Plan for barn og unge Forslag til planprogram



Like dokumenter
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Planprogram. Oppvekstplan

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Storfjord kommune

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Temaplan barn og unge. Tjenestekomiteen 18. april 2017

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Foto: Trine Sirnes

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark. Høringsutkast

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Strategiplan for idrett og friluftsliv

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt

SAMLET SAKSFREMSTILLING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram Oppvekstplan

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Hvordan skape meir folkehelse?

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Sør-Varanger kommune. Vedtatt av:

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram:

Planprogram for kommunedelplan Helse, omsorg og sosial

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Regional plan og samarbeidsavtalene

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Planprogram. Kommunedelplan for barnehage og skole. Forslag til planprogram Formannskapet Nord-Aurdal kommune

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Regionalplan for folkehelse

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Kommunedelplan helse- og omsorg Utkast planprogram

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Velkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse. Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Sjumilssteget i Østfold

Planprogram for regional plan for idrett og anlegg for fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Planprogram høringsforslag

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Høringsutkast til planprogram

PLANPROGRAM FOR REVISJON AV

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Saksframlegg. Saksb: Astrid Stensrud Arkiv: 17/ Dato:

Transkript:

Plan for barn og unge Forslag til planprogram Kommunedelplan 2016-2028 Politisk behandling: Sak Dato. Planutvalget 20.1.2016 Kommunestyret Høringsperiode xx-xx Kommunestyret 11-Jan-16 1

Innhold 1. Innledning... 3 2. Rammer for planarbeidet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Avgrensing... 3 4. Formål med planarbeidet... 4 5. Planprosess og organisering... 5 6. Fremdrift... 5 7. Kommunale, regionale og sentrale føringer... 7 11-Jan-16 2

1. Innledning Plan for barn og unge i Os skal være en strategisk og overordnet kommunedelplan. Planen skal sees i sammenheng med Os kommune sin kommuneplan, samfunnsdel 2015-2025. Kommunens hovedmål og strategier skal være retningsgivende i planarbeidet. Plan for barn og unge skal kobles mot øvrige kommuneplaner og kommunedelplaner og skal bidra til å virkeliggjøre kommuneplanens visjon og mål. Med bakgrunn i vedtatt planstrategi skal Os kommune utarbeide en kommunedelplan for barn og unge. Planen skal være med å sikre gode oppvekstvilkår og nærmiljø for alle barn og unge i kommunen. En plan for barn og unge skal sikre en overbygging/samordning av planer som berører barn og unge i kommunen. Dette for å ivareta et godt styrings- og kvalitetssystem. Et viktig mål med planarbeidet er å styrke helhet, samarbeid og koordinering for å indre at barn og unge faller utenfor i samfunnet. Barn lever sine liv på flere arenaer som gjensidig påvirker hverandre. Tverrfaglig samarbeid er derfor avgjørende viktig. Alle som jobber med barn og unge må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. Tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats, fysisk aktivitet og familieperspektivet skal løftes frem som innsatsområder. Samarbeid peker seg derfor ut som et sentralt tema som planen bør omhandle. I følge plan- og bygningsloven 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. Målgruppen for planen er alle som arbeider i oppvekstsektoren og helsesektor og politikere. Planen skal være et arbeidsredskap for videreutvikling og samordning av tjenester mellom helse, oppvekst. Kommunedelplan for barn og unge skal fremmet et systematisk og målrettet arbeid for å sikre barn og unge og et godt og inkluderende lærings- og oppvekstmiljø i barnehage, skole og i samfunnet generelt. Tidlig innsats og å benytte ressursene på en god og økonomisk måte er i fokus. 2. Avgrensing Planarbeidet vil omfatte barn og unge i aldersgruppen 0-20 år og deres familier. Denne aldersgruppen inkluderer alle barn i grunnskole/vg.alder, barn/unge med helsestasjonstilbud og barneverntjenestens rammer. Gruppen 0-20 år utgjør ca 16 % av befokningen i kommunen (2014). Planarbeidet vil ikke gå inn i detaljer i de ulike spesifikke fagområdene. Barne- og ungdomsplanen skal være overordnet de planer som vedrører barn og unge i kommunen, med en 11-Jan-16 3

helhetlig tilnærming. Hensikten er å se hele oppvekstløpet for ulike grupper av barn og unge i Os kommune Planarbeidet vil foregå i løpet av 2016, og planen skal ha en lang tidshorisont ettersom dette er langsiktig arbeid. 3. Formål med planarbeidet 3.2.1 Overordnet mål Gjennom omdømmearbeidet og i kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt at barn og unge skal være et satsingsområde fremover. Dette er noe av hovedgrunnen til at det legges mye arbeid i en plan for barn og unge. Planen skal synliggjøre de strategiske valgene og styre utviklingen i ønsket retning. Planen skal være et verktøy for kommunens helhetlige planlegging og bidra til at kommunens virksomheter samordnes og rettes mot de samme målene. Med bakgrunn i en kompleks og dynamisk samfunnsutvikling som omfattes av omfattende reformer og innovasjon i offentlig forvaltning, er det et økende behov for styrket koordinering og samhandling av tjenestetilbudet. Det er behov for å dokumentere/synliggjøre den samhandlingen som fins og sikre mer og bedre samhandling på tvers av enheter og innad i enheter, en koordinering av tjenester for å gi barn og unge best mulig forutsetninger og bagasje videre. Det skal være fokus på forebyggende arbeid og planen må ha som mål å si noe om hvor det er behov for å legge inn ekstra innsats og hvordan vi gjør dette best mulig med de ressurser vi har til rådighet. Vi vil se nærmere på hvordan vi skal synliggjøre den gode aktiviteten som finnes og styrke barnas oppvekst arena slik at kommunen fremstår som en kommune med ekstra gode oppvekstsvilkår. 3.2.2 Planarbeidet skal omfatte 1. Gjennomgang og evaluering av gjeldende plan og planunderlag 2. Kartlegging og gjennomgang av eksisterende planverk som berører barn og unge 3. Samordning av planer. Blant annet se på hvordan det legges til rette for samordning og samarbeid mellom ulike tjenester, med tanke på helhet og sammenheng. 4. Identifisere eventuelle områder som ikke inngår i eksisterende planverk. Se dette i forhold til statistikk og hvilke utfordringer vi ser at vi har (eks fra Ungdata) 5. Lage en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for barn og unge. Denne skal vise de viktigste utfordringene i kommunen og ligge til grunn for systematisk, tverrsektorielt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid fremover 6. Forslag til handlingsplan, prioritering, kostnader og tas inn i langsiktig økonomiplan 7. Kartlegge hvordan vi tar imot flyktninger og tilflyttere for øvrig. Hvilke ordninger/rutiner har vi for integrering inn i Os samfunnet for de unge? 11-Jan-16 4

4. Planprosess og organisering 4.1 Medvirkning Det skal legges til rette for medvirkning i planprosessen. Det skal sikres en aktiv medvirkning fra barn og unge, samt grupper som krever spesiell tilrettelegging jmf 5-1 (Plan- og bygningsloven). Det skal sørges for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Ungdomsrådet i Os blir en aktiv bidragsyter i planarbeidet. Delmål i medvirkningsprosessen er: - Etablere arenaer for innspill - Etablere faste møtepunkt med Ungdomsrådet - Gjennomgå elevundersøkelser på skolene og Ungdata - Gjennomgå brukerundersøkelser i barnehagene - Motivere til medvirkning og dialog mellom befolkningen og beslutningstakere gjennom planarbeidet - Forankre grep hos besluttende organer i kommunen og blant aktører i planarbeidet - Kommunens barnerepresentant bør være delaktig i planprosessen. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppa består av 3 fra administrasjonen og 4 politikere. Rådmannen er prosjektansvarlig, Folkehelsekoordinator er prosjektleder. Planen fremmes som en kommunedelplan og skal vedtas av Kommunestyret. 4.3 Prosjektorganisering Prosjektgruppe består av følgende: - Folkehelsekoordinator/Helsesøster - Arealplanlegger - Virksomhetsleder skole - Psykisk helsetjeneste - Ruskonsulent Nav - Representant for Barn og Unge 4.4 Referansepersoner/grupper Både eksterne og interne kompetansemiljøer og fagområder vil bli involvert I deler av planarbeidet. Eksempler på intern involvering er Rådmannens ledermøter og stabsmøter, eksempler på eksternt kompetansemiljøer er Helseforetaket v/bup. 5. Fremdrift 11-Jan-16 5

Med bakgrunn i planarbeidets omfang og tilgjengelige ressurser anses det som realistisk å ferdigstille planen i løpet av 2016. Milepæler Januar 2016: Planprogrammet legges ut på høring. Prosjektgruppe settes sammen og starter opp med formelt arbeid. Februar/Mars 2016: Gjennomgang av gjeldende planverk og evaluering av planer som berører temaet barn og unge. Arbeid med statistisk materiale. April 2016: Samordning. Prosjektgruppe samordner eksisterende planer med utfordringsbildet og statistisk materiale. Planene skal legge til rette for å fremme helhet hvor oppgaver og interesser sees i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning. Mai/Juni 2016: Arenaer for innspill samt jobbe med en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal peke på de viktigste utfordringene for kommunen, og ligge til grunn for et systematisk, tverrsektorielt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. August/September 2016: Utarbeide og legge frem forslag til tiltak Oktober 2016: Utarbeidet plan legges frem til politisk behandling- plan ut på høring Nov/Des 2016: Planen legges frem til sluttbehandling. Aktivitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Planprogram Utarbeidelse Politisk beh Off ett Merk beh Politisk beh Komm pl Utarbeidelse Politisk beh Off ett Merk beh Politisk beh Medvirkning Innsipill 11-Jan-16 6

Forslaget til planprogram vil bli sendt på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. 6. Kommunale, regionale og sentrale føringer 6.1 Folkehelse Definisjon (folkehelseloven 3): a) Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen b) Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viser også til 4, punkt 2: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Folkehelse vil ha et sentralt fokus i planarbeidet. Kommunen skal bruke alle enheter/fagområder til å fremme folkehelse. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for befolkningen, å forebygge sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen og ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko. Helse er en av de viktigste ressurser å forvalte i et samfunn som er avhengig av en frisk, selvstendig og arbeidsfør befolkning. Helsedirektoratets visjon med folkehelsearbeidet er: «Vi må videreutvikle arbeidet med en samfunnsutvikling som er helsevennlig i alle livets faser. Fra barndom, via ungdomstid og voksen alder til en aktiv, trygg og sunn alderdom» (Helsedirektoratet: Rapport IS 2203: samfunnsutvikling for god folkehelse). Helse skapes der folk lever sine liv, slik som familien, nærmiljøet, barnehage, skole og arbeidsliv. I det lokale folkehelsearbeidet skal kommunen bruke alle sine enheter/fagområdet for å fremme helse og forebygge sykdom, i samarbeid med frivillig sektor, andre offentlige instanser og næringsliv. Ansvaret for folkehelse kan ikke overlates til helsetjenestene alene, der tjenester i stor grad rettes mot individ, og mindre mot de mekanismene som har utløst dårlig helse. 6.2Vedtatte kommunale planer og rapporter 6.1.1 Lokale planer Kommunestyret vedtok i 2 - - 11-Jan-16 7

Samfunnsdelen, som blei vedtatt av kommunestyret i 2015. Kommunens planstrategi med sin analyse av utfordringer og muligheter skisserer én hovedutfordring for kommunen; synkende befolkningstall. For å bidra til å gjøre kommunen attraktiv for yngre legges det frem et behov for at det utarbeides en strategiplan for hvordan vi vil at oppvekstvilkårene for barn og unge skal være. Strategien presenterer i tillegg følgende: «Med befolkningsprognosene har kommunen behov for å tenke langsiktig og helhetlig med henhold til hvordan oppvekstvilkårene i kommunen skal være for barn og unge. Dette krever planlegging som kan ligge i bunnen for et godt og tverrfaglig arbeid innen hele kommunen og favne fra helse- og omsorgstilbud, barnehage, skole, flyktninger, fritid, kultur. Generelt sett har kommunen behov for å arbeide målrettet for å heve utdanningsnivået og å fokusere på å opprettholde kvaliteten på skole og barnehage med et fortsatt lavt befolkningsgrunnlag. Dette gjelder også den fysiske bygningsmassen for virksomhetene.» Planen er i planstrategien lagt opp til oppstart i 2012. Den er av ulike årsaker blitt utsatt, men startes herved opp i 2016. Kommuneplanens samfunnsdel lanserer kommunens visjon: «Aktive opplevelser for barn» En utarbeidelse av et overordnet plandokument for barn og unge er en direkte oppfølging av flere av mål og strategier som presenteres i kommuneplanens samfunnsdel, bla følgende strategier: Tidlig innsats overfor barn og unge gjennom koordinert tverrfaglig innsats. God og tilstrekkelig helsetjeneste for barn og unge. Sikre alle barn et godt læringsmiljø og elever gode læringsresultater Tilrettelegge møteplassene slik at barn og unges behov for utfoldelse skjer på deres egne premisser. Øke fokus på integrering av tilflyttere Utvikle gode påvirkningsarenaer for barn og unge som alle grupper kan delta på. Øvrige planer: Boligsosial handlingsplan Delplan for idrett og friluftsliv Trygge lokalsamfunn trafikksikk3rhetsplanen Kommunedelplan for idrettsanlegg Brukerundersøkelser Omdømmearbeid Ungdata 11-Jan-16 8

6.3.Nasjonale føringer/lover FN`s barnekonvensjon lovpålagt å følge fra 2003? om barns rettigheter (ikke uttømmende) - Barnefattigdom- kunnskap og erfaringshefte 2006 - Barnehageloven 2005 - Barnekonvensjon 1990 - Folkehelseloven 2011 - Mld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter - Helse- og omsorgstjenesteloven 2011 - (Kommer 2015/2016; Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) - Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015? - NOU, 2009:22: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. - Opplæringsloven 1998 - Oppvekstrapporten 2013: En god oppvekst varer i generasjoner - Rundskriv Q-16/2013: Forebyggende innsats for barn og unge - Plan og bygningsloven 2008 - Samhandlingsreformen st. meld. Nr 47. Rett behandling- på rett sted- til rett tid 2008/9 - Sammen om mestring. Helsedirektoratet 2014. - Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder, samlet oversikt. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2014. - Veileder: Til barnets beste- samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 2009 - Rundskriv IS 1/2015: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015. 6.4 Regionale føringer - Fylkesplan - Regional planstrategi 2012-2016 - Felles PP-tjeneste med Nord-Østerdalkommunene. - Barnevern Interkommunal tjeneste. Felles med Røros og Holtålen kommune. 11-Jan-16 9