Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/9960-2 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Felles interkommunal barnevernvakt i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 09.03.2012 Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyret vedtar følgende høring til utredningen Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen: Samkommunestyret mener at den foreslåtte ordningen med felles barnevernvakt i Nord- Trøndelag vil være en viss kvalitetsforbedring for vaktsystemet innen barnevernet, og en avlastning for dagens beredskapsordning knyttet til barnevernledere lokalt. Dersom den skal opprettes anbefales en knytning lokalitetsmessig til politiet. Samkommunestyret ser allikevel klare begrensninger med i den foreslåtte ordningen i og med at kommunen allikevel må ha en vaktordning i ukedagene. Store geografiske avstander i fylket vil også gi ordningen utfordringer som sannsynligvis vil bety behov for en lokal bakvakts -ordning. Det ligger også kvalitet i lokalkunnskapen hos barnevernvakten i dag som felles barnevernvakt ikke vil kunne ha på samme måte. Kostnaden knyttet til ordningen oppfattes også betydelig tatt i betraktning at den dekker kun helgene. Samkommunestyret vil derfor på nåværende tidspunkt ikke gå inn for opprettelse av en felles barnvernvakt i Nord-Trøndelag. Slik kommune-norge ser ut geografisk og demografisk, bør KS arbeide for at det utredes om vaktberedskap for barnevernet skal være en statlig oppgave knyttet til BUF-etat. En kunne allikevel benytte politijuristen som beslutningsmyndighet i akuttsaker. Samkommunestyret vil be om at administasjonssjefen tar initiativ overfor Ytre Namdal barnevern og Indre Namdal barnevern for å se på samarbeid om felles beredskapsordning for Namdalen.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 20.12.2011 Høring - Barnevernsvakt i Nord - Trøndelag S 28.02.2012 Felles interkommunal barnevernvakt i Nord-Trøndelag Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Saksopplysninger / vurdering TFoU-utrendingen TFoU har på oppdrag fra KS i Nord-Trøndelag utredet felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen. Medio juni fikk de en forespørsel om tilleggsbestilling som gikk på å vurdere en mulig samlokalisering mellom barnevernsvakt helg og et Krisesenter. Prosjektet ble gjennomført i løpet av perioden junioktober 2011. Utredningen på 138 sider er for stor til å legge med som vedlegg i saksutredningen. Hovedkonklusjonene i utredningen presenteres derfor her, men det henvises til TFoU s hjemmesider for å finne hele utredningen. Denne linken kan følges: http://www.tfou.no/default.asp?id=1184 Arbeidsmetoden bygger på intervjuer med fire ledere for barnevernsvaktordinger andre steder i landet, skriftlige dokumenter som omhandler disse ordningene samt spørreundersøkelser/telefonintervjuer med barnevernsledere i Nord-Trøndelag. TFU anbefaler at barnevernsvakta i Nord-Trøndelag lokaliseres til ett sted i Nord-Trøndelag, og de kan vanskelig se at tjenesten blir bedre med personer på vakt to steder i Nord-Trøndelag siden dette uansett vil være en tjeneste med svært få ansatte. Tjenesten vil være i størrelsesorden enten to på vakt samtidig, eller en på vakt og en bakvakt. Barnevernsvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag vil som minimum utgjøre om lag to årsverk, med en utgiftsramme på ca 2 millioner kroner per år. De ser på 3 modeller for utgiftsdekning som for Midtre Namdal samkommune og Flatanger vil bety en årlig kostnad på kr. 379 572 etter modell 1, kr. 393 837 etter modell 2 eller kr. 402 075 etter modell 3. TFU anbefaler videre at barnevernvakta i Nord-Trøndelag samarbeider tett med Nord-Trøndelag politidistrikt. De mener at dette enklest kan skje gjennom at barnevernsvakta lokaliseres til politiet. De spiller videre inn muligheten til å tilby barnevernsvakt til de Fosen-kommunene som geografisk vender mot Nord-Trøndelag samt Bindal i Nordland, i og med at disse kommunene er en del av Nord-Trøndelag politidistrikt. Det vil utgjøre et område som er tilnærmet like stort som Nord-Trøndelag fylke, men med et mindre befolkningsgrunnlag i og med at Værnesregionen ikke er med. TFU viser til at det trolig ligger en liten innsparing totalt sett i at barnevernsvakta lokaliseres til et mulig nyopprettet krisesenter; likevel mener de at samarbeidet med politidistriktet blir viktig. Dette da fullmakt til å fatte akuttvedtak mot foreldres ønske er avhengig av samspill mellom barnevernsvakt som saksforbereder og politijurist som formell beslutter. Barnevernsvakter er også ellers avhengig av et godt samarbeid med politiet.
TFU foreslår at administrativ vertskommuneløsing velges som samarbeidsmodell, og at Steinkjer kommune velges som vertskommune. Organisering av barnevernet i Nord-Trøndelag og dagens beredskapsordninger. Kommunene i Nord-Trøndelag har et betydelig interkommunalt samarbeid på barnevernssiden: Ytre Namdal barnevern (3 kommuner), Midtre Namdal samkommune barnevern (5 kommuner iom. at Flatanger kommune kjøper tjenester av MNS barnevern fra 01.01.12), Indre Namdal barnevern (6 kommuner), Leksvik vil fra mars være en del av Fosen barnevern i Sør-Trøndelag, Værnesregionen med nordtrønderkommunene Frosta, Meråker og Stjørdal samt kommunene Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag ønsker å beholde dagens barnevernsvaktordning med politiet i Trondheim. Følgende kommuner har egen barnevernstjeneste: Inderøy (Mosvik kommune ble sammenslått med Inderøy kommune 01012012), Levanger, Steinkjer, Verdal og Verran. Barneverntjenesten i Steinkjer har en barnevernvaktordning lørdag 15:30 til søndag 15:30 for akutte kriser og barnevernet i Levanger har barnevernvakt helger, jul og påske. For øvrig kan de på lik linje med de øvrige barneverntjenestene i Nord-Trøndelag (utenom Værnesregionen) nås gjennom politiet utenom arbeidstid. Politiet har telefonlister med nummer for barnevernleder og øvrig ansatte i barnevernet. Flere kommuner har lagt ut informasjon om tjenesten på telefon 11611, som er en gratis landsdekkende alarmtelefon for barn og unge. I Midtre Namdal samkommune og Flatanger kan barnevernet nås i akutte kriser utenom ordinær arbeidstid v. politi/legevakt og brannvakt. To navngitte personer kan kontaktes i prioritert rekkefølge, barnevernleder og stedfortreder. Barnevernleder kompenseres med kr. 20 000 per år og stedfortreder som er nr. 2 på listen kompenseres med kr. 10 000,- per år. Stedfortreder omfattes av ordning med overtidsbetaling, hvilket ikke barnevernleder gjør. Barnas krisetelefon er omtalt på kommunenes intranettsider, det har ikke vært noen henvendelser fra den telefonen til barnevernet i samkommunen. Ved gjennomgang av registrerte henvendelser til barnevernleder utenom ordinær arbeidstid for 2010 og 2011 fremkommer følgende: 2010 14 henvendelser hvorav 1 resulterte i akuttplassering av barn. 2011 35 henvendelser hvorav 1 resulterte i akuttplassering av barn. Det ble i denne perioden jobbet 17 dager sammenhengende i forbindelse med at en forelder fra annen del av landet hadde rømt for å unngå et barnevernsvedtak. Konklusjon og drøfting: Fordeler med dagens ordning: Barneverntjenesten er tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid og det praktiseres slik i dag at politi/legevakt og brannvakt har en liste med navngitte personer som kan kontaktes ved behov. Det fungerer også slik at privatpersoner tar direkte kontakt med barnevernsvakta. Henvendelsene resulterer sjelden i utrykning, men det kan være viktige samtaler for å få roet ned situasjonen frem til første arbeidsdag. Det kan også synes som om det er godt for politi, lege- og brannvakt å kunne kontakte barnevernet dersom det oppstår akutte situasjoner. De som har vakt er lett tilgjengelige og kan rykke ut dersom det er behov for det. En lokal barnevernvakt har god lokalkunnskap, godt nettverk samt kjenner aktuelle og pågående saker. Barnevernleder og stedfortreder står på liste over personer som kan kontaktes, som begge to har vedtaksmyndighet i akuttsituasjoner. Denne ordningen fungerer tilfredsstillende innenfor eksisterende kostnadsramme. Ulemper med/utfordringer med dagens ordning: Det er en åpenbar slitasje over tid for de ansatte i barneverntjenesten som er ansvarlig for beredskapsordningen. De skal til enhver tid være tilgjengelige på telefon og skal kunne takle
vanskelige situasjoner 365 dager per år. Dette gjør ordningen sårbart og helt avhengig at lederne ved barneverntjenesten er villig til å strekke seg langt for å løse oppgaven. En slik vaktordning gir en del utfordringer i forhold til tilpasning til privatlivet. Barnevernsvakta har en helt annen status enn brannvakta og dets beredskap, som er et tankekors. Det vises her til både til beredskapsordningen og avlønningen. Beredskapsordningen omfatter ikke annet enn akutte situasjoner, og kan derfor ikke brukes i forbindelse med tilsyn samvær, uanmeldte og anmeldte hjemmebesøk utenom ordinær arbeidstid og andre relevante arbeidsoppgaver. Offentlige instanser som kan kontakte barnevernsvakta er kjent med ordningens begrensninger, som kan medføre at det blir tatt færre kontakter enn det som ellers ville være naturlig. Barneverntjenesten mottar flere meldinger fra politi som omhandler barn som har vært utsatt for, eller vitne til vold der meldingen først kommer i ordinær åpningstid for barnevernet. Barna ville bli bedre ivaretatt dersom også barnevernsvakta var sammen med politiet, i forbindelse med slike oppdrag, og barneverntjenesten ville komme fortere inn i saken. I dette ville det ligge en kvalitetsforbedring. Konklusjon: En felles barnevernvakt vil gi bedre arbeidsforhold for de som skal jobbe med barnevernsberedskapen og lette belastningen for våre ledere i barnevernet i helgene. En felles barnevernsvakt bør samlokaliseres med politiet, da de har døgnberedskap og har et arbeidsfelt som er nært relatert til barnevernets akuttjobbing. Barnevern og politi har tradisjon på å ha et godt og effektivt samarbeid i denne type jobbing. I tillegg kan politimyndighet, som påtalemyndighet, fatte vedtak etter akutthjemlene i barnevernloven. En barnevernsvakt som er kjent for kommunenes innbyggere med et direkte telefonnummer, oppfattes å være et bedre tilbud for utsatte barn og unge. Men dagens ordning er sårbar og gir stor belastning på de to som har vaktbelastningen. En ordning med en felles interkommunal barnevernsvakt i helgene for kommunene i Nord- Trøndelag vil bety at Midtre Namdal samkommune barnevern allikevel må ha en beredskap i ukedagene utenom ordinær arbeidstid. Dersom beredskapen knyttet til politiet i Steinkjer vil det kunne bety at barneverntjenestene i Midte, Indre og Ytre Namdal allikevel må ha en bakvakt grunnet lange avstander. Den reelle kvalitetsforbedringen for usatte barn og unge oppfattes derfor å være relativt liten. For å gjøre dagens barnevaktordning mer robust kan det også vurderes en felles ordning for Namdalen, det vil fortsatt være utfordringer i forhold til geografi, men ordningen blir mindre sårbar ved flere enn to ansatte i beredskapsordningen. Dagens ordning er uten tvil svært billig for kommunene i MNS. Selv om vi er nødt til å ha en gjennomgang av ordningen også lokalt som kan medføre noe økte kostnader, vil en felles vaktordning bety en kostnadsøkning på ca 400 000 for MNS-kommunene og Flatanger. Det er uaktuelt å dekke denne økte kostnaden innom det budsjettet som barnevernet har i dag. Det vil også være et prioritetsspørsmål om en ny bevilgning til barnevernet skal brukes til økt vaktberedskap eller om det skal dekke andre behov som barnevernet har. Slik kommune-norge ser ut geografisk og demografisk, bør det utredes om vaktberedskap for barnevernet skal være en statlig oppgave knyttet til BUF-etat som er det statlige barnevernet. En kunne allikevel benytte politijuristen som beslutningsmyndighet i akuttsaker.