L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:



Like dokumenter
L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

Verden er full av matematikk

Korleis skal eg rekne, lærar?

Verden er full av matematikk

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Språk og «matematikkundervisning»

Foreldrene betyr all verden

Er det matematikk i spill og lek?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Velkommen til presentasjon av Multi!

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Foreldrene betyr all verden

Den gode matematikkundervisning

Foreldrene betyr all verden!

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

GLITRE BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE BJØRNEBARNA

Foreldrene betyr all verden

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Den gode matematikkundervisning

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Nye læreplaner, nye utfordringer! Gi meg et tresifret. Oversikt. Intensjoner med den nye læreplanen. Hva er ulikt fra L97? 4.

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Skal vi leke matematikk i dag?

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Matematisk samtale og undersøkelseslandskap i matematikk

Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars

0, 1, 2, 3,4, 5,6,7,8, Innhold. Tallenes historie. Posisjonssystemet. Posisjonssystemet - i historisk perspektiv.

FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Ny Læreplan, hva sier den?

Forfatterne bak Multi:

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Forfatterne bak Multi!

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

En presisering av kompetansemålene

Matematikk for de yngste barna i barnehagen

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Kompetanse i matematikk

Du betyr en forskjell!

"Hva er god matematikkundervisning?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

På vei til skolen. - et pedagogisk opplegg for våre Edderkopper ved Øverland Barnehage. E-POSTADRESSE TIL EDDERKOPPGRUPPA: edderkoppgruppa@gmail.

Årsplan i matematikk 2. klasse

Hva er matematisk kompetanse?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Fra hverdagsspråk til fagspråk. Steinkjer, 1. desember 2014 Anne Hj. Nakken

Hvordan lykkes med matematikkundervisningen?

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

MATEMATIKK. September

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Hva er matematisk kompetanse?

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Hvordan lykkes med tilpasset undervisning?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Overgangen barnehage skole i matematikk

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regionalt nettverk for barnehagar Aurland Solbjørg Urnes Johnson

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Årsplan i matematikk 4.klasse,

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Hvordan skal jeg regne, lærer?

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

Årsplan i matematikk 2. klasse

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Utstyr En kortstokk

Vurdering for og av læring

"Hva er god matematikkundervisning?

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Årsplan i matematikk for 10. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

ÅRSPLAN Laudal skole

Transkript:

Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring av grunnleggende læringssyn Presise kompetansemål fremfor en blanding av læringsmål og handlingsmål Større lokal frihet mht. progresjon og arbeidsmåte stort profesjonsansvar 4-Sep-06 4-Sep-06 2 Intensjonene med den nye læreplanen Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter overlates til lærestedene Tydelige kompetansemål: Mer vekt på sentrale sider, mindre detaljerte planer, altså mindre omfattende planer Styrke grunnleggende ferdigheter: Skal integreres i alle fag, på det enkelte fags premisser Retningslinjer for opplæringen Arbeide både praktisk og teoretisk Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening Sette av tid til metalæring Før: Hva skal vi lære i dag? Hva kan dere om dette fra før? Etter: Hva har vi arbeidet med i dag, og hva har vi lært? Den matematiske samtalen Begrepslære, resonnement og refleksjon 4-Sep-06 3 4-Sep-06 4 Fagplanen i matematikk: Det skal knyttes en nær forbindelse mellom skolens matematikk og matematikken i verden utenfor. Fra dagliglivets erfaringer, lek og eksperimentering blir det bygd opp og videreutviklet begrep og fagspråk. I denne brobyggingen mellom elevenes verden og fagspråket har foreldre og lærarane en helt sentral rolle. Samtale og ettertanke blir derfor svært viktig. Arbeide både praktisk og teoretisk I dette ligger også at en ønsker å stimulere til matematisk tenking og kreativitet, og vise at matematikk er et levende emne som oppstår gjennom menneskelig aktivitet. 4-Sep-06 5 4-Sep-06 6 1

Det viktigste for læring er det barnet vet fra før! Eksempel på kompetansemål etter ny plan Vekt på det som skal kunne gjøres, Tall og algebra, 7. trinn: Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger. I stedet for presisering av hvilke metoder. 4-Sep-06 7 4-Sep-06 8 Kompetansemål, tydelighet Både utvikle og bruke metoder Skal ikke elevene lenger kunne standardalgoritmene? 435 : 3 = 145 3 13 12 0 435 : 3 = 300 100 135 120 40 5 0 145 Verden er full av matematikk Matematikk blir utviklet gjennom en veksling mellom handling og tenking; gjennom matematisk aktivitet Alan Bishop nemner seks fundamentale matematikkaktivitetar: 4-Sep-06 9 4-Sep-06 10 1. Forklaring og argumentasjon Begrunnelse og forklaring, resonnement og logiske slutninger. - hvorfor blir det slik eller slik..? Begrepsbygging Kvaliteten på de voksne sitt språk er avgjørende: Barna må ha inne en del viktige grunnbegrep. De trenger et meningsinnhold til ordene vi bruker i matematikken. 4-Sep-06 11 4-Sep-06 12 2

Viktige begrep Benevninger (f.eks farge, form, størrelse, utseende) Sammenligningsord: Størrelse ( stor, større, størst, liten, mindre, minst) Antall (mange, flere, flest - få, færre, færrest) Kvantitet (volum) (mye, mer, mest lite, mindre, minst) Masse (vekt) (tung, tyngre, tyngst lett, lettere, lettest) Lengde (lang, lengre, lengst kort, kortere, kortest) Høyde (høy, høyere, høyest lav, lavere, lavest) Bredde (bred, bredere, bredest smal, smalere, smalest) Tykkelse (tykk, tykkere, tykkest tynn, tynnere, tynnest) Alder (gammel, eldre, eldst ung, yngre, yngst) Pris (dyr, dyrere, dyrest billig, billigere, billigst) Viktige begrep Form og mønster (rund, rettlinjet, buet, firkantet og andre geometriske figurer) Ord som brukes i forbindelse med sammenligning (alle, halvparten, halvparten så mye, dobbelt, dobbelt så mye, ingen, ingenting, knapt, nesten, noen, noenting, drøyt, omtrent, litt mer enn, litt mindre enn, resten, full, tom) Plass (Hvor?) (i, på, under, først, sist, føre, i midten, etter, midt på,nedenfor, bakom, innenfor, ovenfor, mellom, høyest oppe, lengst nede, nær, nærmest, til venstre, til høyre osv) Tid (Når?)(nå, i dag, i går, snart, da, i morgen, i forgårs, før, i overmorgen, i fjor, siden, alltid, stadig, om en stund, straks, aldri, sjelden, for en stund siden, ofte, i blant, lenge siden, oftest, innimellom, hver dag) 4-Sep-06 13 4-Sep-06 14 Bruk gjerne litteratur 2. Lokalisering Finne frem, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering: Over, under, mellom, framfor, til venstre, til høgre, øverst, nederst, først, sist 4-Sep-06 4-Sep-06 16 3. Designe Former og figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst 4-Sep-06 17 4-Sep-06 18 3

4. Telling Telling, antallsord, tellesystem, tallsystem og regning 4-Sep-06 19 4-Sep-06 20 Mengdelære og tallsymboler Elevene må få prøve å løse oppgaver på mange ulike måter. 5. Måling Sammenligninger, måleenheter og målesystem, lengde, areal, volum, tid, vekt og penger. 4-Sep-06 21 4-Sep-06 22 6. Lek og spill Rollelek, regne- eller tegnefortellinger, strategispill, terningspill. Spill: Sparegris Spill sammen to og to. Hver spiller tegner en stor sparegris på et ark. I sparegrisen legges 43 kr, se myntene over illustrasjonen. Kast to terninger ett tur. Spilleren som kaster skal få så mange kroner som antall øyne på de to terningene til sammen fra den andre. Spill et bestemt antall minutter. Den med mest penger vinner. En spiller vinner også hvis den andre går tom. 20 10 5 5 1 1 1 4-Sep-06 23 4-Sep-06 24 4

Presentasjon av ulike nettsteder www.gyldendal.no/multi http://www.vox.no/regnehjelpen/ www.gyldendal.no/multi 4-Sep-06 25 4-Sep-06 26 http://www.matematikk.org 4-Sep-06 27 5