389 355 557 416 103 Antall innbyggere 31.12. 11 276 11 365 11 429 11 519 Brutto gjeld per innbygger i kr. 38 281 42 664 42 475 49 678 Brutto gjeld i % av driftsinntekter 68 74 68 73 Netto gjeld per innbygger i kroner **) 25 963 25 375 31 111 36 123 *) Betalte avdrag i året omfatter avdrag på formidlingslån som er ført i investeringsregnskapet. For 2012 utgjorde dette 2,4 mill. kr. **) Netto lånegjeld er her beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Dette er den definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Netto lånegjeld per innbygger per 31.12.12 var i følge foreløpige KOSTRA-tall til sammenligning 58 492 kr for Sør-Trøndelag og 35 997 kr for landet. Dette viser at lånegjelda i Orkdal er på et akseptabelt nivå. Det skal imidlertid bemerkes at ansvarlig lån til Orkdal Energi AS på 100 mill. kr er fratrukket ved beregning av netto lånegjeld. Uten dette lånet ville nettogjelda vært 44 800 kr per innbygger. Ifølge Fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige 70-80 % av brutto driftsinntekter. Indikatoren er innenfor denne grensa i hele perioden. Som det framgår av tabellen er det en betydelig økning i brutto lånegjeld per 31.12. Dette skyldes større investeringer. Netto lånegjeld har økt med 61 mill. kr i 2012. Per 31.12.12 var 57 % av lånegjelda bundet i fastrenteavtaler og 43 % hadde flytende rente. Det henvises for øvrig til note 12 til årsregnskapet og til Rapport om finansforvaltning. 4.1.5.3 Soliditet Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Gjeldsgrad = Gjeld/EK viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. Egenkapitalprosenten = EK/sum eiendeler viser hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. 2009 2010 2011 2012 Gjeldsgrad 2,0 % 2,1 % 2,7 % 3 % Egenkapitalprosent 33 % 32 % 26,6 % 25 % Gjeldsgraden øker noe i perioden og tilsvarende har egenkapitalprosenten gått ned. 4.1.5.4 Fonds Tabellen nedenfor viser utviklingen i fondsmidlene. 2009 2010 2011 2012 Fonds 01.01. 130 421 157 370 126 733 88 993 - bruk i året -35 368-83 627-70 697-49 686 + avsetninger i året 62 317 52 990 32 957 57 039 Side 24
Fonds per 31.12. 157 370 126 733 88 993 96 346 Fondsbeholdningen viser en betydelig reduksjon fra 2009, men fra 2011 er det en liten økning. Spesifikasjon av de ulike fondstyper: 2009 2010 2011 2012 Disposisjonsfond 77 302 80 924 65 939 63 877 Ubundne investeringsfond 57 809 26 729 5 087 1 599 Bundne investeringsfond 501 513 772 3 004 Bundne driftsfond 21 758 18 567 17 195 27 866 SUM 157 370 126 733 88 993 96 346 Disposisjonsfondene er redusert med 2 mill. kr i 2012. Per 31.12.12 står det blant annet 15,9 mill. kr på generelt disposisjonsfond, 6,3 mill. kr på pensjonsfond, 5,9 mill. kr på flyktningefondet og tilsammen 13,8 mill. kr på enhetenes overskuddsfond (se oversikt nedenfor). Driftsenhetenes overskuddsfond Saldo på driftsenhetenes overskuddsfond per 31.12.: 2010 2011 2012 Rådmannens stab 3 660 706 3 691 580 1 785 781 Evjen skole 704 749 704 749 504 826 Evjen barnehage 43 531 43 531 364 300 Gjølme skole/barnehage 1 150 394 1 516 236 2 212 342 Grøtte skole 128 104 128 104 128 104 Grøtte barnehage 750 397 995 594 746 594 Orkanger barnehage 331 197 331 197 432 822 Orkanger barneskole 341 125 658 951 168 345 Rianmyra barnehage 286 030 993 866 1 474 215 Årlivoll skole 15 486 248 487 568 556 Årlivoll barnehage 830 059 934 426 850 790 Hjemmetjenesten 1 050 636 73 459 88 252 Orkdal Helsetun 742 622 0 14 333 Helse og familie 706 801 542 299 542 299 Kvalifisering og arbeidstrening 846 325 NAV Orkdal 776 596 776 596 954 761 Kultur og fritid 743 566 677 986 808 577 Tekniske tjenester 0 0 1 314 928 Sum 12 262 000 12 317 062 13 806 150 Enhetenes overskudd i 2012 er ikke med i oversikten. Ubundne investeringsfond er redusert med 3,5 mill. kr i 2012, derav Tiltak Orkdal 2040 3,3 mill. kr. Bundne investeringsfond består av Fond tilfluktsrom, Fond ekstra avdrag Husbanken og Fond Sansehage OH. Bundne driftsfond er økt med 10,7 mill. kr i 2012. Per 31.12.12 er næringsfondet på 4,5 mill. kr, driftsfond vedrørende avgiftsbelagte tjenester 7,3 mill. kr og SIO/bedre pasientforløp 6,9 mill. kr. Side 25
4.1.5.5 Likviditetsanalyse Årsmelding 2012 2009 2010 2011 2012 Omløpsmidler 274 109 290 843 206 522 250 131 - kortsiktig gjeld 88 511 94 357 111 349 132 807 ARBEIDSKAPITAL 185 598 196 486 95 173 117 323 Arbeidskapitalen har økt med 22 mill. kr i 2012. Likviditeten er god. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter. 2009 2010 2011 2012 Likviditetsgrad 1 3,1 3,1 1,9 1,9 Likviditetsgrad 2 2,3 2,4 1,2 1,2 Arbeidskapital i % av 29,3 29,9 13,4 15 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 er på samme nivå som i 2011. I følge foreløpige KOSTRA-tall for 2012 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 19,8 %. 4.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene 4.2.1 Kostnadsutvikling som følge av pris- og lønnsvekst (kommunal deflator) Ved budsjettberegningen forutsettes det en kostnadsvekst i kommunen, kommunal deflator. Denne vil aldri stemme, men blir ikke korrigert i løpet av budsjettåret. Kostnadsveksten, har vært slik: 2009 2010 2011 2012 Forutsatt 4,50 % 3,10 % 2,8 % 3,25 % Etterberegning 3,92 % 3,35 % 3,86 % 2,86 % Avvik -0,58 % 0,25 % 0,94 % -0,39 % 4.2.2 Renteutvikling Rentenivået har holdt seg lavt i 2012: Styringsrenta 3 mnd Nibor Flytende husbankrente Desember 2011 1,99 % 3,1 % 2,76 % Desember 2012 1,5 % 1,87 % 1,98 % 4.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen har betydning for endringer i etterspørsel av tjenestetilbud og utbygging av infrastruktur. Befolkningsutviklingen har vært slik: Antall per 1. jan 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 121 121 152 152 162 169 127 136 120 1-5 639 639 647 677 697 744 778 790 771 6-15 1 370 1 363 1 414 1 391 1 396 1 384 1 404 1 415 1 430 16-66 6 938 7 059 7 136 7 320 7 402 7 444 7 498 7 528 7 551 Side 26
67-79 943 959 956 969 993 1 011 1 028 1 052 1 103 80-89 420 412 424 421 426 445 444 447 459 90-81 79 83 88 84 79 86 81 85 Totalt 10 512 10 632 10 812 11 018 11 160 11 276 11 365 11 429 11 519 Endring 64 120 180 206 142 116 89 64 90 De viktigste endringene er som følger: En stor befolkningsvekst i perioden 2006-2010, med en topp i 2008. Høye fødselstall i årene 2007-2010 Stor økning i aldersgruppa 1-5 år, barn i barnehagealder Antall skolebarn har vært relativt konstant. Her vil det bli en økning når de store fødselskullene når skolealder. En liten økning i antall eldre. Den store veksten i denne aldersgruppen vil komme fra 2020-25. Endret tjenestebehov som følge av endringer i befolkningsmengde og befolkningssammensetning blir delvis kompensert gjennom endring i frie inntekter per innbygger. Utgiftsutjevningen i rammetilskuddet omfordeler midler mellom kommunene ut fra beregnet tjenestebehov, og dette påvirker de frie inntektene. Tjenestebehovet blir målt i en kostnadsindeks, der landsgjennomsnittet er lik 1,0. Orkdal har hatt et tjenestebehov som ligger under landsgjennomsnittet. Dette medførte at Orkdal fikk et trekk i rammetilskuddet gjennom utgiftsutjevningen som varierte fra år til år: 2009 2010 2011 2012 2013 Kostnadsindeks (landsgjennomsnitt = 1,0) 0,9835 0,9842 0,9867 1,0079 1,0014 Utgiftsutjevning (trekk i rammetilskudd i 1.000 kr) -3 177-3 509-2 815 6 364 3 263 I 2012 er samhandlingsreformen innlagt i kostnadsindeksen. Dette medfører at Orkdal kommer over 1,0 i indeksen, og dermed får tilført midler i stedet for å bli trukket. 4.2.4 Skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd Samlet ble de frie inntektene 3 mill. kr mer enn budsjettert. Av dette var skatt 5,2 mill. kr over budsjett og inntektsutjevning 2,2 mill. kr under budsjett. 4.2.5 Tjenestepensjon Alle som har en arbeidstid på minimum 168 timer pr kvartal (knapt 40 % stilling) kommer inn under ordninga med tjenestepensjon. Egenandelen er 2 %. Tjenestepensjon er i stor grad sparing til å dekke framtidige pensjonsforpliktelser. Per 31.12.2012 er Orkdal kommunes sparing i pensjonsfond som pensjonsleverandøren forvalter, på 655 mill. kr, mens pensjonsforpliktelsene er på 868 mill. kr. Underdekningen er da på 213 mill. kr, 24,5 % av de framtidige forpliktelsene. Orkdal kommune har to leverandører av tjenestepensjon. Statens pensjonskasse (SPK) har tjenestepensjon for lærerne, mens KLP har tjenestepensjonen for alle andre ansatte. Innbetalingene til tjenesteleverandørene skal gå til to ting: Dekke nåværende og framtidige pensjonsforpliktelser for tidligere og nåværende ansatte Dekke administrasjonskostnadene til tjenesteleverandørene for mottatte tjenester Side 27