SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/2705 Klassering: 026/F40 Saksbehandler: Kathinka Sørensen VIDEREFØRING AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT I NORD-TRØNDELAG Trykte vedlegg: Gjeldende samarbeidsavtale vedtatt i kommunestyret Forslag til ny samarbeidsavtale dat Rådmannens forslag til innstilling: 1. Ny samarbeidsavtale (vedlagt, datert ) for interkommunal barnevernvakt i Nord-Trøndelag vedtas. 2. Den interkommunale barnevernvakta i Nord-Trøndelag videreføres i ordinær drift, og åpner for innlemmelse av flere kommuner. 3. Barnevernvakta utvider driften til helg og hverdager når ordinær barneverntjeneste er stengt. 4. Økte kostnader for Steinkjer kommune dekkes i budsjettet for barneverntjenesten, ansvar Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef

2 Saksopplysninger: Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer etablerte i mars 2015 interkommunal barnevernvakt med Steinkjer kommune som vertskommune. Fra mars 2016 ble også Midtre Namdal samkommune (Namsos, Flatanger, Fosnes, Namdalseid og Overhalla) med. Ordningen var prosjektfinansiert med eksterne midler. Tilbudet ønskes nå videreført som en egenfinansiert fast og utvidet tjeneste. Informasjon om samarbeidskommuners behandling av samme sak: Verdal og Levanger kommuner har vedtatt en videreføring og utvidelse ihht. budsjettforslag "alternativ 3" (se under). Verran barneverntjeneste er fra sammenslått med Steinkjer barneverntjeneste. I de øvrige kommunene gjenstår politisk behandling. Av nye kommuner innlemmes Indre Namdal Barnevern (Grong, Lierne, Snåsa, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) i ordningen fra De har også gått for "alternativ 3". Ytre Namdal Barnevern har signalisert at de også vil søke innlemmelse og går for "alternativ 2 i påvente av alternativ 3" (ref. epost fra barnevernleder). En utvidelse av ordningen fordrer endringer i avtalen, som igjen fordrer vedtak i kommunestyrene i alle deltagerkommunene (jfr. Avtale om vaktberedskap i barnevernet av ). Bakgrunn: KS, Fylkesmannen, politiet og barnevernlederne i Nord-Trøndelag utenom Værnesregionen (som har barnevernvakt i Trondheim), drøftet behovet for barnevernvakt våren Møtet konkluderte med at det var et stort, og udekket behov for barnevernberedskap - og da særlig på helg. På oppdrag fra KS utredet "Trøndelag Forskning og Utvikling" (TFoU) ulike muligheter. De anbefalte en administrativ vertskommuneløsning som samarbeidsmodell, med Steinkjer kommune som vertskommune. De anbefalte videre at barnevernvakta burde være lokalisert ved politistasjonen. Det ble foreslått å opprette et samarbeidsutvalg hvor de deltagende kommunene var representert. Utredningen mente at en løsning med helgeåpent utløste stillinger på til sammen to årsverk med en utgiftsramme på ca. 2 millioner (2011-kroner) per år. I tillegg ville det være behov for en leder av vakta. Rådmennene besluttet i 2012 å snarest mulig etablere barnevernvakt med utgangspunkt i anbefalingene i utredningen. Målet var å få statsstøtte til å komme i gang, dernest utvide tjenesten. Statstilskudd ble innvilget i 2014, prosjektutvikler/leder ansatt, og de fem ovennevnte kommunene inngikk en samarbeidsavtale. Samarbeidsutvalg ble opprettet - hvor barnevernledere og barnevernvakt-leder fortsatt er faste medlemmer. Ordningen var i gang i helger fra mars Organisering: Samarbeidet organiseres som nevnt som et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen (Kommuneloven 28-1 a og b). Denne modellen er utformet med tanke på samarbeid mellom to eller flere kommuner om løsning av oppgaver som er lovpålagte, eks. innen barnevern, skole, helse og sosial, landbruk mv. Samarbeidet består av én vertskommune og en eller flere samarbeidskommuner hvor samarbeidskommunene overlater selve utførelsen av oppgavene med tilhørende beslutningsmyndighet til vertskommunen. Det formelle (rettslige) ansvaret tilligger fortsatt samarbeidskommunene. Et slikt avtalebasert samarbeid forutsetter at de overordnede rammene vedtas av kommunestyret i den enkelte deltakerkommune. Det vises til eksisterende avtale samt forslag til revidert avtale av , som beskriver samarbeidet. Her fremgår det også at delegasjonen til vertskommunen omfatter områder som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjonen skjer formelt mellom kommunenes administrasjonssjefer basert på det enkelte kommunestyrets vedtak. Dette er organisasjonsmodellen som utredningen fra TFoU foreslo og som bl.a. også praktiseres for barnevernvakta i Trondheim, m.fl. Statlige tilskudd til oppstart, og lønnsmidler: Fylkesmannen innvilget kr for igangsetting, samt kr øremerket til evaluering. I tillegg ble vertskommunen tildelt øremerkete midler til 100 % lederstilling for barnevernvakta. Senere bevilget Fylkesmannen ytterligere tilskudd; faste lønnsmidler tilsvarende en 50 % stilling fra , samt midlertidige lønnsmidler tilsvarende en 50 % stilling gjeldende for Fra 2017 videreføres tilskudd til 1,5 stillinger; lederstilling (100 %) samt 50 % stilling.

3 Barnevernvaktas oppgaver: Barnevernvakta ivaretar barnevernets beredskaps- og akuttarbeid på helg. Den bistår barn og unge som her og nå er i en (omsorgs-)situasjon som kan skade deres helse og utvikling. Barnevernvakta skal sørge for at disse barna får nødvendig hjelp og omsorg ihht. Lov om barneverntjenester. Hovedoppgaven til barnevernvakta er å avklare innkomne henvendelser raskt og vurdere nødvendig intervensjon. Noe kan avhjelpes over telefon, annet krever utrykning. Barnevernvakta skal henvise til andre instanser der hvor oppgavene og ansvaret ligger hos andre. En stor del av oppgavene er råd og veiledning til publikum eller andre offentlige instanser. Barnevernvakta jobber etter mildeste inngreps prinsipp, som betyr at man i en akuttsituasjon bare gjør den inngripen som er nødvendig, og alltid tilstreber å finne løsninger som er til barnets beste. Målet er å avhjelpe situasjonen slik at barnet kan forbli hjemme. Om dette ikke lar seg gjøre, skal man forsøke å se etter løsninger i nettverk før en ber Bufetat om tiltak. l særlige tilfeller må barnevernvakta flytte barn uten foresattes samtykke. Barnevernvakta og politiets påtalemyndighet må samarbeide dersom det fattes tvangsvedtak, da det kun er påtalemyndighet som innehar den lovmessige vedtaksmyndigheten. Barnevernvakta saksbehandler vedtakene og forvaltningen av disse. Barnevernvakta skriver for øvrig meldinger, rapporter ol. etter arbeid som er gjort, og dette overføres til barneverntjenesten i den respektive kommune. Barnevernvakta kan stille som vitne i fylkesnemnd og rett ved behov. En stor del av barnevernvaktas oppgaver er å utføre forhåndsmeldte tilsyn i hjem hvor barneverntjenesten er alvorlig bekymret. At barnevernvakta bistår med slike oppgaver, kan forhindre akutt flytting av barn og avlaster oppgaver som barneverntjenesten ellers ville måtte organisere, utføre og bekoste selv. Å bistå politiet med ivaretakelse av ungdom som er innbrakt fordi de er involvert i kriminalitet, er en annen oppgave barnevernvakta skal gjøre. Oppgavene er mange og varierte, og krever stor evne til å arbeide fleksibelt, selvstendig og grundig - ofte på liten tid og med begrenset informasjon i saken. Riktig kompetanse og personlig egnethet er avgjørende for godt arbeid. Saksvurdering: Erfaringer som er gjort, og veien videre: Om tilfredshet: TFoU gjennomførte en evaluering i kommunene i Administrative ledere i både deltakerkommuner og de som da hadde valgt å stå utenfor, ble intervjuet. Rapporten konkluderte kort sagt med at de fleste kommunene hadde vært opptatt av at det var viktig å ha et tjenestetilbud, men at det skulle koste minst mulig. Avveiningene for å være med i en barnevernvakt hadde dreid seg om tre forhold; geografisk avstand, økonomi og hensyn til de ansattes arbeidssituasjon. Resultatene viste at de fleste mente at ordningen hadde innfridd deres forventninger (TFoU-Arbeidsnotat 2015:15). Om oppgaver: Hvilket ansvar og hvilke oppgaver en barnevernvakt kan og skal ha, er grunn til diskusjon. Skal den kun ivareta akutte henvendelser - eller skal den være et større supplement og en avlastning til barnevernets øvrige oppgaver? Skal det være en bakvaktsordning eller en aktiv tjeneste med rask tilgjengelighet for publikum? Innfrir vi lovkrav og forsvarlige tjenester ved å drive slik vi gjør? Hvordan blir det for de kommunene som ligger lengst unna barnevernvaktas tilholdssted? Nye idéer og effektivisering av arbeidet diskuteres jevnlig. Samarbeidsutvalget uttrykker enighet i at det er behov for og ønske om, at barnevernvakta på sikt skal være en aktiv operativ tjeneste som skal være kvalitativt god og tilgjengelig for publikum - og som skal bistå, avlaste og avhjelpe barneverntjenestene. I 2015 (10 måneders drift) hadde barnevernvakta henvendelser angående ca. 70 barn. For 2016 (12 måneders drift) er tallet drøyt 135. Mange henvendelser gjelder tilsynsoppdrag for barneverntjenesten. For Steinkjer sin del har antall registrerte barn økt fra ca. 20 i 2015 til ca. 40 i Vårt inntrykk er at vi har et stort utviklingspotensial sammenlignet med hva andre barnevernvakter får til. I en kommune ivaretar barnevernvakta også psykososialt kriseteam. Andre har blant annet engasjert

4 familieveiledere og andre tiltak rettet mot akutte saker. Noen ivaretar også tilsyn av barn i fosterhjem med å ansette ekstra ressurs på dette. Om økonomi: Ved en utvidelse av ordningen er kommunenes største utfordring kostnadsbildet. Det er derfor nødvendig å se på ulike alternativer for driften. Barnevernvakta fikk som sagt i 2014 og 2015 statlige styrkningsmidler for etablering og igangsetting - med utgangspunkt i at kommunene selv ikke hadde satt av midler til BVV. For at budsjettet skulle gå i balanse det første året, ble driften redusert til mindre aktiv åpningstid, mindre opplæring av ansatte, færre innkjøp m.m. Det totale regnskapet for barnevernvakta var i 2014 og 2015 på 1,63 mill. kr. Regnskapet etter to års drift (2014 og 2015) viste et relativt betydelig overskudd på samlet ca kr. Overskuddet skyldtes bl.a.: - mindre bruk av overtid - mindre utgifter enn budsjettert til evaluering (øremerket) - ref. mva. ble tilført prosjektet (ikke budsjettert) - ubrukte lønnsmidler til leder i 2014 ble tilført prosjektet I tråd med samarbeidsavtale mellom kommunene ble det i samarbeidsutvalget besluttet at ubenyttede midler skulle inngå i videre drift av tjenesten i Samarbeidsutvalget besluttet derfor høsten 2016 å utlyse en fast 50 % og en midlertidig 50 % stilling for å øke tilgjengeligheten. Disse står klare til å tiltre (utvide sine eksisterende stillinger). Det ble også bestemt at man skulle ha utvidet åpningstid jula Andre større innkjøp som nødvendig fagprogram og utstyr (bl.a. data, telefoni m.m.), samt kompetanseheving og opplæring vil i 2017 kunne realiseres pga. overskuddet. Det er også avtalt å gjennomføre en årlig fagdag i regi av politi og barnevernvakt. Utgiftene deles mellom etatene. Barnevernvakta hadde en markant økning på overtidskostnader fra 2015 til 2016 fra ca. kr ,- (over 10 mnd.) til kr ,- (tall per aug. 2016, dvs. over 8 mnd.). Flere henvender seg til barnevernvakta, og utrykninger og noen tilsynsoppdrag må skje på bakvakt. Det er tre alternativer til videre drift: Alt. 1) Videre drift i 2017 som i med samme åpningstid og oppgaver. Alt. 2) Utvidet drift i 2017 forutsatt at flere kommuner tilsluttes ordningen - med mer aktiv arbeidstid på helg og tidligere åpent på fredager og frem til mandag morgen. Alt. 3) Utvidet drift i 2017 forutsatt at flere kommuner tilsluttes ordningen - med beredskap all den tid barneverntjenestene har stengt (fortrinnsvis bakvakter). Da flere kommuner tilsluttes ordningen, arbeidsmengden øker og ansatte jobber oftere opp mot grensen for hva som er forsvarlig, vil vi argumentere for alt. 2 og 3. Dersom kommunene ønsker å utvide til å ha barnevernberedskap all den tid barneverntjenestene er stengt, vil vi anta at en må beregne en kostnad per innbygger på minst kr ("alternativ 3") - basert på tall fra andre barnevernvakter som har eksistert over flere år. Dersom man vil utvide ordningen til aktiv arbeidstid på ukedager, øker utgiftene. Steinkjer kommune har tatt høyde for kostnader med 25 kr/innbygger i budsjettet for 2017 og økonomiplanen BUDSJETT 2017 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Fast lønn Kr. 25 pr. innbygger, Vikarutgifter betyr åpent den tid Overtid og ekstraarbeid barneverntjenestene Sosiale utgifter har stengt Kontordrift

5 Reiseutgifter Husleie Inventar og utstyr Statstilskudd Netto til fordeling: Fordeling mellom kommuner: Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Steinkjer kommune Levanger kommune Verdal kommune Verran kommune Inderøy kommune Indre Namdal Midtre Namdal Ytre Namdal Om åpningstid: På grunn av økonomiske hensyn, består i dag brorparten av helga av bakvakt - med utrykning etter behov. Vi erfarer at jo mer barnevernvakta har blitt kjent, jo mer har den blitt brukt. Samarbeidsutvalget for barnevernvakta signaliserer helt klare forventninger om at vakta må være åpen tidligere på fredager og frem til mandag morgen. For å imøtekomme barneverntjenestenes økende behov for tilsyn på helg, er det nødvendig å ha mer aktiv arbeidstid. Det er strengt tatt slik i dag at arbeid på bakvakt gjelder nødvendige utrykninger, og ikke tilsynsoppdrag. Ekstra åpent på helligdager og langhelger er også noe som etterspørres i driftsplanen for All den tid barnevernvakta er stengt, er det hver enkelt kommunes ansvar å ha en tilgjengelig barnevernberedskap; barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid (barnevernloven 1-2, 1. ledd). Det eksisterer ikke en systematisert beredskapsordning i ukedager i barnevernet i Steinkjer p.t. Når flere kommuner tilsluttes ordningen, befolkningsgrunnlaget øker og geografiske avstander blir svært store, er det vår vurdering at det er et prekært behov for å utvide åpningstiden for å kunne ivareta oppgavene. Målet for Samarbeidsutvalget er at barnevernvakta skal være tilgjengelig all den tid barneverntjenestene har stengt. Flere kommuner: Siden oppstart har det vært et mål å få med flere nordtrønderkommuner i barnevernvakta. Fylkesmannen er også en sterk pådriver til dette. Med at Midtre Namdal Samkommune tilsluttet seg barnevernvakta, økte befolkningsgrunnlaget fra ca til ca Med Indre Namdal på laget økes dette til ca , og totalt ca om Ytre Namdal blir med. Om dette skulle skje, vil det si at barnevernvakta har utvidet sitt befolkningsgrunnlag fra til under to år - en økning på ca. 62 %. Driften barnevernvakta har p.t. klarer å ivareta oppgavene. Med en utvidelse av deltakende kommuner er det imidlertid helt nødvendig å øke ressursene for å drive forsvarlige tjenester. Om bemanning og kompetansekrav: Barnevernvakta utgjør p.t. 1,92 årsverk, samt seks tilkallingsvikarer. Viktig og nødvendig opplæring og oppfølging er en utfordring å få til når man bare jobber hver 3. helg. Vakta har interne arbeidsmøter hver 6. uke, men disse har frivillig oppmøte. Oppfølging av tilkallingsvikarer er minst like viktig, og disse inkluderes derfor i alt personalarbeid og møtevirksomhet. Forsvarlig og kunnskapsbasert arbeid er noe barnevernvakta vektlegger høyt, og det er behov for kompetanseheving og kollegaveiledning av ansatte. Å tilsette kvalifisert personell er en utfordring. Det er en reell bekymring at man kan miste og/eller streve med å tilsette kvalifisert personell om mye av arbeidstiden blir lagt til bakvakt. Ofte har ansatte/søkere andre hovedjobber. Flere signaliserer også at de ikke vil ha mye bakvaktsarbeid. Særlig fordi det begrenser ens frihet, men det gir også lite lønnsmessig uttelling. Med en kostnad på 25 kr/innbygger ("alternativ 3"), vil beredskap på hverdager måtte ivaretas av bakvaktsordning.

6 Ved å utvide åpningstiden enten det er alt. 2 eller alt. 3, forutsettes flere ansatte; dette fordi de som jobber i dag ikke får lov til å jobbe mer enn de allerede gjør. Tillitsvalgte har deltatt i alle prosesser med arbeidsplan og arbeidstid for de ansatte. Ressurser til økt bemanning, opplæring og ansatte-oppfølging må inn i videre budsjetter. Store reiseavstander i fylket kan utløse lange arbeidsøkter og store overtidsressurser. Det kan også oppstå samtidighetskonflikter som det er krevende om ikke umulig å håndtere ved å være kun to på vakt hele helga. Har man flere vaktlag på helg (som overlapper hverandre), er det bedre sjanser for at med f.eks. noe bruk av forskjøvet arbeidstid kan håndtere slike utfordringer. Når det er sagt, tror vi ikke samtidighetskonflikter blir et hyppig problem for vakta, men pga. lange avstander kan reisetid bli en utfordring uansett. Det er også blitt foreslått å ha flere "baser", dvs. flere ansatte på jobb samtidig fordelt i fylket, for bedre nærhet og raskere utrykning. Dette utløser naturlig nok flere kostnader - utgifter som kommunene hittil ikke er villige til å ta. Derfor er barnevernvakta fortsatt betjent fra Steinkjer. I dag består barnevernvakta av 1,92 årsverk. Av dette er 0,92 tillagt vaktordningen og 1,0 til fagleder. Fagleder jobber derimot hver 3. helg og dette utgjør 18,4 % av stillingen. Samlet årsverk til vaktordningen er dermed ca. 1,1 årsverk. Ved å gå for alt. 2, vil barnevernvakta måtte tilføres ca. 2,1 årsverk med fratrekk fra fagleders fortsatte vaktarbeid på helg. Ved å gå for alt. 3, vil barnevernvakta måtte tilføres ca. 2,5 årsverk med fratrekk fra fagleders fortsatte vaktarbeid på helg. Årsaken til at det ikke utgjør så stor forskjell i årsverk er fordi all beredskap i alt. 3 er lagt til en bakvaktsordning i ukedager. Om lokaliteter: Å være lokalisert ved politistasjonen har betydd at ansattes sikkerhet er bedre ivaretatt, og det er lett å nå politiet. Barnevernvakta disponerer et rom på ca. 10 m2. Det er behov for å utvide og tilpasse lokalene til barnevernvakta, og man må påregne kostnader til utbedring av lokalene. P.t. låner barnevernvakta lokalene gratis. Avtalen med politiet har 6 mnd. oppsigelsesfrist, så vi må ta i betraktning at husleiekostnader kan påløpe. Om kravet til forsvarlighet, lovverk, føringer: I skrivende stund er forslag til ny barnevernlov ute til høring. Det er blant annet foreslått å lovfeste krav om beredskap i form av barnevernvakt (jfr. NOU 2016:16), all den tid barneverntjenesten er stengt. I 2014 kom forsvarlighetsprinsippet inn i barnevernloven (barnevernloven 1-4). Kravet til forsvarlige tjenester tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig - som tar ansvar utenom vanlig kontortid. Å ikke utvide barnevernvaktas tilgjengelighet og åpningstid samtidig som at flere kommuner kommer inn i ordningen, vil etter barnevernvaktas faglige vurdering ikke ivareta forsvarlighetsprinsippet. Oppsummert gevinst av barnevernvaktas arbeid og funksjon: - Henvendelsene, etterspørselen og aktiviteten ved barnevernvakta øker. - Barnevernvaktas etablering har bidratt til en bedre bevissthet rundt hva som er akutt barnevern og ikke. - Fagtjenestene og samarbeidspartnere har fått en tydeligere enhetlig diskusjon og forståelse av hva akuttarbeid innebærer. Profesjonalisering og kompetansen rundt dette arbeidet er styrket, noe som igjen gir positive ringvirkninger i samhandlingen rundt barna og familiene. - Overtidskostnadene er redusert og større ressurser kan brukes til ordinært barnevern og støttetiltak i familiene. - Barnevernvaktas funksjon i samhandlingen med politiet bidrar til en mer tverrfaglig, tilgjengelig og stabil tjeneste for allmennheten enn tidligere. - Barnevernvakta avlaster barneverntjenestene. Særlig barnevernlederne kjenner fordelene med å ha fri i helgene, og ansatte meldes å være mindre slitne som resultat av mer forutsigbar fritid. - Flere kommuner er i ferd med å innlemmes i vakta, og den er i ferd med å etablere seg som en nødvendig, hensiktsmessig og lønnsom tjeneste.

7 - For å innfri krav om forsvarlighet og være i forkant av lovendringen som sannsynligvis iverksettes fra 2018, er det en riktig utvikling å utvide driften ved barnevernvakta til når barneverntjenesten har stengt. Barnevernvaktordningen i Nord-Trøndelag anbefales etablert som en fast tjeneste, og driften anbefales utvidet i tråd med forventninger og behov fra barn og familier som trenger hjelp, og behovene fra barneverntjenestene i samarbeidskommunene.