Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner 5000 personer eller mer. Vannkvaliteten levert fra et lite vannverk kan være mer ustabil enn fra et stort vannverk. Dette har primært sammenheng med at et stort vannverk har bedre inntektsgrunnlag og forutsetninger for god drift enn det små vannverk har. Investeringsbehovet for å gi økt forsyningssikkerhet og vannkvalitet vil være betydelig for mange vannverk. Dette omfatter blant annet bedre vannbehandling og bedre ledningsnett. Mattilsynets utfordring er blant annet å holde tritt med et økende behov for tilsyn med vannverkene og annet nødvendig arbeid for å sikre trygt drikkevann i tilstrekkelige mengder. Vannverkene Drikkevannsforskriften definerer et vannverk som de deler av et vannforsyningssystem som utgjøres av tekniske anlegg og tilhørende driftsorganisasjon. Dette omfatter også vannforsyningssystem til egen husholdning. Mattilsynets oversikt over vannforsyningssystem og vannverk er i hovedsak knyttet til de som er underlagt godkjennings- og meldeplikt etter drikkevannsforskriften. Dette er i hovedsak vannforsyningssystem for 50 personer eller mer, skoler og barnehager, samt næringsmiddelvirksomhet med egen vannforsyning. Disse virksomhetene/vannverkene er pålagt å rapportere data årlig til Mattilsynet. Dette er en del av det tilsynet som Mattilsynet utøver. Det gir i tillegg viktig nasjonal oversikt over drikkevannsektoren som flere andre offentlige etater kan nyttiggjøre slik at vannverkseierne ikke trenger å rapportere data flere ganger. Eksempler på slike etater er Statistisk sentralbyrå og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg er deler av oversikten et krav i henhold til vannforskriften, og helt nødvendig for å kunne rapportere til ESA/EU. Totalt har Mattilsynet i 2014 registrert ca. 5000 vannforsyningssystem. Mange av disse er små og knyttet til næringsmiddelvirksomheter. Når det lages statistikk over vannverkene benyttes det ofte et utvalg av de som forsyner vann til 50 personer eller mer. Da får vi et antall i underkant av 1600. I de oversiktene som gis i dette dokumentet så fristiller vi oss litt fra den praksisen for å få frem litt annen informasjon. I flere av figurene nedenfor er det tatt utgangspunkt i fastboende personer, slik at sporadiske oppholdsplasser, som f.eks. hytte-felt og hoteller, ikke tas med. All informasjon er basert på det som vannverkseierne har meldt inn til Mattilsynet. Ved gjennomgang av informasjonen ser vi at det er flere mangler som gjør statistikk og sammenstillinger vanskelig. Det er derfor viktig at vannverkseierne sørger for at informasjonen som Mattilsynet krever er komplett og riktig. Vannverkene kan deles inn i forskjellige grupper, som f.eks. ut fra størrelse, ut fra vannbehandling eller ut fra type vannkilde. Inndeling etter størrelse basert på vannmengde eller mennesker er mest vanlig. Som nevnt er 50 personer eller mer en måte å dele inn på. I tillegg benyttes tallene 500 og 5000 noen ganger som grenser. 1
forsyningen. Dette er planlagte avbrudd. I tillegg oppstår det en del avbrudd som ikke er planlagte, men som også må gjennomføres. Figur 1 De fleste vannverk som forsyner 50 personer eller mer har færre enn 5000 personer tilknyttet. En stor andel av disse har faktisk mindre enn 500 personer tilknyttet. Som figurene 1 og 2 viser så er det få anlegg som forsyner mer enn 5000 fastboende. De fleste er mindre enn dette. De fleste forsyner faktisk mindre enn 500 fastboende. Når det gjelder antall fastboende tilknyttet de forskjellige kategoriene så er situasjonen motsatt. De fleste er tilknyttet vannverk som forsyner flere enn 5000 fastboende. Dette viser tydelig at store deler av befolkningen er knyttet til tettsteder eller områder nær tettsteder. Figur 3. Planlagt avbrudd i vannforsyningen bl.a. pga. vedlikehold på ledningsnettet utgjør mindre enn halvparten av det totale avbrudd. At ikke planlagte avbrudd i kundetimer har vær større ved store vannverk i 2013 enn ved de mindre, er «naturlig» siden de har flest mennesker tilknyttet. Figur 3 viser fordelingen av planlagt og ikke planlagt avbrudd i forsyningen innen tre kategorier vannverk. Som det fremkommer så utgjør «ikke planlagt» avbrudd en vesentlig del. Vi har ikke oversikt over årsakene til dette, men noe skyldes nok svakheter i ledningsnettet. Drikkevannet Figur 2 Selv om det er få vannverk som forsyner mer enn 5000 personer hver, så er det disse anleggene som betjener flest mennesker. En stabil og god vannforsyning er viktig for forsyningssikkerheten. Det er imidlertid nødvendig å vedlikeholde systemet, og da må man noen ganger koble ut den vanlige Godt vann og nok vann er viktig for samfunnet. I følge drikkevannsforskriften skal vannverket gjennom sin internkontroll føre regelmessig kontroll med kvaliteten på det vannet som blir produsert. Kontrollregimet skal minst tilfredsstille kravene til prøvetaking og analyseparametere som fremkommer av drikkevannforskriften. En sammenstilling av disse resultatene skal rapporteres til Mattilsynet. 2
Ved gjennomgang av informasjonen i Mattilsynets datasystem viser det seg at noen vannverk unnlater å rapportere. Flere av dem som rapporterer har på sin side en del informasjonsfelt som ikke ble besvart, samt at det legges inn feil data. Noen feil er lette å avsløre, og fjernes da fra tallgrunnlaget. Det er viktig at vannverkseierne sørger for at informasjonen er komplett og riktig. Figur 4 viser at det ble rapportert analyser av mikrobiologiske forhold fra ca. 1300 vannverk. Antall vannverk med avvik i vannkvaliteten varierer avhengig av parameter. Avvikene var vanligvis små og utgjorde da bare en liten del av prøvene som ble tatt. At et vannverk ikke har avvik i løpet av flere år er lite realistisk selv om forskriften forventer det. Best kvalitet/stabilitet er det ved de største vannverkene (>5000). På den annen side vil avvik ved disse berøre flest mennesker. Figur 5. Mange vannverk som forsyner flere enn 50 fastboende hadde avvik på parameteren koliforme bakterier i 2013. Avvik ved små vannverk er mest utbredt, bl.a. fordi det er flest små anlegg. Figur 4. Analyse av vannprøvene som vannverkene tar viser at grenseverdien for enkelte parametere blir overskredet noen ganger. Omfanget er imidlertid ikke stort selv om utbredelsen i antall vannverk kan være det. Gjelder vannverk som forsyner 50 fastboende eller mer. Basert på rapporteringen så var det ca. 100 vannverk som forsyner mellom 50 og 5000 fastboende som fikk observert tarmbakterien E. coli i drikkevannet i 2013, mens det var ca. 240 som fikk observert koliforme bakterier. Dette berørte ca 180.000 fastboende. Observasjon av andre parametere og antall fastboende dette berørte fremkommer av figur 5 og 6. Figur 6. Et lite avvik ved et stort vannverk vil berøre flest mennesker. Hyppigheten for avvik er imidlertid noe høyere ved de mindre anleggene. Dette berører da færre mennesker, men ofte mange bedrifter for næringslivet. Vannbehandling Noen vannverk har så god og trygg vannkilde at de mener de ikke har behov for vannbehandling. Dette gjelder de som benytter grunnvann fra godt beskyttede forekomster i løsmasser. For øvrige anlegg skal det som minimum være desinfeksjon av vannet. Som det fremkommer av figur 7, så er UV- 3
bestråling den mest utbredte metoden for å uskadeliggjøre mikroorganismer i vannet. Filtrering og koagulering er på sin side de mest benyttede metodene for å fjerne partikler og farge fra vannet. Vannbehandlingen er avgjørende for kunne produsere vann av drikkevannskvalitet. Vannbehandlingen må derfor være tilpasset det enkelte anlegg og de utfordringer anlegget har eller kan få ved at kvaliteten på råvannet endres på grunn av ytre påvirkninger. Det er flere eksempler på slike påvirkninger. Noen ganger har det resultert i at vannverket ikke klarte å håndtere situasjonen, slik at drikkevannet ble forurenset. Økt nedbør og kraftige flomepisoder må forventes i årene som kommer. Det er derfor viktig at vannverkene tilpasser vannbehandlingen deretter. Ledningsnett Med ledningsnett menes i denne sammenheng kun det nettet som ligger ute i terrenget og som betjener fellesskapet. Materialtypen gjenspeiler hva som var vanlig brukt på den tid ledningene ble lagt. Jernrør dominerer sammen med PVC innenfor kommunal sektor, mens jern er lite brukt på øvrige anlegg. Dette har sammenheng med størrelsen på anleggene og vannmengdene som skal transporteres. Jern ble brukt mest på store anlegg. Figur 8. Oversikt over type rørmateriale ved kommunale og interkommunale vannverk. Figur 7. Oversikt over mengden vann behandlet med de forskjellige behandlingsmetodene. Klor og koagulering er vanlig ved større anlegg og kommer derfor høyere opp enn bruksomfanget tilsier. Figur 9. Jernrør har vært anvendt mest ved de større vannverkene. 4
Råvann Kvaliteten av vannet i vannkilden er av stor betydning for hva som må gjøres for å ha en sikker og god forsyning av drikkevann. Derfor er det viktig å sikre vannkilder til drikkevannsformål, f.eks. gjennom kommunale planprosesser. I vannforskriften er det dessuten et krav at drikkevannskilder skal sikres mot forurensning. Figur 3 Det meste av dagens drikkevannsnett er lagt etter 1941. Det meste av ledningsnettet er lagt i perioden 1940-2000. Flest antall meter er det i gruppen vannverk større enn 5000 fastboende (>5000), mens gruppen mindre enn 5000 fastboende (<5000) har litt færre. Kvaliteten på ledningsnettet er svært viktig for sikkerheten i vannforsyningen. Et dårlig nett gir fare for brudd i leveransen, men også fare for innsug av forurensninger. Dessuten vil det medføre stor lekkasje, og dermed tap av rent vann. Utskifting av ledningsnett er derfor viktig for at nettet skal holde nødvendig kvalitet. Det har imidlertid vist seg at utskiftingen i mange år har vært for lav til å sikre dette. Basert på innrapportering fra vannverkene ble det i 2013 fornyet ca. 0,8 % av det totale nettet ved vannverk som forsyner 50 personer eller mer. Dette er for lite for å hindre forfall over tid. Kostnader til utbedringer av ledningsnett og andre deler av vannforsyningssystemet skal dekkes gjennom vanngebyrene, og er dermed ikke avhengig av kommunal økonomi. Vannkildene som benyttes har i dag sterkt varierende kvalitet. Figur 11 viser gjennomsnittsverdien av E.coli, som kommer fra fersk avføring, i vannkildene i 2013. Verdiene, som er sortert etter postnummer, viser at det er litt variasjon mellom områder i landet. Figur 12 viser at bakterieinnholdet er vesentlig lavere i grunnvann. Det har dels sammenheng med at bakterien dør etter kort tid, men også at infiltrasjonen i bakken har en viss renseeffekt. Uttak av grunnvann for å forsyne mange mennesker er begrenset. Anslagsvis 10 % av befolkningen forsynes med grunnvann. Resten får vann fra innsjøer og elver. Disse vannkildene er dermed også lettere utsatt for ytre påvirkninger, som forurensing og flom. Figur 4 Innholdet av tarmbakterier (E.coli) i drikkevannskildene varierer betydelig. Vannbehandlingen må derfor tilpasses hvert vannverk. 5
Figur 5. Innholdet av E.coli er gjennomgående lavere i grunnvann enn i overflatevann, men enkelte høye verdier er rapportert inn for 2013. Overflatevann har gjennomgående et lavt innhold av mineraler som f.eks. kalsium, magnesium og jern. Vann har faktisk ingen næringsverdi dersom man legger prinsippene for beregning av næringsinnhold til grunn. Vann er derfor unikt i den forstand at det er uten næring, men helt avgjørende for liv. Figur 6. Innholdet av mineraler i drikkevann er her angitt som middelverdier for de enkelte regionene. Forskjellen mellom overflatevann og grunnvann med hensyn på mineralinnhold ser man tydelig ved å måle vannets ledningsevne. Som figurene 14 og 15 viser så er grunnvann normalt tydelig mer mineralholdig. Dette medfører at grunnvann kan smake bedre, men også inneholde mineraler som kan være skadelig i store mengder gjennom lang tid. Fluor er et eksempel på dette siste. Verdiene i grunnvannet er imidlertid ofte lavere enn grenseverdiene i drikkevannsforskriften, slik at vannrensingen blir noe enklere. Mineralinnholdet i norsk grunnvann er imidlertid svært lavt i forhold til grunnvann i andre land. Figur 7. Innholdet av mineraler i overflatevann er gjennomgående lavt og varierer lite i landet. Vannkilder som blir påvirket av forurensninger fra bosetting eller landbruk har høyere verdier enn andre vannkilder. 6
et så rent råvann som mulig, for dermed å holde kostnadene til vannbehandling så lavt som mulig. Beskyttelse av vannkildene er dessuten et krav gjennom internasjonalt regelverk. Figur 8. Grunnvannet har gjennomgående et høyere innhold av mineraler enn det overflatevann har. Begrepet Water Safety Plans er tatt i bruk internasjonalt som en prosessbeskrivelse som skal munne ut i tiltak for å beskytte vannkilden. I Norge har vi hatt slike prosesser i mange år. Vi betegner resultatet av dette for hygieniske barrierer. Tilsyn Mattilsynet utfører forskjellige former for tilsyn. Avtalte inspeksjoner, eller mer grundige revisjoner, er det vanligste. Forskjellige former for dokumentkontroll knyttet til søknader og innrapporteringer er andre former. I tillegg gis det uttalelser til kommuneplaner eller andre planer som kan påvirke vannforsyningen. Enkelte år gjennomføres det samordnet tilsyn for hele landet, der det er fokus på spesielle tema eller spesielle kategorier vannverk. I 2012 var det fokus på ledningsnett, noe som avstedkom mange vedtak. I 2013 var det bl.a. fokus på å følge opp tidligere vedtak. Figur 9. Det er forskjellige former for reaksjoner, hvor vedtak er mest vanlig. Et vedtak medfører at noe må gjøres innen en viss frist. Årsaken til at det er flere vedtak i 2012 enn i 2013 tilskrives kampanjen som ble gjennomført i 2012. Vedtakene er knyttet til forskjellige forhold, noe som ofte knyttes til at internkontrollen, jf. 5 i drikkevannsforskriften, ikke er tilfredsstillende. Videre er en del av vedtakene knyttet til 12 og 14 i drikkevannsforskriften som stiller krav til vannkvalitet og krav til å beskytte vannkilden. Beskyttelse av vannkilden er viktig av mange grunner. Beskyttelse er primært viktig for å redusere sannsynligheten for at uhell i området rundt vannverket kan skade vannforsyningen. Beskyttelse er imidlertid viktig også for å sikre Figur 10. Oversikt over hvilke paragrafer vedtakene er hjemlet i. 7