Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 30. 31. oktober Spor 1 Samhandling
Disposisjon To utgangspunkt Samordning og samarbeid begrepene Ansvarsutkreving med styrings- & revisjonsblikk To blikk på samordning og samarbeid Styringsblikket demokratiske utfordringer Revisjonsblikket revisjonsmessige utfordringer Mange eksempler 2
Samordning og samarbeid begrepene Koordinering generelt & faglig begrep Flere forhold er satt opp mot hverandre og vurdert i forhold til en helhet og delene er tilpasset slik at helheten blir best mulig Det er snakk om et gi-og-ta forhold og koordinering er aldri en nøytral aktivitet! Samhandling Det vi gjør når vi koordinerer Samordning Tvungen koordinering Samarbeid Koordinering som følge av frivillig innsats fra involverte parter Kilde: Jacobsen 2004: 81 83, se også DIFI 2010: 9. 3
Samarbeid og samordning begrepene, forts. Stat Samhandling internt i stat eller kommune Privat Frivillig Kommune For mer om samhandling eksternt eller samstyring, se Røiseland og Vabo 2012. 4
Samordning og samarbeid begrepene, forts. Eksempler på samhandling Grad av formalisering Samhandling orientert om Felles tjenesteproduksjon Felles beslutninger/ problemløsing Lav (gruppe, samarbeid, prosjekt, program el.) E-resept (program) Samhandlingsreformen intermediære kommunale enheter Elektronisk samhandling Samhandlingsreformen avtaler med foretakene Innføring av vanndirektivet 7-partssamarbeidet Drammen/Lier Høy (avtaler, kl. 27, IKS, AS el.) Innovasjon Norge Rehabilitering Partnerskapet i NAV Kristiansandregionen Brann og Redning IKS Knutepunkt Sørlandet Regionråd 5
Ansvarsutkreving med styrings- & revisjonsblikk Folkevalgte Beslutter, bevilger, organiserer, styrer og kontrollerer Politisk styring Revisjon Intern kontroll Forvaltning/ administrasjon Forbereder saker for politisk behandling, gir råd, iverksetter politikk Tilsyn Styre Ombud Det suveren folk grunnlag for all politisk autoritet Utpeker representanter gjennom valg, påvirker opinionen Media 6
Styringsblikket demokratiske utfordringer ETATS- Kontrakter KONKURRANSE- UTSETTING Folkevalgte Beslutter, bevilger, organiserer, styrer og kontrollerer MODELL Administrasjon/ forvaltning Forbereder saker for politisk behandling, gir råd, iverksetter politikk Selskap Nettverk, partnerskap ol. SELSKAPS- MODELL NETTVERKS- MODELL Det suveren folk grunnlag for all politisk autoritet Utpeker representanter gjennom valg, påvirker opinionen 7
Styringsblikket demokratiske utfordringer, forts. Eksempel: E-resept En felles elektronisk reseptformidler Forutsetter samhandling mellom Statens legemiddelverk, legene, apotek, NAV og regionale helseforetak HOD har hovedansvaret, Helsedirektoratet leder arbeidet Kilde: DIFI 2010: 30 41. 8
Styringsblikket demokratiske utfordringer, forts. Eksempel: Kristiansandregionen Brann og Redning IKS Eies av seks kommuner og betjener ca. 125 000 innbyggere Kommunenes eierstyring skjer formelt i representantskapet Men hvordan styre selskapet i fellesskap? Det finnes flere inntak til aktiv styring, for eksempel: Vedtekter Felles eierstrategi Interkommunalt eiersekretariat Arenaer for diskusjoner mellom eierne og selskapet Fare for at «smørbrødene blir vel høye» i passivt styrte selskaper Kilde: Røiseland og Vabo 2012: 151 156. 9
Styringsblikket demokratiske utfordringer, forts. Eksempel: Avtaler med foretakene Helse- og omsorgsloven, 6-1. Plikt til å inngå samarbeidsavtale: Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Det etableres samarbeid mellom grupper av kommuner med det formål å inngå felles avtale med det regionale helseforetaket Sammen står kommunene sterkere overfor det regionale helseforetaket Kommunestyret må selv godkjenne avtalen Hvordan involveres de folkevalgte? Kilde: Bl.a. Prop. 91L (2010 2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, side 321 ff. 10
Revisjonsblikket revisjonsmessige utfordringer Hvordan revidere i et sammensatt landskap? Tverrsektoriell risiko versus sektoriserte blikk Bygge ut vesentlighet og risiko på tvers Revisjonskriterier hvem har ansvaret? Pulverisert ansvar Klare krav til samhandling versus uklare krav Flere aktører Mer omfattende og sammensatt datainnsamling 11
Revisjonsblikket revisjonsmessige utfordringer, forts. Eksempel: Rehabilitering Krav til helhetlig og koordinert tilbud Lovkrav Samarbeid mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten Koordinerende enhet i kommunene og spesialisthelsetjenesten Ansvarlig lege samordningsfunksjon Brukermedvirkning Individuell plan Ansvars- og rollefordeling Nasjonal rammeavtale for samhandling på helse- og omsorgsområdet + lokale avtaler Konklusjon: Økt samarbeid og mer avklarte ansvarsforhold kan gi bedre rehabilitering Kilde: Dok 3:11 (2011 2012) 12
Eksempel: Partnerskapet mellom staten og kommunene i NAV Kilde: Dok 3:16 (2011 2012) 13
Eksempel: Innovasjon Norge Kilde: Dok 3:4 (2008 2009) NHD LMD FKD KRD UD Fylkesmannen Styret Fylkes- kommunene SIVA Private banker Utekontor Innovasjon Norge Distriktskontor Nfr Brukere 14
Revisjonsblikket revisjonsmessige utfordringer, forts. Eksempel: Elektronisk informasjonsutveksling Fagdepartementene ansvarlige innen sine sektorer Fagdep. Fagdep. FAD Fagdep. DIFI Kilde: Dok 3:12 (2007 2008) + oppfølgingsundersøkelse Dok 3:1 (2011 2012) 15
Litteratur DIFI (2010): Saman om felles mål? Erfaringar med organisering, styring og finansiering av tverrgåande oppgåver. Rapport 2010:18. Jacobsen, Dag Ingvar (2004): Hvorfor er samarbeid så vanskelig? Tverretatlig samarbeid I et organisasjonsteoretisk perspektiv. I Repstad, Pål (red.): Dugnadsånd og forsvarsverker tverretatlig samarbeid i teori og praksis. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo (2012): Styring og samstyring governance på norsk. Oslo: Fagbokforlaget. 16